Jump to content

TOM - En høst i forventning


pluss201

Recommended Posts

Tomra har allerede kuttet i modeller. For å øke kapasiteten allerede?

 

De som er interesserte kan jo gå inn på Tomra sine sider og lete seg fram til RVMs under produktsidene. Der framgår det nå at man er nede i 7 modeller.

 

UNO

T-205

T-22/32/42/62

T-605

TOMRA 710

TOMRA 83HcP

T-820 (det nye flaggskipet)

 

Da har man bl a droppet Tomra Duo, Trio, Tempo, Bravo og Quatro. Har ikke full oversikt over når alle disse har blitt droppet, men noen av dem har i alle fall blitt borte fra nettsidene deres i løpet av sommeren.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 1,8k
  • Created
  • Last Reply

Tyskland: Engangsemballasjen vil overta

 

I en artikkel i tyske Handelsblatt for kort tid siden, så fremgår det at bryggeriene nå er godt forbredt på at det nye pantesystemet vil føre til at andelen engangsemballasje vil øke kraftig. Spesielt er de store bryggeriene klare til å bytte ut flerbruks-emballasjen med engangsemballasje. Årsaken er at kostnadene ved bruk av engangsemballasje er vesentlig lavere.

 

 

Ich glaube an ein Comeback der Dose“, sagte Kallmeyer. Nach dem Aufbau eines einheitlichen Rücknahmesystems für Einwegverpackungen in Deutschland würden einige Handelspartner aus Kostengründen sicherlich ganz auf Einweg setzen. „Das wird besonders die kleinen Brauereien treffen, die kein Einweg im Angebot haben.“ Große Brauereien könnten dagegen schnell reagieren. „Wir haben vier Dosenlinien, die auf Beschäftigung warten.“

 

 

Link her: (OBS: 2 sider)

 

.

Link to comment
Share on other sites

.

 

Kort fortalt:

 

Endringene i pantereglene i Tyskland fra desember 2004 gjelder engangsemballasje. Det er automater for denne emballasjen som Tomra regner med å pumpe ned til Tyskland ut fra et forsiktig estimat på behov på 35000 automater. Øker emballasjemengden, øker automatbehovet. Derfor er det meget positivt at man ser er vridning over fra gjenbrukesemballasje til engangsemballasje.

 

Bare presiserer i tilfelle noen leser på nabokanalen. Der er det tydeligvis en idiot som prøver å bruke saken til å baisse Tomra. :)

Link to comment
Share on other sites

Det er helt korrekt som Pluss201 sier. Pant på engangsemballasje ble opprinnelig innført 1.januar 2003, med endring i des. 2004 som fjernet øyløsningene og returkvotene.

 

Da panten ble innført i 2003, svarte handelen med å fjerne all engangsemballasje fra hyllene, slik at panten har hatt liten praktisk betydning. Kjedene satset på flerbruksemballasje og dermed så fikk ikke Tomra noe salg av automater for engangsemballasje, av den enkle grunn at kjedene, med få unntak, ikke har hatt engangsemballsje. Det er dette som nå endres, og flere kjeder fyller opp hyllene med engangsemballsje. Dette øker selvsagt behovet for panteautomater betydelig.

 

Når øyløsningene fjernes fra 1.mai 2006, er det ventet (ref. flere tyske artikler her på tråden , senest i dag) at de fleste kjeder vil benytte seg av engangsemballsje.

 

For ordens skyld: Det har vært pant på flerbruks-emballasje i svært mange år.

Link to comment
Share on other sites

Pant innføres i Sveits?

 

Øker ikke returandelen, så kan pant bli innført i Sveits på PET-flasker (plast)

 

PET-Recycling Schweiz will Sammelquote weiter steigern

Der Schweizer Verein PRS PET-Recycling verstärkt seine Bemühungen zur Steigerung der Sammelquote von PET-Flaschen, die im vergangenen Jahr bei 74 Prozent lag. Wie PRS mitteilt, fehlten im laufenden Jahr rund 7 Mio PET-Flaschen zur Erfüllung der gesetzlichen Vorgabe von 75 Prozent. Im Falle einer abermaligen Unterschreitung der Zielquote droht die Einführung eines Pfandes auf PET-Flaschen. Zur Steigerung der Sammelquote sollen Werbemaßnahmen in Funk und Fernsehen sowie Plakate und Anzeigen beitragen. Im Fernsehen werde die Aktion "Jede Flasche zählt!" durch die ehemaligen "Aktenzeichen-XY"-Fahnder Konrad Toenz und Peter Nidetzky unterstützt. (17.08.05)

 

Link her

Link to comment
Share on other sites

I august-utgaven av "American Recycler" er hovedoppslaget at Amerika jukser med sine resirkuleringstall for boks.

