Jump to content

Bosun

Medlem
  • Posts

    678
  • Joined

  • Last visited

Previous Fields

  • Portefølje
    CMI, OBX7O390, SDRL

Contact Methods

  • Website URL
    http://
  • ICQ
    0

Bosun's Achievements

  1. Har du vurdert å spare i aksjefond? Det er nok det beste med såpass lite kapital. 5000 kr er jo en god begynnelse og det kan være god inspirasjon til å starte fast sparing. Ta kontakt med banken din, vet at flere banker har gunstig fondssparing til studenter og unge.
  2. Syntes Frankrike stiller med et av de mest gjennomfoerte lagene paa papiret. Repitisjon av '98?
  3. Det er ikke min hensikt i det hele tatt å forsøke og baisse REC, men syntes alle som investerer i dette bør sette seg inn i selskapet fundamentalt sett. Det har vært mange som har uttrykt sin bekymring for prisingen, men også visse meglerhus som har vært positive. Jeg stoler dog ikke alltid på meglerhusenes sine meninger og analyser, husk at disse lever av kunder som genererer kurtasje! Are Slettan har dog satt sammen en interessant og lettfattelig analyse av selskapet. Dette er nok grunnen til at mange har omtalt REC som en "boble". Derfor tror jeg man skal være forberedt på å sitte meget lenge i dette selskapet, og det er da viktig å forstå den fundamentale risikoen. Og da kan det være verdt å spørre seg om the juice is worth the squeeze. Jeg kom frem til at den ikke var det, og Are Slettans analyse var meget overbevisende i så måte. Solcelleselskapet REC gikk tirsdag på børs på Oslo Børs – til en fantastisk prising. Etter at kursen i emisjonen ble jekket opp, og aksjen steg enda mer på børs tirsdag, endte verdien av REC på 58 milliarder kroner. Det gjør selskapet til det sjette høyest verdsatte på Oslo Børs. REC kontrollerer hele verdikjeden ved produksjon av solcellepaneler, fra produksjon av silisium til ferdige paneler etter store investeringer i produksjonsanlegg. Med en oljepris på 70 dollar er det ingen tvil om at alternativ energi er i vinden. Men det betyr ikke nødvendigvis at REC er en god investering på dagens kursnivå. Prisingen er så høy at det minner om det amerikanske netteventyret Google. Tallene REC hadde i 2005 en omsetning på 2,5 milliarder kroner, men hvis man tar med et oppkjøp, blir proformatallet 3,2 milliarder. Proforma overskudd blir av selskapet oppgitt til 44 millioner kroner. Vi snakker altså om en P/E på drøyt 1.300. Men det er klart at selskapets regnskap er preget av spesielle forhold. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) fra 141 til 830 millioner. Hva kreves fremover? Uansett er det klart at det bare er fremtidig resultatvekst som kan forsvare dagens prising. La oss leke litt med tall. De siste årene har REC grovt sett doblet omsetningen årlig, men det blir vanskeligere å klare etter hvert som størrelsen øker. La oss si at omsetningen øker med 50 prosent årlig – noe som fortsatt er en ekstremt kraftig vekst, og så vidt jeg forstå klart høyere enn de fleste analytikerne venter. La oss videre si at REC har et så godt grep om verdikjeden at selskapet klarer å ta ut en resultatgrad etter skatt på 20 prosent – igjen en ekstremt god lønnsomhet for et industriselskap. Så antar vi at investorer i det som må betegnes som et risikoselskap krever en årlig avkastning på 15 prosent – det er jo ingen vits i å sitte på REC-aksjene i årevis hvis de ikke stiger. La oss også anta at selskapet ikke utsteder nye aksjer – noe som er en optimistisk antagelse. Trolig vil en så kraftig vekst som vi her legger opp til bety behov for mer egenkapital. Derfor sier vi også at selskapet ikke betaler utbytte i perioden. Basert på dette ender REC i 2010 opp med en omsetning på 24,5 milliarder kroner. Overskudd etter skatt vil være 4,9 milliarder kroner. Markedsverdien vil være økt til 117 milliarder kroner. Ikke billig etter kanonvekst Til tross for den voldsomme veksten, vil P/E-verdien fortsatt være så høy som 24. Det er ikke uhørt for et vekstselskap, men det er heller ikke billig, gitt at REC da vil være et så stort selskap at veksten trolig vil avta. Og dette forutsetter altså en meget sterk og lønnsom vekst. Det er svært sjelden bedrifter leverer vekst av dette kaliberet. Spesielt vil det være vanskelig mot slutten av perioden når REC er blitt et stort selskap. Nedsiden er meget stor hvis REC ikke leverer de kommende årene.
