Jump to content

Markedet generelt


Vegard

Recommended Posts

Tilbakeblikk fra First

 

· USA Svakere forbruksvekst, energiprisene biter, igjen

 

Privat forbruk steg 0,1% i april, regnet i volum og de samlede utgiftene 0,5% regnet i verdi, det siste som ventet. De to siste månedene har konsumveksten vært moderat, og det er energiprisen som biter. Inntekten før skatt mv. steg 0,7%, men disponibel inntekt steg mindre og spareraten falt fra nedjusterte ‑1,4% (var -0,8%) til -1,6%.

 

· USA Sparingen nedjustert, og faller. Kan den stige?

 

Spareraten er nedjustert og den falt til -1,6% i april. Takket være rekordhøye investeringer i boliger, er nettofinansinvesteringene under -5%. Fallet i sparingen har skjedd samtidig som boligprisene har steget uvanlig mye. Nå stiger ikke boligprisene mer – og de kan falle. Vi liker slett ikke hva vi ser.

 

· USA Sure, men ikke surere husholdninger

 

University of Michigans consumer sentiment steg marginalt fra første del av mai til måneden sett under ett, fra 79 til 79,1, ventet uendret. Er det uflatingen av bensinprisen som hjelper allerede? Men fallet fra april ble stort, fra 87,4. Vurderingen av stillingen i dag har aldri før falt mer på en måned, og den er noe under snittet fra de siste årene.

 

· Tyskland: Litt høyere prisvekst enn vi drømte om

 

Etter at flere delstater hadde rapportert fall i prisveksten målt år/år på 0,2pp, mente vi det var rimelig at årsveksten for landet samlet ville falle fra 2,0% til 1,8%. Men det ble bare et fall til 1,9%, som markedet opprinnelig ventet. Prisene steg 0,4% m/m.

 

· Japan Prisene stiger (kanskje)

 

Prisveksten i Japan holder seg i positivt territorium, for sjette måned på rad, i mai. Prisene eks. en del matvarer har rett nok ligget flatt m/m i tre måneder (sesongjustert), men årsveksten holder seg på 0,5% - fordi prisene ikke steg i fjor heller.

 

 

____

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 1,1k
  • Created
  • Last Reply

Denne uke - Fra First

 

Norges Bank hever renten (tror vi) og Aetat, AKU, K2 og boligpriser vil fortelle hvorfor. ISM/PMI'er i USA og Europa + sysselsetting i USA + Fed-referat

USA

· Sysselsettingen er ventet videre opp, i et tempo som så har trukket arbeidsledigheten ned og lønnsveksten opp

 

· ISM og Chicago PMI vil signalisere BNP-vekst nær trend, neppe under - men veksten dempes trolig noe. Sluttetterspørselen dempes av renter og energi og lagrene har steget litt

 

· Consumer confidence fra Conference Board vil bekrefte at stemningen i husholdningene svekkes. Noe skyldes trolig de høye bensinprisene, men det kan også være andre forhold som uroer

 

· Referatet fra siste rentemøte i Fed vil vise hvor urolig FOMC er for at et svakere boligmarked skal bremse veksten for mye. Men på den annen side misliker Fed at inflasjonen stiger. Betingelsene for en mulig pause i kommer kanskje klare frem i referatet

 

EMU

· PMI (ISM i EMU) er på det høyeste nivået siden årtusenskiftet. Lavere forventninger i Ifo, INNSEE og belgisk barometer, samt sterk EUR og høye energipriser, indikerer liten moderasjon i mai, men nivået vil likevel være høyt, til EMU å være

 

· EU's industribarometer kan også komme til å moderere seg litt fra et høyt nivå. Konsumenttilliten trender opp, og vi antar det skal fortsette

 

· Det andre anslaget på BNP-veksten fra Eurostat vil klargjøre hva som drar produksjonen opp. Tall for Tyskland og Frankrike viser at privat forbruk og nettoeksport bidro til veksten

 

· KPI for EMU er ventet uendret på 2,4%, men nedgangen i Tyskland gir håp en liten nedgang, men prisveksten vil fortsatt være høyere enn ECB liker

 

Resten av verden

· Tall for industriproduksjonen, arbeidsledighet og detaljhandel i Japan vil vise at økonomien er kommet opp av uføret, men at veksten likevel ikke er så høy at Bank of Japan vil heve renten med det første

 

· I Sverige flater detaljhandelen ut etter meget sprek vekst i fjor. Consumer confidence vil vise at humøret i husholdningene er bra, det samme vil PMI fortelle for bedriftene. Holder verden rundt, følger Sverige på

 

Norge

· Vi tror Norges Bank vil heve renten. Sterk valutakurs, som er drevet opp av en bedring i bytteforholdet med utlandet og norsk oppgangskonjunktur, er neppe nok til å utsette renteøkningen. Den økonomiske politikken må i økende grad ta inn over seg de kapasitetsskrankene bedriftene står ovenfor, sa Gjedrem i forrige uke, og tonet ned at den lave prisveksten er et problem. FRA-markedet priser inn rundt ca 70:30 for en renteøkning

 

· Arbeidsmarkedstallene fra Aetat og AKU vil vise at arbeidsmarkedet er i bedring, men også at vi nærmer oss kapasitets­skrankene

 

· Gjelden og gjeldsgraden vil fortsatt vokse friskt i husholdningene, og boligprisene vil stige langt mer enn det som er bærekraftig over tid. Bedriftene øker også gjelden i rekordfart - tegn på høy aktivitet

 

· Detaljhandelen svinger mye og apriltallene er ekstra usikre pga påsken. Ser vi de siste månedene under ett er forbruksveksten god, og consumer confidence vil vise at stemningen er god

 

 

____

Link to comment
Share on other sites

First idag:

 

I dag

 

· Peilegrafer USA sysselsetting

 

Tilbakeblikk

 

· Norge Ledigheten faller, mange flere ledige jobber

 

I følge Aetat falt den registrerte ledigheten inkludert tiltak med 1.400 personer fra februar til mars, som vi og markedet ventet. Den registrerte ledigheten ble 2,7% sesongjustert. Beholdningen av ledige stillinger steg kraftig og er kommet opp på nivåene fra høykonjunkturen i 1998-2000. Tallene bekrefter inntrykket av en rask bedring i arbeidsmarkedet, og taler selvsagt for en raskere normalisering av renten enn Norges Bank har planlagt.

 

· Boligprisene tar helt av - er Norges Bank på etterskudd?

 

Boligprisene steg 2,5% fra april til mai, sesongjustert (1,5% ujustert), langt mer enn ventet. Månedsveksten har tiltatt siden nyttår og årsveksten i mai ble hele 14,5% - dobbelt så høyt som Norges Banks anslag fra mars i år. Tallene bekrefter at temperaturen i norsk økonomi er meget høy. Likevel mener Norges Bank at lånekostnadene skal være lave og stimulere til økt gjeldsvekst i nesten fire nye år.

 

· Global PMI ned, ikke ut

 

Global PMI for industrien falt fra 55,9 i april til 55,0 i mai. Det var ganske sikkert svakere enn ventet. ISM i USA sviktet. Nivået for global PMI er imidlertid ikke lavt, indeksen er kun tilbake til nivået fra februar og mars og vi vil nesten si at trenden fortsatt er opp. Veksten i produksjonen i industrien vil likevel trolig bli noe dempet.

 

· ISM falt mer enn ventet, bare prisene stiger raskere

 

ISM falt fra 57,3 i april til 54,4 i mai, ventet ned til 55,5 – et anslag vi mente var lavt nok gitt flere regionale målinger. Fallet er likevel ikke spesielt stort og nivået er ikke spesielt lavt, indeksen har pendlet mellom 53,5 og 58, uten noen trend. En indeks over 52,5 - 53 signaliserer vekst over trend. Fed pleier å heve renten inntil ISM faller til 52,5. Detaljene var svake, bare prisene og eksportordene pekte opp i mai.

