Markedet generelt

[acst]

Latterlige greier det nye systemet.

 

Rent utenom at jeg måtte gjennom et antall sikkerhetskoder som sikkert overgår prosedyren direktøren i FBI må gjennom ved glemt passord, må man visst skrive fem meldinger på andre topics.

[RoRu]

Kredittproblemene øker i omfang og styrke

 

Kreditt-spreadene går stadig utover og gjør det stadig vanskeligere for finansinstitusjoner å funde seg. Det blir en selvforsterkende spiral når det stadig kommer dårlige nyheter om subprime og prime lån. Det toppet seg på fredag når Bear Stearns kastet inn håndkleet og måtte gå til konkurrenten JP Morgan.

 

Dette vil medføre utterligere spread-økning på kreditt, da bankene blir mer og mer redd for "status" hos hverandre, og vil bare kreve mer betalt for å låne ut penger. Dette gir en håpløs spiral som stadig forverrer funding-situasjonen for bankene. Det som man hittil ikke har sett nevneverdige problemer for, men som vil komme med enorm styrke nå i ukene og månedene fremover, er selskaper med mye gjeld, hedgefond (ca 7000 hedgefond i verden idag som forvalter ca 8 000 mrd USD), private equity fond (som har kjøpt svært mange selskaper i 2006 og 2007 til høye kurser med svært høy gearing) m.fl.

 

Det vi nå ser er derfor nå i første omgang relatert mest til bankene, men vil slå ut med en fryktelig effekt overfor næringslivet og fond med frie mandat til å investere med høy gearing.

 

Derfor er jeg totalt uenig med analytikere som nå spør seg om vi har nådd bunnen (det har de gjort gang på gang på gang helt siden august ifjor). Etter mitt syn er vi på langt nær en bunn, og 2008 vil skrive seg inn i historiebøkene som et av de verste børs-årene i historien.

 

Ser ikke bort fra at Dow'en skal til 10 000, OSEBX til 250-300. Akkurat når dette skal skje er vanskelig å spå, men vi skal nok dit før man kan begynne å snakke om at markedene kan snu igjen.

 

Hele 2008 vil være et bear-marked.

[RoRu]

Slike meldinger vil få se mange av i ukene fremover:

 

 

 

Gigant stuper på børsen etter resultatvarsel

Tyske Siemens skuffer aksjemarkedet med et resultatvarsel. Aksjen straffes knallhardt på Frankfurt-børsen.

 

Artikkel av: Stian Jacobsen (HegnarOnline - 17.3.08 11:21)

 

 

 

Og grunnen er ganske enkel at analytikerne ligger inne med altfor høye inntjenings-estimater på selskapene pr idag. Det vil komme en bølge av nedjusteringer når Q1-rapport sesongen er over i april.

[RoRu]

http://www.bloomberg.com/apps/cbuilder?ticker1=INDU:IND

 

 

Ifølge RSI, MACD og Stochastics kan Dow'en holde seg i blått noen dager nå, men indikatorene viser også helt klart at Dow'en skal ned igjen i det korte bildet.

 

Mulig i positivt terreng ut denne uken, men så raser det igjen neste uke.

[Zoonic]

Uke-makro fra FIRST:

 

Makro_Ukestart___25.03.2008.pdf

 

 

________

[christiangu]

mer dårlig nytt fra USA: http://www.marketwatch.com/news/story/marc...st=MostReadHome

 

dow litt ned i dag. blir usedvanlig spennende å se utviklingen de neste dagene.

[Zoonic]

På kalenderen i dag

• NAV arbeidsledighet

 

Tilbakeblikk

• USA Ordreinngangen faller videre

Samlet ordreinngang av varige varer falt 1,7% i februar, ventet opp 0,8%. Uten fly og forsvar (som svinger mye) var det et fall på 1,8% - langt svakere enn ventet – og trenden siden i fjor sommer er fallende. Ordreinngangen for investeringsvarer kom ned i januar og trenden er i beste fall flat.

 

• USA Salget av nye boliger faller og faller

Salget av nye boliger falt fra 601’ i januar til 590’ i februar, ventet til 577’, fra tidligere meldte 588’. På tross av oppjusteringen er trenden bratt ned og salget er mer enn halvert fra toppen. Antallet nye boliger for salg faller, i følge de offisielle tallene, men målt i antall måneders salg er det fortsatt rekordhøyt. Medianprisen steg i februar, men trenden er ned, som for prisene på brukte boliger. Det er ingen grunn til å vente økt boligbygging med det første.

 

Salget av nye boliger er det laveste siden en måned i 1995, og målt i forhold til folketallet er salget det laveste siden 1990. Men det er ikke så rart, etter at salget var det høyeste noen gang før nedturen startet.

 

• Tyske Ifo overrasket positivt, igjen

Konjunkturbarometeret Ifo for tyske bedrifter steg fra 104,1 i februar til 104,8 i mars, ventet ned til 103,5. Det er andre måned på rad med overraskende bedring, og det er særlig vurderingen av nåsituasjonen som stiger. INSEEs franske måling steg også litt. Markedet fortsatte å trekke tilbake forventningene om rentekutt i EMU, forståelig nok.

