Jump to content

Opsjoner og derivater på Oslo Børs


Recommended Posts

hEI

Jeg trader OBX og lurer på om det er flere her som driver med dette :?: så kan vi gjerne få i gang en konstruktiv meningsutveksling her om hva vi kjøper og hvorfor og hva som gjør at vi har tro på markedet opp eller ned.

:)

 

(Edit, pluss201 29. sept 2004 kl 2350. Endret tittel.)

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 59
  • Created
  • Last Reply

har ikke handlet siste mnd pga en feeeling på at vi skulle ned igjen men var for sein med å kjøpe salgsopsjoner, så raste det oppigjen også så ned osv. ut fra tekniskanalyse også så vingler OBXen rundt 10dg etterliggende kurve både på oppsiden og nedsiden med mange xninger så jeg har valgt å sitte på sidelingjen foreløpig,, men for å skryte litt hvis det er lov så har jeg tjent over 500% siden oktober i fjor men i et raskt stigende marked er ikke det så vanskelig som du sikkert vet som trader obx selv.

 

bruker bullspike til teknisk analyse, den er udmerket.

 

OBXen skal automatisk falle 2% frem til 20 mai ut fra utbytte som utbetales uavhengig av hvordan markedet går så ta dette med i betraktningen når du handler, du ser dette ligger innbakt i opsjonspremien allerede

Link to comment
Share on other sites

Heisann.

 

Nei, dessverre jeg trader ikke i OBX, men jeg kjøper/trader en del salgsopsjoner og kjøpopsjoner.

 

For de av dere som ikke vet forskjellen:

 

Kjøpopsjoner når du tror aksjen går opp.

 

Salgsopsjoner når du tror aksjen går ned. ( egentlig det samme som shorting)

 

:oops: :oops:

Link to comment
Share on other sites

Jeg bruker opsjoner både som investering mellomlangsiktig når jeg føler markedet skal opp, og ved langsiktighet tar jeg av og til og låner aksjer ut med en solid covered call. Har sporadisk sikret med putter, men de er svæt sjansebetonte. På den måten kan man tjene litt på aksjene mens man sitter på dem.

 

I et stigende marked gir opsjoner formidable gevinster.

 

Jeg vil anbefale en solid analyse før man hiver seg ut på derivatmarkedet.

Link to comment
Share on other sites

  • 5 months later...

På forespørsel fra folk i Forumet tenkte jeg å lage en oversikt over opsjonshandel; hvordan det gjøres, hvordan det fungerer, når man bør handle og når man ikke bør det. Stikkordet for opsjoner og andre derivater er :twisted: RISIKO :evil:. Man kan både øke og senke risiko på en investering med opsjoner.

 

En forvalter sa ved en anledning at hvis du handler aksjer uten å kombinere disse med opsjoner, så er det som å kjøre bil uten å bruke girene. Man kjører med andre ord på samme gir hele tiden uansett type vei, hvor mye annen trafikk som finnes, vær eller andre omstendigheter. Det ligger mye i denne sammenligningen

 

Opsjoner er derivater. Et derivat er, som navnet antyder, et verdipapir hvis pris er derivert av, dvs utledet fra, et annet verdipapirs kurs. Av derivater har vi warrants, opsjoner, futures og forwards. Det finnes sikkert flere, men det er de jeg har hørt om og som kan handles på OSE.

 

En opsjon kan enten være en kjøpsopsjon eller en salgsopsjon. En kjøpsopsjon gir en rett, men ikke en plikt, til å kjøpe et underliggende verdipapir til en på forhånd gitt kurs innen en på forhånd bestemt dato. Salgsopsjonen er på samme måte en rett til å selge. På Oslo Børs finnes det i selskaper hvor opsjonshandel er mulig alltid to serier med opsjoner, og utløpsfristen er med tre måneders mellomrom. Det vil si at så snart en opsjon går ut dannes det en ny som varer et halvt år. Utløpsdato er tredje torsdag i måneden. Måneden er angitt i tickeren som en bokstav.

