RoRu

Det er med like stor forbauselse man ser at markedet aldri lærer. I 1999 til 2001 var det en boble i IT og den nye økonomien med potensialet i internett som overskygget alt. Fasit: Knall og fall. I 2004-2008 var det kredittboble hvor alt man kunne investere i gikk til himmels og alle trodde risikoen med investeringer hadde forduftet. Fasit: Mega-fall. I 2011 er det meste av den vestlige verden forgjeldet med kreditt langt over bære-evne, og man bare dundrer på videre. "Lev i nuet, drit i morgendagen"... Korreksjonen som kommer i kjølevannet av denne boblen vil bli mye værre enn korreksjonen i 2008-2009. Det eneste som er usikkert, er når markedet våkner og innser det. 2011? 2012? 2013? Det kommer, garantert. Og denne blir særdeles ille. Slutter aldri å bli forbauset over hvor mye feil markedet hele tiden tar og den overdrevne optimismen som alltid kommer med jevne mellomrom. Jeg anbefalte å dundre på med investering i aksjemarkedet vinteren 2009, men har siden Q42010 gradvis endret mening til å sikre gevinster og trekke seg ut. Det som foregår nå er ikke bærekraftig, og gjeldsboblen er astronomisk og uhåndterbar. En gradvis utvekting i 2011 tror jeg vil være lønnsomt. Mulig markedet tyner ut noen prosenter ut over det, men etterhvert kommer smellen. Og den blir kaastrofal, og meget bratt.

Inntok en put-warrant i NHY på mandag, dagen før Q4-tallene, da kursen på aksjen var 74,50. Så for meg at tallene fra NHY ville bli dårligere enn hva forventningene lå på. At det skulle bli så dårlige tall som det faktisk ble overrasket meg litt. Men det som overrasker meg enda mer, er at aksjen fortsatt handles over kurs 70. Hvordan i all verden er det mulig når de skuffer så stort som de gjorde????De sa på presentasjonen at NHY kunne få et milliardoverskudd bare basert på økte aluminiumspriser i tiden fremover. NB: KAN få. Det er vesentlig forskjell fra VIL få. Får vi en større korreksjon på børsene nå, noe jeg tror vi får i ukene og månedene fremover, vil NHY bli straffet hardt. Ser for meg at kursen skal rundt 60 iløpet av noen uker fremover.

Opsjoner: * Som regel 100 gang eksonering mot underliggende papir/aksje * Varighet, 3-9 mnd ved utstedelse * Kostnad: det er en kostnad linked til hver kontrakt, så hvis man kjøper mange blir kurtasjen relativt høy prosentvis ifht eksponering * I Norge er opsjoner ikke særlig godt marked. Årsak: For store spread'er ifht utlandet. Dårlig og for mye reservert holding fra marketmaker. Sverige ifht Norge er som natt og dag. Mye mer utbredt og velfungerende i utlandet. * Med mindre du er svært sterk i troen, eller vet noe andre ikke vet; gå alltid for de opsjonene som har lengst tid igjen til forfall * Forfall er alltid 3dje torsdag i måneden * Fallende kurs på opsjonen hvis strike-kurs er en del unna dagens kurs på underliggende papir/aksje og denne er tilnærmet uendret. Årsak: man rykker stadig nærmere forfall, og såfremt man er en del unna strike-kurs, er markedet mindre og mindre villig til å betale noe særlig for risikoen. Warrants: * Som regel 10 gang eksponering mot underliggende papir/aksje * Varighet: 6 mnd - 2 år ved utstedelse (Se for deg sertifikater vs obligasjoner; noenlunde samme bilde ifht opsjoner) * Kostnad: MYE billigere enn opsjoner. * I Norge er warrants faktisk et ganske bra marked. Dette fordi spread'ene er svært små, og likviditeten en god del høyere enn hos opsjoner. Marketsmakers: Dere gjør en god jobb!) * Her kan du tillate deg å ha en mening om underliggende papir/aksje over et lengre tidsrom. Husk tommelfingerregel: gå alltid for de lengste, såfremt du ikke er svært sterk i troen eller vet noe andre ikke vet. * Forfall er også her alltid 3dje torsdag i måneden * Også her gjelder regelen om fallende kurs hvis man er en del unna strike-kurs og det underliggende papir er tilnærmet uendret. Oppsummering: Både opsjoner og warrants er ekstremrisiko ifht eksponering direkte i det underliggende papir/aksje. Dette fordi eksponeringen er vesentlig høyere, og man har et forfall å forholde seg til kontra long/short direkte i papiret. På den annen side er det vesentlig mindre kapitalkrevende enn å gå direkte i papiret/aksjen. Gjerne kom med spørsmål, så skal jeg (og helt sikkert flere) svare etter beste evne. Bokstavkoder: A - L: Longposisjoner, gjerne kalt "call" M - X: Shortposisjoner, gjerne kalt "put"