 

• EMU Bra ordreinngang i januar, men veksten er dempet

Samlet ordreinngang til industrien steg 2,0% i januar, ventet opp bare 0,3% etter fallet på 3,6% i desember. Volatiliteten skyldes særlig transportordrene. Bortsett fra disse varene steg ordreinngangen 1,3%. Trenden er opp, men ikke like raskt som før.

 

• Norge Lav boligbygging i januar bekrefter at toppen er passert

Det ble igangsatt 26’ boliger i januar, sesongjustert og målt i årlig rate, opp fra 25’ i desember. Vi ventet 25’. Igangsettingen var 28% lavere enn på samme tid i fjor. Svingningene kan være store, men relativt lav igangsetting for andre måned på rad bekrefter trolig starten på en fallende trend. Annen igangsetting er fortsatt svært sprek, men samlet aktivitet stiger neppe videre.

 

 

FIRST/27/03/08

 

 

_______________________

[RoRu]

Det er stor sansynlighet for at Islandske banker nå går ad undas. Dette fordi andre banker internasjonalt ikke våger å låne dem penger lenger, så de får samme problemet som Bear Stearns: Likviditets-stopp.

 

Det svirrer svært mye rykter om Islandske banker i kredittmarkedet nå, så de kan gå på ryggen innen kort tid.

 

Hvordan vil det påvirke markedet? Egentlig ikke så mye tror jeg, da man langt på vei har tatt høyde for dette allerede, da det er forventet.

 

Men ringvirkningene her i Norden? Ikke til det bedre ihvertfall i det korte bildet, men positivt at det ryddes opp en del i det litt lengre bildet.

[RoRu]

Når jeg nå likevel har fått et "dommedags-profet" stempel, kan jeg vel like godt dra det helt ut:

 

Hvis det skulle vise seg at likviditetskrisen blant finanssektoren ikke avtar i styrke snart, vil det medføre at en del banker og hedgefond og privat equity fond kan gå overende fortsatt som følge av at de ikke får funding.

 

Med tanke på at det finnes over 6000 hedgefond i verden og et utall av private equity fond, som i snitt kanskje forvalter rundt 1 mrd hver, snakker vi om totalt beløp i størrelsesorden 6 - 10 billioner. Med tanke på at de også er kjent for svært høy belåning i sine porteføljer, kan totalbeløpet være det mangedobbelte.

 

Hvis 2% av disse ikke får fundet seg, vil det medføre tvangssalg av assets for å bedre likviditeten i fondet. Da er det ikke bare aksjer som får svi, men langt på vei råvarer.

 

Dette kan medføre svært store beløp, og det er hevet over enhver tvil at hedgefond spesielt er meget meget tungt inne i råvarespekulasjoner. Kanskje står vi overfor en real knekk i råvaremarkedet, og videre aksjemarkedet?

[christiangu]

sentralbanken i europa gikk vel ut i dag og sa at de ville hjelpe til hvis likviditetsproblemet ble verre(?).

 

grepene FED har gjort i usa ser jo også til å ha bremset krisen.

 

om dette bare blir som å pisse i buksa for å holde seg varm, eller om det virkelig brenner på dass, vil tiden vise! det virker som det er mange som er usikre på hva fremtiden vil bringe, noe børsene verden over bærer preg av..

 

er jo mange analytikere som mener at oljeprisen vil holde seg høy i mange år fremover, noe som ikke indikerer en knekk i der hvertfall.

 

jeg har virkelig ingen anelse om hvordan utviklingen blir neste uke osv.. trodde jeg satt safe med bjørne-derivater, men nå er jeg langt fra sikker.

[RoRu]

Det som egentlig skjer i kredittmarkedet for tiden:

 

1. Kreditt-spreadene har gått MYE ut, dvs hvor mye påslag av rentepunkter man må betale over riskofri rente for å hente inn kapital (funding). Ser man på siste omtaler av Kauphting og Glitnir, må de nå betale 1000(!!!) rentepunkter over risikofri rente (det vi i Norge kaller Nibor, Norsk Intern Bank Rente) p.t. Dvs at de må betale 10% over markedsrenten for å hente kapital. Dette henger sammen med at internasjonale banker og institusjonelle investorer frykter soliditeten i deres virksomhet, og ønsker å ha klekkelig betalt for å ta risikoen med å låne ut penger til dem. Det var dette som tok knekken på Bear Stearns i USA: De fikk rett og slett ikke hentet kapital til å funde videre drift.

 

2. Vi ser nå at kreditt-krisen sprer seg langt ut over USA's grenser, både i Europa og litt i Asia. DnB Nor, Norges desidert største nasjonale bank, måtte denne uken ut å hente inn kapital og måtte betale 7% rente for innlånet, og varslet samtidig at lånerenten ut til kundene vil øke uavhengig av hva Norges Bank foretar seg. Dette åpner for at andre banker følger etter, nå når markedslederen har gått ut og "banet vei". Husk at de mindre bankene enn DnB Nor må betale enda mer for å hente inn kapital, da dette handler om soliditet og kredittrating.