 

"While the Aluminum Association reported a recycling rate of 51.2 percent in 2004, up from 50 percent in 2003, the Container Recycling Institute (CRI), a non-profit based in Arlington, Virginia calculated that the recycling rate was 45.1 percent in 2004, up from 44.3 percent in 2003.

 

Why the difference? Jenny Gitlitz, research director at CRI, said the Aluminum Association included imported scrap cans in its recycling rate calculation. She said the cans are first counted in the recycling rate of the exporting country and are counted again as recycled cans in the U.S. “You have the same can being counted twice and that’s just not right,” Gitlitz said."

 

Link

Link to comment
Share on other sites

TOMRA utlyser enda en stilling:

 

Ikke bare oppsigelser med andre ord.... :)

 

Utviklingsingeniør

Beskrivelse

Vi søker en utviklingsingeniør innenfor området Instrumentering og Kontroll til et av våre teknologi-prosjekter (TRC) for snarlig tiltredelse. (1 års prosjektengasjement).

 

Hovedoppgaver vil bl.a. være:

• Å verifisere valget av CanBus/DeviceNet

• Koordinere og utføre deler av arbeidet med å beskrive, identifisere, verifisere samt velge leverandør på alle aktuatorer og sensorer som skal inngå i prosjektet.

• Sammen med softwareutviklerne i prosjektet bidra til implementasjon og verifikasjon av det endelige styrings og kontroll systemet.

 

For å implementere det endelige styrings-systemet søker vi en høyskoleingeniør eller tilsvarende med følgende kvalifikasjoner:

 

• Erfaren ingeniør med god generell systemforståelse for komplekse mekatroniske systemer.

• Bred faglig interesse og relevant erfaring innenfor noen av følgende fagfelt: Reguleringsteknikk, Buss-systemer, Sensorer, Motorstyring, PLS, annen programmering av styringssystemer, Nettverk og Datakommunikasjon.

• Evne til å beskrive sensor- og styringsfunksjoner både konseptuelt og spesifikt for å finne fram til løsninger sammen med partnere og leverandører.

• Teamarbeider med høy arbeidskapasitet og evne til å holde mange baller i lufta.

• Kommersiell legning.

 

Du må beherske engelsk flytende og en del reising må påregnes.

 

LINK

Link to comment
Share on other sites

Fem favorittaksjer

 

Her er børsfavorittene flest analytikere mener du bør gå til anskaffelse av.

 

Artikkel av: Thomas Erling Oksum (18.8.05 05:53)

 

Oljekameratene Statoil og Hydro har lenge dominert listen over analytikerfavoritter på Oslo Børs. Den siste perioden viser imidlertid at det nå er Telenor som høster flest kjøpsanbefalinger siste 30 dager, ifølge Finansavisen.

 

Telenor (16 - 5 - 1)

Statoil (15 - 9 - 0)

Norsk Hydro (15 - 5 - 1)

RCCL (14 - 6 - 1)

Tomra (8 - 3 - 2)

Tallene i parentes representerer hhv. antall kjøps-, hold- og salgsanbefalinger i perioden.

 

Dataene er innhentet av analysebyrået JCDF/FactSet.

 

fra HO

Link to comment
Share on other sites

Fem favorittaksjer 

 

Her er børsfavorittene flest analytikere mener du bør gå til anskaffelse av. 

 

Artikkel av: Thomas Erling Oksum (18.8.05 05:53)

     

Oljekameratene Statoil og Hydro har lenge dominert listen over analytikerfavoritter på Oslo Børs. Den siste perioden viser imidlertid at det nå er Telenor som høster flest kjøpsanbefalinger siste 30 dager, ifølge Finansavisen.