  4. Oversikt over de mest solgte aksje-bøkene Hei, er veldig interessert i å vite hva de forskjellige brukerne her har å anbefale av litteratur relatert til aksjemarkedet. Studerer selv finansiell analyse, men jeg merker at det meste av pensumbøker er altfor langdryge, forbausende lite praktisk orientert, og ikke minst fokuserer på teori jeg mener er totalt avleggs (iallefall for de av oss som ikke har planer om å investere i en aksje over en tiårsperiode). Felles for pensumbøkene mine er at de som oftest er drittkjedelige å arbeide med, samtidig som de sjeldent gir meg noe særlig brukbart igjen (dette med unntak av statistikkfag og slik). Derfor er jeg ute etter mer virkelighetsrettede og lettleste bøker som støttelesing til både studiene og aksjetradingen min. Selv var "Aksjekjøp og Daytrading" av Oddmund Grøtte den første boken jeg leste, og uten tvil den jeg har lært mest av. Jeg mener dog at Grøtte har et altfor ensidig fokus på teknisk analyse, men dette er likevel boken som virkelig åpnet øynene mine. Etter denne leste jeg Investtech's teknisk analyse bok, som er veldig nyttig om du vil ha en kjapp innføring i TA, og i tillegg forstå Investtechs analyser. "Økonomiskolen" fra Hegnar Media var også en brilliant innføring i økonomi på en forbausende lettlest måte. Denne boka har jeg faktisk brukt som støttebok i pensum da den har en tendens til å forklare mer på fem sider enn lærebøkene klarer på 100, samtidig som den gjør det enklere å suge ut essensen av et tema. Pløyet også gjennom "Norges Beste Investorer" her om dagen, men detta var mer triviell lesing enn lærerikt. Det samme var "Storeulv", som i tillegg var utrolig underholdende og anbefales på det varmeste! "Tjen penger på IT-aksjer" var den første boken min som tok for seg fundamental analyse, men jeg er ærlig talt ikke spesielt imponert over denne, annet enn at den introduserer noen få helt greie tommelfingerregler. Ser derfor frem til neste måneds bok i Hegnar's bokklubb - "Verdsettelse av Aksjer". Hvilke andre bøker anbefales? Norske så vel som engelske. Over til onlineressurser, jeg benytter meg stort sett bare av TDN finans og hegnar.no for informasjon om markedet, sammen med aksjeforumet.no selvsagt og stocktalk.no til tider. Surfer gjerne innom na24.no og dn.no i blant og, for litt triviell lesing. Det jeg savner mest er en onlineressurs som gir god oversikt over hele råvaremarkedet.
  5. Innsidekjoep i REC: Kjøpte 1,2 mill. REC-aksjer Marcel Brenninkmeijer, som sitter på REC-aksjer for nesten 20 milliarder kroner, øker beholdningen i selskapet. Ifølge en børsmelding har styremedlem Marcel Brenninkmeijer i REC kjøpt 1,2 millioner aksjer i selskapet til kurs 111,76 kroner. Kjøpet skjedde gjennom selskapet Good Energies Investments. Brenninkmeijer sitter etter transaksjonen på 169.801.900 aksjer i selskapet. Verdien på aksjene er 19,9 milliarder kroner. Den opprinnelige investeringen var på 25 millioner kroner i 2001.
  6. Ser at 76 millioner aksjer er tilgjengelig samtidig som det er interesse for 760-900 miloner aksjer. Så ser ut som oppsiden ligger i mer enn internasjonale investorer. Jeg blir dog mer og mer kritisk. Solenergi er lite konkurransedyktig, så jeg blir nok en av dem som selger på tirsdag. For meg er dette casinospill, ikke investering.
  7. Tegna meg for 38k jeg, så krysser vi fingrene og gleder oss til tirsdag ;) Forøvrig, siden dette er første emisjonen jeg deltar i, vil aksjene blir overført til VPS-kontoen min og tilgjengelig via Nordnet?
  8. Forresten en snaxen kommentar til alle AKD-aksjonærer på Q1 presentasjonen til AKVER forrige uke ;)
  9. 100% QEC. Inngang 4,06 kr!