 

· EMU PMI fortsetter opp

 

Innkjøpssjefenes tillitsindikator for industrien i EMU (PMI, europeisk ISM) steg fra 56,7 i april til 57,0. Markedet ventet en liten nedgang. Dermed fortsetter den trendmessige sterke oppgangen som startet i fjor sommer, som er bredt fordelt på land og sektorer. Indikatoren signaliserer sterkere vekst i industriproduksjonen de neste månedene. Nivået er det høyeste siden høykonjunkturen i 1999 og 2000.

 

· Svensk PMI steg igjen, nivået er høyt

 

Swedbanks PMI for industrien i Sverige steg fra 59,9 i april til 61,3 i mai. Nivået på barometeret er svært høyt og signaliserer mye høyere vekst i industriproduksjonen enn det vi observerer i statistikken.

 

· USA Veksten i lønnskostnadene kraftig nedjustert. Fed puster lettere?

 

Produktiviteten steg 3,7% i 1. kv, ikke 3,9 – 4% som ventet, men likevel opp fra 3,2% som først rapportert. Lønnskostnadene pr. enhet steg 1,6%, ventet 1,9% og ned fra 2,5% som først rapportert. Men mye viktigere, enhetskostnadene falt 0,6% i 4. kv, tidligere rapportert til +3%! Årsaken er at lønnsveksten pr time ble nedjustert fra 2,7% til -0,9%! Det var imidlertid om lag som ventet etter at Nasjonalregnskapet nedreviderte lønnsinntektene (og dermed sparingen) kraftig for 4. kv. Enhetskostnadene er dermed kun opp 0,3% år/år, vs. tidligere meldt 1,4%. Dette er meget godt nytt for Fed (og for de som eier bedrifter, men de visste det vel allerede..).

 

· USA Flere nye ledige. Er det noe på gang?

 

Nå kan vi ikke snakke oss bort fra det lenger: Antallet nye arbeidsledige stiger sakte, fra 329’ til 336’ sist uke. Det var ventet en nedgang til 320’. Hoppet for to uker siden skyldes konflikten med statsansatte på Puerto Rico, men nå har vi (eller Arbeidsdepartementet) ingen bortforklaring. Dagens sysselsettingsrapport blir spennende.

 

· USA Bilsalget bremser

 

Bilsalget falt fra 16,7 mill i april til 16,1 mill i mai, ventet ned til 16,5 mill. Kun tre måneder har vært svakere de tre siste årene. Vi oppjusterer ikke vårt anslag om 2% vekst i forbruket i 2. kv. Amerikanerne taper markedsandeler så det suser, selv om dollaren faller. Annen handel virker OK.

 

· USA Lavere vekst i boligprisene – men ikke fall (ennå)

 

Den ”offisielle” boligprisindeksen i USA, fra OFHEO, steg ca 8% fra 4. til 1. kv, regnet i årlig rate, ned fra 13% i 4. kv. Årsveksten falt kun marginalt, og er over 12%. Eiendomsmeglerne meldte om et prisfall på brukte boliger på vel 4% og prisene på nye boliger falt 6% i 1. kv etter et fall på 11% i 4. kv (alle tall i årlig rate). Boligprisene flater ut/faller. Det har alltid før hatt store konsekvenser for boliginvesteringene.

 

· USA Kraftig fall i meldte boligsalg

 

· USA Litt slakkere i B&A?

 

· EMU BNP veksten bekreftes – privat konsum drar

 

BNP-veksten i EMU ble bekreftet til 0,7% i 1. kv, tilsvarende 2,4% annualisert. Veksten år/år ble 1,9%. Sammensetningen var meget oppmuntrende. Privat forbruk dro veksten, sammen med nettoeksporten. Bidragene fra investeringene og offentlig forbruk var små i 1. kv, men investeringene er i bra vekst. Lager bidro negativt i 1. kv, det er bra. Utsiktene for inneværende kvartal er gode.

 

· EMU Arbeidsledigheten faller videre

 

Arbeidsledigheten fortsatte å falle kraftig i april målt i antall personer. Målt i prosent av arbeidsstyrken var ledigheten uendret på 8,0% i april etter at mars ble nedjustert med 0,1pp. Nivået er det laveste på over fire år. Ledigheten har falt 0,9pp fra toppen i 2004. Vi kan dermed si at arbeidsmarkedet er i bedring. Ledigheten er imidlertid fortsatt høy, og muligens for høy til å bidra til økt inflasjonspress. Lønnsveksten i dag er fortsatt meget lav.

 

 

_____

Link to comment
Share on other sites

Fra DN idag.

 

GJESTE- KOMMENTAR ØYSTEIN DØRUM - Analysesjef/økonomi

 

Er lav inflasjon nok?

 

Inflasjonsmål som rettesnor for pengepolitikken er muligens ikke tilstrekkelig, men det er grenser for hva renten kan brukes til.

 

 

Publisert: 02.06.2006

 

Rådende pengepolitisk ideologi i industrilandene er ulike avarter av mål om lav og stabil inflasjon. Innføring av inflasjonsmål fra tidlig 1990-tall må forstås i lys av erfaringene fra 1970- og 1980-tallet med høy og ustabil inflasjon og en feilslått tro på et bytteforhold mellom inflasjon og ledighet.

 

Sentralbankene har lykkes. Prisstigningen (og variasjonen i prisstigningen) er vesentlig redusert. Også bnp-veksten er mer stabil enn før. Derfor er det nå bred enighet om at sentralbankenes primæroppgave er å sikre lav og stabil inflasjon.

 

Men er dette tilstrekkelig? Nei, mener Bill White, sjeføkonomen i Bank for International Settlements (BIS). I et ferskt arbeidsnotat viser White til at stabil inflasjon tidligere ikke har vært noen garanti mot alvorlige makroøkonomiske tilbakeslag. For eksempel var inflasjonen lav og stabil forut for børskrakket i 1929 (som innledet den store depresjonen), forut for sprekken i den japanske eiendomsboblen i 1990 (som innledet et tiår med svak vekst og deflasjon), og forut for Asia-krisen i 1997.

 

Felles for disse periodene er at en gunstig makroøkonomisk utvikling bidro til overdreven optimisme (bobler) i privat sektor, som kom til uttrykk gjennom reduserte risikopremier, billigere kreditt, økt opplåning, økte aktivapriser og økt etterspørsel. Når boblen sprekker, øker banktapene og kreditten strammes til. Sammen med overkapasitet og lavere aktivapriser bidrar dette til etterspørselssvikt.

 

Et annet fellestrekk er at perioden med oppbygging og senere avvikling av ubalansene er langvarig. Tysklands boligmarked er ennå tynget av byggeboomen i kjølvannet av gjenforeningen for 16 år siden. Først i år stiger japanske eiendomspriser, 16 år etter at de toppet ut, og 20 år etter at prisveksten begynte å tilta. Og i Norge tok det 12 år før de reelle boligprisene var tilbake på 1984-nivå, da boligmarked og kredittgivning ble sluppet løs.

 

Dagens situasjon viser mange likhetstrekk. Da den globale børsboblen sprakk på slutten av 1990-tallet, trådte sentralbankene til med en massiv pengetilførsel som dro rentene ned til rekordlave nivåer. Risikopremiene falt. Dette holdt boligmarkedene, og dermed forbruk og boliginvesteringer, oppe. Slik unngikk man et mer alvorlig økonomisk tilbakeslag. Faren er - nå som før - at optimismen strekkes for langt. Tross de siste ukers uro i finansmarkedene er risiko lavt priset. I et historisk perspektiv er boligprisene høye i brorparten av industrilandene.

 

Men hva kan sentralbankene gjøre med dette? For det første, foreslår BIS´ sjeføkonom, bør sentralbankene se bort fra lav inflasjon som skyldes tilbudssideeffekter, så som billigere import, slik de nå ofte ser bort fra høy inflasjon som skyldes forhold de selv ikke kan påvirke, som energipriser, såfremt kjerneinflasjonen er upåvirket.