 

Telenor (16 - 5 - 1)

Statoil (15 - 9 - 0)

Norsk Hydro (15 - 5 - 1)

RCCL (14 - 6 - 1)

Tomra (8 - 3 - 2)

Tallene i parentes representerer hhv. antall kjøps-, hold- og salgsanbefalinger i perioden.

 

Dataene er innhentet av analysebyrået JCDF/FactSet.

 

fra HO

49044[/snapback]

Hyggelig bedring på 1 mnd. Denne er fra 14.07.05.

 

Analysebyrået lister opp ti aksjer som bader i positive anbefalinger for tiden (rettet).

 

 

Artikkel av: Stein Ove Haugen (14.7.05 07:23)

Ifølge Finansavisen er dette de 10 heteste aksjene i øyeblikket.

 

Statoil (14 positive, 10 hold 0 negative)

 

Norsk Hydro (14 positive, 5 hold 1 negative)

 

RCL (13 positive, 5 hold 0 negative)

 

Telenor (12 positive, 4 hold 2 negative)

 

Tandberg (8 positive, 2 hold 1 negative)

 

Stolt Offshore (8 positive, 1 hold 1 negative)

 

PGS (8 positive, 0 hold 0 negative)

 

Tandberg Television (8 positive, 0 hold 0 negative)

 

Tomra (7 positive, 2 hold 2 negative)

 

EDB ASA (7 positive, 1 hold 0 negative)

 

Kilde: Finansavisen/Jacques Chahine Finance.

Link to comment
Share on other sites

Diverse om Tomra:

 

Øker bemanningen i California

Link

 

Tomra har vært å presentert seg selv på en konferanse i Tyrkia. Hvis Tyrkia skal bli medlem av EU, noe de ønsker, så må de også forholde seg til EU's packagin directive!

Link

 

Tomra i samarbeid om ny resirkulerings verk i Detroit området

Link

 

Tomra og estland

Faktisk første artikkel jeg har funnet frem til fra Estland

Link

 

Her er en til fra Estland

Link

Link to comment
Share on other sites

Tingenes tilstand slik jeg ser dem:

 

TOM vil i det korte bildet vake mellom 33 - 35 såfremt ikke noe spesielt skjer, og vakingen vil da følge markedssentimentet.

 

Hvis det skulle vise seg at ordrer ikke kommer på en stund, vil en sakte korrigering nedover begynne, og kurser ned mot 30 kan da bli en realitet. Men da snakker vi om sept/okt.

 

Det eneste jeg kan se for meg som kan gjøre at TOM bryter ut av intervallet oppover og brudd av 35,50 er ordrer av størrelse. Før den tid vil TOM holde seg under 35, samtidig med at faren for korrigering ned øker i takt med en drøyning av ordrer.

 

Jeg ser ikke bort fra at aksjemarkedet i Norge kan korrigere ned i løpet av denne høsten, og håper for all del at TOM får ordrer innen da, hvis ikke er sjansen svært stor for at TOM blir med sentimentet ned. Men så lenge oljeprisen holder seg høy, er ikke dette noen fare i det korte bildet.

 

Jeg sitter loaded med TOM, og mener og tror vi står foran et ordregjennombrudd i nær fremtid, senest innen utgangen av Q3. Men det er svært vanskelig å tidfeste når ting konkret skal skje, så en er prisgitt å være tålmodig videre.

Link to comment
Share on other sites

Kun en liten tanke fra min side :

 

Med mai 06 stadig nærmere og rammene rundt det enhetlige pantesystemet stort sett på plass, kan ikke jeg se noen annen grunn enn den politiske situasjonen til at ordrene uteblir.

 

Hva venter man på ellers ? :unsure:

Link to comment
Share on other sites

Basura  Postert 18 Aug - 12:25

Tomra har vært å presentert seg selv på en konferanse i Tyrkia. Hvis Tyrkia skal bli medlem av EU, noe de ønsker, så må de også forholde seg til EU's packagin directive!