http://www.bloomberg.com/apps/cbuilder?ticker1=SHASHR:IND

Nyhet fra TDN Finans USA:BOLIGBYGGING -14,3% I JANUAR (VENTET -2,6%) 14:32 USA:BOLIGBYGGING -14,3% I JANUAR (VENTET -2,6%) Oslo (TDN Finans): Boligbyggingen i USA var ned 14,3 prosent i januar til en sesongjustert årstakt på 1,408 millioner enheter. På forhånd var det ventet at antall igangsatte boliger skulle falle med 2,6 prosent til 1,600 millioner enheter, ifølge en sammenstilling foretatt av Bloomberg News. Tallene fra foregående måned ble revidert til 1,643 millioner bosteder fra opprinnelig rapporterte 1,642 millioner bosteder. Antallet nye boligbyggingstillatelser falt til 1,568 millioner enheter, mot reviderte 1,613 millioner enheter i foregående måned. På forhånd var det ventet 1,590 millioner nye byggetillatelser. -- TDN Finans SS 22 00 11 55 finans@tdn.no #CODES N/MACR Boligmarkedet faller mye i både USA og Danmark, mens det fremdeles er overopphetet i England og Norge. Men fallet kommer nok også hit etterhvert.

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/...l=article_title

En del fakta: * Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge er kr 384.000,- * Gjennomsnittlig pris for bolig i Norge er p.t. 6 ganger denne gjennomsnittslønnen * På toppen av jappetiden i 80-årene var forholdet 5 ganger gjennomsnittslønnen * Det bygges 30-32.500 boliger hvert år nå * Ifølge Svein Gjedrem og Norges Bank er etterspørselen drøyt 20.000 boliger pr år * Og dette i et stigende rentemarked... * Kjøp av en bolig til f.eks. 2,4 mill med 80% finansiering får en rentekostand p.t. på ca kr 7.000,- pr mnd * Får man kr 7-8.000,- i leie på denne boligen dekker det stort sett kun renten * Og renten er stigende... * Svært mange har kjøpt andelsleiligheter med avdragsfrihet første 5 år av fellesgjelden på rekordlave rentenivåer, samt har lånefinasiert kjøpet av leiligheten med ca 80% finansiering (også dette lånet gjerne avdragsfritt) * Vi nærmer oss nå snart årene hvor avdragsfriheten på fellesgjelden slutter * Og dette i et stigende rentemarked... Hvis jeg hadde eiendom utenom min egen bolig som jeg bor i selv nå, ville jeg kvittet meg med dem i løpet av første halvår 2007. Å investere i boligmarkedet nå er ekstremrisiko, da gevinsten må komme via fortsatt stigende boligpriser og ikke gjennom nedbetaling av gjelden med utleieinntekten. Og oppsiden i boligmarkedet vil etter min beste vurdering være særdeles begrenset i tiden fremover nå, hovedsaklig pga stigende renter, skyhøye boligpriser allerede, en enormt gearet portefølje blant boligspekulanter og mange spekulanter som sitter med gearede andeler i leiligheter som snart ferdigstilles og er ment solgt før overtakelse for å ta kjapp gevinst... Når denne boblen først sprekker.....

http://www.bt.no/na24/article339348.ece

Har hørt at en del snakker om P/E 28 på REC basert på Q3-tallene. Det henger ikke helt på greip med at alle sier REC er svært høyt priset, og at Skagen hevder prisingen er ute av proporsjoner. Noen som har et mer riktig P/E-tall?