  10. La oss gaa litt mer systematisk til verk med 9/11 her. Foerst til kollapsen av bygningene. Det er sagt at bygningene falt i fritt fall, og derfor maa ha blitt sprengt med eksplosiver. Som jeg tidligere har sagt viser tvbildene at bygningen kollapser under sin egen masse, saa dersom eksplosiver er brukt maa disse ha vaert plassert i samme etasje som flyene krasjet. Det er uansett ikke tilfelle at taarnene falt like raskt som objekter i fritt fall. Det er nemlig nok av tv-opptak som viser objekter som faller raskere ved siden av selve bygningen. Dette er jo fysisk umulig dersom bygningen ogsaa er i fritt fall. Angaaende at brann er nok til aa faa bygningene til aa falle, en artikkel i bladet New Civil Engineer bekrefter dette, men gaar enda lengre og sier at en ekstrem brann over tre etasjer ville vaert nok til aa faa byggene til aa falle. Dette pga. at det er en ren staalkonstruksjon, ikke betongstaalkonstruksjon. Naar det kommer til at opprydningsarbeidet gikk overraskende fort, og proever ikke ble tatt/analysert er dette FEIL. NIST har uttallige proever fra baade hovedtaarnene og BLD7, og hadde full tilgang til baade opprydningsstedet og soeppleplassene brukt under opprydningen. Saa over til BLD 7. Det er kommet offisielle uttalelser om hva som skjedde her: Foroevrig holder NIST fremdeles paa med rapporten om BLD7, og den vil komme ut dette aaret. NIST staar foroevrig for National Institute of Standards and Technology og har ansvaret for aa etterforske om konstruksjonsfeil foerte til sammenbruddet av WTC 1, 2 og 7. De har i stor grad benyttet seg av uavhengige firmaer til etterforskningsarbeidet. Saa dersom teoriene deres fremdeles skal holde maal snakker vi ikke bare om en korrupt regjering, men ogsaa et intrikat system av flere tusen korrupte som alle holder tett. Saa over til Pentagon. Som denne bildeserien viser er det flere bevis paa at Flight 77 styrtet inn i Pentagon. For de som er kritiske til at det er saa faa vrakrester, aerlig talt, dette er ikke saa uvanlig. Hva med Azari C-130 kraesjet i Iran i fjor? Azari C-130 er lik i stoerrelse med Boeing 757, men mens Azarien forsoekte aa lande, kraesjet 757en i Pentagon med dobbelt hastighet av landingshastighet, saa det er langt ifra rart at flyet er blitt pulverisert! Her er en bildeserie av diverse flykraesj der det knapt er vrakrester aa finne! Dette er vel ogsaa en liten tankevekker for de som ikke skjoenner hvor vrakrestene fra Flight 93 i Pensylvanie er. Saa til slutt, hundrevis av vitner maa lyve dersom det aldri var et fly som kraesjet inn i Pentagon: Hvem alle disse hundrevis av personene er, ved fullt navn, og noyaktig hva de sa, finner du her. Haaper dette var en litt mer grundig begrunnelse til alle dere kritikere!
  11. Hei NL. Det at du tror at skygge ikke kan kastes i flere retninger av en sol er jo et fint eksempel paa hvor lett det er aa faa folk til aa kjoepe konspirasjonsteorier. Alle med grunnleggende kunnskap til optikk vet godt at solen vaar kan kaste skygger i flere retninger. Kanskje ikke i virkeligheten nei, men naar man fanger en 3-dimensjonal virkelighet paa 2-dimensjonal film blir resultatet litt annerledes. Det blir et spoersmaal om perspektiv, noe som er straalende illustrert her: Et annet eksempel som du sikkert har vaert borti er naar du tar bilder av bygninger. Har du lagt merke til at disse ofte blir seendes ut som om de skraar innover? Og angaaende dette flagget du syntes det er saa merkelig at flagrer: En annen litt artig observasjon for dere som ikke tror paa maanelandingen er denne: Jeg ser MiR hver kveld her i Australia, det er uten tvil det mest lyssterke objektet paa nattehimmelen :) Naa skal det ogsaa nevnes at det har vaert mer enn en ekspidisjon til maanen. Om jeg ikke husker feil er det vel totalt 12 mennesker som har dratt dit i alt 6 ekspidisjoner! Her er foroevrig et bilde som tydelig viser at flagget er festet baade paa siden og i toppen: \ Foroevrig har jeg ogsaa undersoekt litt mer rundt disse Van Allen beltene, og se hva jeg fant ut: Man kan lese mer om Van Allen belter og romreise hos California Institute of Technology Hvis noen av dere fremdeles mener dere har sterke argumenter som beviser at vi ikke landet paa maanen, kan jeg godt belyse disse fra et mer vitenskapelig synspunkt ogsaa... Angaande 9/11 skal jeg proeve aa vaere litt mer haandfast om dette i neste post.