 

Jeg kjenner ikke til hva EU's packagin directive inneholder, men ut fra det jeg så på min biltur i år i europa trengs det absolutt bedre resirkulering av flasker. Land som italia og tyskland har jo vært eu medlemmer en stund, men flasker fløt jo rundt omkring i disse landene (mest i italia). Nå vet jeg som nevnt ikke helt hva dette direktive fra EU inneholder, men kravet til andelen som blir resirkulert kan ikke være mye å rope hurra for, potensiale for bedre resirkulering er iallefall tilstede.

 

Nå blir det jo forhåpentlighvis bedre i Tyskland når en felles pant blir innført. Er ikke sikkert alle vil pante flaskene og fremdeles kommer til å hive dem i bosspannet eller på gaten, men sjangsen for at andre plukker dem opp og panter dem blir jo større. :D

Link to comment
Share on other sites

EU setter krav til resirkuleringsandelen på plast, aluminium, stål etc. som hvert enkelt land må nå innen 2006. Deretter strammes kravene til i årene fremover. Det jeg ikke har forstått er hva som er konsekvensene for de landene som ikke når resirkuleringsandelen.

 

F.eks i forbindelse med implementeringen av WEE: Under the European WEEE Directive producers of electronic equipment will be responsible for the recycling of all end of life electrical products. In the UK, the start date has been put back to June 2006 (see letsrecycle.com story). Konsekvensene for de landene som ikke har nådd målet med å få et system oppe å gå er null...

Link to comment
Share on other sites

Vi har vært igjennom denne diskusjonen om "når ordrene kommer" i forrige Tomra-tråd. Mitt inntrykk i etterkant av denne diskusjonen er at det ikke foreligger noe rasjonell bakgrunn om hvorfor ordrene ikke har kommet ennå. Tomra ledelsen under Thorsen og Skarholt, har uttalt at ordrene kan komme "any time". Danske netto, gjorde sine investeringer høsten 2003. Tyske netto har løpende installert nye automater i sine forretninger. Så hvorfor resterende del ikke begynner å bestille automater er for meg en gåte.

Link to comment
Share on other sites

Kanskje det er slik at man drøyer det i det aller lengste, slik at man kan gjøre slik man gjorde i yngre dager hvis man kastet snøball på ei rute og alle skyldte på hverandre og huseieren ikke kunne ta noen spesifikt. Hvis det nå blir slik at CDU/CSU med støtte fra FDP får stort flertall, kan det hende bransjen håper på fritak fra straffe-reaksjoner hvis de trenerer videre og unngår automatisering i det lengste. For det er jo tidligere skrevet at kjedene tjener store beløp på uavhentet pant, så jo lenger det drøyer jo lengre vil de ha hånden i dette sølvfatet.

 

Med den treneringsånden de har vist tidligere skulle ikke det være noe problem.

 

Man kan da i bransjen umulig gå å håpe på politisk bistand for videre trenering når CDU/CSU har gått ut slik de har gjort i den senere tid? Selv Angela må nok innse at det slaget er tapt nå.

 

Men jeg kan ikke skjønne annet enn at de nå automatiserer i og med at de fyller hyllene med engangsembalasje. Man får egentlig bare avvente å se, ikke stort annet å gjøre....

Link to comment
Share on other sites

Saken som EU har anlagt mot den tyske stat, og som Tyskland foreløpig har rodd seg unna gjennom etableringen av et nasjonalt enhetlig pantesystem, setter en stopper for ytterlig trenering utover 1.mai 2006.

 

Nå får kjedene penger selv om de installerer panteautomater på alt som ikke blir pantet, men er kjøpt i deres forretninger. Det eneste grunnen må da være at panteandelen går opp betraktelig ved å automatisere.

 

Jeg tror det hele bunner ut i ren barnslighet fra kjedeledelsen om å investere i noe de ikke ønsker.

Link to comment
Share on other sites

Jeg savner å kunne følge med på utviklingen i andre viktige, eksisterende og kanskje kommende markeder i Europa. Tenker da på tilsvarende media-oppslag som vi stadig finner i Tyskland og USA.

 

Er det ingen "Dag Erik Pedersen" her som behersker flere språk, slik at vi kan lage en stikkordliste av viktige ord som lett kan forbindes med Tomra, resirkulering og pantelovgivning o.l. som vi kan benytte i forskjellige søkemotorer i håp om å finne nyttig informasjon?