REC sluttet på 115 idag. Noen som har P/E-tallene på REC på denne kursen?

Billig forsikring mot rentesvie Frykter du renteoppgang bør du binde renten i ti år - nå koster det nesten ingenting. Snart kan du binde renten for 20 år. Mens den flytende lånerenten er på full fart opp, har lån med fast rente i ti år faktisk blitt noe billigere de siste ukene. Gratis renteforsikring - Folk som ønsker å binde lånerenten har nå en unik mulighet. Det er praktisk talt ingen forsikringspremie på de lengste bindingsperiodene, sier Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea, til dn.no. Han bekrefter at det er økende interesse for fastrentelån blant bankens lånekunder. dn.no har sett nærmere på bankenes prislister for boliglån. Mens de beste flytende lånerentene nå ligger rundt fire prosent, koster fastrentelånene "bare" drøyt ett prosentpoeng mer. Folk som frykter lånerenter opp mot 9-10 prosent, slik enkelte eksperter har gitt uttrykk for kan bli virkeligheten om noen år, har med andre ord et solid sikkerhetsnett i dagens fastrenter. Flat kurve gir lave renter Det meste interessante er imidlertid å se på renteforskjellen mellom lån med tre og ti års løpetid. Den er nå svært liten. I Nordea koster for eksempel et boliglån med tre års rentebinding 5,25 prosent. Rentebinding i ti år ligger kun 0,1 prosentpoeng høyere. Slik er det også i Storebrand Bank og i flere andre banker dn.no har undersøkt. - Rentekurven er for tiden svært flat, sier sjeføkonom Juel. Han mener dette viser at markedet ikke tror Norges Bank vil sette opp renten så mye som den har signalisert. Markedet trosser Norges Bank - Vi så det samme i 2002-2003. Norges Banks rentebane tilsa høyere renter enn markedet priset inn. Det viste seg at markedet fikk rett, påpeker Juel, og legger til: - Dessuten er det en stor etterspørsel etter rentepapirer med lange løpetider. Livselskaper og pensjonskasser må dekke inn økte langsiktige pensjonsforpliktelser, og ønsker derfor å kjøpe aktiva med lange løpetider. Dermed presses prisene - det vil si renten - ned. Den samme tendensen ser vi i andre vestlige land. Vi står alle overfor de samme pensjonsutfordringene. Rentebinding i 20 år neste Juel tror det bare er et tidsspørsmål før norske lånekunder får tilbud om rentebinding i 15-20 år, mot ti år som er det lengste lånekunder i dag kan binde renten. - Det lave rentenivået og høye boligpriser vil øke interessen for lang rentebinding, tror sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.

Baard kom meg i forkjøpet. Sletter du denne tråden Ståle?