 

La oss ta tickeren: En opsjonsticker kan se slik ut: NHY5B400. Hvis vi deler opp tickeren slik:

NHY---5---B---400

Ser vi straks at det er snakk om Norsk Hydro. Tallet 5 indikerer årstallet for utløp, 2005. B er bokstaven som angir måneden. For kjøpsopsjoner går bokstavrekken fra A-L, mens salgsopsjonene går fra M-X. Oktober er altså måned nummer 10. En kjøpsopsjon får bokstav nr. 10, J og en salgsopsjon får bokstav nr 20, V. Den siste delen av opsjonen er innløsningskursen. Ticker NHY5B400 betyr altså en rett til innen tredje torsdag i februar 2005 å kunne kjøpe en NHY-aksje til 400 kr av utstederen. Utstederen er som regel et meglerhus, som stiller såkalt "market maker", dvs de stiller alltid en kjøper og selger i opsjonen. Man kan selvfølgelig også selge opsjoner til andre gjennom børsen (NOS) i åpningstiden.

 

Når man snakker om kjøp/salg av opsjoner, snakker man om kontrakter. En kontrakt og en opsjon ikke er det samme. En kontrakt er nemlig satt sammen av 100 opsjoner. Du kan kun kjøpe hele kontrakter, og en børspost er på 10 kontrakter.

 

Dermed kan du kjøpe minimum 1.000 opsjoner (10 kontrakter à 100 opsjoner per kontrakt).

 

I prisoversikten finner du prisene per opsjon. Det er disse du bruker til å beregne gevinst (tap?), og du trenger kun tenke på den idiotiske kontrakt/opsjons-inndelingen når du skal handle opsjonene. Hvis du har nok penger på kontoen, men kun har tenkt til å kjøpe 1.000 opsjoner (10 kontrakter) er det litt kjipt å glemme seg, taste inn 1.000 i antall kontrakter og dermed plutselig sitte med 100.000 opsjoner!

 

Ved warrantshandel er ant. underliggende pr. aksje vanligvis 10, men der er kursen angitt pr. warrant, altså må du selv regne om.

 

NOS - Norsk Opsjonssentral - er de som kontrollerer opsjonshandel i Norge. For å handle opsjoner må man ha fylt ut en avtale med NOS og som regel en ekstra avtale med megleren sin som gir tillatelse til å pantsette VPS-konto dersom dette er nødvendig.

 

Du har to typer opsjoner: europeiske og amerikanske. De amerikanske er vanligst og er de som brukes på Oslo Børs' store selskaper som man kan handle opsjoner i. OXOBX-derivater er derimot såkalte europeiske. Den eneste forskjellen er at de amerikanske kan utøves når som helst før og på utløpsdato, mens de europeiske kun kan utøves på utløpsdato.

 

Å utøve en opsjon er ganske enkelt å bruke sin rett til kjøp eller salg. Da må man ha pengene som skal til for å kjøpe aksjene. Har man ikke det kan man selge opsjonen videre. 90% av alle opsjoner selges videre heller enn å utøves.

 

Opsjoner eksisterer som verktøy for å geare opp eller ned porteføljen sin. Gearing er hva man kaller risiko. Med økt gearing kan man øke avkastningen sin betraktelig, men man kan også tape mye. Man kan istedenfor å kjøpe det underliggende verdipapiret for eksempel kjøpe en kjøpsopsjon dersom man er rimelig sikker på oppgang. Hvis Norsk Hydro står i 450 og du kjøper en NHY5B400 for 60 kr, og Hydro like etter stiger til 500 har aksjen kun steget 11%, mens opsjonen din nesten vil ha doblet seg.

 

Tilsvarende kan man geare ned, hedge, porteføljen sin. Kjøper du Statoil til 100 kroner, men er redd for nedgang, kan du kjøpe en salgsopsjon på f. eks. 120 for kanskje 25-30 kroner. Da vil du egentlig ha betalt 5-10 kroner ekstra for aksjene, men da er de også sikret mot nedgang, og du vil kun tape de 5-10 kronene. Faller aksjen til 50 kr vil opsjonenes verdi plutselig være 70 kroner.