 

For det andre må sentralbankenes horisont strekkes ytterligere. Man må kunne fravike inflasjonsmålet over flere år, om dette er nødvendig av hensyn til stabiliteten i økonomien på lang sikt. Takket være globaliseringen synes dessuten sammenhengen mellom innenlandske konjunkturer (som sentralbankene påvirker gjennom rentesettingen) og prisstigningen å være svakere enn før. Da må horisonten strekkes om sentralbankene ikke skal destabilisere realøkonomien unødig.

 

For det tredje kreves utvikling av bedre indikatorer for å avdekke finansielle ubalanser. Dersom sentralbankene skal gripe inn i privat sektors tilpasning ved å «punktere boblen», bør de være trygge på at det virkelig er en boble. Rådende sentralbankfilosofi er at bobler er vanskelig å identifisere, og punktering kan gjøre mer skade, fordi økte renter bremser opp hele økonomien, eller - i Norges tilfelle - også styrker kronekursen og rammer næringslivets konkurransekraft. Bedre da å overlate markedene til seg selv, og heller kutte renten for å forhindre at nachspielet blir for grimt og langvarig.

 

Hva med Norge? Vi er definitivt en del av det globale bildet, inne i vårt tredje år på rad med vekst over trend, drevet av internasjonal opptur, høye oljepriser og oljeinvesteringer, men også billig kreditt. Låneveksten er høy.

 

Bedriftenes og husholdningenes gjeld har steget henholdsvis 17 og 13 prosent det siste året, mot snitt siste 20 år på seks og syv prosent. Hva som er «riktig» gjeldsvekst og -nivå, er høyst usikkert, men det er ingen drøy påstand å hevde at låneveksten vil avta, og at etterspørselsveksten dermed også vil bremse. Banalt nok kan man ikke låne seg til velstand. Om etterspørselsveksten i en periode overstiger inntektsveksten, må forholdet senere snus. Blir ubalansene store, blir tilpasningen hard.

 

Men Whites siste punkt illustrerer at det er grenser for hva renten kan brukes til, særlig i en liten, åpen økonomi som vår. De siste årene har vist oss at Norges Bank har begrenset spillerom. Når boligmarkedet og låneveksten tar av, er det kanskje beskatning eller reservekrav som må endres?

 

 

_________

Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk fra First - 07.06.06

 

· Ikke god, men tilfredsstillende, og litt svakere utsikter for finansiell stabilitet

 

Under den talende overskriften ”Ukjent terreng” vurderer Norges Bank vurderer utsiktene for finansiell stabilitet som ”tilfredsstillende”, mot ”gode” for et halvt år siden. Usikkerheten har økt på lengre sikt som følge av høy vekst i gjeld og boligpriser. Banken virker likevel ikke særlig bekymret ennå. Vi fokuserer på følgende spørsmål: Er banken for mye opptatt av strukturelle forklaringer, og undervurderer den effekten av pengepolitikken? Vil banken lene seg forsiktig mot en ytterligere forverring av utsiktene?

 

· CME-foredrag presiserte avveininger i pengepolitikken og at lav KPI-JAE ikke er et alvorlig problem i dag

 

Svein Gjedrems årlige tale for Senteret for pengepolitikk (CME) ved Handelshøyskolen BI ga ingen nye vurderinger om rentesettingen fremover. Gjedrem gjentok at den lave inflasjonen i dag ikke skyldes sviktende etterspørsel, og at inflasjonen ikke er så lav likevel

 

· BNP ikke supersprek i 1. kv, men trend OK

 

BNP steg 0,6% i 1. kv, noe mindre enn vi og markedet ventet (0,7% hos TND finans og 1,0% hos Reuters). Veksten i 4. kv ble justert opp 0,2 pp til 1,3%. Årsveksten ble likevel litt lavere enn vi ventet, 3,5% vs 3,8%. Veksten i 1 halvår 2005 ble noe nedjustert. Veksten i etterspørsel og produksjon er litt avtakende, men er fortsatt over trend og sysselsettingen stiger raskt. Investeringene falt litt mer enn ventet i 1. kv, men lagrene reddet dagen.

 

· EMU PMI eks industri fortsetter opp

 

PMI (innkjøpssjefenes barometer) for tjenestesektoren i EMU steg fra 58,3 i april til 58,7 i mai. Dette var litt sprekere enn markedet ventet, som var 58,4. Nivået er høyt og signaliserer god økonomisk vekst i inneværende kvartal. Detaljene var gode, det meldes om bra ordreinngang og økt bemanning. Tallene støtter opp om renteheving på torsdag, og ytterligere renteoppgang deretter.

 

 

 

Litt saktere?

 

Arbeidsmarkedet litt svakere – men ikke svakt

 

Boligmarkedet i USA gir ikke mer drahjelp

 

Fed vil markere seg – holder renten oppe selv på svake data

 

En liten lagersykel vil merkes (USA og trolig Asia)

 

Bedre i Europa – på alle punkter. ECB vi heve

 

Endring i case: Nei

 

Neppe oppturens ende, fortsatt mer å vokse på. Risiko litt større

 

IMPLIKASJONER

 

Vi opprettholder pause for amerikanske langrenter, kan ha seget nok

 

Rentene mye lavere i EMU og Norge, kan stige videre

 

 

 

 

____

Link to comment
Share on other sites

Fra DnBNOR idag:

 

• Bekymring for inflasjon og ikke minst at medisinen mot den skal bli for kraftig fortsetter

å belaste det amerikanske aksjemarkedet. Dow var ned 0.7% i går, mens S&P500

falt 0.6% og Nasdaq sluttet ned 0.5%. Volumet omsatt på de tre hovedindeksene

var noe ned igjen fra dagen før og endte på 90-109% av gjennomsnittet for de siste tre

måneder. Sektormessig kom den beste utviklingen innen bildeler, bank og farmasi,

mens bygg & anlegg, metall og energi måtte registrere den største nedgangen.

 

• Igjen kom det uttalelser fra sentrale personer i FED som ga markedet grunn til å

forvente ytterligere renteøkninger. Den amerikanske sentralbanken har i løpet av få

dager gjort det rimelig klart at bekjempelse av inflasjonen på kort sikt står øverst på

agendaen. Den tidligere sentralbanksjefen, Greenspan, bar også ved til bålet med sine

advarsler om at en høy oljepris begynner å merkes i økonomien. Dagens ukentlige

arbeidsmarkedstall vil kunne dempe rentefrykten noe dersom de kommer inn lavere

enn antatt. I løpet av dagen er det for øvrig ventet at den europeiske sentralbanken

vil sette opp renten til 2.75%, mens Bank of England vil la sin rente ligge på 4.50%.

 

• Lite nyheter fra selskapssiden gjør sitt til at kommentarene fra FED får større

gjennomslagskraft. Sviktende olje- og råvarepriser fører videre til at aksjer innen

disse sektorene starter lavere i dag. Oljeserviceindeksen trakk ned med 4.8% i går

mens oljeproduksjonsindeksen falt med 2.9%. På den positive siden bidro detaljisten

Target med noe oppjustert guiding for omsetning og inntjening i inneværende år.

 

• I oljemarkedet har kombinasjonen noe lavere spenningsnivå i forbindelse med det

iranske atomprogrammet og en betryggende amerikansk lagersituasjon gitt fall i

prisene det siste døgnet. WTI-olje notert i New York endte i går ned USD 1.68 pr fat til

USD 70.82 pr fat. I morgentimene ligger prisen på USD 70.61 pr fat. Brent åpner på

USD 60.05 pr fat, hvilket er ned USD 1.22 pr fat fra stengetid i Oslo i går.

 

• DnB NOR Markets tar i dag opp dekning av Renewable Energy Corp (REC).

