Markedet generelt

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegrafer USA KPI

 

· Industriproduksjon & Empire State

 

Tilbakeblikk

 

· SSB oppjusterer anslagene for BNP og lønnsvekst, ser rentetopp på 3,5%

 

SSB melder at veksten blir høyere og arbeidsmarkedet strammere enn tidligere antatt. Dermed må byrået oppjustere anslaget for lønnsveksten neste år. Vekstanslaget for 2007 er også oppjustert. Samtidig holder SSB på utsiktene om en moderat konjunkturnedgang internasjonalt gjennom 2007 og 2008, noe som fort kan vise seg å bli rett. SSB venter at Norges Bank hever renten til 3,5% rundt nyttår, og at renten blir uendret på dette nivået ut 2009

 

· Rekordlav ledighet neste år i følge NAV

 

· USA Detaljhandelen rusler greit videre

 

Detaljhandelen i USA steg med 0,2%, ventet ned 0,1%, men utenom bil steg salget 0,2%, ventet 0,3%. Vi kutter ut mer for å se hva som egenlig skjer; utenom bil, bensin og bygg steg salget 0,4%. Volumveksten i juli var godt høyere enn vi tidligere har anslått (0,7% vs. 0,4%), og selv om den kanskje ikke var "mer" enn 0,3% i august, er den underliggende veksten i detaljhandelen mer enn grei nok. Boligmarkedet brekker nok ned nå, men har (ennå) ikke tatt med seg privat forbruk.

 

· USA Færre nye ledige, ingen knekk på arbeidsmarkedet heller

 

Vi trodde en stund at vi så en stigende trend for tilgangen av nye arbeidsledige. Nå har tilgangen vært lav noen uker, og trenden ligger flatt. Sist uke falt den fra 313' til 308', ventet 315'. Samtidig har oppgangen i antallet som blir gående på ledighetstrygd, sluttet å stige. Vi har ingen indikasjoner på at arbeidsmarkedet svekkes, det strammes bare ikke ytterligere til. En drømmesituasjon for Fed, om vi ser bort fra veksten i lønnskostnadene allerede har blitt for høy.

 

· USA Et lite lagerproblem

 

Lagrene i bedriftene i varekjeden steg 0,6% i juli, marginalt mer enn ventet, men mindre enn de foregående månedene. Lagerveksten har vært i høyeste laget, og vi venter en liten korreksjon i månedene som kommer. Det vil dra veksten i produksjonen ned, men neppe mye

 

· EMU Vekst i sysselsetting & lønn litt opp, fortsatt lav

 

Sysselsettingen i EMU steg 0,4% i 2. kv.) og den har steget 1,2% over det siste året, begge best siden slutten av 2000/begynnelsen av 2001. Veksten er raskere enn veksten i befolkningen og nedgangene vi ser i ledigheten er "sunn". Lønnsveksten kryper opp, men nivået er fortsatt lavt, 2,4%, opp fra 2,2% i 1. kv. Det gir ingen grunn til panikk for ECB, kostnadsveksten er egentlig for lav.

 

· Svensk ledighet faller raskt, sysselsettingen stiger

 

Arbeidsledigheten i Sverige falt i følge AKU fra 6% i juli til 5,7% i august, som ventet. Dermed forsetter ledigheten fallet på ca 0,8 pp pr år, som de foregående månedene. Sysselsettingen nå raskt, minst 2% år/år

 

· Fransk sysselsetting stiger raskere

 

Den kraftige økning i BNP-veksten drar sysselsettingen opp - og arbeidsledigheten ned. Sysselsettingen i privat sektor steg 1,4% i 2. kv, regnet i årlig rate. Det er ikke eksepsjonelt mye, men best på fem år.

 

· Britisk detaljhandel i grei vekst

 

Detaljhandelen steg 0,3% i august, ventet 0,4%. Men fallet på 0,3% i juli ble revidert til 0 og årsveksten ble 4,3%, ventet 4,1%. Den underliggende veksten er på samme nivå. Dermed er det igjen god fart i vareforbruket i UK. Inntektsveksten er bra, og langt høyere enn veksten i detaljhandelen og boligprisene stiger igjen. Vi sier ikke at det er god nok grunn til å heve renten til 5%, men etterspørselen er ikke noe motargument heller.

 

· Uendret rente på 7,25% i New Zealand, men varsler mer, Sveits og Island hever

 

 

first/15/09/06

 

______________

[Carlos]

Reuters

NEW YORK

- Stocks could rally back up to their highs of the year next week if the Federal Reserve shows Wall Street that its decision to keep interest rates on hold last month wasn't just a one-off.

 

Stocks have been on a steady climb since mid-August, following the Fed's first pause after 17 straight interest- rate increases. The tightening cycle had stretched out over a two-year span that began in June 2004. The Fed will announce its latest monetary-policy decision on Wednesday,

 

"We'll probably hear more of the same, that they want to give the 17 increases more time to filter through the economy and that they don't want to stop the growth," said Richard Sichel, chief investment officer at Philadelphia Trust Co. "That would generally be considered a positive, so we can stop worrying about what the Fed is thinking and focus more on corporate earnings."

 

 

On Friday, the Dow Jones industrial average <.DJI> closed just 109.42 points from its May 10 high of 11,670.19. The Nasdaq Composite Index <.IXIC> recorded its sixth straight session of gains.

 

For the week, the Dow gained 1.5 percent, while the Standard & Poor's 500 Index <.SPX> rose 1.6 percent, and the Nasdaq climbed 3.2 percent.

 

Much of the advance in stocks over the past week coincided with a seven-day slide in oil, with crude futures touching their lowest price since March. But the stock market's gains could just as easily evaporate if the price of oil rebounds.

 

"Oil's moved too fast, too soon, we're due for a bounceback," said Michael Metz, chief investment strategist at Oppenheimer & Co. Inc. in New York. "The oil companies themselves have been beaten down enough and they are positioned to rally."

 

If, however, oil prices stay put, stocks may still be able to reach new highs for the year. With heating fuel supplies seemingly adequate, sentiment in the oil market is bearish.

 

"It's perceived as positive for the market and oil for it to stabilize in the low $60s," Sichel said.

 

On Friday, U.S. crude oil for October delivery <CLV6> settled at $63.33 a barrel, up 11 cents for the day on the New York Mercantile Exchange.

 

For the week, the price of NYMEX October crude fell $2.92, or 4.4 percent. U.S. crude oil futures prices are down $15.07 -- or 19.2 percent -- from the record of $78.40 a barrel, reached on July 14.

 

 

The drop in crude was a major contributor to a wave of sector rotation under way in the stock market, with energy shares, last year's top performers, falling to the bottom rank for the week. Meanwhile, consumer discretionary, one of the worst performers for much of this year, performed best this past week.

 

"There has clearly been some rotation. More defensive sectors have been outperforming telecom and consumer is acting reasonably well and you are starting to see more tech is acting better," said Tim Woolston, portfolio manager at Boston Advisors Inc. in Boston.

 

Another interest-rate pause from the Fed, along with comments that the economy's growth is moderating, could whet investors' newfound appetite for defensive sectors even more, Woolston said

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegraf USA boligmarkedet

 

Tilbakeblikk

 

· USA Prisveksten fortsatt i høyeste laget

 

Prisene steg 0,2% i august, både samlet og eks. mat og energi. Core var som ventet, summen en tidel lavere. Dermed har core KPI steget 0,2% i to måneder på rad etter fire i strekk på 0,3%. Vel, den steg egentlig 0,24% i august, underliggende de siste månedene er over 3% og årsveksten er 2,8%. Prisene stiger raskere enn Fed kan leve med på sikt.

 

· USA NY Fed Empire State litt opp, men trend ned

 

NY Feds Empire State for industrien i dette området steg fra 11,1 i august til 13,8 i september, ventet opp til 12,5 fra tidligere rapporterte 10,5. Også snittet av delindeksene steg. Indeksen trender likevel ned, uten et det er grunn til panikk: Nivået tilsvarer en vekst på eller i overkant av trend for amerikansk industri.

 

· USA Industrien tok en pust i bakken i august

 

Industriproduksjonen falt 0,1% i august, ventet opp 0,4%. Strømproduksjonen trakk litt ned, men vareproduksjonen var uendret, selv om bilproduksjonen steg litt. Den underliggende veksten i produksjonen er noe lavere, men ikke mye. Vi venter fortsatt at en liten lagerkorreksjon vil legge en demper på produksjonen i høst.

 

· USA Univ. of Michigan grei i september, men trender ned

 

Oppgangen i University of Michigans indeks i siste del av august ble bekreftet. Indeksen steg fra 82,0 i august til 84,4 i første del av september. Selv om nivået var litt høyere i siste del av august (vel 85), viser oppgangen i UMs måling at fallet i bensinprisen gjør underverker, som vanlig. Men stemningen trender ned.

 

· EMU Prisveksten ikke noe stort problem, eks energi

 

Prisstigningen i EMU var 2,3% i august, slik det første anslaget indikerte. Detaljene viste at prisveksten eks. energi, mat og alkohold falt fra 1,4% til 1,3%, ventet uendret. Dermed har core ligget mellom 1,2 og 1,5 det siste året, etter et fall fra nærmere 2%. Når lønnsveksten ligger på 2,5% og veksten i produktiviteten gir en vekst i lønnskostnadene pr. enhet på under 1%, er det ikke lett å bli bekymret for pris- og kostnadspresset.