 

En opsjons pris, opsjonspremien, bestemmes hovedsaklig av to faktorer: Den underliggende aksjens/indeksens kurs og tiden til utløpsdato, også kalt realverdi og tidsverdi.

 

Opsjonens realverdi bestemmes av forskjellen mellom innløsningskursen og aksjekursen. Realverdien er på den måten opsjonens indre verdi og er minsteprisen en investor må betale for opsjonen. For en kjøpsopsjon er realverdien til en hver tid aksjekursen minus innløsningskursen, mens realverdien for en salgsopsjon er innløsningskursen minus aksjekursen. Da opsjonen enten har verdi eller er verdiløs, kan realverdien aldri bli negativ.

 

Opsjonens tidsverdi er den verdien en opsjon har utover realverdien. Denne verdien reflekterer markedets prising av investorens sjanser til å tjene penger på opsjonen innen bortfallsdagen. Tidsverdien er størst i begynnelsen og reduseres mer og mer ettersom det nærmer seg bortfall. Fallet i tidsverdien akselererer når det kun er kort tid igjen av løpetiden, og på bortfall er den lik null. Hvis opsjonen da har verdi, er dette kun realverdi.

 

En kjøpsopsjon på Tomra til 32 mens kursen idag står i 25 har altså ingen realverdi. Men siden det fortsatt er mulighet for oppgang til det nivået innen utløpsdato, har opsjonen en viss tidsverdi. Det er nå ca. to og en halv måned til TOM4L32 løper ut den 16. desember. Opsjonen har null tidsverdi, men kjøper ligger likevel på 0,50 og selger på 0,80. Man kan regne med at man kunne fått opsjonen til 0,70 eller 0,75. TOM5C32, som går ut 17. mars 2005, har kjøper 1,10 og selger 1,85. Her ser man at tidsverdien er mye høyere, mens realverdien er det samme, altså null. En opsjon som har en realverdi på null kalles gjerne out-of-the-money, mens en opsjon med positiv realverdi kalles in-the-money. Tror man på oppgang kan man kjøpe en out-of-the-money opsjon, som da vil gi mer avkastning. Haken er selvfølgelig at opsjonen kun har tidsverdi, og dermed vil kursen synke når utløpsdato nærmer seg. En opsjon som er out-of-the-money ved utløpsdato er verdiløs, og investeringen er tapt.

 

Kurtasje og avgifter: Man betaler høyere kurtasje på opsjoner enn andre verdipapirer. Dessuten betaler man en avgift til Oslo Børs og NOS, gjerne på 1,5% av verdien. Kurtasjen hos Netfonds er på 0,5% slik at total kurtasje vanligvis blir på 2% av handelsbeløp. Avgiften til børsen kan beregnes med opsjoner.com sin avgiftskalkulator.

Her er satsene:

 

Priser, kurtasjer og avgifter: Netfonds har kurtasje 0,5%, min 95 kr på opsjonshandel. I tillegg betaler du avgifter til børsen og til NOS. Disse avgiftene er inndelt i tre:

 

Hvis opsjonspremien (prisen pr. opsjon, ikke pr. kontrakt) er under 3,00: 1,5% av handelsbeløp.

 

Hvis opsjonspremien er fra 3,00 til 20,00 er satsen standardsats 1,0% av handelsbeløp.

 

Hvis opsjonspremien er over 20,00 er satsen fast 0,20 per opsjon.

 

Din opsjon på 5 kr vil altså ha en avgift på 1,0%, 0,05 kr. per opsjon til børsen og 0,5%, 0,025 kr per opsjon til Netfonds. Tilsammen 0,075 kr. per opsjon. Kjøper du en børspost på 10 kontrakter à 100 opsjoner per kontrakt vil du betale

0,075 * 1000 = 75 kr.

 

 

Så litt taktikk og teknikk:

Hvis du er rimelig sikker på kursoppgang kan det være greit å kjøpe opsjoner. Er du av den risikosøkende typen kjøper du en out-of-the-money opsjon og selger den når den er in-the-money eller til aksjekursen ihvertfall er nærmere innløsingskurs, realverdien er mindre negativ.