Markedsutsiktene for selskapets forskjellige produkter innen verdikjeden for solenergi er

solid, noe som ikke minst kommer av nye eller utvidede subsidieordninger i Spania,

Italia, USA, Portugal og Hellas. Innen bransjen er selskapet godt posisjonert med en

teknologi som er gjennomprøvd og som åpner for ekspansjon på lavere kostnadsnivåer

enn konkurrentene. Vi venter at produksjonen for inntil 5 år er solgt allerede før

selskapets tredje silisiumanlegg har startet opp. DnB NOR Markets tar opp dekning

av REC med en kjøpsanbefaling og et kursmål på NOK 115 pr aksje.

 

• Schibsted annonserte i går oppkjøp av rubrikkannonseselskapet Trader Western

Europe. Ledelsen har dermed gjort et strategisk viktig valg for konsernet. Valget

innebærer at de satser på at utviklingen vi har sett i det nordiske markedet vil kunne

utfolde seg i Spania, Frankrike og Italia i årene fremover. Dette gjelder både utbredelsen

av bredbåndsdekning og bruken av denne typen annonsetjenester. Kortsiktig kan kjøpet

se noe dyrt ut på basis av EV/EBITDA-multipler og vi tror markedet i første omgang vil

være noe avventende. Vi mener kjøpet strategisk sett er positivt, men i lys av en

anbefalingshorisont på 3 måneder gjentar vi en holdanbefaling og kursmålet

reduseres fra NOK 190 til NOK 180 pr aksje.

 

____

Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk fra First 12.06

 

· Norge Inflasjonen litt ned i mai, som vi ventet

 

Prisveksten målt ved KPI-JAE ble 0,7% år/år i mai, ned fra 0,8% i april, som vi ventet. Konsensus i markedet var litt høyere, rentene falt derfor noen basispunkter. Årsveksten er påvirket av sterk prisvekst på samme tid i fjor. Veksten i KPI-JAE er lavere enn Norges Banks anslag på 1,0% fra siste inflasjonsrapport. Det kan skape problemer i forhold til en eventuell oppjustering av rentebanen i neste inflasjonsrapport, selv om Norges Bank ser mindre på denne indeksen enn før.

 

· USA Handelsunderskuddet på rett vei?

 

Underskuddet på handelsbalansen steg fra 61,8 mrd i mars til 63,4 mrd i mai, ventet ned 65 mrd. Underskuddet har likevel krympet de siste månedene. Både eksportvolumet og importvolumet falt i april, men eksporten trender bra opp og importen har falt siden januar. Dermed får USA endelig vekstbidrag fra utenrikshandelen, akkurat når det trengs! Veksten i 2. kv kan bli 3,5%, selv om forbruket bremser til 2%

 

· Tysk industri fortsetter oppgangen

 

Industriproduksjonen i Tyskland steg 1,6% i april, markedet ventet en oppgang på 0,2%. Tar vi bort produksjonen av energi og bygg var vareproduksjonen opp 0,9%. Årsveksten var 5%, som må ansees som meget bra. Ikke nok med det: Bedriftene bader i ordre og barometrene er skyhøye.

 

· Fransk industri harker

 

Vareproduksjonen i Frankrike falt 0,7% i april etter vekst på 1,6% i forrige måned. Samlet industriproduksjon falt 1,4% i april, markedet ventet en økning på 0,2%. Veksten år/år er omtrent null. Ikke sprekt, men bedriftsbarometrene signaliserer et oppsving

 

· Tysk handelsbalanse fortsatt høy, fransk balanse fortsatt svak

 

Tyskland, verdens største vareeksportør, har et voldsomt høyt handelsoverskudd. I mai steg overskuddet fra 11,0 mrd i mars til 12,5 i april, sesongjustert. Markedet ventet 12,0. Importen steg, men eksporten steg enda mer. Den underliggende veksten er sterk for både import og eksport. I Frankrike ble balansen ytterligere svekket i april.

 

· Svensk industriproduksjon vokser, høy ordreinngang

 

Industriproduksjonen i Sverige steg 1,6% i april, markedet ventet 0,8% etter litt svak vekst de to forgående månedene. Ser vi bort fra de volatile månedstallene er utviklingen over tid konsistent med en trendvekst på minst 2,5% år/år. Utsiktene fremover er meget gode: Ordreinngangen og barometrene har steget friskt

 

· Japan Ordreinngangen fortsetter opp

 

· OECD fant ingen brems (i april). Heller ikke i Norge

 

OECDs ledende indikator steg 0,4% i april, litt mer enn i mars (etter at denne ble nedjustert). De to siste måneden er litt svakere enn de foregående, men vi ser ikke noe klart tegn til avmating. USA sviktet, Japan overrasket stort på oppsiden, EMU stiger videre

 

· BNP i Japan bra oppjustert

 

BNP-veksten i Japan i 1. kv ble oppjustert fra 0,5% (1,9% årlig rate) til 0,8% (3,1%), som ventet. Det var en betydelig oppjustering av bedriftenes investeringer, også det som ventet. Det siste året har BNP steget 3,5%.

 

· Kina: Lav inflasjon, stort handelsoverskudd

 

 

______

Link to comment
Share on other sites

Fra DN idag:

 

____

 

Dette stemte i dag ihvertfall! :smile:

 

URO PÅ BØRSENE

 

Tror børsfallet er over i Japan

To av Japans største finansinstitusjoner tror ikke at børsuroen de siste ukene er begynnelsen på en ny kollaps av det japanske aksjemarkedet. Mizuho og Nomura er overbevist om at bunnen er nådd i Japan og tror på en ny oppgang allerede denne uken.

 

STABILISERING. Japanske meglerhus er sikre på at bunnen er nådd.

 

nikkei.jpg

 

MORTEN IVERSEN

Publisert: 12.06.2006

 

Bangkok

 

Investorer har flyktet fra det japanske aksjemarkedet de siste fire ukene. Årsaken er de uklare signalene fra USAs sentralbanksjef Ben Bernanke rundt den amerikanske rentepolitikken. En lavere vekst i USA vil ramme de japanske eksportørene.

 

Gode investeringsmuligheter

 

Investorer har plassert alle japanske børsnoterte selskaper under samme kam. Dette har ført til en skjevhet i hele aksjemarkedet, ifølge Nomura Secutiries. Budskapet fra Japans største meglerhus i helgen var at uroen de siste dagene har ført til mange gode investeringsmuligheter - ikke minst i selskaper som fokuserer på det innenlandske markedet.

 

- Investorer kvitter seg med aksjer som de for noen uker siden kjøpte for å ta del i den japanske veksten og de satser på defensive aksjer. Historien viser at tidligere har tilsvarende skjedd når aksjemarkedet har nærmet seg et bunnivå, sier Hisao Matsura hos Nomura Securities.

 

Denne bunnen ble nådd i forrige uke da Nikkei-indeksen havnet på 14.600 - ned fra 17.500-nivået fra bare to måneder siden. En ny opptur vil starte allerede denne uken, tror både Nomura Securities og finansgruppen Mizuho.

 

- Vi tror at Nikkei-indeksen vil ligge på 18.500 på slutten av regnskapsåret. Det er for tidlig å si at de globale finansmarkedene er på vei mot en hard landing, sier seniorstrateg Goro Kumagai hos Mizuho Securities, som anbefaler åtte japanske selskaper, blant annet Nissan Chemical Industries, elektronikkselskapet NEC og mobiloperatøren KDDI.

 

 

______

Link to comment
Share on other sites

Fra DN idag:

 

Over 400 milliarder søkk vekk

Det nærmer seg en radering av årets børsoppgang - over 400 milliarder kroner er blåst bort siden 11. mai. Ekspertene maner om å sitte i ro.

 

Bente Bjørndal

 

 

Foto: Embret Sæter

Ved toppen den 11. mai var verdien av aksjene notert på Oslo Børs oppe i nesten 1.953 milliarder kroner, mens de idag er verdt under 1.552 milliarder kroner.