 

· Svakere bilsalg i Europa

 

Bilsalget i Europa var 1,4% lavere i august i år enn i samme måned i fjor. Nivået er heller ikke særlig sprekt, og det var ikke det i juli heller. Det er mulig salget trender svakt opp, men salget blir lavere i 3.kv enn i 2.kv.

 

· Svak EMU-eksport

 

Eksporten falt overraskende vel 2% i juli og importen steg videre. Dermed steg importoverskuddet fra EUR 1,8 mrd til 6,4 mrd, ny verdensrekord - basert på sesongkorrigerte data. Ukorrigert var det er overskudd på 1,5 mrd.

 

· Norge Bra eksportvekst, ikke bare energi

 

Overskuddet på handelsbalansen var 32,5 mrd i august, 1,5 mrd enn vi ventet. Verdien av petroleumseksporten var nesten 4 mrd lavere enn vi antok, fastlandseksporten var sprekere. Fastlandsbalansen er bra, men ikke om vi justerer for eksporten av raffinert olje og bearbeidet gass.

 

 

first/18/09/06

 

 

_______

[RoRu]

-En gedigen boligboble

Investoren og mangemilliardæren George Soros er sikker i sin sak om det amerikanske boligmarkedet.

 

Pga aksjemarkedets fall og behovet for stimuli i økonomien foretok Greenspan en råkjør med renten fra høsten 2003 til sommeren 2005. Dette medførte en voldsom låneiver hos amerikanerne hvor de belånte det meste av sin EK i bolig til forbruk. I takt med stadig stigende boligpriser som følge av økt likviditet pga den lave renten, lånte amerikanerne stadig mer til forbruk.

 

Nå er eiendomsmarkedet mye høyere enn det var i 1986/87 inflasjonsjustert, og belåningen er også mye høyere denne gangen. Det var boligboble-sprekken i 1987 i USA som forårsaket krakket på verdens børser.

 

Trenger man å si mer?

 

Spørsmålet denne gangen blir: Hvor hard blir landingen?

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegraf ZEW industribarometer for Tyskland

 

· USA Boligbyggingen

 

Tilbakeblikk

 

· USA Boligentreprenørene ser ikke lyset

 

Boligmarkedsindeksen fra entreprenørene (HMI fra NAHB) falt fra 33 i august til 30 i september, ventet ned til 31 fra tidligere rapporterte 32. Nedgangen forsetter dermed med utforminsket styrke fra et nivå som er nær bunnoteringer. Fallet siden i fjor sommer er det største noen gang og det vært mye brattere enn vi noen gang har sett. Vi venter fortsatt en kraftig nedgang i boligbyggingen

 

Er et fall i boliginvesteringene farlig?

 

· EMU Industriproduksjon ned i juli, fortsatt bra trend

 

Industriproduksjonen i EMU falt 0,4% i juli, markedet ventet en økning på 0,2%. Vareproduksjonen falt 0,5% etter uendret produksjon i juni og et krafthopp i mai. Årsveksten for samlet produksjon på 3,2% er 0,7pp lavere enn ventet. Veksten i industrien i verden samlet er litt dempet

 

Verdens industri vokser litt saktere

 

· USA Driftsbalansen litt svakere, må landet betale for gjelden likevel?

 

Underskuddet på driftsbalansen var litt større enn ventet i 2. kv, men var ikke rekordstort. Underskuddet steg fra USD 213 mrd i 1. kv til 218 mrd i 2. kv, ventet 213 (fra før meldte 209). USA har stor nettogjeld, men har inntil nå hatt større kapitalinntekter enn -utgifter. Nå har inntektsbalansen så vidt vippet ned i minus. Finansieringen av underskuddet, kapitalinngangen har blitt mer privat og mindre offentlig, om vi skal tro tallene. Men i juli sviktet de private, i følge TIC

 

 

first/19/09/06

 

_______

[Zoonic]

Fra DN idag:

 

GJESTE-KOMMENTAR IVAR STROMPDAL

Liten boble - stort smell

 

Amerikanske boligpriser er fortsatt lave sammenlignet med norske eller britiske bolig-priser, men selv en oppbremsing kan få store konsekvenser.

 

STIGENDE BOLIGMARKED. Husholdningenes forbruksvekst i USA har vært nært knyttet til et stigende boligmarked gjennom økt opplåning med sikkerhet i eksisterende boligmasse.

 

Publisert: 20.09.2006

 

Det har nylig vært flere artikler i denne avisen om boligmarkedet i USA, der ledende økonomer og investorer har betegnet markedet som en boble. Etter flere år med ganske sterke prisøkninger på boliger i USA, synes det ganske klart at markedet er i ferd med å ta en pause med henhold til ytterligere prisøkninger. Men er det dermed en boble som er i ferd med å sprekke?

 

Det amerikanske boligmarkedet er betydelig lavere priset enn mange andre høyt oppdrevne markeder, som Storbritannia, Australia, Spania, Frankrike og Skandinavia med Norge. Australia og Storbritannia har allerede vært gjennom en periode med lavere prisøkninger, men fortsatt høy økonomisk vekst har ført til at markedene igjen er på vei opp.

 

Ingen av markedene vært gjennom en periode med noe betydelig fall i prisene. Heller ikke i USA er det mange som har spådd et stort fall i boligprisene, men mange tror prisøkningene må bli svært moderate en tid fremover, hvilket markedet jo synes å istemme.

 

Boligprisene i USA har nådd et nivå som er høyt i forhold til tidligere nivåer, både i forhold til det man kan få av inntekter gjennom utleie, og i forhold til husholdningenes disponible inntekter. Men mye av den verdiøkningen vi har sett, har kommet som følge av det globale rentefallet. Og rentene er fortsatt ganske lave, selv om de har steget noe de siste årene. Dersom ikke rentene stiger dramatisk i tiden som kommer, er ikke prisene så langt fra der de burde være ut fra rentabilitetsbetraktninger. Så hvorfor er man så opptatt av det amerikanske boligmarkedet?

 

Det er to årsaker til det. Den første er at et fall i det amerikanske boligmarkedet kan utløse fall i markeder som er betydelig høyere priset enn det amerikanske.

 

- Gjennomsnittsprisen på en bolig i USA er rundt 1,4 millioner kroner. Dette er omtrent 4,5 ganger disponibel inntekt for en median husholdning (den typiske husholdning, som har like mange som tjener mer enn seg som mindre enn seg.)

 

 

- I Norge og Storbritannia koster en gjennomsnittsbolig i dag noe over 2 millioner kroner, noe som er 5,5 ganger en norsk median husholdnings disponible inntekt, og 6,5 ganger for en tilsvarende engelsk husholdning.

 

Fallpotensialet er altså betydelig større i andre markeder.

 

Men det sentrale poenget er at det amerikanske boligmarkedet behøver ikke å falle for at det skal få store konsekvenser for verdensøkonomien. Det er meget mulig at det er nok at det stopper å stige. Husholdningenes forbruksvekst i USA har vært nært knyttet til et stigende boligmarked gjennom økt opplåning med sikkerhet i eksisterende boligmasse. Et stagnerende boligmarked kan raskt føre til stans i veksten i det private forbruket, og det kan videre føre til stans i veksten i eksporten fra Kina og andre land til USA. Og da har vi fort en global økonomisk nedgang på nakken.

 

Noen hevder at det ikke er så farlig om veksten i det private forbruket i USA stopper opp fordi veksten i Kina kompenserer. Men her stemmer ikke matematikken. Det er riktig at Kina står for en betydelig vekst i verden, men det er investeringer og eksport, og uten forbruk behøves ikke disse investeringene og eksporten. Det private forbruket i Kina utgjør bare litt over en tiendedel av forbruket i USA. Så hvis veksten i USA går fra fire prosent vekst til 0, så må Kinas forbruk vokse med 40-50 prosent for å kompensere, og det er det vel ingen som tror det vil gjøre?

 

Så vi er alle avhengig av at det amerikanske boligmarkedet holder stand. Heldigvis er det ikke så dyrt som en del vil ha oss til å tro.

 

 

___________-

[Zoonic]

Fed holds rates steady

Central bank keeps key interest rate at 5.25% for 2nd straight meeting, cites slowing economy.

 

September 20 2006: 2:16 PM EDT

 

 

NEW YORK (CNNMoney.com) -- The Federal Reserve decided to keep interest rates steady Wednesday and acknowledged that the economy is slowing down, which could mean the Fed may not need to raise rates further in the near future.

 

The nation's central bank left the key federal funds rate, an overnight bank lending rate that affects rates on credit cards, auto loans and home equity lines of credit, at 5.25 percent.

 

 

This is the second consecutive meeting where the Fed decided to leave rates alone after raising rates 17 straight times starting back in June 2004.

 

The decision was widely expected on Wall Street. And with the housing market starting to cool and inflation largely remaining in check, some economists and market observers are even saying the Fed could start cutting rates as soon as early next year.

