Flott svar! Takk skal du ha.
Nå har jeg et nytt spørsmål. Dette er om pensjon. Hvert år betaler man som regel 2 % i pensjonsparing til bedriften. Jeg lurer på om bedriften betaler dette til staten eller beholder dette selv? Når vi blir pensjonister så er det ikke særlig morsomt at bedriften man jobbet på i 40 år er konkurs og ikke får utbetalt pensjon når man blir pensjonist.
Hvis derimot staten mottar pengene hvert år, vil man få utbetalt dette av staten selv om bedriften er konkurs når man er pensjonist.
Hva er realiteten?
Pensjonssparing igjennom bedriften - hvem betaler ut?
Started By
THP
, Nov 14 2008 11:55 PM
4 replies to this topic
#1
Posted 14 November 2008 - 23:55
#2
Posted 15 November 2008 - 12:33
Det du spør om heter OTP - Obligatorisk Tjeneste Pensjon.
Wikipedia
Pengene betales inn til en Fondsforvalter f.eks. Storebrand, Nordea, med flere.
Jeg har selv en bedrift som har denne ordningen. Bedriften selger også denne type pensjon så dette kan jeg litt om.
Pengene er registrert på deg hos overnevnte forvaltere, så om bedriften du har jobbet i går konkurs i framtida har det ingen ting å si for dine oppsparte midler.
Når du blir pensjonist får du utbetalt månedlige beløp fra denne ordningen i tillegg til alderspensjonen du får fra staten.
Wikipedia
Pengene betales inn til en Fondsforvalter f.eks. Storebrand, Nordea, med flere.
Jeg har selv en bedrift som har denne ordningen. Bedriften selger også denne type pensjon så dette kan jeg litt om.
Pengene er registrert på deg hos overnevnte forvaltere, så om bedriften du har jobbet i går konkurs i framtida har det ingen ting å si for dine oppsparte midler.
Når du blir pensjonist får du utbetalt månedlige beløp fra denne ordningen i tillegg til alderspensjonen du får fra staten.
En drink som reflekterer handelen på OSE i disse tider, KAMIKAZE :
2 cl Cointreau
1 cl frisk sitronsaft
4 cl vodka
Fremgangsmåte:
Ha ingrediensene i en shaker med is. Shake og server i et avkjølt cocktailglass eller highballglass. Garner med en limeskive.
2 cl Cointreau
1 cl frisk sitronsaft
4 cl vodka
Fremgangsmåte:
Ha ingrediensene i en shaker med is. Shake og server i et avkjølt cocktailglass eller highballglass. Garner med en limeskive.
#3
Posted 15 November 2008 - 16:14
Bartender, on 15 Nov 2008, 11:33, said:
Det du spør om heter OTP - Obligatorisk Tjeneste Pensjon.
Wikipedia
Pengene betales inn til en Fondsforvalter f.eks. Storebrand, Nordea, med flere.
Jeg har selv en bedrift som har denne ordningen. Bedriften selger også denne type pensjon så dette kan jeg litt om.
Pengene er registrert på deg hos overnevnte forvaltere, så om bedriften du har jobbet i går konkurs i framtida har det ingen ting å si for dine oppsparte midler.
Når du blir pensjonist får du utbetalt månedlige beløp fra denne ordningen i tillegg til alderspensjonen du får fra staten.
Wikipedia
Pengene betales inn til en Fondsforvalter f.eks. Storebrand, Nordea, med flere.
Jeg har selv en bedrift som har denne ordningen. Bedriften selger også denne type pensjon så dette kan jeg litt om.
Pengene er registrert på deg hos overnevnte forvaltere, så om bedriften du har jobbet i går konkurs i framtida har det ingen ting å si for dine oppsparte midler.
Når du blir pensjonist får du utbetalt månedlige beløp fra denne ordningen i tillegg til alderspensjonen du får fra staten.
Takk skal du ha. Jeg har sett foredrene mine har utskrifter med OTP på, dette blir spart i fond. Kan man velge å ikke spare i fond eller er det bedriften som bestemmer dette?
#4
Posted 15 November 2008 - 18:17
En form for fond blir det uansett, men ikke nødvendigvis aksjefond.
Det er den ansatte som selv velger fondstype, risikoprofil osv. I utgangspunktet blir midlene fordelt ut i fra en standard som livselskapet har. Det blir deretter den opp til den forsikrede (her: foreldrene dine) om man ønsker å gjøre forandringer ut fra dette.
Tibyderne, slik som feks. Nordea Liv, har svært mange alternativer å velge mellom i 'pakken', deriblandt aksjefond, pengemarkedsfond etc.
Det er kostader knyttet opp til skifte av fond, og noen bedrifter tar denne regningen uten begrensninger, mens andre setter noen begrensninger i forbindelse med feks. maks. antall gratis fondsbytter per år.
Det er den ansatte som selv velger fondstype, risikoprofil osv. I utgangspunktet blir midlene fordelt ut i fra en standard som livselskapet har. Det blir deretter den opp til den forsikrede (her: foreldrene dine) om man ønsker å gjøre forandringer ut fra dette.
Tibyderne, slik som feks. Nordea Liv, har svært mange alternativer å velge mellom i 'pakken', deriblandt aksjefond, pengemarkedsfond etc.
Det er kostader knyttet opp til skifte av fond, og noen bedrifter tar denne regningen uten begrensninger, mens andre setter noen begrensninger i forbindelse med feks. maks. antall gratis fondsbytter per år.
Life moves pretty fast. If you don't stop and look around once in a while you might miss it.
#5
Posted 16 November 2008 - 01:13
vidar, on 15 Nov 2008, 17:17, said:
En form for fond blir det uansett, men ikke nødvendigvis aksjefond.
Det er den ansatte som selv velger fondstype, risikoprofil osv. I utgangspunktet blir midlene fordelt ut i fra en standard som livselskapet har. Det blir deretter den opp til den forsikrede (her: foreldrene dine) om man ønsker å gjøre forandringer ut fra dette.
Tibyderne, slik som feks. Nordea Liv, har svært mange alternativer å velge mellom i 'pakken', deriblandt aksjefond, pengemarkedsfond etc.
Det er kostader knyttet opp til skifte av fond, og noen bedrifter tar denne regningen uten begrensninger, mens andre setter noen begrensninger i forbindelse med feks. maks. antall gratis fondsbytter per år.
Det er den ansatte som selv velger fondstype, risikoprofil osv. I utgangspunktet blir midlene fordelt ut i fra en standard som livselskapet har. Det blir deretter den opp til den forsikrede (her: foreldrene dine) om man ønsker å gjøre forandringer ut fra dette.
Tibyderne, slik som feks. Nordea Liv, har svært mange alternativer å velge mellom i 'pakken', deriblandt aksjefond, pengemarkedsfond etc.
Det er kostader knyttet opp til skifte av fond, og noen bedrifter tar denne regningen uten begrensninger, mens andre setter noen begrensninger i forbindelse med feks. maks. antall gratis fondsbytter per år.
Jeg skjønner. Da fikk jeg oppklart en del. Takk skal dere ha!
1 bruker(e) leser i denne tråden
0 medlemmer 1 gjester, 0 anonyme medlemmer