 

Språk:

Fransk

Belgisk

Spansk

Nederlandsk

Italiensk

Portugisisk

m.fl.

Link to comment
Share on other sites

Spansk:

 

Resirkulere: reciclaje

Pant: depósito

Flaske: envase

Lov: ley

 

Har gjort litt løpende søk det siste året mot spansktallende land uten at dette har gitt noe resultater. Det eksisterer en del miljøvern organisasjoner som legger ut artikler om hvor viktig det er å resirkulere, men jeg har tilgode å finne artikler i f.eks de store spanske avisene om behovet for å øke resirkuleringsandelen på tomgods. Har også gjort noen sporadiske forsøk i fransk og italiensk presse, men siden jeg ikke snakker disse språkene blir det fort tungt å lese artiklene.

 

Mitt generell inntrykk av spansktallende land (spania og mellom/sør-amerika) er at naturen er til for å utnyttes og ikke bevares. I land som Argentina, Chile, Venezuela, Mexico hvor jeg har reist en del, er grøftekanten langs veien en form for søppelplass. På bussene åpner folk bare vinduet og kaster plastflasker og annen søppel rett ut, helt åpenlyst.

Link to comment
Share on other sites

Noen veeeldig løse tanker om hva vi venter på - og kanskje hvorfor.

 

Jeg handler selv ofte med tyskere i mitt yrke, og jeg kan vel si at de er knallharde forretningsfolk som ofte er dårlig til å kommunisere sine hensikter, i hvertfall hva de tenker før noe er vedtatt! Lite åpne, sammenlignet med oss nordmenn. De har et beslutningshierarki der man bukker oppover. Det er bare å se for seg et militært rangsystem, så har du ideen. Slik er det bare i Tyskland, og de forstår lite av vår nordiske væremåte, der man faktisk kan oppleve at folk stiller på forretningsmøte i joggesko og uten slips, mens slips og finsko kommer på når vi skal på by'n! I Tyskland er man svært formelle og lydige på jobben, det er om kvelden mange kaster slipset og forteller grisevitser over et antall seidler.

 

Så langt mine fordommer... Unnskyld til alle tyskere, dere er OK bare så det er sagt. Poenget mitt er egentlig hvor knallharde og planmessige de er som forretningsfolk, der taushet er gull så lenge ingen ting er bestemt av de mektige herrer på toppen. Med en slik verdi som storkontrakt har for Tomra, vil de selvfølgelig forhandle og stille konkrete betingelser. Det kan ofte oppleves som total mangel på interesse og en kald skulder, inntil man kommer på glid og det må ta tid. Dessuten, alle henvendelsene fra Norske Tomra-aksjonærer, med sine drømmer om sinnsyk fortjeneste og børsoppgang for Tomra, har nok ikke gått dem hus forbi. De ser at her har de noe som er verdifullt for oss og de store mulighetene er et forhandlingskort de vet å utnytte.

 

Jeg spekulerer derfor på om hva slags betingelser Tomra må oppfylle for å få sine avtaler. Det kan være en hard nøtt å knekke. En naturlig ting å tenke seg, er vel at de vil ha en bit av kaka. Det KAN bety at de vil ha noen av arbeidsplassene og størst mulig del av produksjonen, og at lokal kompetanse skal utnyttes i et arbeidsmarked med stor ledighet.

 

Er det da helt utenkelig at det forhandles om outsourcing til en tysk produksjonsbedrift? Eller at tyskerne er så rasjonelle, at de vil unngå transportkostnader fra Norge og krever at det opprettes en egen Tomra-fabrikk innenfor Tysklands grenser, f.eks. i det utslitte Øst-Tyskland?

 

Jeg spekulerer her vilt, men det kan jo forklare at ting tar tid. En annen forklaring på at det ikke bestilles automater i hytt og pine, er at i Tyskland skjer ingen ting før noen har bestemt at det skal skje. Og ingen ting er sikkert før det skjer. Når marsorrdren kommer, da blåser de i fløyta og gjør det vi venter på. Toget går, ferdig lastet og med ruteplanen klar, som på magisk vis foreligger detaljert i siste øyeblikk. Og mens det strenge hierarkiet har sørget for at det har tatt lang tid, vil det også sørge for at toget ikke venter på noen når det skal gå. Vil du være med så må du ha løst billett på forhånd. TUT-TUUUT!