 

 

____________

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegraf USA Philadelphia Feds indeks

 

Tilbakeblikk

 

· Fed ser fortsatt oppsiderisiko for inflasjonen

 

Som alle ventet, besluttet FOMC å holde renten i ro på 5,25%. Fed fastslår at den økonomiske veksten har blitt dempet, men ser fortsatt en risiko for økt inflasjon. Banken gjentar derfor formuleringen fra sist om at en ytterligere tilstramming kan bli nødvendig, men understreker at tidspunktet og doseringen av en eventuell ny tilstramming avhenger av ny informasjon om utsiktene for økonomisk vekst og inflasjon

 

· Norge Inflasjonsforventningene stiger, bedriftene vil øke prisene og ansette flere

 

Forventet inflasjon de nærmeste årene stiger både blant økonomieksperter, partene i arbeidslivet, bedriftene og husholdningene. For de to sistnevnte gruppene ventes inflasjonen å komme godt over inflasjonsmålet, mens ingen venter at inflasjonen skal forbli vesentlig lavere enn inflasjonsmålet de nærmeste årene. Mange flere bedrifter melder om økt prisvekst på egne produkter og økt sysselsetting. Det siste blir ikke lett, og det er derfor ikke rart at forventet lønnsvekst stiger merkbart. De langsiktige inflasjonsforventningene er i tråd med Norges Banks inflasjonsmål. Dermed kan banken trygt heve rentene enda raskere

 

· BNP-vekst i Sverige revidert litt ned, fortsatt sterk

 

Svensk BNP steg sesongjustert 1,3% i 2. kv, som ventet, etter at det første anslaget viste 1,4% (da ventet på 1,0%). 1. kv og 4.kv ble også marginalt nedjustert og årsveksten i 2.kv viser nå 5,1%, ned fra 5,5% i det første anslaget. Revisjonen endrer ikke inntrykket av at veksten i svensk økonomi er meget bra, men produktivitetsveksten er ikke like sprek som vi først trodde. Dermed er lønnskostnadsveksten per produsert enhet litt høyere enn først antatt, men fortsatt svært lav. Revisjonene vil trolig ikke medføre konsekvenser for rentene

 

· UK Én vurderte å stemme for rentekutt

 

· USA Etterspørselen etter boliglån trender ned, consumer comfort litt ned igjen

 

 

_______

[Zoonic]

Tilbakeblikk

 

· USA Philadelphia Fed rett ned, men ikke ned i det sorte hull

 

Philly Feds industribarometer falt fra 18,5 i august til -0,4 i september, ventet ned til 14,5. Nivået på indeksen er det laveste siden april 2003, da Irak-krigen startet - etter at den var på det høyeste nivået siden våren 2005 i august. Selv etter det overraskende fallet er indeksen godt over resesjonsnivå, da må vi i alle fall ned til -10. Detaljene var svake, men ikke riktig så svake som hovedindeksen. Ordrene falt nesten like mye som hovedindeksen og salget mer. Likevel øker prisene raskere på det som bedriftene selger. Investeringsplanene kom opp på bordet igjen etter at de ble tatt bort i august, selv om de generelle fremtidsvurderingene er ganske så labre. Og bedriftene skal ha mer folk

 

· USA Ledende indikatorer ned, men ikke til resesjonsnivå

 

Ledende indikatorer fra Conference Board, falt 0,2% i august, som ventet, etter tilsvarende nedgang i juli, nedjustert fra -0,1%. Lavere konsumenttillit trakk ned, men også antallet byggetillatelser og gjennomsnittlig arbeidstid bidro negativt. Indikatoren melder om lavere vekst i BNP, men sannsynligvis ikke en resesjon. Bare i 1990 var fallhastigheten like moderat som i dag før en resesjon startet.

 

· USA Litt flere arbeidsledige, men ikke mange

 

· Britisk industri ganske positiv

 

Produksjonsforventningene i CBIs industribarometer steg fra 11 i august til 14 september, tilbake til nivået i juli. Indikatoren signaliserer fortsatt en vekst rundt den vi nå ser, kanskje opp mot 3%. Det er bra for britisk industri.

 

 

first/22/09/06

 

__________

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegrafer USA Bruktboligsalget

 

· Peilegraf Tysk prisvekst

 

Tilbakeblikk

 

· EMU Ordreinngangen fortsetter opp

 

Ordreinngangen til industrien steg 1,8% i juli, ventet opp 1,0%. Dette var ikke nok til å utligne nedgangen på 2,2% måneden før. Tallene svinger nokså mye, og ser vi de siste månedene under ett er trenden klart opp, om ikke like raskt som gjennom 2005. Årsveksten på 9,7% er en grei bekreftelse på alle målingene som viser at dagens situasjon for tysk og europeisk industri er meget god. Fremtidsutsiktene er mer blandet

 

· Belgisk barometer bedre

 

Oppgangen var ikke stor, men i disse tider tas selv en liten, positiv barometernyhet imot med oppmerksomhet: Belgias Nasjonalbanks barometer steg fra 3,1 i august til 4,5 i september, ventet ned til 2,9. Fallet de foregående månedene er mye større, indeksen var på 10,1 i juni. Likevel er nivået høyt, nær 1,5 standardavvik over snitt. Et lite lyspunkt før Ifo kommer i morgen

 

· .. og EMU-måling sier at veksten fortsatt er bra

 

CEPRs BNP-indikator steg videre i august og signaliserer en vekst på 3%. Det er litt mindre enn veksten i 1. halvår, men helt sikkert over trend for EMU.

 

· Friskt fransk forbruk

 

Det franske varekonsumet steg hele 3,3% fra juli til august, etter nokså sprek trend også gjennom sommeren. Markedet ventet en langt mer beskjeden oppgang på 0,5%. Årsveksten endte på 6,4%, men ser vi bort fra de kortsiktige svingningene ligger årsveksten nå litt i underkant av 5%. Det er meget bra, og hvis ikke forbruket knekker sammen i september blir veksten i 3.kv god - trolig til glede for BNP-veksten, ikke bare i Frankrike

 

· Sykefraværet i Norge litt ned i 2.kv, men det stiger

 

Sykefraværet falt litt i 2.kv etter å ha steget bra kvartalet før. Fraværet var på 6,9% (6,6% ikke sesongjustert), ned fra 7% i 1. kv, men opp fra 6,6% i 2. kv i fjor og opp fra 6,4% på slutten av 2004. Pilen peker altså feil vei, selv om ledigheten fortsatt er mye lavere enn fra toppen i 2003, på 8,5% - før det falt som en stein gjennom 2004. Sykefraværet er høyt, og tiltak som gir arbeidsgivere og/eller -takere incentiver til å få den ned burde være velkomne. Det synes visstnok ikke alle andre

 

 

first/25/09/06

 

___________

[Zoonic]

Denne uke: Boligsalg, privat forbruk og konsumenttillit i USA, tysk Ifo, tallpakke fra Japan, Norges Bank rentemøte

 

USA

· Salget av nye og brukte boliger, samt beholdningen av usolgte boliger, vil nok bekrefte at avkjølingen på boligmarkedet fortsetter, slik boligentreprenørene ga klar melding om i forrige uke. Boligmarkedet kan - som så ofte før - lede amerikansk økonomi inn i resesjon

 

· Mye henger i så fall på privat forbruk, som så langt har holdt seg godt oppe, og som ventes å stige i august, også målt i volum etter grei detaljhandel. Consumer confidence fra CB og UM ventes opp i september, kanskje litt i meste laget - til tross for at bensin har blitt litt billigere

 

· Ordreinngang til industrien (varige varer) ventes opp i august etter fall i juli. Det vil i så fall bli tatt vel i mot etter det overraskende fallet for Philly Fed i forrige uke. Trenden for ordreinngangen peker pent opp

 

· Chicago PMI er siste regionale industrisjekk før ISM. Barometeret ventes uendret, etter sprikende meldinger fra de andre to regionale Fed-målingene

 

EMU

· Ifo-barometeret ventes litt ned, men neppe så mye at det signaliserer svak vekst i Tyskland - i motsetning til ZEWs forventningsindikator. EUs industribarometer ventes også litt ned

 

· Prisveksten i EMU i september ventes under 2% for første gang på lenge. Det vil bli tatt vel i mot av ECB. Tysk prisvekst kan falle til nær 1%

 

· M3-veksten ventes ned, etter å ha falt litt i det siste. Vekstratene er fortsatt høye, også for gjelden, etter flere år med ekspansiv pengepolitikk i mange land. Stigende vekstrater blir ikke tatt vel i mot av ECB

 

Resten av verden

· Svensk consumer confidence ventes litt opp fra et høyt nivå

 

· Detaljhandelen i Japan har vært meget svak i det siste. Årsveksten ventes å bikke fra minus til pluss i august, så vidt. Industriproduksjonen ventes godt opp i august, etter et overraskende fall i juli

 

· KPI-veksten i Japan eks. mat ventes litt opp etter at den noe utradisjonelt ble revidert ned sist måned. Prisveksten er over 0-streken (inkludert energi), men bare så vidt

 

Norge

· Norges Bank vil holde renten uendret på 3%. Hadde det ikke vært for KPI-JAE på 0,4% ville vi ventet en tøffere tone, men nå står banken i perfekt spagat mellom lav JAE og en råsprek økonomi. Vi er mest spente hvordan banken ordlegger seg i forhold til prognosene for lønnsveksten. Får vi et lite hint her?