Vil du derimot ikke satse hele investeringen din (en opsjon uten realverdi blir med tiden verdiløs) kan du kjøpe en opsjon som er godt og vel in-the-money. Da vil du, hvis aksjen holder samme kurs, kun tape det du har betalt for tidsverdien. Du minsker gearingen.

 

Når man handler opsjoner finnes det vanvittig mange forskjellige strategier, alt etter hvordan man tror markedet kan utvikle seg. Det er to hovedfaktorer her; markedsretning og volatilitet. Stigende markeder, synkende marked, flate markeder, økende volatilitet eller synkende volatilitet, alle er mulige å tjene penger på. Det finnes fire grunnposisjoner ved opsjonshandel:

 

1. Kjøp av kjøpsjopsjon (innehatt kjøpsopsjon)

2. Kjøp av salgsopsjon (innehatt salgsopsjon)

3. Utstedelse av kjøpsopsjon (utstedt kjøpsopsjon)

4. Utstedelse av salgsopsjon (utstedt salgsopsjon)

 

Vi som bruker Netfonds eller andre vanlige nettmeglere kan som regel ikke utstede opsjoner. Dermed blir endel av strategiene utilgjengelige for oss. I motsetning til aksjer finnes det intet fast antall opsjoner i markedet. På Oslo Børs eller opsjoner.com kan du finne oversikten over hvor mange opsjoner som er utstedt, det kalles åpen balanse, åpen fordi den forandres hele tiden. Hver gang et meglerhus kjøper tilbake en opsjon de har utstedt tidligere (ikke nødvendigvis den samme opsjonen fra samme kjøper, men samme type/ticker, en opsjon de sitter "short" i) vil den bli slettet.

 

Min erfaring med opsjoner er: Vit hva du gjør.

Ikke utsett deg selv for økt risiko dersom du ikke er veldig sikker på at aksjen beveger seg dit du vil. Jeg kjøpte f.eks. en NHY4K480-opsjon for moro skyld i slutten av sommer for 4 kr. Etter at aksjen hadde sunket litt og tiden gått endel ble jeg nervøs og lei og solgte dritten for 3 kroner. Tap på 25%. Hadde jeg sittet med opsjonen til idag hadde den fått både positiv realverdi og en viss tidsverdi, og igår sto opsjonen i over 20 kr, dvs en femdobling dersom jeg hadde vært sta og holdt på opsjonen. Slikt skjer. For tiden sitter jeg på en hel masse temmelig høyrisiko Tomra-opsjoner, TOM4L29, i tilleg til en pott i den underliggende aksjen. Disse har jeg kjøpt fordi jeg er rimelig sikker på at aksjen kan gå over innløsningskurs innen 16. desember.

 

En annen ting som er greit å være klar over er den lave likviditeten og omsetningen i opsjoner. Det finnes alltid meglere som stiller kjøper og selger, hvis de da ikke regner opsjonen som totalt verdiløs. I enkelte opsjoner er selgerkurs det dobbelte av kjøperkursen. Jo større realverdien av opsjonen er, altså jo mer in-the-money den er, desto mindre prosentvis spread mellom kjøper og selger er det i aksjen. Som regel er det kun Market Maker som ligger i ordreboka, opsjoner handles lite.

 

Likviditeten er det verste ved norske opsjoner. I USA er spreaden minimal i forhold til her, men i Norge kan du utnytte at premien er mindre markedsstyrt enn i mer likvide markeder. Her blir opsjonspremien som regel beregnet utifra meglerhusenes formler, og en aksje mange har tro på vil dermed ha billigere opsjoner enn dersom opsjonspremien var markedsstyrt, dvs. styrt av tilbud og etterspørsel.

 

Jeg har enda ikke brukt opsjoner til å geare porteføljen min ned, men det er interessant dersom man kjøper en høyrisikoaksje (f. eks. Kværner).

 

Meglerne og NOS stiller opsjoner i disse børsnoterte selskapene:

 

 

Dessuten kan du kjøpe europeiske opsjoner i OBX-indeksen som har tre måneders varighet. Disse skiftes ut hver måned, dvs det finnes tre opsjonsserier til enhver tid.