 

Hovedindeksen er tirsdag ettermiddag bare 1,70 prosent over nivået ved nyttår - etter nok en tung børsdag. På en måned er dermed den formidable oppgangen fra januar-mai radert.

 

Meglerhusenes makroøkonomer, aksjesjefer og aksjestrateger maner likevel investorene om ikke rømme aksjemarkedet.

 

De minner om at inntjeningsestimatene er gode, og at det foreløpig ikke er noen tydelige signaler på at aksjemarkedet vil fortsette nedover.

 

Fall i USA

- Hovedhistorien i dag er at det falt i USA igår, og at dette fallet ble fulgt opp i Europa. I tillegg er olje ned ett par dollar. Samtidig har det blitt hentet den del penger i markedet, noe som nok har påvirket likviditeten, sier DnB NORs analysesjef Morten Jensen.

 

- Det fundamentale bildet ser fortrøstningsfullt ut, og norske aksjer er fornuftig priset. Samtidig er det en veldig frykt i markedet. Man er redd for at syklusen skal glippe og at man skal bli utsatt for en dobbelt whammy (bli slått fra begge sider), utdyper Jensen

 

Frykt for høyere renter, avtagende vekst

Den store usikkerheten har sin bakgrunn i frykt for inflasjon og høye renter i USA. Denne frykten er ventet å roe seg den 29. juni da den amerikanske sentralbanken skal ha sitt neste rentemøte. Renten i USA blir ventelig satt opp ytterligere 0,25 prosentpoeng, og vil i så fall lande på 5,25.

 

Jensen forventer at den amerikanske sentralbanken i tillegg vil signalisere at den neste oppgangen blir den siste i denne omgang.

 

- Jeg tror de kommer med kommentarer som vil gi investorkollektivet signaler på at de nå er ferdige (med renteøkningene) for en stund.

 

Rolig om noen uker

Makroøkonom Tharald Stray Laastad i Pareto forventer også at markedene vil roe seg i slutten av juni. Han mener den usikkerheten som har preget markedet i det siste er klassisk for det bildet man ser i verdensmarkedene nå.

 

- Renteøkningene i USA begynner å slå ut i minkende vekst i verdensøkonomien. Samtidig er inflasjonen på vei opp som et resultat av den historiske veksten. Dette er hensyn sentralbankene skal balansere. Aksjemarkedene opplever alltid usikkerhet når rentene nærmer seg en topp, påpeker han.

 

Vanskelig timing

- Vi tror veksten vil fortsette, men når man er på eller nær en midlertidig bunn og frykten dominerer er det veldig vanskelig å være god på timingen.

 

Jens-Morten Wembstad i Danske Bank er enig i at frykten råder om dagen.

 

- Det er veldig stor usikkerhet i markedet nå, og risikoviljen faller, sier han.

 

- Det er farlig å antyde retning. Vi vet ikke hva som skjer i morgen. Dere skal alltid ha en forklaring, men ofte er det ikke knagger å henge det på, hverken økonmisk teori eller fundamentale forhold. Korreksjonene har vært mye større enn makroforholdene skulle tilsi, presiserer Wembstad.

 

Sitt stille

Stray Laastad anbefaler ingen investorer å hoppe av aksjemarkedet i dag.

 

- Det å begynne å hoppe av lasset nå er ingen god ide. Vi visste at veksten i verdensøkonomien ville toppe ut i år, sier Stray Laastad. Han minner om at det ikke er selskapenes inntjeningsforventninger som har endret seg.

 

- Har man råd til å sitte gjennom dette så burde man gjøre det. Det underliggende bildet ser bra ut. Og vi ser over tid at det er lønnsomt å være i aksjemarkedet.

 

 

Publisert: 13.06.2006 - 15:13 Oppdatert: 13.06.2006 - 15:36

 

http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article802415.ece

Link to comment
Share on other sites

Noen husker vel 19.okt/87..DJ ned 23%....på en dag...Da snakker vi krakk og folk inne på HO kunne med god grunn skreket - HERREGUD KRAKK...!!!!

 

dow87weekly.gif

 

Ellers tror jeg vi er meget nær bunnen nå..

 

 

___

Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk fra First 14.06.06

 

· USA Moderat vekst i handelen

 

Detaljhandelen i USA steg 0,1% i mai, som ventet. Bilsalget trakk ned, et hopp i bensinprisen trakk opp og holder vi også byggvarer utenom steg salget 0,3% i verdi, vi antar 0,2% regnet i volum. Dermed har veksten de fire siste månedene tilsvart 2%. Men tar vi med hoppet i januar, er veksten på 6,1% - og nivået i mai er slett ikke lavt vs den lange trenden. Men vi blir ikke overrasket om det viser seg at vi ser starten på en på en avmating.

 

· USA PPI opp, trend ikke farlig (ennå)

 

PPI eks. mat og energi steg knapt 0,3% i mai, ventet 0,2% etter to måneder på 0,1%. Årsveksten steg fra 1,5% til 1,6%. Det er ikke avskrekkende høyt, men normalt for høyt om konsumprisveksten over tid skal holde seg under 2% - fordi prisene på tjenester vanligvis stiger raskere.

 

· USA ABC melder om mindre dysterhet

 

· Tyskland ZEW-forventningene sviktet, nåsituasjonen blir bedre

 

Analytikere og investorers fremtidstro vs. tysk økonomi falt i juni, ifølge ZEW, fra 50 i mai til 37,8 i juni, ventet ned til 45. Sterk EUR, høyere oljepris, høyere rente og fallet på aksjemarkedet i mai forklarer nok det meste. Fallet i forventningene - til under et gjennomsnittlig nivå - skaper usikkerhet om den økonomiske fremtiden i Tyskland. Nåsituasjonen vurderes som stadig bedre og det kritiske blir om oppgangen rekker å sette seg såpass at konsumveksten kommer

 

· Tysk prisvekst litt ned, også eks energi

 

Konsumprisveksten i Tyskland i mai ble bekreftet til 1,9%, ned fra 2,0% i april. Prisveksten utenom energi falt fra 0,8% til 0,7%, men tar vi ut andre svingeposter var det en liten oppgang i prisveksten. Inflasjonspresset i Tyskland er uansett ikke spesielt plagsomt for tiden

 

· Norge Boligbyggeboomen fortsetter

 

Boligbyggingen falt fra 38' i mars til 34' i april, målt i sesongjustert årlig rate. Vi ventet 32'. Ser vi bort fra volatiliteten fra måned til måned er trenden bratt opp. Boligbyggingen er på det høyeste nivået siden begynnelsen av 1980-tallet, og nok et bevis på høy aktivitet i norsk økonomi

 

· Norge Gjeldsveksten til Fastlandsbedriftene stiger

 

Det samlede kredittvolumet (K3) steg 12,3% år/år i mars, ned fra 12,8% vekst i februar. Dette er første gang på fire måneder vi ser en nedgang i årsveksten. Det er derfor ikke nok til å signalisere en avmatning i gjeldsoppbyggingen. Gjeldsveksten til Fastlandsbedriftene er økende

 

· UK KPI-veksten steg, men core falt

 

KPI i UK steg 2,2% år/år i mai, opp fra 2,0% måneden før. Markedet ventet 2,1%. Veksten i Core KPI (eks energi, mat og tobakk) falt mer enn ventet, fra 1,3% i april til 1,0% i mai etter nullvekst m/m sesongjustert. Den underliggende prisveksten er lav og er ikke et argument for renteheving med det første.

 

· Svensk inflasjon opp, også eks. energi, men fortsatt lav

 

Prisveksten målt ved UND1X (KPI eks momsendringer og renteutgifter til bolig, men inkludert energi) steg fra 1,5% år/år i april til 1,6% i mai, markedet uendret. Prisene steg 0,5% fra mars til april. Vi anslår prisveksten eks. energi til 0,7%, samme som norsk KPI-JAE. Inflasjonen er høyere enn Riksbankens anslag og tilsier (kanskje) høyere renter

 

___

Link to comment
Share on other sites

- Global korreksjon nødvendig

Kursraset på verdens aksjebørser er verken noen krise eller forvarsel om krakk, men en ventet og nødvendig korreksjon, mener IMF.