 

· Arbeidsledighetstallene vil bekrefte at arbeidsmarkedet er meget stramt. Faller ikke ledigheten er det fordi nivået har blitt for lavt, ikke fordi etterspørselen er dempet

 

· Vi venter et fall i detaljomsetningen i august, men kun som en teknisk korreksjon fra høye nivåer i vår/sommer. Skjer det ikke må vi revidere trendbanen vår og Norges Bank sin (noe som ikke ville overraske oss)

 

 

first/25/09/06

 

_____________

[Zoonic]

Tilbakeblikk

 

· USA Boligsalget fortsetter ned, prisene faller

 

Salget av brukte boliger falt fra 6,33 mill i juli til 6,30 mil i august. Det var ventet en nedgang til 6,20 mill og mange fryktet nok mer enn det. Salget er det laveste på 2½ år, men er ennå ikke spesielt lavt. Antallet usolgte boliger falt litt (vår usikre sesongjustering, faktisk var det litt opp) men nivået er svært høyt. Prisene falt litt i august og årsveksten bikket under 0% for første 11 år - og prisfallet år/år har vært større kun to måneder siden 1969. Omslaget på boligmarkedet er markert og kan også føre til en svekkelse av resten av økonomien. Men så langt har det gått bra.

 

· Tysk prisvekst rett ned, EMU vil delvis følge etter

 

Prisveksten i Tyskland falt fra 1,7% i august til 1,0% i september, ventet 1,1%. Sesongjustert var prisene uendret i september i år, mens de steg 0,6% i samme måned i fjor. Slikt gjør susen for årsvekstraten. Videre fall i oljeprisen vil trekke prisveksten ytterligere ned og årsveksten kan komme under 1% - hvor core har vært lenge. Prisveksten i EMU vil ganske sikkert falle under 2% senere denne uken. ECB har ett argument mindre for å heve renten raskt.

 

· Fransk industri ser opp, delvis

 

INSEEs franske industribarometer var sprekere enn ventet i august/september. Indeksen for forventet produksjon steg fra 7 i juli til 18 i august, ventet ned fra tidligere meldte 6 til 4! Større avvik fra forventningene har vi sjelden sett. Men de allmenne vurderingene steg ikke og ordreinngangen fra utlandet svekkes. Likevel var oppgangen i utsiktene for produksjonen godt nytt foran dagens tyske Ifo.

 

 

first26/09/06

 

____________________

[Zoonic]

Fra dagens papirutgaven av DN

 

GJESTE- KOMMENTAR TORKILD VARRAN

Globalisert aksjeopptur

Globalisering kan sikre god avkastning i aksjemarkedene selv om veksten i verdensøkonomien nå avtar.

 

FERDIG MED RENTEØKNINGENE? Lavere vekst betyr at sentralbanken i USA kan være ferdig med renteøkningene, og at vi står foran en fase med rentenedsettelser fra sentralbankens side.

 

Publisert: 27.09.2006

 

De fleste økonomiske indikatorer varsler nå lavere vekst, spesielt i USA. Svakere vekst burde isolert sett bety lavere vekst i selskapenes inntjening og dermed dårligere utsikter for aksjemarkedet. Lavere vekst betyr imidlertid også at sentralbanken i USA kan være ferdig med renteøkningene, og at vi står foran en fase med rentenedsettelser fra sentralbankens side.

 

Lavere renter og mindre inflasjonsfrykt er positivt for aksjemarkedet. Mens svakere vekst og lavere inflasjon er positivt for obligasjonsmarkedet, kan derfor svakere vekst slå begge veier for aksjemarkedet.

 

Utviklingen i aksje- og obligasjonsmarkedet har vært sammenfallende i den senere tid. Gjennom mai og juni ble begge negativt påvirket av økt inflasjonsfrykt. Nå synes stigende kurser i aksje- og obligasjonsmarkedet å sammenfalle. Aksjemarkedet synes derfor igjen å tro på sentralbankenes evne til å temme inflasjonen, uten at veksten og dermed inntjeningen i bedriftene rammes for hardt.

 

Skulle amerikansk økonomi gå inn i resesjon, er bildet et annet. Da vil det overraske stort om ikke aksjemarkedet faller. Til tross for et svekket boligmarked og høy gjeldsgrad hos amerikanske konsumenter, holder vi dette som lite trolig.

 

Globaliseringens virkning på fordelingen av inntjeningen mellom arbeidskraft og kapital støtter også opp om aksjemarkedet. Åpningen for økt handel med nye markeder som Kina har gitt økt tilgang på billig arbeidskraft. Dermed har arbeidskraftens andel av verdiskapningen vært historisk lav. Det virker heller ikke som den stiger særlig til tross for strammere arbeidsmarked. I USA har reallønnen falt med fire prosent for en «typisk» arbeider og med seks prosent for en «nykommer» på arbeidsmarkedet med høy utdanning. Det siste viser at også arbeidskraft med høy utdanning utsettes for konkurranse fra de fremvoksende økonomier så lenge produksjonen kan skje på et annet sted enn forbruket. Med dagens telekommunikasjon gjelder dette i økende grad også tjenester. Den svake reallønnsutviklingen kom i en periode hvor produktiviteten økte med 15 prosent!

 

Samme poeng illustreres også ved at profittens andel av bruttonasjonalproduktet i USA har økt fra syv prosent i 2001 til 14 prosent i 2006. Fortsatt god tilgang på arbeidskraft medfører at realkapitalen kan sitte igjen med en større del av verdiskapningen enn det vi har vært vant til. Dette er isåfall en grunn til å ha en større andel av sparingen i aksjer.

 

Fremvoksende økonomiers betydning for veksten er stor, spesielt for råvarer som olje. Siden 2000 har fremvoksende markeder stått for 85 prosent av veksten i energiforbruket. Dempes aktiviteten i disse økonomiene, vil prisene for råvarene falle.

 

Prissvingningene, volatiliteten, har dessuten trolig økt ved at mange forvaltere nå ser på råvarer som egen aktivaklasse og har bygd opp posisjoner i det stigende markedet. Svingningene vil vi fortsatt måtte leve med, men så lenge globaliseringen fortsetter, vil de fremvoksende markeder bruke mer energi og etterspørre blant annet mer metaller for investering i infrastruktur. Det gir gode rammebetingelser for norske selskaper på lengre sikt.

 

I første rekke vil dette gjelde olje og offshore. Men etterhvert som konsumet i de fremvoksende landene tar seg opp, vil dette også påvirke oppdrettsnæringen positivt. Dette vil trolig gjelde selv om vi vil få perioder hvor prisene faller i forbindelse med en avmatning av veksten som nå.

 

Med dagens prising på børsene synes vi fortsatt det bør være et potensial for børsoppgang med de strukturelle trekkene vi observerer. Siden råvarer kan ha gått for mye selv etter siste ukers korreksjon, er vi imidlertid mer positiv til globale markeder enn det norske ut fra en taktisk kortsiktig tankegang.

 

På lengre sikt vil vi i utgangspunktet være positive til en fortsatt god langsiktig børsutvikling både for fremvoksende markeder og Oslo Børs.

 

 

___________

[Zoonic]

I dag

 

· Norges Bank burde heve, men sitter nok stille

 

· Peilegrafer USA Nyboligsalget

 

· Peilegrafer USA Ordreinngangen

 

Tilbakeblikk

 

· Tyske bedrifter har det helmax, forventningene er ikke fullt så bra

 

Ifo-indeksen for tysk næringsliv falt fra 105 i august til 104,8 i september, ventet ned til 104,4. Sammensetningen var mye mer spesiell enn ventet; forventningene falt kraftig og like mye som i ZEW-målingen, mens bedriftenes vurderinger av stilling i dag steg nesten like kraftig. Vi venter meget bra vekst i tysk økonomi i år, men er mer usikre på neste år.

 

· Amerikanske husholdninger ser litt lysere på tilværelsen

 

Consumer confidence steg fra 100,2 i august (revidert opp fra 99,6) til 104,5 i september, ventet opp til 103. Både vurderingen av nåsituasjonen og forventningene steg, men husholdningene melder at det ikke er like enkelt å få jobb som for noen få måneder siden. Målingen fra Conference Board indikerer samlet sett at stemningen er nokså god, og minst like god som i 2004 og 2005 i snitt. ABCs ukemåling steg sist uke. I sum signaliserer målingene litt svakere konsumenttillit enn tidligere i år, men ingen knekk, selv om boligmarkedet kjøles ned

 

 

____________

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegrafer Arbeidsledigheten

 

· Peilegraf Detaljhandelen

 

Tilbakeblikk

 

· Norges Bank baner vei for litt brattere rentebane i november?

 

Norges Bank holdt som ventet renten uendret på 3,0%. Verken pressemeldingen eller -konferansen kom med klare signaler om endringer i renteutsiktene fremover, men mellom linjene aner vi en tøffere tone i forhold til temperaturen i norsk økonomi. Banken sier at ny informasjon trekker i ulike retninger, men til forskjell fra august trekkes det ingen konklusjon angående den samlede vurderingen av renteutsiktene. Banken har beredt grunnen for å justere opp renteprognosen i neste inflasjonsrapport, akkurat slik vi ventet. Pengemarkedsrentene steg noen basispunkter og kronen styrket seg litt

 

· USA Svakt nyboligsalg, prisene faller

 

Det ble solt 1.050' boliger i august, som ventet. Salget i juli ble kraftig nedjustert, fra 1.072 til 1.009'. Det ble tatt som en stor nyhet at salget overraskende steg i august, men realiteten er jo selvsagt at salget de to siste månedene var 3% lavere enn ventet. Beholdningen av boliger for salg er trolig i ferd med å toppe ut, men på et nivå som tilsvarer tre måneders salg/bygging mer enn normalt. Det vil ta tid å få solgt dette lagret unna - når det fortsatt bygges mange boliger. Nyboligprisene falt i august, og de er nå lavere enn for ett år siden.

