Jump to content

Recommended Posts

Rudolf Diesel fikk motoren sin til å gå av seg selv første gang 10. august 1893. Motoren hans gikk på peanut-olje, og på grunn av dette har 10. august blitt verdens biodieseldag (Som jeg synes alle burde begynne å feire med brask & bram). Dette til tross for at peanut-olje slett ikke er en biodiesel. Rudolf var allikevel ivrig på dette med biodrivstoff. Jeg siterer fra Wikikpedia:

 

In a 1912 speech, Rudolf Diesel said, "the use of vegetable oils for engine fuels may seem insignificant today, but such oils may become, in the course of time, as important as petroleum and the coal-tar products of the present time."

 

Og jommen fikk han ikke rett. Biodiesel er noe det forskes mye på i dag, i påvente av at vi skal bli tom for ekte, mandig diesel. Men hva er egentlig biodiesel?

 

Hvis vi går på www.biodiesel.org kan vi lese følgende under Biodiesel basics:

 

Biodiesel is the name of a clean burning alternative fuel, produced from domestic, renewable resources. Biodiesel contains no petroleum, but it can be blended at any level with petroleum diesel to create a biodiesel blend. It can be used in compression-ignition (diesel) engines with little or no modifications. Biodiesel is simple to use, biodegradable, nontoxic, and essentially free of sulfur and aromatics.

 

Jaha? Det sa meg ikke allverden. Det sa meg faktisk lite. Vi prøver Biodiesel definitions:

 

Biodiesel is a domestic, renewable fuel for diesel engines derived from natural oils like soybean oil, and which meets the specifications of ASTM D 6751.

 

Okai. Og hva sier så ASTM D 6751? Den sier så mye at jeg ikke kan lime det inn her, men du kan lese det her. Den er imidlertid ikke særlig interressant, bortsett fra akkurat den biten som forteller om egenskapene til stoffet.

 

Jeg går heller til wikipedia for å finne ut hva det dreier seg om. Der står det at biodiesel består av mono-alkyl estere av lange fettsyrer, fremstilt ved en "lipid transesterification" som konverterer oljen man bruker som utgangspunkt til estere. En transesterification kan du lese om her. I grove trekk tar man matolje, hiver oppi noe alkohol (sikkert metanol), og en Brønstedbase (sikkert kaliumhydroksyd) som funker som katalysator, og koker suppa en time eller noe slikt.

 

Dette fører til at biodiesel får forbrenningsegenskaper som ligner på vanlig diesel. Dermed kan det, i følge sider som lettvint lister opp fordeler, erstatte vanlig diesel i "de fleste" motorer med "få eller ingen" "modifikasjoner".

 

Det som er tøft med biodiesel er naturligvis at det er fremstilt fra planter, og dermed er det CO2-nøytralt, som vil si at produksjonen fjerner like mye co2 fra atmosfæren som det som slipper ut når det brennes. Det inneholder dessuten ikke aromater eller svovel, mens dagens diesel som brukes i USA inneholder ca 25% aromater og 500 ppm svovel. Her kan du lese en del spennende ting, blant annet at eksosen fra biodiesl lukter pommes.

 

Hva er så ulempene med dette? Først og fremst at det ikke produseres på langt nær nok matolje til å dekke verdens dieselbehov. Her står det at i 1999 ble det brukt ca 9 milliarder liter diesel i California. Her står det at det ble produsert 13,1 millioner tonn rapsolje i hele verden i 2000. Jeg gjetter på at det er ca 15 milliarder liter, altså nok til å dekke dieselbeholvet til en og en halv California.

 

De økonomiske aspektene ved dette har jeg lite å si om, men jeg tipper det tar en stund før biodiesel blir en seriøs konkurrent til vanlig diesel. Foreløpig brukes det mest som tilsetning for å øke de lubrikerende egenskapene til dieselen. Det gjelder derfor å ha is i magen, og ikke selge rigg-askjene sine ennå.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Lage deg en bruker i dag for alle funksjoner. Helt gratis!

    Logg inn eller lag deg en bruker

×
×
  • Create New...