 

NTB

 

For faremomentene i verdensøkonomien er mange, mener det internasjonale pengefondets sjef, Rodrigo de Rato.

 

Sett farene

de Rato sa onsdag til nyhetsbyrået AFP at markedene har stupt fordi investorer har sett nærmere på risikoene de løper. De har vurdert inflasjon, rentenivåer og oljepriser – og deretter trukket sine konklusjoner.

 

Hindrer baksmell

Han mener kursfallet langt på vei er naturlig, etter en lang periode med svært sterk utvikling.

 

– Hvis man ikke får mindre korreksjoner, vil man med tiden få en større baksmell, og det er ingen fordel, sier Peter Costello. Han mener markedene har vært preget av frykt for inflasjon, altså lønns- og prisvekst som gir synkende pengeverdi, og et fall i råvareprisene.

 

Flere børser ned

Resultatet har vært kursras i New York, der Dow Jones-indeksen over de viktigste aksjene nå er nede på samme nivå som ved årsskiftet . I Tokyo var tirsdagens fall på Nikkei-indeksen det største siden terrorangrepene mot USA 11. september 2001.

 

IMF-sjefen har denne uken drøftet situasjonen med Australias finansminister Peter Costello i Canberra. Costello påpeker at australierne har opplevd det samme som resten av verden, med et fall på nesten 10 prosent på S&P/ASX 200-indeksen den siste måneden.

 

Ti stille om inflasjon

Rodrigo de Rato ser på sin side gode muligheter til fortsatt vekst i verdensøkonomien. Pengefondet tror den globale veksten blir på 5,0 prosent i år og spår «en sunn utvikling» også neste år, selv om risikomomentene lurer i bakgrunnen.

 

Han oppfordrer finansministere og sentralbanksjefer verden over til å være på vakt mot alt som kan virke inflasjonsdrivende. Og IMF-sjefen ber folk i slike maktposisjoner passe munnen sin – eller «føre en forsiktig kommunikasjonspolitikk», som han sier.

 

 

Publisert: 14.06.2006 - 12:43 Oppdatert: 14.06.2006 - 12:46

Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk fra First 15.06.06

 

· USA Litt for høy prisvekst igjen, tilsier renteøkning i juni

 

KPI steg 0,4% samlet i mai, som ventet. Eks mat og energi steg konsumprisene 0,3%, ventet 0,2%. Core har nå steget 0,3% i tre måneder på rad og presset veksten 3m/3m til 3,3% (annualisert). Kjerneinflasjonen år/år ble 2,4%, som er høyere enn Fed liker. Bokostnadene får mye oppmerksomhet, men prisveksten var bred. Markedsrentene steg uvanlig kraftig. Markedet priser fullt ut 25 bp i juni og gir 60% sannsynlighet for nye 25 bp til 5,5% i august. Aksjemarkedet trakk på skuldrene og endte opp.

 

· Feds Beige book ser svakere vekst, men ikke "nok" - og prispresset dempes ikke

 

Som ventet ga Feds Beige book, distriktsbankenes oppsummering av tilstanden i økonomien, et blandet bilde. Aktiviteten vokser likevel såpass bra at rapportene ikke stanser renteøkningen i juni ettersom det er noen flere som melder om overveltning av økte kostnader.

 

· Få vil låne penger til bolig i USA

 

· USA Liten lagersykel på vei

 

Lagrene i bedriftene steg 0,4% i april, ventet 0,6%. Lagrene økte mer i industrien og hos grossistene, men de falt i detaljhandelen, selv om omsetningen var moderat. Lagrene har trolig steget litt for mye i det siste, og industrien vil merke tilpasningen. Men lagernivåene er så lave at et kraftig omslag er usannsynlig.

 

· Kina Industriproduksjonen moderat m/m, men kun tilbake til frisk trenbane

 

Industriproduksjonen i Kina var 17,9% høyere i mai i år enn i samme måned i fjor, høyere enn ventet. Men de siste månedene har ikke produksjonen steget, rett nok etter et hopp i februar. Så langt i år ligger veksten på 17,8%. Det er høyt. Og markedet la mest vekt på den overraskende høye veksten.

 

· Kina Investeringene stiger (for) raskt

 

Investeringene i byområdene var 30,3 % høyere de fem første månedene i år vs. samme periode i fjor, opp fra 29,3% i april - begge godt høyere enn ventet. Selv om veksten er sterkest i jernbaner (over 90%) og langt lavere i boliger (vel 20%) er det ingen tvil om at myndighetene nå vil å gjøre alvor av truslene om å stramme til og vri sammensetningen av investeringene.

 

· Kina Sprek vekst i pengemengden, PBOC + regjerningen varsler innstramminger

 

Pengemengdeveksten var på over 19% i mai og i går kom det klare meldinger fra både PBOC og mer uvanlig fra regjeringen om at veksten i kreditt og investeringer skal dempes. De vil ikke bråbremse, men vil ganske slikkert klare å få til en forsiktig nedbremsing.

 

· Renminbi på 7-tallet!

 

· Fransk prisvekst steg, core falt

 

Konsumprisene steg 2,4% fra mai 2004 til mai 2005, ventet 2,2%. Justert for avgifter, energi og andre volatile priser var imidlertid prisveksten 1,1%, ned fra 1,2% i april. Det underliggende inflasjonspresset er ikke stort, verken i Frankrike eller i euroområdet samlet, men ECB liker ikke at samlet konsumprisvekst er høyere enn 2%.

 

· UK Arbeidsledigheten øker, moderat lønnsvekst

 

Arbeidsledigheten i UK steg med nye 6' personer i mai, omtrent som ventet. Dermed har ledigheten steget i 14 av de siste 15 månedene og den registrerte ledigheten har steget fra 2,6% til 3%. ILO/AKU-ledigheten steg 0,1 pp til 5,3%, opp fra 4,7% på bunn. Lønnsveksten er ustabil, men samlet sett heller lav enn høy. Tallene gir ikke inntrykk av at arbeidsmarkedet er stramt. Bank of England kan fortsatt sitte godt tilbakelent.

 

 

 

______

Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk fra First 16.06.06

 

· USA Barometersprik: NY Empire rett opp, Philadelphia Fed litt ned

 

NY Feds Empire State industribarometer steg fra 12,4 i mai til 29,0 i juni, ventet ned til 10,9, mange fryktet nok mer enn det. Oppgangen var den største økningen siden juni i fjor. Detaljene var ikke like sjokkerende gode, med de steg også bra. De generelle vurderingene i Philadelphia Feds indeks fulgte imidlertid ikke opp, den falt fra 14,4 til 13,1 - rett nok ventet 11. Snittet av delindeksene steg imidlertid litt også her, men bedriftenes fremtidstro fikk en knekk og investeringsplanene ble trimmet ganske mye. Legger vi sammen de to og deler på to, var de likevel mye bedre enn ventet, de trender heller opp enn ned og de indikerer en oppgang i ISM fra 54,4 til vel 57 - til et nivå som signaliserer fortsatt vekst over trend.

 

· USA Industriproduksjonen litt ned i mai, trend grei

 

Industriproduksjonen falt 0,1% i mai, ventet opp 0,2% etter ganske sprek vekst i april. Vareproduksjonen falt også 0,1, bil trakk mye ned. Ser vi 2006 under ett er produksjonsvekten frisk nok. Kapasitetsutnyttelsen falt litt, men den trender friskt opp og er høyere enn normalt. Det er et bra for tegn for amerikansk økonomi, men ikke et normalt pausesignal for Fed.

 

· USA Svært få nye arbeidsledige

 

Antallet nye arbeidsledige falt fra 303' til 295' i forrige uke. Markedet ventet 320'. Tilgangen er meget lav og tilsier et fortsatt lavere nivå på arbeidsledigheten.