 

3. Kreditt-spreadene slår nå hardt inn hos hele finanssektoren i USA og Europa, og høyst sansynlig i Asia om enn i tidlig fase der foreløpig, samt mer og mer inn hos fond som har høy belåning i porteføljene sine. Fondene med desidert høyest belåning er hedgefond og private equity fond, og mange av disse er allerede i kjempetrøbbel, men har foreløpig greid å holde tritt. Med fallende aksjemarked, eiendomsmarked og kreditt-spreader som vanskeliggjør renteplasseringer, og samtidig svært økende fundingkost, kommer de i en skvis som for mange av dem vil medføre at de må selge en del posisjoner for å øke likviditeten og soliditeten. Samtidig med at dette skjer, bønnfaller de sine kunder om ikke å starte innløsning av andeler som vil forverre situasjonen vesentlig.

 

Hva kan ovennevnte så medføre?

 

1. Hvis kreditt-spreadene som er p.t. fortsetter fremover, og evt går ytterligere ut, vil tvangssalgbølgen starte. Dette vil medføre ytterligere press på de som håper de klarer å sitte videre uten realisasjoner, da posisjonene i aksjene/råvarene/eiendommene/rentepapirene de besitter, blir stadig mindre verd og skvisen blir enda verre. Så når denne snøballen først begynner å rulle blir det virkelig stygt. Da hjelper det ikke hvor mye analytikerne hyler over seg om at P/E verdier er lave og markedet kjempebillig. De må ut, okke som, og jo verre det faller jo flere får problemer med å sitte.

 

2. Hvis så punkt 1 inntreffer, vil kreditt-tilsynet i de respektive land, som overvåker livporteføljene til forsikringsselskapene, kreve at risikoen i porteføljene tas ned bl.a. via nedvekting av aksjemarked for å opprettholde garantirenten. Det var dette som skjedde i 2002 og 2003, som forsterket fallet mye mer enn det som strengt tatt var nødvendig. Livporteføljene, da med tanke på aksjeandelen, samlet sett i vestige land, utgjør omtrent 40% av børsverdien.

 

3. Hvis så punkt 1 og 2 inntreffer, hva skjer så med aksjefond-sparerne? Jo, de starter å selge aksjefondsandeler og skaper ytterligere press fra aksjefondene som attpåtil må realisere tap på posisjoner for å etterkomme innløsningspresset, som igjen fører til dårligere tall fra fondet, som igjen fører til at flere vil ut. Dette har vist seg å være et klart mønster for aksjefonds-plasserere: Det største kjøpspresset kommer i øvre del av bull-trend, og det største salgspresset i nedre del av bear-trend. Jeg har ingen som helst tro på at de har lært denne gangen heller....

 

 

 

Sum-summarum:

 

Man må ikke se seg blind på at aksjer ser billige ut, men må prøve å forstå hva som skjer bak kulissene. Kommer salgspresset, utløser det en bølge som forsterker virkningen enormt. Alle som kunne regne med en kalkulator visste i januar og februar 2003 at OSE var ekstremt underpriset, men likevel var man redd for at det skulle videre ned. Når frykten tar overhånd, er P/E verdier irrelevant. Da vil man ut, okke som.

 

Dette har jeg tildels tro på vil skje denne gangen også, men forhåpentligvis ikke like brutalt som sist. Men at vi er i et bear-marked nå, og at trenden vil vare minimum 2-3 mnd enda, er det liten tvil om. Spørs bare hvor mye frykten tar overhånd, og hvor dypt fallet blir. Så 16000 på Dow'en til nyttår som en på MarketWatch talte for, er i mine øyne som å tro at man om 2 år kan kjøre bil til månen. Men at det blir bull-marked på det tidspunktet, det er en annen sak. Men på hvilket nivå vil markedet befinne seg på da? Kanskje man må snakke om 60% oppgang for å klare det, og hvor ofte har det skjedd på noen måneder....

[RoRu]

Island drives som et hedgefond

 

Sagaøyens sterkt lånefinansierte finansielle ekspansjon har gitt nasjonen et rufsete rykte.

 

Problemene har tårnet seg opp for det islandske bankvesenet i takt med den internasjonale kredittkrisens stadig økende omfang. Med skyhøy inflasjon og en rente på 15 prosent har Island etablert seg som et verstingland i Norden, om ikke i verden.

 

Og kritikken har ikke latt vente på seg. Sist ute er den anerkjente avisen Financial Times som i en rekke artikler denne uken har satt søkelyset på den islandske økonomien.

 

Gjeldsfinansiert boom

Island opplevde en økonomisk boom de første syv årene av dette århundret drevet av rimelig gjeldsfinansiering. En finansiering som har muliggjort en kraftig ekspansjon for islandske bedrifter, også utenfor nasjonens grenser.

 

I 2000 tilsvarte den samlede verdien av de islandske bankene, med Glitnir, Kaupthing og Landsbanki i spissen, et år av nasjonens brutto nasjonalprodukt (BNP). Seks år senere hadde verdien økt til åtte ganger BNP, og enkelte hevder at verdien av det islandske bankvesen nå har kommet opp i 10 ganger årlig BNP.

 

Et kraftig omslag i verdens kredittmarkeder gjør at bankene nå må betale en stiv pris for den gjeldsfinansierte ekspansjonen. I markedet prises det inn rekordhøye risikopåslag for å låne ut penger til islandske finansinstitusjoner.