 

· USA Ikke veldig sprek ordreinngang

 

Den samlede ordreinngangen falt 0,5% i august, ventet opp 0,7%. Fallet i juli var også litt større enn tidligere meldt. Vi ser en klar avmatting i samlet ordreinngang de siste månedene. Rensker vi bort fly og forsvar steg ordreinngangen med 0,3% i august etter et fall på 1,5% i juli. Det var trolig ventet en litt større oppgang. Investeringsvarer falt litt og underliggende trend er litt svakere enn tidligere og signaliserer ikke raskere vekst i bedriftenes investeringer

 

· EMU Høy vekst i kreditt og pengemengde

 

Veksten i pengemengden i EMU var steg fra 7,8% i juli til 8,2% i august, ventet ned til 7,5%. Glatter vi tre måneder var veksten 8,2%, ventet Den høye pengemengdeveksten signaliserer høyere inflasjon på lang sikt, selv om inflasjonsutsiktene på kort sikt ser nokså bra ut. Gjeldsveksten til privat sektor steg også etter nedgang forrige måned, mens veksten i boliglånsgjelden fortsetter ned - fra et høyt nivå. Tallene tilsier isolert sett flere renteøkninger fra ECB, selv om utsiktene for realøkonomien trolig er viktigere

 

· Sverige Fortsatt god optimisme blant husholdninger og bedrifter

 

Consumer confidence steg fra 16,9 i august til 18,6 i september, ventet opp til 17,0. Justert for sesongsvingninger var oppgangen enda kraftigere. Konsumenttilliten er meget god og signaliserer en vekst i detaljhandelen rundt 5% år/år. Det er høyt, men likevel lavere enn vi nå ser. KIs industribarometer var uendret på et høyt nivå og signaliserer bra produksjonsvekst. Samlet sett støtter tallene opp om Riskbankens intensjon om å fortsette renteøkningene

 

· Japan Detaljhandelen tilbake i august, men trend flat

 

Detaljhandelen steg med 2% fra juli til august, ventet opp vel 0,5%. Dermed ble fallet på 1,6% juli reversert, og vel så det. Årsveksten kom dermed opp i 1,3%, ventet 0,2%. Men den underliggende trenden er klart lavere enn det, så vidt over 0-streken

 

 

First/28/09/06

 

 

____________

[Zoonic]

Fra DN idag:

 

KOMMENTAR TERJE ERIKSTAD

Lånehandel bør frem

Kredittilsynet vurderer å innføre et register over lånesolgte aksjer. Et godt register vil gi viktig informasjon. Det vil bli lettere å se om det er en boble i aksjemarkedet.

 

 

BEDRE INNSYN. På New York-børsen er det mulig å se hvor mange som spekulerer i at tankrederiet Frontline skal falle i verdi. Men i Norge er ikke denne informasjonen tilgjengelig, selv om Frontline er notert her og shortsalg er lovlig. Bildet er fra Frontlines notering på New York-børsen (NYSE) i 2001.

 

Publisert: 29.09.2006

 

Lånesalg av aksjer eller andre verdipapirer er et kontroversielt tema. Shortsalg, som det heter på fagspråket, blir av mange sett på som noe negativt eller kritikkverdig. Investorer som prøver å tjene penger på fallende kurser, er ikke like vel ansett som investorer som tjener penger på stigende kurser.

 

Det er lett å skjønne at det er slik. Folk som opplever at formuen stiger, har en tendens til å være blidere enn folk som ser den smuldre opp. Humøret blir dessuten ikke bedre hvis man vet at andre tjener gode penger på ens egen elendighet.

 

Nyttige spekulanter

 

Lånesalg har imidlertid en nyttig funksjon i markedene. Ved å selge aksjer som er lånt, har skeptikere en mulighet til å tjene penger på sin pessimisme. Shortsalg bidrar altså til bedre balanse mellom optimister og pessimister. Dermed reduseres risikoen for at det oppstår en aksjeboble, eller at selskaper blir kraftig overpriset.

 

Bobler er morsomme så lenge de blåses opp. Men aksjebobler som sprekker, kan ha store negative konsekvenser. Derfor er det bra at pessimistene kan shortselge aksjer.

 

Men disse nyttige spekulantene er i dag usynlige i det norske markedet. Det finnes ikke noe register som viser hvor stor grad av shorthandel som foregår. I land som Sverige, Storbritannia og USA er denne informasjonen offentlig tilgjengelig i en eller annen form.

 

På New York-børsen er det for eksempel mulig å se hvor mange som spekulerer i at tankrederiet Frontline skal falle i verdi (se grafikk). Men i Norge er ikke denne informasjonen tilgjengelig, selv om Frontline er notert her og shortsalg er lovlig.

 

Usynlige spekulanter

 

Shortselgerne gjør en nyttig og lovlig jobb, men uten å vises. Dette er en uholdbar situasjon. Den åpner for at godt informerte investorer kan sko seg på shortinformasjon som bør være tilgjengelig for alle. Ryktespredning om selskaper hvor det i det skjulte drives storstilt lånesalg, er for eksempel en mulighet for misbruk.

 

Dessuten går investorer generelt glipp av viktig informasjon om både enkeltselskaper og markedet som helhet. Shorthandel kan gi en god indikasjon på at dagens priser neppe kan forsvares. Det er neppe tilfeldig at det var en amerikansk shortselger som oppdaget at Enron var et korthus.

 

Det er viktig at det nå innføres et godt register over lånesalg. Skal det fungere etter hensikten, må imidlertid registeret vise faktiske transaksjoner, og oppdateres ofte. Det holder ikke å lage et register som bare viser hva som kan lånes ut av aksjer i hvert enkelt selskap, slik Kredittilsynet vurderer som et alternativ.

 

Et marked fungerer best når det er omfattende og fri flyt av relevant informasjon til alle deltagerne. Da blir prisene bedre fundert, og det blir vanskeligere å misbruke markedsmakt.

 

 

________________

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegrafer AKU

 

· Peilegrafer USA Privat forbruk & Univ. of Michigan

 

Tilbakeblikk

 

· Arbeidsledigheten faller like raskt. Og nå er den lav

 

Den samlede arbeidsledigheten falt med nye 2.300 i september, vi mente det ville holde med knapt 1.000’, ettersom nivået for ledigheten nå er meget lav. I tillegg ble ledigheten i august nedjustert med 300 personer. Den registrerte ledigheten på 2,4% (0,1pp lavere enn ventet av oss og markedet) har ikke vært lavere siden 1988, og siden 1985 på nedtur. Det ble flere ledige stillinger. På tross av høy arbeidsinnvandring strammes altså arbeidsmarkedet svært raskt til, og vi ser – som Norges Bank – flere tegn på at lønnsveksten tiltar. Vi kan ikke forstå annet enn at denne økonomien må være overstimulert, den vokser i alle fall svært mye raskere enn trend for tiden.

 

· Norsk detaljhandel holder seg over trend. 4%‑’ern

 

Detaljhandelen falt 0,2% fra juli til august, som ventet av våre kollegaer i snitt. Vi ventet et fall på1%, fordi nivået har vært høyt de siste månedene. Men avstanden til vår gamle 4%-bane holder seg høy. Veksten ligger nå rundt 5% etter en synlig oppjustering av de foregående månedene; årsveksten for juli ble justert opp fra 4,4% til 5%. Veksten i vareforbruket eks. strøm blir nok 5% fra 2. til 3. kv. Veksten i norsk økonomi får god støtte fra forbruket.

 

· Svensk detaljhandel ned mot trend. 7%‑’ern

 

Detaljhandelen steg 0,1% i august, ventet 0,3%. Juli ble oppjuster fra -0,1% til +0,4%, men årsveksten ble likevel ”bare ”8,1%, ventet 8,5%, uten at vi helt ser sammenhengen i anslag og revisjoner. Åkke som, selv om veksten i handelen har vært moderat i tre måneder på rad, så er nivået og den underliggende veksten meget høy. Vi er fortsatt ikke ned på vår 7% trendlinje.

 

· Tysk arbeidsledighet er nok på vei ned

 

Etter en litt uvanlig økning i arbeidsledigheten i august, ble det 15’ færre registrerte ledige i igjen i september. Det var ventet en nedgang på 25’. Den registrerte ledigheten var uendret på 10,6%, som ventet. ”AKU”-ledigheten steg uventet fra 7,9% i juli til 8,2% i august, men ikke fordi sysselsettingen falt; den steg. Veksten er såpass sterk i Tyskland for tiden at vi er ganske sikre på at ledigheten vil falle videre.

 

· USA Fortsatt få nye arbeidsledige

 

Antallet nye ledige falt fra oppjusterte 322’ (fra 318’) til 316’ ventet 315’. Trenden de siste ukene ligger flatt – på et lavt nivå. Antallet som blir gående på trygd falt litt uken før. Vi får ingen indikasjon på at arbeidsmarkedet svikter, her heller. Veksten i sysselsettingen kan ha kommet ned til et nivå som stabiliserer ledigheten, men verre er det i alle fall ikke, ennå.

 

· USA BNP-veksten litt nedjustert, men mest på lager

 

· Japan: Ledigheten er på vei ned

 

Arbeidsledigheten var uendret på 4,1% i august, som ventet. Dette er også den samme ledighetsraten som i februar, etter at den falt mye i fra januar i år. Ledigheten har falt nokså mye fra 2003, men nå ser det ut som at fallet i arbeidsledigheten har bremset noe de siste månedene. Samtidig blir det flere ledige stillinger, og samlet sett er arbeidsmarkedet i Japan bra

 

· Prisveksten i Japan øker fra et lavt nivå

 

Konsumprisene i Japan steg 0,9% i august sammenlignet med samme måned i fjor, opp fra 0,3% i juli, som ventet. Tar vi bort ferske matvarer (core) var prisveksten 0,3%, som ventet, opp fra 0,2% i juli – etter at prisveksten noe overraskende ble revidert ned forrige måned. Ser vi stort på det er ledigheten fallende og prisveksten stigende. Det taler for en mindre ekspansiv pengepolitikk fremover, men sentralbanken kan bruke god tid.