 

· Bernanke tror det går bra

 

· SSB ser for seg konjunkturnedgang neste år og lav rente ut 2009

 

Økonomisk utsyn fra SSB venter en konjunkturnedgang internasjonalt fra 2. halvår og gjennom 2007. Sammen med lave investeringer i olje og bolig her hjemme vil dette bidra til å halvere BNP-veksten fra dagens nivå. SSB erkjenner at Norges Bank vil heve 50 i høst, men så skal renten ligge flatt på 3,25% de neste tre årene. Dette er ikke urealistisk, men likevel helt forskjellig fra vårt (og så langt Norges Banks) hovedscenario.

 

· Grei norsk utenrikshandel

 

Overskuddet på handelsbalansen ble "bare" 30,6 mrd i mai, vi ventet 31 mrd, konsensus var 33, ned fra 33,6 mrd i mai. Importen steg et par mrd. mer enn vi ventet, men olje- og gasseksporten steg også mer. Underskuddet eks. råolje og naturgass var vel 10 mrd, vi ventet 8.

 

· EMU Lavere prisvekst eks. energi

 

Samlet konsumprisvekst i EMU ble bekreftet til 2,5% år/år i mai, opp fra 2,4% i april. Inflasjonen holder seg dermed over ECB's tak på 2% inflasjon. Prisveksten eks energi, mat m.v. er lavere, og falt fra 1,5% til 1,3% etter en prisoppgang på 0,1% m/m i mai. Inflasjonen eks energi er fortsatt godt under ECBs tak på 2% mål om Når samlet prisvekst er 2,4% har ECB fått gode nok argumenter fra prissiden til å heve renten.

 

· EMU Bra bilsalg i mai, trend litt opp?

 

Bilsalget i EMU var 12% høyere i mai i år enn i samme periode i fjor og april og mai var de to beste månedene4 siden 2002. Så langt i år er salget opp 4% vs. samme periode i fjor. Vi klarer nesten å tegne er liten trendlinje oppover. Bilsalget er likevel ikke høyere enn for syv år siden, som i USA.

 

· UK Sprek detaljhandel

 

Detaljhandelen i UK steg 0,5% fra april til mai, markedet ventet 0,5%. I tillegg ble veksten i april revidert opp fra 0,6% til 0,7%. Det brakte årsveksten til 4%, som er langt over snittet det siste året. Utsiktene for privat konsum er nokså gode.

 

 

_______

Link to comment
Share on other sites

Fra First

 

Denne uke: Riksbanken hever renten og melder mer, AKU i Norge, boligbygging i USA

 

USA

 

· Boligbyggingen ventes å avta, men vil fortsatt være høy. Boligentreprenørene er svært pessimistiske og spørsmålet er hvor mye boligbyggingen vil falle fremover, ikke om den vil falle

 

· Ordreinngangen av varige varer ventes opp i mai og i tråd med en underliggende sprek vekst etter en liten nedgang i april. Barometrene er gode

 

EMU

 

· Ordreinngangen til industrien ventes å stige videre etter kraftig oppgang siden begynnelsen av 2005. Barometrene gir ingen signaler om avmating

 

· Referatet fra siste rentemøte i Bank of England vil trolig bekrefte at komiteen i snitt er nøytral i forhold til dagens rente på 4,5%

 

Resten av verden

 

· Riksbanken hever renten til 2,25% og melder om mer i inflasjonsrapporten som publiseres samtidig

 

Norge

 

· AKU vil bekrefte høy sysselsetting og en oppgang i arbeidsstyrken ettersom arbeidsmarkedet er bra for tiden. Vi venter lavere ledighet

 

 

___________

Link to comment
Share on other sites

Leser med stor interesse på diverse diskusjonsforum rundt på nettet at mange mener vi er på vei inn i et bear marked. De peker på makroøkonomiske forhold og da spesielt inflasjon som påstås vil stoppe veksten i verdensøkonomien. Også på dette forumet har disse argumentene kommet opp flere ganger. Dette er noe som provoserer meg mer og mer.

 

Det er ikke markedssynet i seg selv som provoserer meg, men der i mot begrunnelsen. Journalister forklarer børsnedgang med inflasjonsfrykt, rentespøkelser og annet svada. Journalister forstår ikke økonomi. Prøv derfor ikke å lære økonomi fra hva dere leser i avisene. Økende inflasjon kan nemlig bety veldig mye.

 

Først og fremst, den økende inflasjonen vi ser nå i USA er ikke et tegn på at veksten avtar, snarere tvert i mot, den er et tegn på at veksttakten øker raskere. Mange vil nok være fristet til å snakke om tilbuds-sjokk og de stigende råvareprisene, men dette har hatt en mye lavere innvirkning enn det man har trodd. Resultatet er at amerikansk økonomi etter all sannsynlighet vokser over evne. En hver økonomi har en potensiell produksjonskurve. Dette er hvor reservebankene vil at økonomien skal prestere, siden det i dette er det mest stabile og forutsigbare området for en nasjonaløkonomi. Inflasjonen vil være lav og forutsigbar, og man vil i hovedsak bare ha friksjonsarbeidsledighet og lav syklisk arbeidsledighet.

 

Problemet er når økonomien presterer over potensialet sitt. Dette mener jeg vi begynner å se i Norge nå, og det kan virke som det er det samme som skjer i USA. Når en økonomi presterer over potensialet sitt får vi inflasjon. Den naturlige arbeidsledigheten blir sterkt presset, og man får et meget bull arbeidsmarked. Den lave arbeidsledigheten presser økonomien i form av økt tilgang på penger, og vi får inflasjon.

 

Poenget er at inflasjon er en meget komplisert prossess som ikke gir en enkelt konsekvens. Det visse krakknisser roper på rundt omkring på nettet er stagflasjon, som er kraftig inflasjon kombinert med økonomisk ressesjon. Stagflasjon forklares ut fra prissjokk, tilsvarende de vi har sett på råvarer den siste tiden. Det som gjør at dette ikke kan kalles stagflasjon (iallefall ikke enda) er at verdensøkonomien viser foreløpig ingen tegn til at de økte råvareprisene demper veksten.

 

Hva er da grunnen til at investorene er livredde inflasjon?

 

For det første, politikerne liker ikke inflasjon av den grunn at det vil skifte velferden fra de som har fast inntekt (dvs. personer som lever på renter fra f.eks. obligasjonsfond, f.eks. pensjonister) over til personer som lever får inntektene sine fra markedet (lønn, aksjeutbytte). På den annen side har vi styringsrenten, som skifter velferd motsatt vei. Derfor kan styringsrenten brukes som et middel til å nøytralisere denne effekten av inflasjon.

 

For det andre, og kanskje mer viktig, inflasjonen vil gjøre det mer lønnsomt å låne penger enn å låne ut penger. Dvs. realrenten på lån vil bli lavere under inflasjon. Dette så vi spesielt under jappetiden på 80-tallet når inflasjonen var så kraftig at man en periode kunne tjene penger på å låne dem i Norge. Nok et intensiv som tilsier at styringsrenten bør økes.

 

Det er selvsagt mye mer som bør nevnes, og jeg tegner et meget forenklet bilde. Poenget er at inflasjon vil gi sentralbanken sterke grunner til å sette opp styringsrenten, og dette er det vi ser i USA, og det er dette investorene bør frykte, ikke inflasjonen i seg selv.

 

Hvor står vi nå? Vi har en inflasjon som har grunn i for kraftig vekst i økonomien, inflasjonen har gitt sentralbanken et insentiv til å øke renten og hva skjer når renten økes?

 

Her har vi svaret, når renten økes vil veksten avta. Og her har vi punktet mange misforstår. Det er ikke snakk om å stoppe veksten, det er snakk om å bringe en vekst som (kanskje) er ute av kontroll ned på et normalt nivå igjen. Som igjen vil begrense inflasjonen.