 

Statlig roadshow

Islands statsminister Geir Haarde har brukt de siste ukene på en sjarmoffensiv for å tilbakevise de mange påstandene om nasjonens økonomi. Han har blant annet reist til New York for å overbevise investorer om at det islandske næringslivet fortsatt er et attraktivt investeringsobjekt.

 

Statsminister Haarde mener at risikopåslagene i kredittmarkedet er alt for høye og karakteriserer dem som totalt uberettigede.

 

Kynikere vil kanskje peke på at dette ikke er så ulikt retorikken brukt av hedgefondforvaltere som har sett fondene sine gå over ende i stormen som har herjet i finansmarkedene den siste tiden. Påstander om irrasjonell og urettferdig investoradferd har haglet.

 

Brutalt stempel

Lignende uttalelser har kommet fra de mange investeringsbankene på Wall Street som har fått store problemer på grunn av likviditetstørken de siste ukene.

 

Dermed kommer kanskje ikke den brutale konklusjonen til en ekspert Financial Times har snakket med som en overraskelse: "Island er verdens første nasjon som drives som et hedgefond".

[Pirelli]

Glitnir, Kaupthing og Landsbanki har spist seg store og fete gjennom oppkjøp, og fundingen blir plutselig dyr og likviditeten blir presset... Klassisk. Disse kan få store problemer helt uten at det er grunn for det, for eksempel er det mange unge tunger som mener JP Morgan begynte å så tvil om Bear Stern slik at mange trakk ut sine likvider, og sånn sett fikk snøballen til å rulle. Senere kunne de 'redde' selskapet til en kost omtrent lik verdien av Bern Sterns hovedkontor på Manhatten.

 

De som husker den norske bankkrisen på 80 tallet vet at man kunne låne penger omtrent gratis i en bank, og sette kontantene inn på en hinsides høy innskuddsrente i en annen. Kommer vi dit igjen? En liten sjekk viser at vi ikke er så langt unna, Kaupthing er kåte på cash og tilbyr 6.2% innskuddsrente dersom innskuddet er over 100.000,- Mens Skandiabanken tilbyr huslån til 6.5% rente innenfor 60% av boligens takst - altså ikke helt inne ennå, men det er lov å håpe :)

 

Tilbake til Island, dersom det spres nok usikkeret rundt storbankene begynner folk og bedrifter å bli engstlige og flytter sine likvider - så kommer det ett amerikans gigakonsern og redder dagen for knapper og glansbilder - med FED's og Bush sin velsignelse. Alt godt regisert av Financial Times med venner.

[christiangu]

Meget interessant lesning RoRu og Pirelli!

[RoRu]

P/E verdier som det snakkes om en del for tiden, blant annet Hermanrud gjennom sin uttalelse i Finansavisen med ordene "jeg har en idé i hodet mitt", og som legger etter hans mening grunnlag for å si KJØP klint ut over hele forsiden, har jeg lyst til å kommentere.

 

Under hele perioden 2001-2003 ble flertallet av selskaper notert på børs utsatt for nedjusteringer av inntjeningsestimatet, den såkalte E'en i forholdet, da selskapene ikke klarte å innfri forventningene analytikerne la til grunn for sine analyser. Selskapene klarte heller ikke å innfri sin egen guiding fra kvartal til kvartal, men noen selskaper var mer edruelig og varslet stadig lavere guiding. På toppen av det hele kom regnskaps-skandalene med revisjonsselskapet Andersen Consulting som hjalp Enron m.fl. å trikse med tallene til å fremstå mye bedre enn hva tilfellet var.

 

I perioden 2004-2007 får vi en bølge av stadig oppjustering av inntjeningsestimatene som følge av et massivt utbud av outsourcing av produksjon til lavkostland i Asia og Øst-Europa, og deler av Latin-Amerika for å bedre marginene frem til sluttbruker. Outsourcingen medførte langt på vei en gulltid man sjelden har sett maken til, godt støttet av en historsik aggressiv rentesetting i vestlig del av verden som boostet lånefinansiert forbruk noe helt hinsides, som også medførte til en eiendomsboble som er av historisk dimensjon.

 

Med andre ord: Vi kommer fra en periode med hinsides lett tilgang til likviditet og lån, hvor spiralen bare sender alt opp, opp, opp, og inntjeningsestimatene deretter.

 

Men nå er det payback-time.

 

De første som nå har fått smake pisken er bankene som tok størst risiko på sine utlån, samt låntakerne som tok opp mest lån ifht sin økonomiske situasjon. Omfanget har vist seg å være langt større enn hva analytikerne først trodde, noe som også har medført den situasjonen vi nå har med stadig økende frykt for konkurser i finanssektoren og en del høyt gearede fond. Næringslivet ellers merker også den vanskelige situasjonen med høyere lånekostnader som skviser marginene, samt en lønnsspiral og lav arbeidsledighet som presser kostnadssiden sterkt. Synergiene begynner nå å vises også i andre deler av realøkonomien, og forbrukernes forventninger til fremtiden har sjelden vært så dårlig som nå.