Rentemarkedet har vært, og forsåvidt er, gjennom en historisk lav periode. Ikke siden Norge ble en selvstendig stat har rentene vært så lave. Det samme gjelder Europa og USA. I Danmark og USA er befolkningen svært oppegående på rentemarked. Der har ca 90% av befolkningen med huslån bundet renten for lengre perioder. Fastrente-trading er big business i disse landene. I Danmark selger man husene med lånet, og har man timet bindingen godt og fått en god inngang kan det påvirke salgsprisen på boligen i positiv retning. Det er ofte lange rentebindinger som følger husene, gjerne 10, 20, 30 og 40 år. De korte rentene svinger naturlig nok mer enn de lange, men det utgjør mye mer hvis de lange beveger seg, med tanke på over-/underkurs. Regneeksempel: Et lån på 2 mill blir tatt opp med fastrente på 4,1% på en 20 års kontrakt. Etter 2 år kan f.eks 20-års renten ha steget til 4,3%. Da vil man kunne innløse lånet, og få utbetalt underkurs-differansen på 20 rentepunkter multiplisert med de gjenværende 18 årene. Det skulle bli ca kr 72.000,-. I Norge er det p.t. 10-års renten som er den lengste som noen huslån-takere benytter seg av. I Norge er det bare 10% som velger fastrentelån kontra flytende. Dette i seg selv gjør at bolig-Norge er EKSTREMT følsomt for rentehevinger fra Norges Bank sett ifht Danmark og USA. Om man skal skylde på bankene for å ha dårlig tilbud på fastrenter eller skylde på uvitenhet hos befolkningen skal være usagt, men det gjør sitt til at boligmarkedet er svært utsatt for større korreksjon dersom rentene fortsetter å stige i 2007 og 2008 (noe Norges Bank har sagt klart og tydelig ifra om vil skje, men ser man på rentekurven fremover i tid priser ikke markedet inn signalene fra norges Bank. Markedet mener at Norges Bank rett og slett tar feil. Blir det slik Norges Bank sier de vil gjøre, vil det bli en stor reprising i de lange rentene). Får man en markedslånerente på 6,5-7% i Norge om 1 eller 2 år, vil det bli skjebnesvangert for flere: * Boligbyggerne får trøbbel med å bli kvitt nybyggene - medfører prisdumping * Nyetablerte med studielån og høy gjeldsgrad (80% +) * De med tilsvarende høy gjeldsgrad generelt hvor lånet er mer enn 3,5 ganger samlet årsinntekt (og de begynner det å bli svært mange av) * De med avdragsfrihet som får det til å gå sånn høvelig rundt idag * Leilighet-andelseierne hvor fellesgjelden er avdragsfri første 5 år og hvor finansieringsgraden allerede er over 60% (og de er det skremmende mange av) Selv har jeg bundet renten på 10-års kontrakt, og traff bunnen på 10 års renten i 2005 (3,6%). Jeg kan innløse lånet nå og innkassere underkurs-differansen på 60 rentepunkter multiplisert med 8,5 år (dagens 10 års rente er ca 4,2%). Men pga at jeg tror Norges Bank får rett i sin rentebane kontra markedets rentebane, velger jeg å bli sittende en god stund fremover. Men alt har sin pris, så hvis rentene stiger fortere enn både Norges Bank og markedet forventer vil jeg nok revurdere. Jeg tror ikke så mange huslåntakere i Norge er klar over hvordan fastrentemarkedet fungerer, og hvilke muligheter som ligger der. Med tanke på det enormt oppblåste boligmarkedet vi har nå, ville det kanskje vært smart for mange å gjøre seg mindre sårbar når rentene nå stiger, og spesielt nå når fastrentene har vært, og forsåvidt fortsatt er, såpass lave. Det kunne kanskje bidratt til at boligmarkedet ikke korrigerer så mye når nedgangen først kommer.