 

· Japan: Industrien kom seg bra i august, PMI ser grei vekst videre

 

Industriproduksjonen steg 1,9% i august, nesten så mye som ventet (2%) og det høyst overraskende fallet i juli ble mer enn kompensert. Bedriftene selv mente for en måned siden at produksjonen skulle opp 4% i august, men de pleier å ta for hardt i. Nå venter bedriftene en konsolidering i september, men ny vekst i oktober. Dermed har den underliggende veksten i produksjonen i Japan tiltatt. Lagrene er neppe plagsomt høye. PMI for industrien steg fra 54,6 i august til 54,8 i september. Det siste månedene har indeksen ligget rundt dette nivået og det signaliserer fortsatt bra vekst i produksjonen.

 

 

first29/09/06

 

______________

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegraf Kredittvekst

 

· Peilegraf Boligpriser

 

· Peilegraf ISM & PMI I EMU

 

Tilbakeblikk

 

· Sysselsettingen stiger svært raskt, AKU-ledigheten faller mye, selv etter oppjustering

 

AKU-ledigheten var 3,4% i juli og ikke 3,0% som først rapportert. Markedet ventet 3,1%, ned fra tidligere rapporterte 3,2% i juni. SSB avdekket fredag en feil i beregningen av arbeidsledigheten som førte til at den ble oppjustert med opptil 10' personer og opptil 0,4 pp for deler av 2006. Fallet i arbeidsledigheten er likevel raskere enn noen gang før og ledigheten er godt lavere enn Norges Bank ventet for året samlet (med et lavere startpunkt). Fallet i ledigheten gjennom 2006 er også blitt mer lik fallet i Aetats tall for registrerte ledige. Veksten i sysselsettingen er ikke revidert og den steg overraskende med 8' i juli - nesten like mye som oppjusteringen av nivået for ledigheten. Vi er like sikre på at renten er for lav.

 

· USA Forbruksfall i august, men neppe "boligspredning"

 

Privat forbruk falt 0,1% (volum) i august. Veksten i nominelt forbruk på 0,1% var en tidel lavere enn ventet. Med en normal vekst i september (¼%) blir veksten i privat forbruk likevel 3% i 3. kv, opp fra 2,6% i 2. kv. Selv om august var svak - på bred front - ser vi ikke tegn på at boligmarkedet har slått ut forbruket. En liten dump kan like godt forklares med oppgangen i energiprisene - som nå ikke ser ut til å være varig.

 

· USA Michigan-stemningen litt opp, men trend svakt ned

 

University of Michigans consumer sentiment steg fra 82 i august via 84,4 i første del av september til 85,4 i snitt for måneden, ventet opp til 85. Trenden for UMs måling er ikke sprek, men den har fått et godt løft når bensinprisen har falt mye de siste ukene. Bensinprisen har nå falt under USD 2,50 pr gallon - og livet er igjen verdt å leve.

 

· USA Overraskende sprek Chicago PMI, stort lokalt sprik foran ISM

 

De regionale industribarometrene har gått i hytt og pine i september. Chicago PMI steg uventet fra 57,1 til 62,1, til det beste nivået siden juli i fjor. Det var ventet en nedgag til 55,7. Indeksen er volatil, men vi ser ikke lenger en klar trend ned. Er nivået i september "rett" (hvilket vi tviler på) er veksten i amerikansk økonomi over trend.

 

· EMU Samlet prisvekst på 1,8%

 

Det første anslaget for inflasjonen i EMU falt fra 2,3% i august til 1,8% i september, markedet ventet 1,9%. De reelle forventningene var trolig lavere etter at Tyskland rapporterte overraskende stort fall i KPI-veksten. Prisveksten er nå lavest siden 2004, og for første gang siden januar 2005 er prisveksten under ECBs tak på 2%. Vi har ingen detaljer for september, men utenom energi var prisveksten 1,3% måneden før. Den faktiske prisveksten er dermed ikke et godt argument for høyere rente. Høy vekst i BNP, pengemengde og kreditt er bedre - og gode nok - argumenter. ECB hever til 3,25% på torsdag og melder ikke pass.

 

· EU Industribarometeret og konsumentbarometeret stiger igjen

 

EUs industribarometer steg fra 2 i august til 4 i september, ventet ned til 1 etter noe sprikende meldinger fra nasjonale målinger. Nivået er høyt, nesten 1,5 standardavvik over snittet. Stemningen i servicesektoren falt og er nå kun marginalt over snittet, mens consumer confidence steg litt og er 0,5 standardavvik over snittet. Tallene indikerer at den gode veksten i EMU fortsetter. ECB hever torsdag og vil si at økonomien vokser bra.

 

· Tysk detaljhandel uendret, trend moderat

 

Detaljhandelen eks. bil i Tyskland var uendret i august etter en nedgang på 1,4% måneden før. Det var ventet en oppgang på 0,8%. Årsveksten ble 1,0% - det er ikke høyt. De månedlige tallene svinger mye og blir ofte revidert betydelig. Det beste vi kan si er at handelen nå trender sakte oppover, med vel 1% i året.

 

· Japan: Tankan bra opp, for storbedriftene

 

 

first/02/10/06

 

__________

[Zoonic]

Denne uke: Jobb & ISM i USA. PMI og ECB i EMU. R-G på HR her!

 

USA

· Sysselsettingen er ventet å stige 120' i september (vs. 128' snitt siste halvår) og ledigheten bekreftet utflatet på 4,7% - signaler om vekst akkurat på trend. Går det inn, vil detaljene med lønn og arbeidstid komplettere bildet. Lønnsveksten er langt høyere enn normalt

 

· De regionale industribarometrene spriker, men de opprinnelige forventningene om et lite fall i ISM er litt pessimistiske? ISM melder nå trendvekst, og må svekkes mye før vi kommer til "normalt rentekutt-nivå"

 

· Bilsalget har vært labert de siste månedene, men er ventet litt opp i september

 

· Byggeaktiviteten dras ned av fallet i bolig, økt bygging for næringslivet er ikke nok

 

· Bernanke og Kohn skal tale, men har neppe fått argumenter til å forlate sin vente-og-se-strategi

 

EMU: ECB hever, PMI vil melde bra vekst

· ECB vil heve renten til 3,25% og vil ikke heve lansen. Når veksten er så god som nå, trenger ikke ECB å føre ekspansiv politikk. Banken bruker uro for inflasjonen som forklaring - og den er kanskje grei om vi ser langt nok frem (mer enn tre år?). Dessuten ser jo banken med rette på penger, kreditt og boligpriser

 

· PMI-barometrene er ekstra spennende fordi andre målinger for september spriker, dvs. det er bare forventningene som er svekket, vurderingen av stillingen i dag er overraskende bedret. Følger PMI stillingen i dag? Vi får også de første faktiske industridata for august (tyske ordre)

 

· Detaljhandelen i EMU steg i juli og det kan bli mer av det samme i august, bl.a. takket være en frisk fremgang for franske forretninger

 

Resten av verden

· Australia lar nok renten bli stående på 6%; signalene fra økonomien spriker. Prisveksten er for høy og ledigheten faller. Men veksten dempes også, trolig. Forventningene om renteøkning har forduftet

 

· OECDs ledende indikator har falt to måneder på rad. Slikt er ikke uvanlig, men heller ikke et styrketegn

 

Norge - Rød-grønt budsjett holder handlingsreglen

· Vi venter et nøytralt budsjett - og at handelingsreglen (HR) for første gang etterleves (av en finansminister fra SV). Budsjettbalansen på ca -4,5% blir uendret og utgiftsveksten blir rundt trendvekst for BNP, kanskje litt over. Men moms-økning på mat og noen andre skatteøkninger vil gi dekning

 

· Gjedrem skal på regional turné. Det kommer ingen nye signaler, men det er mulig fire taler om hvor fantastisk godt det går land og strand rundt vil gjøre inntrykk, selv på taleren

 

 

__________

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First - 03.10.06

 

· Global PMI litt ned, trend flat, på friskt nivå

 

Global PMI for industrien falt marginalt fra august til september, fra 55,0 (revidert fra 55,1) til 54,9. Indeksen har ligget på det samme nivået siden februar - og det er ganske høyt, selv om det ikke indikerer like sterk vekst i industrien som vi har sett gjennom storparten av inneværende år. Den har imidlertid vært langt over trend. Forskjellene mellom landene tiltar; USA faller, EMU på topp

 

· ISM sklir ned, men nivå ikke lavt (ennå)

 

ISMs PMI for industrien i hele USA falt fra 54,5 i august til 52,9 i september, ventet ned til 53,5. Etter at Chicago PMI uventet steg kraftig fredag, var nok de reelle forventningene noe høyere, selv om Philadelphia Feds indeks var svak. Trenden for ISM er nå klart ned og nivået er det laveste siden en dipp ned i mai fjor. Indeksen er likevel langt fra lav, den er over snittet på vel 52 og den er langt over nivåer hvor Fed normalt begynner å kutte. Uten en finanskrise først, kutter ikke Fed med dagens høye inflasjon før ISM er godt under 50. Detaljene var blandet, men ordreinngangen stiger fortsatt og lageroverhenget blir nå adressert