 

For de som vil lære mer om opsjoner, her er endel linker:

 

opsjoner.com - Den beste siden. Her finner du absolutt alt du trenger.

derivater.com

Netfonds' opsjonsinnføring

Investopedia:Stock option tutorial

Trading a stock vs. stock option part 1

Trading a stock vs. stock option part 2

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg kommer til å prøve å oppdatere denne posten litt, ta med litt strategier, mine egne kjøp, erfaringer og sånn. Håper flere kan poste sine erfaringer, synspunkter og gjerne info om andre derivater. Jo flere som handler opsjoner, dess bedre!

Link to comment
Share on other sites

Fint innlegg her Vegard.

 

Med all respekt for din invistering i TOM4L29...og fra ditt innlegg nedenunder:

Så litt taktikk og teknikk:  

Hvis du er rimelig sikker på kursoppgang kan det være greit å kjøpe opsjoner. Er du av den risikosøkende typen kjøper du en out-of-the-money opsjon og selger den når den er in-the-money eller til aksjekursen ihvertfall er nærmere innløsingskurs, realverdien er mindre negativ.  

Vil du derimot ikke satse hele investeringen din (en opsjon uten realverdi blir med tiden verdiløs) kan du kjøpe en opsjon som er godt ov vel in-the-money. Da vil du, hvis aksjen holder samme kurs, kun tape det du har betalt for tidsverdien. Du minsker gearingen.  

 

Her ligger en av fallgruvene i derivatmarkedet i og med at du handler ut i fra egen tro og lykkeønskninger om at opsjonen skal overstige innløsningskursen formidabelt på innløsningsdato. - Ofte skjer ikke dette i praksis og invisteringen kan være tapt for alltid dersom den ikke ble innløst litt tidligere, ofte med stort prosentvis tap.

 

For å unngå slike formidable tap bruker man i tillegg en sikringstaktikk her hvor man kjøper seg salgsopsjoner på et passende tidspunkt når nervøsiteten overgår verdien av det mulige tapet som man kan se glassklart i en avtagende kurs som legger hele beholdningen i grus mot innløsningsdato. - Er man riktig fremsynt og usikker i sin fremsynhet kan det også være lurt å shorte aksjen når det hele går motsatt av invisteringen på opsjonene.

Link to comment
Share on other sites

Vel, jeg er temmelig sikker på at TOM4L29 har en realverdi når den går ut. Men man kan også fint handle out-of-the-money opsjoner med tanke på en oppgang til under innløsningskurs, men da må man ha tunga rett i munnen når det gjelder timing. Tidsverdien halveres når antall børsdager til utløsningsfrist halveres, så skal man satse på kortsiktig oppgang bør det gjøres mens det ennå er en viss tid igjen før utløpsdato.

 

Mine TOM4L29 har allerede lagt på seg mer enn 10%. Snittkurs 1,22, kjøper ligger nå på 1,35

Link to comment
Share on other sites

Hei,

 

Jeg har stort sett kun drevet med opsjoner i mange år nå. Det norske derivatmarkedet er ikke noe særlig likvid, bortsett fra noen enkelte derivatserier som OBX, NHY og kanskje Telenor. Handler stort sett på Stockholmsbørsen.

 

Når det gjelder Tom4L29 med en så lang tidsverdi er det mer fornuftig å kjøre en Bullspread strategi istedenfor å kjøpe nakne opsjoner.

 

Det er greit å titte litt på prosentvis avkastning før man velger å gå inn i en out-of-the money opsjon.

 

Sett ut i fra en teoretisk vinkel.Tomra sluttet på 25,60 fredag. Sluttkursen på Tom4l29 var 1,60. Hadde man kjøpt denne opsjonen måtte aksjen stige i første omgang; 13,28 prosent for å komme til at-the-money stadiet (29 kr)og ytterligere 5,5 prosent for å komme breakeven på 30,6 kr. Nå ser jeg dette utifra bortfallsdagen, men aksjen bør ligge der den dagen hvis man i det hele tatt skal ha noe nytte av opsjonen. Nå kan man jo alltids selge opsjonen før bortfallsdagen, men det er greit å ha det i bakhodet.