 

Og det er på bakgrunn av det jeg stiller spørsmålet: Er det da fornuftig å prise inn vekst i en del selskaper fra historisk høy omsetning og inntjenings-marginer pga outsourcing, når alle makrodata som kommer viser at veksten i verdensøkonomien har stoppet opp og er fallende?

 

Jeg er av den klare formening at på samme måte som inntjeningsestimatene ble oppjustert fra kvartal til kvartal i perioden 2003-2007, vil de nå bli nedjustert i kvartal til kvartal utover i 2008, og muligens også 2009.

 

Etter tidenes største og lengste sammenhengende fest, er det nå payback-time, og det går ikke over på bare noen måneder. Det er masse synergier som vil få uheldige konsekvenser i tiden fremover. Jeg våger også langt på vei påstanden om at råvarer nå er nære sin spekulativt drevne topp, og at nedgangen vil dra med seg råvarene nedover. Mulig man vil oppleve at det kommer korte og brå fall innimellom, i takt med spekulative hedgefond's realisering av posisjoner som følge av likviditets-skvis. Det er ufattelig store tall hedgefondene samlet sett forvalter, og når denne snøballen først begynner å rulle... Jeg har en stund nå ment at råvareprisene er kunstig drevet som følge av hedgefond's inntreden i råvarer det oppfattes som knapphetsressurs på. Siste 20-30% oppgang i råvarer er spekulasjon og ikke reelt etterspørselsdrevet av sluttbruker. Hoveddelen av hedgefond-industrien driver lukket forvaltning uten rett til innsyn, så mange vil nok få seg en stor overraskelse når flere av dem begynner å foreta ufrivillige bevegelser. Så ja, jeg mener vi har en skikkelig råvare-boble nå.

 

Det er et meget dystert bilde som her er tegnet, men ikke desto mindre er det en realitet man må ta inn over seg. Kina sliter med inflasjon på over 7%, USA sliter med resesjon og en potensiell stagflasjon, Verden sliter med finanskrise, Island står overfor en mulig kollaps, Storbritannia, USA, Danmark m.fl. opplever eiendomskrakk etc etc.

 

Og hva skjer her på berget i kalde Nord?

 

Joda, vi tror som alltid at oljen vil redde oss. "Bare oljeprisen er høy er det ingen fare".... Det er nok noen som vil få seg en overraskelse etterhvert.

 

Globaliseringen som hittil har skapt eufori, vil også virke andre veien når fallet kommer. Domino-effekten kan ramme hardt.

[Pirelli]

Roru, bra innlegg - du har god forståelse av makrobildet, det eneste jeg er bekymret for er at du ikke tar innover deg den korreksjonen vi faktisk har hatt i de berørte sektorer. På dine innlegg ser det ut for at du ikke har sett korreksjonen i det hele tatt - alternativt at allt skal gå til helvete. Det er lite sannsynlig.

 

Vi er i ett bear marked ja, men for hvor lenge?

 

Forbruk....

JC Penny - 1 års graf, ned langt over 50%

 

De 10 dårligste delindekser på DJ (1 års utvikling):

DJ US Mobile Telecommunications Ind... -42.35%

DJ US Consumer Electronics Index -41.62%

DJ US Mortgage Finance Index -30.65%

DJ US Health Care Providers Index -28.91%

DJ US Investment Services Index -27.77%

DJ US Internet Index -26.31%

DJ US Full Line Insurance Index -24.49%

DJ US Airlines Index -24.30%

DJ US General Financial Index -22.49%

DJ US Automobiles Index -20.14%

 

OSE har korrigert ca. 20% fra toppen, mens en del av de største selskapene bør fortsette å levere kanon resultater (STL, NHY).

 

Jeg tror det er feil strategi å selge totalmarkedet i øyeblikket, og det er også feil strategi å selge selskaper i sterk vekst i ett sterkt markedt (for eksempel YAR og oljerelaterte). Min strategi er å forsøksvis trade sentiment svingninger, noe jeg ikke har lyktes veldig godt med så langt - min trading inklusive kurtasjekost har vært ett nullsum spill i 2008.

[RoRu]

Hei Pirelli, og takk for sparringen.

 

Hvilken side henter du ut alle disse del-indeksene fra?

[RoRu]

http://www.djindexes.com/mdsidx/?event=showTotalMarket

 

Fant denne siden som gir et relativt stort perspektiv, men den går bare tilbake til 01.01.08 (Year To Date).

[Pirelli]

Roru, Bigcharts har mange muligheter for indeksene.

 

Startside her: http://bigcharts.marketwatch.com/industry/bigcharts-com/

 

Så kan man kjøre dem i de forskjellige grafverktøyene.

 

Denne er også intressant

 

Verktøy for å analysere de forskjellige sektorene.

[RoRu]

Roru, bra innlegg - du har god forståelse av makrobildet, det eneste jeg er bekymret for er at du ikke tar innover deg den korreksjonen vi faktisk har hatt i de berørte sektorer. På dine innlegg ser det ut for at du ikke har sett korreksjonen i det hele tatt - alternativt at allt skal gå til helvete. Det er lite sannsynlig.

 

 

Som du så riktig poengterer Pirelli, er de BERØRTE sektorer hardt rammet. Det jeg har forfektet, er at synergiene av det vi nå ser blir såpass sterke at det vil slå ut i mange flere sektorer og geografier. Det jeg frykter, og tror, vil skje, er at en bølge med nedjusteringer og tvangssalg er på beddingen. Da er alle sektorer utsatt, da formålet er å skaffe likviditet og ta ned risikoen.