 

Takk for oppmerksomheten, informasjonshungrige medaksjonærer.

Link to comment
Share on other sites

Den politiske ledelsen i Tyskland vil ikke endre på innføring av pant på engangsemballasje slik det er beskrevet i de lovforslag som er vedtatt i 3dje verpackungsverordnung!

Dette vet de fleste som følger prosessene der nede også.

 

Her et utdrag fra en artikkel jeg fant i DW her om dagen som bekrefter dette:

"Dosenpfand werden Einwegverpackungen auch unter einer Kanzlerin Angela Merkel wohl bepfandet bleiben. "

 

http://www.dw-world.de/dw/article/0,1564,1676877,00.html

 

Hovedårsaken til at ordre av størrelse er uteblitt er nok de trege prosessene med valg av sikkerhetsmerking og Clearing som enda ikke er ferdige. I tillegg tester fremdeles Aldi, Lidl og Norma automater fra Tomra, Wincor og MRV i flere av sine butikker.

 

Ha tålmodighe, dette er en aksje for de som er laaaangsiktige!

 

I mellomtiden kan jeg anbefale litt TAD og TST:-))

he-he

 

Kun en liten tanke fra min side :

 

Med mai 06 stadig nærmere og rammene rundt det enhetlige pantesystemet stort sett på plass, kan ikke jeg se noen annen grunn enn den politiske situasjonen til at ordrene uteblir.

 

Hva venter man på ellers ?  :unsure:

49088[/snapback]

Link to comment
Share on other sites

Jeg har kikket på eierstrukturen i Tomra fra 1994 og frem til 15.aug.05.

 

Har "lekt" litt med tallene, og ser noen morsomme sammenhenger mellom endringer i aksjekurs og div endringer i eierstruktur (har ikke sjekket for statistisk signifikans):

 

- Det synes bla som om "stor" vekst i antall aksjonærer påvirker aksjekursen negativt :lol: og vice versa. Økning i institusjonelt eierskap synes negativt korrelert med antall aksjonærer og har følgelig motsatt (positiv) effekt på aksjekursen. "Stor" vekst i antall norske aksjonærer relativt til utenlandske aksjonærer, har tilsynelatende også negativ innvirkning på aksjekursen og vice versa.

 

Legg forøvrig merke til at i løpet av 2005 er trenden i eierstruktur snudd. Dersom sammenhengene holder stikk og trenden i eierstruktur fortsetter slik som i 2005, kan vi forvente oss en markant høyere sluttkurs i 2005 enn i 2004.

 

Jeg ser mange flere merkelige sammenhenger, men siden det nå er sent på natten så lar jeg de ligge (overtrøtt :blink: )

 

Hadde vært gøy å kjøre tallene gjennom et statistikk program. Er det noen som har en formening om hvilke programmer som er egnet?

 

1994

The company's 20 largest shareholders 15 151 604 45,80 %

Other shareholders 17 928 646 54,20 %

Total (4 992 shareholders) 33 080 250 100,00 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 16 291 439 49,25 %

Shares owned by foreign shareholders 16 788 811 50,75 %

TOTAL 33 080 250 100,00 %

 

Antall aksjonærer totalt 4 992

 

Aksjekurser 1994

Open 3,85

High 3,85

Low 3,75

Close 3,85

 

1995

The company's 20 largest shareholders 17 571 207 47,13 %

Other shareholders 19 709 043 52,87 %

Total ( 4 891shareholders) 37 280 250 100,00 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 14 254 468 38,24 %

Shares owned by foreign shareholders 23 025 782 61,76 %

TOTAL 37 280 250 100,00 %

 

Antall aksjonærer totalt (endring fra i fjor) 4 891 -101

 

Aksjekurser 1995

Open 3,85

High 13

Low 3,75

Close 12,5

 

1996

The company's 20 largest shareholders 21 148 445 56,17 %

Other shareholders 16 500 623 43,83 %

Total ( 4 552 shareholders) 37 649 068 100,00 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 10 985 180 29,18 %