 

· EMU PMI uendret på høyt nivå

 

Innkjøpssjefenes tillitsindikator for industrien i EMU (PMI, europeisk ISM) var uendret på 56,6 i september, ventet 56,5. Augusttallet ble revidert opp en tidel og på 2. desimal var det en oppgang i september. Nivået er kun marginalt ned fra toppen i juni og er langt over et gjennomsnittlig nivå. Barometeret signaliserer god vekst i industriproduksjonen, men ikke høyere enn vi ser nå. ECB får ingen indikasjon på veksten dempes. Banken kan fortsette normaliseringen av renten

 

· Svensk PMI steg, nivå meget høyt

 

Swedbanks PMI for industrien steg 60,4 i august til 61,8 i september, ventet opp til 61,0. Nivået er meget høyt og signaliserer høyere vekst i industriproduksjonen enn vi nå ser

 

· UK PMI også opp til et bra nivå

 

· Høyere norsk kredittvekst enn ventet

 

Samlet innenlandsk gjeld (K2) steg 14,7% fra august i fjor til samme måned i år, opp fra 14,4% i juli. Vi ventet 14,6%, markedet ventet uendret årsvekst. Både bedriftene og husholdningene tok opp mer gjeld enn vi ventet. Samlet kredittvekst er høyest nivået på 18 år, og reflekterer at kreditt er usedvanlig billig og at veksten i økonomien er sterk. Ikke et signal om at renten er for høy

 

· Høy vekst i pengemengden i Norge

 

Pengemengden vokste med 12,2% år/år i august, litt mer enn i juli. Husholdningenes pengebeholdning økte med 5,8%, mens pengemengden blant ikke-finansielle foretak vokste med hele 33,5%. Høy vekst i pengemengden reflekterer høy gjeldsvekst, som på sin side er drevet opp av lave renter.

 

· Boligprisene stiger videre, men takten dempes (snart)?

 

Boligprisene steg 1% fra august til september, for en gangs skyld litt mindre enn vi ventet (1,4%). Prisveksten m/m var den laveste siden januar, men årsveksten steg litt til, fra 17,7% til 17,8%. Men veksten i september var ikke lav, vel 12% annualisert. Antallet omsetninger holder seg høyt og omsetningstiden galler til nye bunnivåer. Oppgangen i boligprisene er selvsagt ikke bærekraftig. Jo lenger dette går, jo større er faren for prisfall etterpå. Vi tror ikke vi er så veldig langt unna en topp

 

· USA Byggeinvesteringene opp, men trend ned; bolig mer ned enn bedrift opp

 

Byggeaktiviteten steg med 0,3% i august, ventet ned 0,5% enn ventet fordi bedriftenes investeringer steg uventet mye i september. Pilen for den samlede aktiviteten peker likevel ned, og vi tror det er svært lite sannsynlig at økte byggeinvesteringer i bedriftene vil kompensere for et videre fall i byggeinvesteringene, selv om det var tilfellet i september; til det er veksten allerede for høy, nivået for høyt og en svakere vekst i sysselsettingen tilsier ikke raskere vekst i bedriftenes byggeinvesteringer

 

· USA Flere avtalte boligsalg, men få

 

 

 

_____________

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegrafer Tjeneste-PMI/ISM

 

Tilbakeblikk

 

· USA Bilsalget opp som ventet, trend svak

 

Bilsalget steg fra 16,0 mill i august til 16,6 mill i september, litt mer enn til de ventede 16,5 mill. Salget steg 7% (annualisert) fra 2. til 3. kv, men etter et dobbelt så stort fall kvartalet før. Det er ikke uten grunn at amerikanske bilfabrikker reduserer produksjonen; de taper markedsandeler i et fallende marked, selv om de har en svak USD i ryggen

 

· USA ABC Comfort et lite trinn ned

 

· USA Bil dro oppsigelsene tilbake til normalt nivå

 

· EMU Arbeidsledigheten litt opp, for tidlig å vente videre økning

 

Antallet arbeidsledige steg med 7' personer i august og ledigheten steg fra 7,8% til 7,9%, ventet uendret og den er på samme nivå som i april. De seks foregående månedene falt antallet ledige stadig saktere og i august steg den altså litt. Nedgangen i ledigheten har altså flatet gradvis ut. Gitt veksten vi nå ser i europeisk økonomi tviler vi sterkt på at fallet i ledigheten er over - selv om det ser slik ut i dag.

 

· EMU Høyere produsentprisvekst eks energi

 

Produsentprisene i EMU steg 0,1% fra juli til august, markedet ventet 0,2%. Årsveksten var på 5,7%, litt lavere sammenlignet med de forgående månedene. Prisveksten utenom energi har tatt seg godt opp i det siste utenom og var 3,6% år/år i August. Prisveksten på ferdigvarer (som USA rapporterer i sin PPI) er mer moderat, men likevel i høyeste laget dersom konsumprisveksten skal holde seg under 2% som ECB sikter mot.

 

· Norsk PMI blant de høyeste

 

PMI for norsk industri fra Fokus Bank/NIMA falt fra 65,8 i august til 63,8 i september, vi ventet 63. Sesongjustert er nivået trolig rundt 60. Det er blant de høyeste av land vi liker å sammenligne oss med.

 

 

first/04/10/06

 

 

______________

[Zoonic]

I dag

 

· ECB hever renten til 3,25%, varsler mer?

 

Tilbakeblikk

 

· Global tjeneste-PMI litt opp, nivå ikke veldig sprekt lenger

 

Global PMI for tjenestesektoren fra JPM/NTC steg marginalt i september etter et større fall de tre foregående månedene. Kun en måned siden 2003 har vært lavere enn de to siste.

 

· USA ISM eks. industri ned, men detaljene litt opp

 

ISM for næringene utenom industrien falt overraskende fra 57 i august til 52,9 i september – til samme nivå som ISM for industrien og det laveste nivået siden våren 2003 – ventet ned til 56. Snittet av delindeksene, som var nede på 52,2 i august, steg imidlertid til 54,8 og gikk dermed motsatt vei av bedriftenes generelle vurderinger av stillingen (hovedindeksen). Men også delindeksene er på det laveste nivået siden 2003. Sammen med ISM for industrien, som også sklir ned, melder dermed ISM eks. industri at veksten dempes mot trend – kanskje litt under.

 

· EMU Tjeneste-PMI faller videre, men er langt fra lav

 

PMI fortjenestesektoren falt fra 57,5 i august til 56,7 i september, ventet ned til 57,0 fra tidligere rapporterte 57,1. Som i USA, er PMI-nivåene nå identiske for industrien og tjenestesektoren, etter at sistnevnte har falt i tre måneder på rad fra et høyt nivå. Målingene signaliserer fortsatt sterk vekst i EMU, men kanskje ørlite svakere enn i 2.kv. ECB endrer ikke sin plan om høyere renter etter dette tallet.

 

· EMU Detaljhandelen drar seg endelig opp

 

Detaljhandelen i EMU steg 0,7% i august, ventet +0,5%. Samtidig ble julitallet revidert ned to tideler. Årsveksten på 2,4% var høyere enn ventet og mer enn godkjent sammenlignet med de siste årene.

 

· USA Fallet i etterspørselen etter boliglån dempes?

 

· USA Ordreinngangen flat, litt oppjustert

 

 

first/05/10/06

 

___________________

[Zoonic]

Fra DN - papirutgaven idag:

 

Gjeste-kommentar STEINAR JUEL/Sjefsøkonom i Nordea

 

Politikk og statistikk

 

For å kunne utforme en økonomisk politikk, er myndighetene helt avhengig av god statistikk. Behovet har økt nå som politikkregler og påvirkning av forventninger er blitt viktige ingredienser i politikken.

 

ETT TALL. Regjeringen vet at økonomer og finansaktører i dag vil ha fokus på ett tall; Hvor stor blir bruken av oljepenger neste år?

 

Publisert: 06.10.2006

 

Vi skal ikke så mange årene tilbake da en feil i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse bare ville blitt lagt merke til av en håndfull økonomer. At arbeidsledigheten i juli ikke var tre prosent som først offentliggjort, men 3,4 prosent, bidro sist fredag og i begynnelsen av denne uken til at kronen svekket seg med 10-15 øre mot euroen. «Kanskje Norges Bank likevel ikke vil trappe opp renteøkningen,» konkluderte markedsaktørene.

 

Statistisk sentralbyrå er ikke alene om å gjøre feil. Bare de siste par måneder er det foretatt tre andre større feilopprettinger/revisjoner som kan få mulige politikkonsekvenser.

 

- I Japan ble varesammensetningen i konsumprisindeksen nylig revidert. Underliggende inflasjon som man trodde var på 0,6 prosent viste seg bare å være på 0,2 prosent. Hadde den japanske sentralbanken vist det i sommer er det ikke sikkert at den da ville ha hevet renten.

 

- I Storbritannia ble det nylig oppdaget en feil i nasjonalregnskapet; Den samlede prisveksten i økonomien var om lag to prosentpoeng lavere enn hva det britiske statistikkontoret tidligere hadde offentliggjort. Mange markedsaktører avblåste etter det faren for ytterligere renteøkninger i landet.