 

Bullspread

Dvs, at man kjøper 10 calls på strike 26, og utsteder 10 calls på strike 29 eller 32. Siden opsjonene faller ikke bort før i desember hadde jeg valgt strike 32.

 

Sluttkursen på strike 26 var på fredag 2,70.

Sluttkusern på strike 32 var på fredag 0,95

 

Da hadde man bare måtte punge ut 1,65 kr på denne strategien, noe som er nesten det samme på strike 29 (1,60).

 

Man hadde også unngått sikkerhetskravet da deltaverdien på strike 26 er høyere enn strike 32. Delatverdien vil si hvor mye opsjonen stiger med når aksjen stiger med 1 kr.

 

Jeg bruker nordnet og der tror det er mulig å bruke en slik strategi. Det samme er det også hos netfonds, men da tror jeg man må ringe inn og si fra spesifikt.

Link to comment
Share on other sites

Hei Finansguru!

 

Moro at også andre driver med opsjoner! Jeg er enig i at en bullspread kunne være lurere enn en vanlig innehatt kjøpsopsjon, men da begrenses jo gevinstpotensialet på oppsiden, og det er nøyaktig det motsatte av det jeg vil, ettersom jeg venter at Tomra vil stige mye i oktober, over 35. Jeg har tittet mye på prosentvis avkastning og kommet frem til at TOM4L29 passer meg best med tanke på risiko og avkastning.

 

Men er du sikker på at jeg med Netfonds også kan utstede opsjoner? Jeg forsto dette med deltaverdi, men hvordan beregnes som regel sikkerhetskravet?

 

Stockholmbørsen er mer likvid, det kan jeg forstå. Dessverre kan jeg bare handle warrants i Sverige gjennom Netfonds. Hvilke selskaper pleier du handle opsjoner i, og hvilke strategier bruker du?

Link to comment
Share on other sites

Kom frem til noen spørsmål.

 

Håper noen har mulighet til å svare.

 

Hva er forskjellen mellom Warrants og Opsjoner?

 

Dersom en skulle investere Warrants fra FRO (Frontline), hvor innløsningskursen er 100 NOK i 16/09/2005 og prisen er 1.55 NOK per warrant, vil det da si at prisen må være 101.55 NOK for at jeg skal akkuratt gå null i profit? Samtidig vil dette si, at dersom kursen er lik som den er i dag (329.5 NOK) vil inntjenningen være 14709%?

 

Takk for tilbakemelding.

 

Samtidig; Dersom en beholder opsjonene til utløsningsdato, MÅ man da kjøpe aksjene?

 

eller må man selge de dagen før utløsningsdato senest?

Link to comment
Share on other sites

Hehe, akkurat det samme slo meg da jeg oppdaget warrants for første gan...

 

Men det er noe som heter underliggende pr. aksje. Formelen for utregning av gevinst på kjøpswarrants er som følger:

 

aksjekurs - innløsningskurs

antall underliggende per warrant

 

For en salgswarrant blir det innløsningskurs - aksjekurs delt på ant. underliggende.

 

Vanligvis er ant. underliggende pr. warrants 10. Dette justeres ved utbytte o.l. Den er for tiden 9,231 på FRO-warrants.

 

Kjøper du dermed en kjøpswarrant, må det bli FROW05I123HA. Den warranten du tenkte på er en salgswarrant, den vil du ikke ha dersom du tror på oppgang. Den du tenkte på har ticker FROW05U100HA. Du ser det er en salgswarrant på bokstaven U i tickeren etter årstallet. Denne bokstaven fastslår bortfallsmåned. A-L er kjøpswarrants, M-X er salgswarrant. Siden U er bokstav nr. 21 må warranten være en salgswarrant og måneden være nr. 9 (21-12). Bokstaven K er november, kjøpswarrant.

 

Kjøpswarranten på 123,08 er priset til 21 (selgerkurs før børsslutt).