 

En aksjemarkedskorreksjon er egentlig ufarlig og ofte nødvendig, og en del av aksjemarkedshistorien, uten at det nødvendigvis påvirker økonomiene så mye. Men en kreditt-krise med stor K er noe helt annet. Det er svært farlig for økonomien, og fortsatt et noe tildels ukjent fenomen å hanskes med for mange av dagens generasjon. Gutta som har passert 50 har det nok godt i minne fra tidligere kriser, men denne vi har nå er virkelig en av de største når det kommer til finanskrise. I 1991 gikk noen norske banker overende, men nå opplever man krise over hele USA og Europa, og sansynligvis også etterhvert i Asia.

[RoRu]

Er råvarer neste boble?

 

Av Trym Riksen - 30.mar.2008 @ 09:21 - Kommentér

 

Det er resesjon i USA og det globale vekstbildet er det verste på mange år. Dermed er det grunn til å spørre om prisoppgangen i råvarer er en boble.

 

 

Jeg har flere ganger pekt på at kapitalmarkedet er en enestående mekanisme, som blant annet forteller oss noe om de nærmeste vekstutsiktene. Råvarer er sånn sett intet unntak. Derfor er brede råvareindekser ansett som gode ledende indikatorer for økonomisk vekst. De siste fire årene eller så har det imidlertid skjedd ting på råvaresiden vi sjelden har sett maken til. En nærmere analyse indikerer at prisene på børsnoterte råvarer er pumpet opp som følge av en klassisk feilvurdering vi mennesker gjør i nye markeder. Nedsiden kan være 50 prosent basert på en relevant sammenlikning.

 

 

Et nytt marked

 

Råvarer er et nytt marked for mange aktører. Proffene har imidlertid alltid vært i dette markedet og leserne av «Reminiscences of a stock operator» husker hvordan verdens kanskje mest legendariske trader, Jesse Livermore, lastet opp med kaffefutures i 1917 - fordi han så hvordan andre råvarer steg i verdi uten at kaffeprisene rørte på seg. Så på mange måter er råvaremarkedene de eldste vi har å gjøre med, men sammensetningen av aktører i dette markedet er ny.

 

 

Det er mye som tyder på at den jevne fondssparer har begynt å laste opp med råvarefond på en måte han aldri har gjort før. I tillegg har nye grupper av institusjonelle investorer, som for eksempel pensjonskasser, i flere år allerede allokert kapital til denne aktivaklassen. I USA har fondsinvestorer i Rydex - et fondsselskap som tilbyr billige spesialfond til vanlige folk - mangedoblet eksponeringen sin mot råvarer. Siden 2005 har de sektororienterte Rydex-kundenes eksponering mot råvarer steget fra under én prosent til mer enn 15 prosent i dag. Ifølge Barron?s har størrelsen på verdens største råvarefond, Pimco Commodity RealReturn Strategy Fund, steget fra åtte millioner dollar i 1997 til 14,3 milliarder dollar i dag. Totalt anslås det at rundt 200 milliarder dollar er investert i amerikanske, indekserte råvarefond. Råvarer er med andre ord på langt nær en uoppdaget aktivaklasse og sammensetningen av investorer i dette markedet er annerledes i dag enn den var før.

 

 

En urovekkende divergens

 

Det er lett å la seg blende av slike tall, hvor endringstakten er ekstremt stor på samme tid som den nye delen av markedet i seg selv begynner å vokse til et betydelig beløp. Sett i forhold til størrelsen på de tradisjonelle aktivamarkedene er det likevel fortsatt relativt lite som er investert i råvarer. Det er derfor i første rekke en annen observasjon jeg synes er verdt en nærmere titt, spesielt nå som de økonomiske vekstutsiktene er mer usikre enn på mange år.

 

 

Mange råvarer er børsnotert og det er prisen på disse børsnoterte papirene de fleste snakker om. Nødvendigvis er det også disse råvarene som eventuelt påvirkes av fondsflyt. Det finnes imidlertid en rekke råvarer som ikke er børsnotert, som for eksempel lær, gummi og trevirke. Heldigvis går det an å følge prisen også på de ikke-noterte råvarene. Fordi de børsnoterte råvarene er mer sårbare for spekulativ fondsflyt, vil en divergens i prisutviklingen mellom noterte og ikke-noterte råvarer være interessant.

 

 

Grafen ovenfor viser likevektet prisutvikling siden 1997 i sju noterte og 11 ikke-noterte råvarer. Fordi prisutviklingen er likevektet, vil ikke én råvare - som for eksempel olje - dra linjen i grafen opp alene. Fra 1997 til 2004 gikk de to linjene i takt. Fra 2004 av oppsto en divergens som har blitt stadig større. Børsnoterte råvarers frikopling fra de ikke-noterte er helt sammenfallende med den økte interessen fra nye investorer og den bredere sammensetningen av investormassen i råvaremarkedet. Jeg er sikker på at legenden Jesse Livermore ville ha fattet like stor interesse for denne divergensen som de divergerende kaffeprisene vinteren 1917. Legg for øvrig merke til divergensen mellom de to linjene rundt 2000. Også den gangen forsøkte de børsnoterte råvarene å leve sitt eget liv, inntil realitetene innhentet markedet.