Nyhet fra TDN Finans TOM:195M FØR SKATT VENTES I 3.KV 2006 14:53 TOM:195M FØR SKATT VENTES I 3.KV 2006 ESTIMATER FOR TOMRA FOR 3.KV. 2006, TALL I MILLIONER KRONER, EPS I KRONER: . Gj.snitt Lav/Høy Median 3.kv05 Driftsinntekter 1.014 910/1.123 1.009 641 Driftsresultat 194 173/205 197 71 Resultat før skatt 195 176/205 199 74 HELÅRSESTIMATER TOMRA: . 2006 2007 2008 2005 Driftsinntekter 3.864 3.948 4.106 2.413 Driftsresultat 711 759 788 133 Resultat før skatt 717 771 808 148 -------------------------------------------------------------------------- Oslo (TDN Finans): Tomra ventes i gjennomsnitt å legge frem et resultat før skatt på 195 millioner kroner i tredje kvartal 2006, opp fra 74 millioner kroner fra tilsvarende periode året før. Det fremgår av estimater SME Direkt har hentet inn for TDN Finans blant tolv meglerhus. Driftsinntektene estimeres til 1.014 millioner kroner, varierende fra 910 til 1.123 millioner kroner. Tomra opplyste i andre kvartalsrapporten at det venter å levere rundt 2.400 maskiner til Tyskland i tredje kvartal. Den totale tyske etterspørselen etter returautomater ventes å være på 30.000 maskiner i 2007, og 40.000- merket nåes sannsynlig i løpet av et femårs perspektiv. -Det ventes ingen store overraskelser fra Tomra. Når det gjelder Tyskland har de sagt at markedet på 30.000 skal nåes innen 2008, og det er nesten utenkelig at de vil endre på det nå, sier en analytiker til TDN Finans. Selskapet har et mål om en markedsandel i Tyskland på 50-70 prosent, og opplyste i andre kvartalsrapporten at det så langt hadde en andel på 60 prosent, mens Wincor Nixdorf har rundt 25 prosent og Repant rundt 15 prosent. Konsernsjef Amund Skarholt i Tomra sa til TDN Finans i forbindelse med presentasjonen for andre kvartal at bruttomarginen på Tomras resirkuleringssentre, som blant annet leveres til Tesco i Storbritannia, ligger rundt 40-50 prosent. Han ventet samtidig en videre utrulling utover Storbritannia først i 2007. -Jeg tror nok døren står oppe når vi begynner å bevege på oss på dette området, sa Skarholt (TDN Finans-artikkel 13.07.06). Tesco har bekreftet at de skal ha 100 automater installert i løpet av september 2007. -Tomra har sagt at de skal installere 15 automater før jul og ytterligere 85 i andre og tredje kvartal 2007. Spørsmålet blir jo hva som kommer deretter. Man har resirkulering selv om det ikke er pant i en rekke land, og Tomras prosjekt er å bevise at det er bedre økonomi å gjøre dette ved automatikk enn slik det gjøres i dag, sier analytikeren. Siden forrige kvartal er estimatet for re sultat før skatt for 2006 i snitt nedjustert rundt 15 prosent til 717 millioner kroner, mens estimatet for 2007 er nedjustert rundt 20 prosent til 771 millioner kroner. Estimatene for driftsinntektene er nedjustert med rundt ni prosent til 3.864 millioner kroner i 2006. I 2007 er de nedjustert med 12 prosent til 3.948 millioner kroner, og nedjustert med 246 millioner kroner til 4.106 millioner kroner i 2008. Ni av de tolv analytikerne anbefaler kjøp av Tomra-aksjen, to har en nøytral anbefaling mens en anbefaler salg. TOMRA, ESTIMATER FOR TREDJE KVARTAL 2006 (12 ESTIMATER): . Gj.snitt Lav/Høy Median Std.avvik Driftsinntekter 1.014 910/1.123 1.009 5% Driftsresultat 194 173/205 197 5% Resultat før skatt 195 176/205 199 5% Nettoresultat 129 116/135 128 5% EPS 0,74 0,67/0,78 0,74 5% ESTIMATER FOR 2006 (12 ESTIMATER) : . Gj.snitt Lav/Høy Median Std.avvik Driftsinntekter 3.864 3.666/4.120 3.845 3% Driftsresultat 711 677/756 709 3% Resultat før skatt 717 687/764 717 3% Nettoresultat 468 445/502 467 3% EPS 2,69 2,56/2,89 2,69 3% Utbytte (11) 0,58 0,40/1,50 0,40 n/m ESTIMATER FOR 2007 (12 ESTIMATER): . Gj.snitt Lav/Høy Median Std.avvik Driftsinntekter 3.948 3.578/4.299 4.009 5% Driftsresultat 759 661/834 781 7% Resultat før skatt 771 645/846 787 7% Nettoresultat 509 439/552 512 7% EPS 2,93 2,53/3,18 2,95 7% Utbytte (10) 1,04 0,45/4,00 0,60 n.m ESTIMATER FOR 2008 (11 ESTIMATER): . Gj.snitt Lav/Høy Median Std.avvik Driftsinntekter 4.106 3.664/4.649 3.998 8% Driftsresultat 788 654/1.009 799 12% Resultat før skatt 808 683/1.081 810 14% Nettoresultat 535 447/730 533 14% EPS 3,08 2,57/4,20 3,07 14% Utbytte (9) 1,03 0,00/4,50 0,60 n/m ------------------------------------------------------------------------- EPS er beregnet ut fra 173,6 millioner aksjer. Tomra legger frem resultat for tredje kvartal 2006 17. oktober 2006, med presentasjon klokken 16:45 i Høyres Hus. Deltagere: ABG Sundal Collier, Carnegie, Danske Equities, DnB NOR Markets, First Securities, Fondsfinans, Handelsbanken Capital Markets, Kaupthing Bank, Orion Securities, Pareto Securities, SEB Enskilda og UBS. -- linn.roseth@tdn.no TDN Finans - tel +47 22 00 11 55 #CODES C/TOM T/ESTI