Shares owned by foreign shareholders 26 663 888 70,82 %

TOTAL 37 649 068 100,00 %

 

Antall aksjonærer totalt (endring fra i fjor) 4 552 -339

 

Endring siden 31.des.1994 -440

 

Aksjekurser 1996

Open 12,5

High 25,75

Low 10,75

Close 24,875

 

1997

The company's 20 largest shareholders 21 926 721 54,43 %

Other shareholders 18 358 279 45,57 %

Total ( 4 673 shareholders) 40 285 000 100,00 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 12 128 073 30,11 %

Shares owned by foreign shareholders 28 156 927 69,89 %

Increase of share capital in December, not registered 350 000 0,87 %

TOTAL 40 635 000 100,87 %

Antall aksjonærer totalt (endring fra i fjor) 4 673 121

Endring siden 31.des.1994 -319

 

Aksjekurser 1997

Open 24,875

High 49

Low 24

Close 41,25

 

1998

The company's 20 largest shareholders 21 823 428 53,11 %

Other shareholders 19 266 272 46,89 %

Total ( 4 501 shareholders) 41 089 700 100,00 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 12 919 826 31,44 %

Shares owned by foreign shareholders 28 169 874 68,56 %

TOTAL 41 089 700 100,00 %

 

Antall aksjonærer totalt (endring fra i fjor) 4 501 -172

Endring siden 31.des.1994 -491

 

Aksjekurser 1998

Open 41,25

High 63,75

Low 34,5

Close 62,5

 

1999

The company's 20 largest shareholders 43 682 702 52,41 %

Other shareholders 39 664 964 47,59 %

Total ( 5 044 shareholders) 83 347 666 100,00 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 28 810 905 34,57 %

Shares owned by foreign shareholders 54 536 761 65,43 %

TOTAL 83 347 666 100,00 %

 

Antall aksjonærer totalt (endring fra i fjor) 5 044 543

Endring siden 31.des.1994 52

 

Aksjekurser 1999

Open 62,5

High 83,5

Low 58,5

Close 68

 

2000

The company's 20 largest shareholders 95 004 996 53,97 %

Other shareholders 81 021 668 46,03 %

Total number of shares 31.12.2000 176 026 664 100,00 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 40 662 159 23,10 %

Shares owned by foreign shareholders 135 364 505 76,90 %

TOTAL 176 026 664 100,00 %

 

Antall aksjonærer totalt (endring fra i fjor) Ingen data

Endring siden 31.des.1994 Ingen data

 

Aksjekurser 2000

Open 68,75

High 200

Low 52,75

Close 171

 

2001

The company's 20 largest shareholders 76 455 870 42,91 %

Other shareholders 101 715 789 57,09 %

Total ( 9 137 shareholders) 178 171 659 100,00 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 59 288 264 33,28 %

Shares owned by foreign shareholders 118 883 395 66,72 %

TOTAL 178 171 659 100,00 %

 

Antall aksjonærer totalt (endring fra i forfjor) 9 137 4 093

Endring siden 31.des.1994 4 145

 

Aksjekurser 2001

Open 172

High 186

Low 70

Close 86

 

2002

The company's 20 largest shareholders 84 078 304 47,11 %

Other shareholders 94 408 225 52,89 %

Total ( 12 291 shareholders) 178 486 529 100,00 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 75 925 924 42,54 %

Shares owned by foreign shareholders 102 560 635 57,46 %

TOTAL 178 486 559 100,00 %

 

Antall aksjonærer totalt (endring fra i fjor) 12 291 3 154

Endring siden 31.des.1994 7 299

 

Aksjekurser 2002

Open 86

High 91,5

Low 37,3

Close 45,1

 

2003

The company's 20 largest shareholders 77 621 103 43,49 %

Other shareholders 100 865 456 56,51 %

Total ( 13 649 shareholders) 178 486 559 100,00 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 92 577 148 51,87 %

Shares owned by foreign shareholders 85 909 411 48,13 %

TOTAL 178 486 559 100,00 %

 

Antall aksjonærer totalt (endring fra i fjor) 13 649 1 358

Endring siden 31.des.1994 8 657

 