 

Det må sies til børsnoterte råvarers forsvar at prisutviklingen i disse går i samme retning som de ikke-noterte. Dermed er det prisutslaget i de noterte råvarene som er så spesielt. Derfor kan man i beste fall si at børsnoterte råvarer har fått mer luft under vingene enn ikke-noterte, og at en boble ikke er helt åpenbar før den blå linjen stiger, mens den blå faller.

 

 

En mulig forklaring

 

Hvordan skal den iøynefallende divergensen mellom noterte og ikke-noterte råvarer forklares? For det første er det ikke så mange som er klar over denne divergensen. Da jeg første gang viste til en slik divergerende prisutvikling for to år siden (se her og her), var det like etter at Economic Cycle Research Institute sannsynligvis for første gang noensinne publiserte et analysenotat om fenomenet. Så når du leser om denne divergensen, kan du fortsatt anta at du tilhører et lite mindretall som har hørt om den.

 

 

Det finnes ingen veletablert teori som skulle tilsi et ett råvaresegment, det børsnoterte, skal stige mer enn det ikke-noterte segmentet. Tross alt inngår samtlige 18 råvarer i Journal of Commerce Industrial Commodity Price-indeksen, nettopp ut fra tankegangen om at en bredest mulig råvareindeks vil gjenspeile de sykliske vekstsignalene bedre enn en smalere indeks.

 

 

Jeg tror vi må lete i investoratferdfaget for å finne en naturlig forklaring på divergensen. Psykologer snakker gjerne om en såkalt eieeffekt («endowment effect») , som påvirker mennesker og dyrs (aper) oppfatning av hva aktiva er verdt. Like før jul anbefalte jeg to bøker (se kommentaren «Julegaver til deg selv») som begge tar utgangspunkt i investoratferd. Forfatteren av «Inside the investor's brain» forteller her om et forsøk han gjorde på en gruppe seminardeltakere. Den ene halvparten av deltakerne fikk utdelt en kulepenn, den andre halvparten fikk ingenting. Penneeierne ble bedt om å skrive ned det de likte ved pennene, mens de som ikke fikk penner skulle skrive ned objektive egenskaper ved skriveredskapene. Til slutt ble penneeierne bedt om å skrive ned en pris de ville ha solgt pennene for, mens de som ikke fikk utdelt penner, skrev ned den prisen de kunne tenkt seg å kjøpe de samme pennene for. Penneeierne forlangte 5,50 dollar for pennene, mens de som ikke eide penner ville betale 1,50 dollar. Innkjøpsprisen på pennene lå på 1,50 dollar så det var liten tvil om hvilken gruppe som var nærmest reell markedspris. At de som ikke eide penner traff så godt på reell markedspris, skyldes sannsynligvis en riktig bruk av massenes visdom - et annet tema som har vært en gjenganger i disse spaltene.

 

 

Penneeksemplet brukes for å illustrere at man verdsetter noe man eier mer enn noe man ikke eier. Personlig har jeg tro på at denne eieeffekten avtar - selv om den aldri vil forsvinne helt - blant profesjonelle markedsaktører. Det er riktignok aldri utført et slikt eksperiment på markedsaktører, men en undersøkelse blant samlere av baseball-kort indikerer at eieeffekten avtar etter som samlerne får mer erfaring. Nettopp fordi det nå er så mange nybegynnere i råvaremarkedet, er det grunn til å tro at eieeffekten kan spille mange et puss i dette markedet. Det er likevel vanskelig å si når markedet vil våkne opp fra nyforelskelsen med råvaremarkedet. Selv var jeg åpenbart for tidlig ute da jeg pekte på fenomenet for to år siden. Bobler er notorisk vanskelig å spå slutten på. Alan Greenspan var nesten fire år for tidlig ute med sine «Irrational exuberance»-advarsler i desember 1996.

 

 

Hvis nedturen i global vekst varer lenger enn de fleste håper på, tror jeg risikoen i råvarer øker betydelig. Grafen ovenfor indikerer en mulig nedside på 50 prosent i børsnoterte råvarer. Det er neppe dette risikobildet som har fått så mange fondsinvestorer inn i dette markedet de siste årene.

[Zoonic]

Denne uke: Bernanke, ISM og sysselsetting i USA. Priser og kreditt i EMU. Sysselsetting, handel, kreditt, boligpriser og streik(?) i Norge

 

USA

• Bernanke skal til Kongressen igjen onsdag for å redegjøre for økonomien og vi tipper også regulering av finans blir viktig tema for politikerne – to dager etter at finansminister Paulson trolig har lagt frem nye forslag, bl.a. med en større rolle for Fed vs. hele finanssektoren.

 

• Industri-ISM er ventet marginalt ned i mars etter fallet til godt under 50-streken i februar. ISM eks. industrien er ventet å falle litt lenger under 50-streken i mars, men ikke ned mot krisenivået i januar.