 

- Mer kuriøs var den greske oppjusteringen av bruttonasjonalproduktet med 25 prosent. Årsaken til oppjusteringen er at man nå har tatt med hurtigvoksende tjenesteytende næringer som prostitusjon og hvitvasking av penger! Vips forsvant også Hellas overskridelse av EUs budsjettnorm som sier at underskuddet i offentlig sektor ikke skal være større enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet. Smertefulle tilstramninger i offentlig budsjetter kan dermed avblåses, tror regjeringen. Det gjenstår imidlertid å se om EU-Kommisjonen godtar statistikkrevisjonen.

 

Revisjoner og feilrettinger er nyttige påminnelser om at statistikk er beheftet med betydelige feilmarginer. Nasjonalregnskapets far og nobelprisvinner i økonomi Simon Kuznets mente ingen vil kunne måle økonomiens størrelse nøyaktigere enn med en feilmargin på minst ti prosent. Statistisk sentralbyrå sier at normal feilmargin ved Arbeidskraftsundersøkelsen er ca +/- 3000 personer når antall ledige et kvartal måles til 70.000. Når aktørene i finansmarkedene vet at rentepolitikken er basert på sentralbankens løpende vurdering av inflasjon- og vekstindikatorer er det likevel vanskelig å unngå at det trekkes mer bastante konklusjoner når nye tall kommer enn det formelt er statistisk grunnlag for.

 

Dersom vi ikke kunne ha tillit til statistikkprodusenten ville det være meningsløst å styre etter måltall innenfor penge- og finanspolitikken. I Norge har vi en god tradisjon for at Statistisk sentralbyrå arbeider uavhengig og legger til grunn beste faglige skjønn når tall produseres. «Greske» tallrevisjoner ligger fjernt fra det vi kan vente her i landet. (Prostitusjon er visstnok en næringsgruppe også i det norske nasjonalregnskapet, men verdiskapningen her står på null.)

 

Avhengigheten mellom finansmarkedet og Statistisk sentralbyrå har økt. Statistisk sentralbyrås data er nødvendige for forventningsdannelsen i finansmarkedet, og finansmarkedets reaksjoner på feil virker skjerpende på Statistisk sentralbyrås streben etter høy kvalitet. Statistisk sentralbyrå får imidlertid stryk for måten feilen sist fredag ble kommunisert på. Det holder ikke bare å legge markedssensitiv informasjon som dette ut på hjemmesiden og la den som tilfeldigvis er inne på den oppdage det først.

 

I de anslag og beregninger som presenteres i dagens statsbudsjettdokumenter brukes ikke bare matematikk, men også politikk. Økonomiske anslag og beregninger er basert på mye skjønn og de tøyes ofte i den retningen som er gunstig for regjeringen, men ikke så langt at det blir faglig uforsvarlig. Regjeringen vet at økonomer og finansaktører i dag vil ha fokus på ett tall; Hvor stor blir bruken av oljepenger neste år? Fristelsen til å underbudsjettere utgiftsposter og budsjettere satsninger slik at de ikke bruker av rammen den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger setter er da stor.

 

Regjeringen vet at finansmarkedet regner med en viss grad av kreativ budsjettering. Den «kvoten» fylles ganske sikkert opp. Frykten for kraftige rente- og valutautslag er ellers den sikreste garantien mot at en regjering skal bli alt for kreativ.

 

 

 

________________

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First 09.10.06

 

· Nesten nøytralt budsjett

 

Handlingsreglen sprakk med knapt 1 mrd og veksten i statens utgifter på 2,7% var en tidels % høyere enn vi ventet. Underskuddet for inneværende år ble nedjustert fra 4,5% til 4,3%, mens budsjettet for neste år innebærer en økning til 4,6%. Vi ventet uendret underskudd på 4,5%. Samlet er dermed budsjettet svakt ekspansivt, men effekten er marginal - om vi sammenligner med hva som ellers skjer i økonomien. Tar vi med at økte overføringer til uhjelp utover normal vekst forklarer 1 mrd, er nettoeffekten på norsk økonomi svært nær null. Den samme konklusjonen trakk markedet.

 

· Hvor sterk er høykonjunkturen? Av stor dimensjon, mener Finansdepartementet

 

· USA Arbeidsmarkedet har vært bedre enn antatt, lav sysselsetting i september

 

Sysselsettingen i USA steg med 51' i september, langt mindre enn de 120' som markedet ventet. Men samtidig ble augusttallet oppjustert med hele 60' til 188'. I tillegg varslet myndighetene en oppjustering av sysselsettingen mellom mars 2005 og mars 2006 på anslagsvis 810'. Det blir i så fall den kraftigste oppjusteringen på 10 år, uten at det endrer vår og neppe Feds vurdering av balansen i amerikansk økonomi i dag. Den måler vi heller ved arbeidsledigheten nå - og den falt uventet fra 4,7% til 4,6%. Lønningene steg kun 0,2% i september og ikke 0,3% som ventet, men forrige måned ble oppjustert med 0,1 pp. Rapporten forteller at sysselsettingen har vært bedre enn antatt, men ikke at det nødvendigvis er bra nå.

 

· Norsk sparing rett i d. - etter at skattetilpasningene er gjort

 

Husholdningene brukte mye mer penger enn de tjente i 2. kv, i følge Norges Banks finansstatistikk. Frem til 1. kv førte kjøp av aksjer og økte utlån til bedrifter til at husholdningene økte finanskapitalen raskt - selvsagt etter at bedriftene først ble tappet for de samme pengene i ekstra utbytte før skattereformen og vi kalte disse pengene for "inntekter". Men vi kan likevel ikke tro at 2. kv er representativt for hvordan det "egentlig" er. Husholdningene reduserte nemlig sin nettoposisjon med utrolige 75 mrd, regnet i årlig rate. Underskuddet er nesten -10% av disponibel inntekt. Verre har det ikke vært siden 1987.

 

· Norsk industri klatrer videre

 

Industriproduksjonen steg 0,3% i august, vi ventet 0,6%. Likevel er produksjonen nesten på vår 3,5%-vekst trendlinje og vi ser et greit oppsving i norsk industri. Veksten opprettholdes selv om halvfabrikata faller (metaller har flatet ut, papir faller) og uten bidrag fra forbruksvarer. Det er verkstedindustrien som produserer investeringsvarer som drar lasset med en meget bra vekst. Olje er viktig, men ikke alt.

 

· Tysk industri fosser fram

 

Ordreinngangen til industrien i Tyskland steg 3,7% i august, det var ventet et fall på 0,8%. Juli ble litt oppjustert, til 2,2% vekst. Årsveksten er nå på 15,1%, ventet 10%. Både eksportordrene og innenlandske ordre steg kraftig, særlig på investeringsvarer. Dermed har de svakhetene vi så, særlig på eksportsiden, plutselig forduftet. Dette er virkelig spreke saker og forklarer hvorfor tyske bedrifter mener det nå går svært bra. Vi lurer på hvorfor pessimismen likevel sniker seg inn?

 

· Britisk industri siger frem

 

Industriproduksjonen steg 0,3% i august etter en vekst på 0,1% i juli. Det var ventet en oppgang på 0,2%, men etter en liten nedjustering av juli, ble nivået som ventet. Årsveksten er 1,5% i september, men den underliggende veksten er rundt 3% etter at oppsvinget startet i sent i fjor høst. Det er likevel ikke særlig sprekt. Og barometrene lover ikke mer.

 

· OECD Ledende indikatorer dabber av, men faller ikke like raskt

 

OECDs ledende indikator har falt for tredje måned på rad, men fallet de to foregående månedene ble nedjustert og fallet i august var mindre enn tidligere meldt for juli. Men indeksen faller av mot trend etter en klar avmatting, mer enn for eksempel PMI-målingene forteller om.

 

 

___________________

[RoRu]

Big downturn seen for some home markets

Analysis of 379 metro areas forecasts double-digit declines for nearly 20 markets.

By Lex Haris, CNNMoney.com

October 3 2006: 8:05 PM EDT

 

 

NEW YORK (CNNMoney.com) -- The housing market will get worse before it gets better - that's the finding of an analysis by Moody's Economy.com to be released Wednesday.

 

In the survey of 379 metro areas, the study's authors concluded that nearly 20 areas eventually could experience a "crash," or a decline of more than 10 percent from peak to trough. The most hard-hit areas will be in California, alongside the Southwest coast of Florida, and in Arizona and Nevada.

 

 

In addition to 30 areas already experiencing declines, the study predicts that 70 others will soon experience measurable declines, with drops extending into 2008 and even 2009.

 

Using a separate analytical approach, the study's authors found that more than 100 markets have a significant probability of experiencing declines by this time next year. The authors considered home affordability, the local job market, supply/demand, and overall values.

 

Those 100 areas represent nearly half of the country's housing stock. As a result, the authors write, "odds are high that national home prices will decline in 2007; the first decline in nominal national house prices since the Great Depression."

 

What the same home costs in 342 markets - state by state rankings.

Of the 100 largest markets with forecast declines, Cape Coral, Fla., is forecasted to post the biggest drop in home prices - 18.6 percent from the peak in the fourth quarter of 2005 to the trough in the second quarter of 2007.

 

Moody's Economy.com forecasts that home prices in Reno, Nev., will drop 17.2 percent by the fourth quarter of 2008.

 

The authors note that the housing boom has already begun to unwind, driven by the increase in adjustable mortgage rates - putting homes further out of reach of buyers - and the decline in "flippers" who had pushed prices higher hoping for quick sales.