 

Det mange krakknisser sikkert har fått med seg er at perioder med kraftig inflasjon (dvs. for kraftig vekst) ofte er etterfulgt av en kraftig ressesjon eller til og med depresjon. Hvorfor dette skjer orker jeg ikke gå inn på, spesielt fordi det er en rekke ledende teorier på området, men dette er grunnen til at FED ønsker å dempe inflasjonen.

 

Hvorfor bør man være redd rentespøkelset? Vi her på aksjeforumet er kanskje ikke så redde for rentespøkelset. Vi bryr oss ikke så mye om renten er 3, 4, 5 eller 10% i banken, siden man alltid vil ha en risikopremie i aksjemarkedet, og det er denne risikopremien kombinert med målet om å klare å slå markedet som driver oss. Store aktører derimot tenker helt annerledes. Og det er her vi kommer inn på porteføljeteori og gearing. Moderne porteføljeteori sier at for å minimere risiko bør en portefølje bestå av minimum 25 aksjer, men ikke mer enn ca. 60. En slik portefølje vil alltid gi den beste avkastning for et hvert nivå av risiko. Dette er jo drømmen til en hver investor, å tjene mest mulig penger på sitt nivå av risiko. Men det hele blir først interessant når man kombinerer det med en risikofri avkastning, nemlig statsrenta, eller styringsrenta om du vil. Hvis man tegner en linje som tangerer markedsporteføljekurven vil man får man linjen for real kapital, som viser oss hvorfor investorer foretrekker lave renter fremfor høye. For jo lavere den risikofrie renten er, jo mer attraktivt vil det være å shorte denne (dvs. låne penger) og geare investeringene sine. Mens en dobling i risiko uten gearing kanskje vil gi 5% høyere forventet avkastning, kan en dobling i risiko med gearing gi 15-20% høyere forventet avkastning.

 

Derfor! Når renta øker vil investeringslysten avta, veksten i økonomien avta og inflasjonen avta. Dette er nettopp det jeg mener vil skje fremover, og den tekniske effekten av dette er at den stigende trendkanalen i verdens aksjemarkeder vil få lavere stigningstakt.

 

Videre innspill fra personer som fremdeles mener at verdensøkonomien ikke vokser men faktisk avtar mottas med stor entusiasme.

Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk fra First 21.06.06

 

· Riksbanken øker renten og øker takten betydelig

 

Den svenske sentralbanken økte som ventet renten til 2,25%. Samtidig gjør en meget fleksibel Riksbank en betydelig oppjustering av renteutsiktene fremover ved å signalisere at kortsiktige markedsrenter, som har økt mye siden februar (da banken syntes de var greie), er for lave. Banken jekker dermed rentebanen med opptil 50 bp og Riksbanken kan ta igjen Norges Bank i løpet av neste år, dersom ikke sistnevnte øker takten. Riksbanken anslår normal rente til mellom 3,5% og 5%. Implisitte renteforventninger på lengre sikt er i nedre del av dette intervallet. Markedsrentene steg på oppjusteringen av rentebanen, naturlig nok.

 

· Bank of Japan holder nullen litt til, men ikke lenge

 

· BoJ-sjef Fukui: Skummelt å holde lav rente for lenge

 

· USA Boligbyggingen litt opp, trend ned. Færre byggetillatelser

 

Igangsettingen av nye boliger steg fra 1.863' i april til 1.957 i mai, ventet 1.850. Det høres jo bra ut, men igangsettingen falt 18% de tre foregående månedene. Antallet byggetillatelser har falt nesten like mye og forsatte ned i mai. Når boligentreprenørene samtidig har kastet kortene, tror vi det meste er sagt: Boligmarkedet har bikket over. Nå spørs det bare hvor dypt fallet blir, og hvor mye det river med seg i fallet. Det pleier å bli en del.

 

· USA ABC consumer comfort kommer seg

 

 

______

Link to comment
Share on other sites

Magefølelsen min tilsier en krakk-lignende utvikling for USA i tiden fremover.

 

En opphetet økonomi som til de grader er lånefinansiert. En kommende eiendomsmarked-korreksjon (som kan bli svært ubehagelig), enormt handelsunderskudd, svært høy statsgjeld, knytningen USD/Yuan etc etc...

 

Jeg er loaded med short, og skal sitte lenge på dem.

 

Korreksjonen er bare i en tidlig fase ennå.

Link to comment
Share on other sites

hehe, Telford, litt mye kaffe..?

Finner nok mye av årsaken der ja :wink:

 

Magefølelse eller ikke. Tror nok mye vil være avklart om videre retning de kommende børsdagene. Er selv mer usikker (les mindre bear) nå enn tidligere.

Link to comment
Share on other sites

Bear vs bull?

 

Vel, slike tall indikerer vel ikke direkte at vi nærmer oss kollaps...:

 

Selskapene i S&P 500-indeksen er på vei mot det 11. kvartalet på rad med tosifret resultatvekst, noe som bare har skjedd én gang til siden 1950.

 

Jeg er all-in og long :cool:

Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk fra First 22.06.06

 

· Trichet holder seg til sin gradvise "renteplan"

 

ECB-President Trichet ga ingen nye rentesignaler i forbindelse med sin regelmessige høring i EU-parlamentet i går. ECB har ikke hastverk med å normalisere renten så lenge inflasjonsforventningene ikke er for høye. Det tilsier en fortsettelse av strategien med 25 bp økning hvert kvartal opp mot et normalnivå som vi anslår til 3,5% - 5%.

 

· Markert svekkelse av kronekursen

 

· Svensk arbeidsmarked litt bedre

 

I følge AKU falt arbeidsledigheten i Sverige fra 5,5% i april til 4,8% i mai (ikke justert for sesongsvingninger), markedet ventet en mer beskjeden nedgang til 5,3%. Sammenlignet med mai 2005 har ledigheten falt 0,4 pp, litt merkelig ventet opp 0,1 pp. Sysselsettingen vokste 1,6% år/år i samme periode. Riksbankens anslag på 1,7% sysselsettingsvekst i 2006 kan være innen rekkevidde, men ikke mer enn det. Arbeidsmarkedet i Sverige er i gradvis bedring

 

· Friskt fransk forbruk

 

Det franske varekonsumet steg overraskende 0,6% fra april til mai etter en sprek oppgang på 0,9% måneden før (oppjustert). Markedet ventet en marginal nedgang. Årsveksten ble hele 5,6% - det høyeste siden 2000 (men det var mest fordi mai fjor var svak). Ser vi bort fra den kortsiktige volatiliteten er trenden opp. Forbruksveksten er betydelig over snittet i EMU

 

Underliggende vekst, målt som annualisert endring 3m/3m, er i underkant av 4%, også det noe høyere enn trendveksten siden 2002.

 

· Nøytral Bank of England komité, én ville øke renten

 

Syv av åtte medlemmer stemte for å holde renten uendret på 4,5% i begynnelsen av juni, mens en ville øke renten (Walton). På de foregående møtene var det ett medlem som ville kutte renten fra 4,5% (Nickell). Han har gått ut av komiteen, og hans etterfølger (Blanchflower) foretrekker å holde renten i ro.

 

· USA Fortsatt lav, men ikke videre fall i etterspørselen etter boliglån

 

 

______

Link to comment
Share on other sites

Bear vs bull?

 

Vel, slike tall indikerer vel ikke direkte at vi nærmer oss kollaps...:

 

Selskapene i S&P 500-indeksen er på vei mot det 11. kvartalet på rad med tosifret resultatvekst, noe som bare har skjedd én gang til siden 1950.

 

Jeg er all-in og long :cool:

 

 

Da er spørsmålet mitt: Hva skjedde rett etter forrige gang 2 sifret resulatvekst skjedde over så lang periode?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


  • Lage deg en bruker i dag for alle funksjoner. Helt gratis!

    Logg inn eller lag deg en bruker

×
×
  • Create New...