Aksjekurser 2003

Open 45,5

High 59

Low 25,7

Close 40,1

 

2004

The company's 20 largest shareholders 67 819 475 38,00 %

Other shareholders 110 667 084 62,00 %

Total ( 17 611shareholders) 178 486 559 100,00 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 119 255 529 66,81 %

Shares owned by foreign shareholders 59 231 030 33,19 %

TOTAL 178 486 559 100,00 %

 

Antall aksjonærer totalt (endring fra i fjor) 17 611 3 962

Endring siden 31.des.1994 12 619

 

Aksjekurser 2004

Open 40,4

High 48,3

Low 22,9

Close 33,3

 

15aug2005

De 20 største aksjonærene 73 934 522 41,42 %

Andre aksje eiere 104 552 037 58,58 %

Totalt antall aksjer 178 486 559 100,00 %

 

Norske aksjonærer 111 292 500 62,35 %

Utenlandske aksjonærer 67 194 059 37,65 %

Totalt antall aksjer 178 486 559 100,00 %

 

Antall aksjonærer totalt (endring siden sist) 15 127 -2 484

Endring siden 31.des.1994 10 135

 

Aksjekurser til og med 15.aug.05

Open 33,7

High 35,9

Low 22,7

Close 34,8

 

Kilder:

Investor relations på www.tomra.com

Aksjekurser er hentet fra www.bigcharts.com

Link to comment
Share on other sites

Får endelig håpe du har rett, men jeg synes det er noe som skurrer her.

Med den kjennskap kjedene må ha til dette med produksjonstid og kapasitet er det rart at det ikke er kø i kundemottaket hos Tomra nå, dersom de mener all politisk tvil er ryddet av veien. Husk at de har trenert så godt de kan de siste årene.

 

Ellers kan vi jo støtte oss til Egri Bikaver's meget gode beskrivelse av tyskerne, og håpe på at de akkurat nå er i ferd med å ordne køen på stasjonen rett før avgang. B)

 

 

Den politiske ledelsen i Tyskland vil ikke endre på innføring av pant på engangsemballasje slik det er beskrevet i de lovforslag som er vedtatt i 3dje verpackungsverordnung!

Dette vet de fleste som følger prosessene der nede også.

 

Her et utdrag fra en artikkel jeg fant i DW her om dagen som bekrefter dette:

"Dosenpfand werden Einwegverpackungen auch unter einer Kanzlerin Angela Merkel wohl bepfandet bleiben. "

 

http://www.dw-world.de/dw/article/0,1564,1676877,00.html

Hovedårsaken til at ordre av størrelse er uteblitt er nok de trege prosessene med valg av sikkerhetsmerking og Clearing som enda ikke er ferdige. I tillegg tester fremdeles Aldi, Lidl og Norma automater fra Tomra, Wincor og MRV i flere av sine butikker.

 

Ha tålmodighe, dette er en aksje for de som er laaaangsiktige!

 

I mellomtiden kan jeg anbefale litt TAD og TST:-))

he-he

49128[/snapback]

Link to comment
Share on other sites

Tyskland - Økonomien på bedringens vei

 

Ready to motor?

Aug 18th 2005 | FRANKFURT

From The Economist print edition

 

There are encouraging signs that Germany's economy is set to grow more strongly

 

THERE has been much pessimism about Germany's economy in recent years: too much, perhaps, judging by recent evidence that it has quietly started to do better than most people expected. Among the positive signs has been a strong performance by its big companies, which have reported healthy profits. Even unemployment, for long a black spot, is beginning to fall. And although many Germans still question the case for further economic reform, they have to admit that their country is doing much better than, say, France or Italy, partly because of recent reforms. Suddenly Germany looks relatively healthy, and there are grounds for cautious optimism that things could get better still—but only if the political winds blow in the direction of more reforms. This is why German's general election campaign, which leads to a parliamentary election scheduled for September 18th, could be decisive economically as well as politically.

 

 

Dette er en 6 sider Survey i The Economist - poster ikke resten her.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


  • Lage deg en bruker i dag for alle funksjoner. Helt gratis!

    Logg inn eller lag deg en bruker

×
×
  • Create New...