 

Hadde du eid warranten og den gikk ut idag ville verdien vært:

 

(336,50-123,08)/9,231=23,12

 

Hm. Det var da veldig underlig, at warranten skulle selges billigere enn realverdi. Noen som kan forklare dette?

 

Forskjellen på warrants og opsjoner er ikke stor:

 

1. Det er umulig for andre enn market maker å utstede warrants. Opsjoner kan bli utstedet av alle meglerhus som har tillatelse.

 

2. En warrant har som regel en lengre løpetid.

 

3. Beholder du en warrant til bortfallsdag får du gevinsten i cash, beholder du en opsjon får du kun muligheten til å kjøpe underliggende aksje, og må dermed stille med nok kapital. Derfor kan det lønne seg å selge opsjoner, mens warrants ofte kan beholdes til utløp med bedre gevinst enn salg.

Link to comment
Share on other sites

Takk Vegard for kvikt svar.

 

Lurte allikevel litt på det du skrev, med tanke på gevinstberegning...

 

Formelen for utregning av gevinst på kjøpswarrants gjelder den per warrant?, Kanskje merkelig spørsmål, men vil det si at dersom jeg kjøper 100 kjøpswarrants, trenger jeg bare å multiplisere antallet 100 med gevinst per kjøpswarrant?

 

Er ikke helt sikker her, min beregning var vel helt feil?...

 

Litt på siden, hva syns du er best Warrants, opsjoner eller aksjer?

Link to comment
Share on other sites

Heisann Dogfeet!

 

Din utregning var feil på 2 steder:

 

1. Du regnet på en salgswarrant, som selvfølgelig ikke kostet like mye som en kjøpswarrant når aksjekursen er så høy.

 

2. Du tok ikke med underliggende pr. aksje.

 

Det er ikke slik som med opsjoner at en warrantkontrakt inneholder 100 opsjoner, du tar ganske enkelt og ganger gevinst pr. warrant med antall warrants du har. Deretter kan det jo lønne seg å trekke fra kurtasjen for å få full oversikt. Kurtasjen er som regel den samme som ved aksjekjøp.

 

Det er umulig å svare på hva som er best av warrants, opsjoner eller aksjer, ettersom man helst skal bruke disse verktøyene til å geare en porteføljen opp eller ned. Hvis jeg mener en aksje har en stor nedside selv om jeg tror den skal opp kan jeg sikre aksjen med kjøpsopsjoner. Er jeg helt sikker på at en aksje skal opp kan jeg laste opp en out-of-the-money kjøpsopsjon og tjene mange ganger investeringa. Vil jeg være mer langsiktig kan jeg kjøpe warrants, men siden det ikke finnes like mange warrants er det ikke alle som passer med min overbevisning om hvordan en aksje vil gå, og dette er en liten svakhet. En kjøpswarrant med innløsningskurs 300 ville ha økt mye fortere i verdi enn warranten med innløsning 100. En slik warrant ville ha doblet seg på gårsdagens oppgang, mens 123-warranten kun gikk 10-12%.

 

Opsjoner er mer allsidige ettersom man både kan kjøpe og utstede opsjoner, og man kan dermed benytte seg av mange forskjellige strategier som krever at det finnes mange opsjoner å velge av, med varierende varighet og innløsningskurs. På kort sikt, opptil et halvt år, er opsjoner bedre enn warrants. Men er du langsiktig så finnes det jo ikke standardiserte opsjoner med mer enn 6 mnd. løpetid.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Hei, Lurte på en ting, som kansje noen av dere kan svare på. Ser f.eks at TOM4L29 er nevnt flere steder under.

Jeg bruker netfonds og de har en egen opsjon-side. Finner jeg frem TOM4L29 her, så er det jo omternt ingen handler. Er dette reelt eller foregår det handler andre steder, som ikke vises her?

PS. Har lest litt om opsjonshandel, men har aldri handlet. Det høres jo ganske 'artig' ut, men er skeptisk til likviditeten. Flotte innlegg under.