  12. Angaaende maanelandingen, les denne artikkelen der alle konspirasjonsteoriene blir fysisk motbevist. Du tar smertelig feil min venn! http://www.braeunig.us/space/hoax.htm Foroevrig angaaende flagget. Dette har jeg selv interpolert i Photoshop, og det er ingen tvil om at det er en stang som holder det oppe. Dessuten, ting kan lett blafre i et omraade uten atmosfaere, det er bare aa riste litt paa flagget. Det vil ogsaa falle mye saktere takket vaere en gravitasjon som er 1/7 saa stor. Angaanende dette Van Allen beltet ditt, hvilke forskere staar bak dette? Saa over til GPS-senderne dine. Disse maa vaere saa kraftige at de kan mottas i flyet flere km unna? Koedder du med meg? GPS er basert paa enkel trignometri og satelitter, det er ikke et system baser paa sender og mottager, men to enheter som baade sender og mottar fra en satelitt. Denne satelitten er foroevrig ofte tusenvis av kilometer unna! Pilotene du har snakket om kan tydeligvis ikke mye om navigasjon. Det er en smal sak aa plotte ut en rute for aa treffe de bygningene. Hvordan pilotene beregner dette vet jeg ikke, men dette er simpel vektorregning, som du sikkert tilogmed var borti paa VGS. GPS-systemer benytter foroevrig vektorregning om jeg ikke husker feil. Min kjaere venn, etterpaaklokskap er den eneste eksakte form for vitenskap. At du peker paa feil som er gjort i disse forskjellige hendelsene, styrker ikke konspirasjonsteorien. Mange ulykker kunne vaert unngaatt om myndighetene hadde handlet tidligere. Se paa 2. verdenskrig. Var det Winston Churchill som sto bak den? Og oensket den? Og Adolf Hitler som var hans nikkedukke da han angrep Polen? Slik at WWII kunne startes av GB? Jeg foreslaar at du kontakter f.eks. en professor paa UiO med relevante kunnskaper, og diskuterer alle teoriene dine om 9/11 med han/hun. Er du heldig kan du sikkert tilogmed grave opp en med doktorgrad paa hendelsen. Foroevrig, hva har Rumsfeldt med maanelandingen aa gjoere?
  13. Hei hei NL. Gi meg fem minutter, en tavle og et kritt, så skal jeg motbevise hvert eneste argument mot maanelandingen. Til tross for dette maa jeg inroemme at det er den mest overbevisende konspirasjonsteorien jeg har vaert borti, men dessverre mangler dokumentarskaperne endel kunnskap om fysikk, spesielt optikk. Har ikke satt meg inn i hverken Pentagon eller de fire andre bygningene som raste. Men det hersker ingen tvil om at WTC kollapset pga flyene. Det viser både fysiske beregninger og videoopptakene. Så kan man selvsagt bruke ungdomsskolefysikk til å lage interessante konspirasjonsteorier. Kanskje dette er mye av grunnen til at skaperne av disse teorien aldri kom lenger enn til ungdomskolefysikk. Historisk og økonomisk sett kan jeg heller ikke se at USA skulle dra noen fordel av å stå bak 9/11. Børsene kollapset jo, og det var nok av andre grunner til å angripe Afghanistan og Irak.
  14. Pentagonulykken har jeg lite kunnskap om. Men tror du blander dette med flyet som styrtet foer det naadde frem. Ogsaa her har jeg liten kunnskap om hva som faktisk skjedde, men om du bruker en serioes nyhetstilbyder som f.eks. BBC, eller leser granskningskommisjonens rapport finner du sikkert ut om det. Jeg syntes uansett det er fornuftig aa sikre bevis saa fort som mulig. Dette var ikke snakk om en ulykke. Saa vidt jeg vet er ikke terroristangrep "ulykkeskommisjonens" bord. Det er blitt gjort, og svar er blitt gitt. Nei Nei, de falt ikke sammen, de ble revet. Dette var ingen liten brann, det var den stoerste brannen noensinne i et hoyhus. Forskjellige materialer og gasser utvikler forskjellige varme. Interioeret i en bygning utvikler en varme som er latterlig lav i forhold til flybensin som er et meget eksplosivt stoff. Nei, det er irrelevant. Det blir som aa sammenligne en panelovn med en smelteovn. Forsoek aa brenne ned huset ditt ved aa sette fyr paa moeblene i stua. Saa proever du aa brenne ned naboens hus med bensin etterpaa, tar tiden og ser paa ruinene. Dette er spekulasjoner. Det er ikke uvanlig at bygg kjoepes og selges, og naar man akkurat har investert i et nytt bygg er det helt vanlig aa tegne ny forsikring. Nei, det er meget enkelt aa beregne. Dette er pensum for 1. kl studenter paa siv.ing. Nei.
×
×
  • Create New...