Link to comment
Share on other sites

Det er riktig at likviditeten suger i norske opsjoner. Derfor er det alltid lurt å bruke god tid på å regne på hva du vil få for opsjonene dine i fremtiden når du kjøper opsjoner, og husk for all del alltid på den lave likviditeten og den store spreaden mellom kjøper pg selger. I norske opsjoner stiller alltid et meglerhus Market Maker, dvs de stiller en kjøper og en selger til enhver tid, men spreaden er stor på opsjoner med lav premie. Skal du trade opsjoner må du derfor kjøpe opsjoner som er mer in-the-money, og dermed har høyere kurs og mindre prosentvis spread.

 

Men du vil alltid få solgt opsjonene dine dersom de ikke er null verd pga Market Maker.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar Vegard.

Hadde bare et inntrykk av at folk tradet opsjoner ad mass. Og det forsto jeg ikke helt utifra handlene som vises på sidene til Netfonds. Er vel best å se f.eks på Stocholm, hvor etter hva jeg forstår likviditeten og ikke minst spreeden er bedre enn på Oslo.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Skal dere drive med opsjoner med god likviditet, så er OMX-indeks opsjoner et meget fint alternativ.

 

Ulempen er høye premeier på grunn av høy volalitet. Og er du ikke heldig med å "time" markedet så kan du fort brenne mye.

 

I motsetning til Norge så følger Sverige slavisk Nasdaq.

 

Noen som har erfaringer med svenske opsjoner?

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Hei!

Jeg er helt nybegynner på dette og har lest litt om warrants.

Så langt jeg kan se ang. utviklingen i TOMRA framover synes det gunstig å kjøpe kjøpswarrant TOMW05D35HA.

Ser på HA-simulatoren at break even er 38,95.

Er det noen som kan hjelpe meg med hvordan handle?

Ser på NETFOND at den står i 0,39.

*Hva innebærer dette?

*Hvilket volum representerer en investering på 10000?

*Gjelder børsposter her?

*Hvordan innløses den?

Takknemlig hvis noen vil forklare dette.

 

mvh

Ole

ole.hellum@broadpark.no

Link to comment
Share on other sites

Helt enkelt:

 

10 TOMW05D35HA gir rett til 1 TOM aksje (på aksjekurs 35,-).

Grunnen til at simulatoren gir 38,95- som break even er at du kjøper retten til å tegne en aksje på kurs 35,- pluss det du gir for retten.

 

Break even dersom du kjøper på 0,39 blir som følger:

35 + (0,39*10) = 38,90-

 

HA stiller som market maker, det vil si at de legger inn kjøps og salgsordere som stort sett følger simulatoren. Du er altså sikret kjøper dersom aksjen utvikler seg positivt.

 

Lot Size = 200 for TOMW05D35HA

 

Innløsningskursen blir satt lik snittet av de 10 siste handelsdagene før innløsning. Det skal altså ikke være lett å manipulere.

 

Du må ha tro på at Tomra passerer 40,- dersom det skal være noe stort poeng å kjøpe.

Link to comment
Share on other sites

Warrants kan kjøpes og selges i hele løpetiden, Handelsbanken stiller til enhver tid kjøp- og salgskurs.

 

Sitter selv med TOMW05D50HA kjøpt tidlig i oktober på rundt 6 øre. Har med det over 50% avkastning pr. i dag. Tror imidlertid ikke jeg skal sitte med disse løpetiden ut, føler meg på ingen måte sikker på at kursen på TOM når 50+ til april. Warrantene gir likevel god avkastning når kursen stiger såpass raskt som nå.

 

Samtidig skal man være klar over at verdien av disse warrantene også faller ganske raskt når TOM-kursen ligger stille (eller faller!) fordi sjansen for at TOM skal nå 50 ved løpetidens slutt avtar.

 

Å kjøpe TOM aksjer med belåning kan være en like god måte å geare opp en TOM- investering. Anbefaler å teste ut ulike kursmål på Handelsbankene simulator for å få oversikt over hvordan warrantene fungerer.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


  • Lage deg en bruker i dag for alle funksjoner. Helt gratis!

    Logg inn eller lag deg en bruker

×
×
  • Create New...