 

• Sysselsettingen er ventet ned også i mars og ledigheten kraftig opp, slik det skal være når landet er i resesjon. Lønnsveksten avtar, som den skal når ledigheten stiger.

 

• Følg også med på bilsalget samt på aktiviteten i b&a. Har næringslivet begynte å kutte slike investeringer?

 

EMU

• Prisstigningen er høy, og det er ventet en ny oppgang i mars. Frisk tysk prisvekst tilsier at vi får ny lokal toppnotering i EMU, på 3,3%.

 

• Detaljhandelen i EMU har vært svakt, og den ventede, lille ventede oppgangen i februar vil ikke endre bildet. Tyske kjøpmenn er imidlertid svært positive; kan tyske omsetningsdata forklare hvorfor?

 

• Pengemengdeveksten er ventet å forbli høy. Vi ser mer på gjelden; bedriftene har så langt økt gjelden raskt, husholdningene bremser (eller blir bremset?) hardt.

 

• Endelige PMI-tall og EUs barometre vil neppe endre bildet: Det går saktere, men ikke farlig sakte.

 

Andre land

• Global industri-PMI falt mye i februar og vi blir ikke overrasket om den faller under 50-streken i mars. Veksten i den faktiske industriproduksjonen er også dempet. Japan meldte i dag om nedgang til under 50.

 

• Tankan-målingen for Japan kommer denne uken. Vil trolig bekrefte at veksten er i ferd med å dempes.

 

Norge

• Streik fra onsdag? Mulig, dersom AFP-floken ikke løses. Lønnsoppgjøret blir uansett ikke billig.

 

• Vi venter at AKU-arbeidsledigheten flater ut på 2,4% og at veksten i sysselsettingen bremser brått.

 

• Detaljhandelen har vært svakere de siste månedene, vi venter en liten korreksjon opp i februar.

 

• Kredittveksten har nok toppet, men både husholdningene og (særlig) bedriftene øker gjelden raskere enn de kan på sikt.

 

• Boligprisene steg litt i februar, for første gang på åtte måneder. Vi er usikre, men venter et lite fall igjen i mars.

 

 

first/31/03/08

 

___________________

[RoRu]

Med tanke på Kauphting og Glitnir's fundingkost på 10% over risikofri rente, der de skal konkurrere med nordiske banker på lånemarkedet m.m., spår jeg begge bankenes kollaps iløpet av denne våren.

 

De blir nok kjøpt opp, men av hvem er umulig å spå.

[RoRu]

What's wrong with Wall St. and how to fix it

 

Bankers fell victim to their love of risk, leverage, and high pay. But after the government moves in to clean up the mess, things will be different - for a while.

 

By Shawn Tully, editor at large

 

 

(Fortune Magazine) -- Until the recent tempest, Wall Street firms looked like just about the world's best businesses. Year after year they boasted sumptuous profitability, ever-rising share prices, and, if you believed their claims, a new generation of chief executives who had mastered the art and science of risk management. True, it was hard to decipher exactly how they made money. But make it they did, on an epic scale. From 2002 to 2006 the five big independent firms - Goldman Sachs (GS, Fortune 500), Merrill Lynch, Morgan Stanley, Lehman Bros. (LEH, Fortune 500), and Bear Stearns - tripled earnings to more than $30 billion and, at their peak, achieved an average return on equity of 22%, rivaling such royalty as the pharmaceutical and energy industries.

 

The standard rules of management, a righteous list that includes avoiding excessive debt and shunning excessive pay, didn't apply to Wall Street. So what if investors only dimly understood CDOs, CLOs, and the alphabet soup of arcane instruments that dominated the business, not to mention the super-geek hedging strategies the firm's leaders kept bragging about? Wall Street was the black box on the Hudson that worked its own mysterious magic.

 

Today the magic is gone, baby, gone. Since last year's historic highs, share prices at the independent securities firms have dropped an average of 42% - and that's excluding the wipeout at Bear Stearns (BSC, Fortune 500). Since mid-2007, Bear, Merrill Lynch (MER, Fortune 500), and Morgan Stanley (MS, Fortune 500) have taken more than $40 billion in pretax write-downs on their investment portfolios. And given the collapse in the mortgage securities they now can't sell, the big write-downs will keep coming.

 

In this special report, we'll examine the calamity from all sides, starting with a look at the highly flawed business model Wall Street has followed for years. Next, Allan Sloan explains how a problem with shaky home loans blossomed into a crisis that threatens the financial system. Roddy Boyd provides a behind-the-scenes account of Bear Stearns's collapse. We have an interview with Nassim Nicholas Taleb, author of The Black Swan, who argues that regular market meltdowns are inescapable. Columnist Elizabeth Spiers talks about measures - or mismeasures - of inflation. Finally, we have the story of discount broker E*Trade's near-death experience.

 

The truth is that Wall Street's shocking reversal of fortune was inevitable. Its black box is virtually guaranteed to careen from record riches to deep losses and ensure that employees grab a fat share of the booty. "As margins shrank in traditional businesses like underwriting and brokerage, Wall Street looked for new places to make money," says Louis Pizante, a former investment banker at Goldman Sachs and Nomura who runs Mavent, a leading compliance firm that ensures that mortgages bought by Fannie Mae and other institutions comply with federal and state regulations. "In the process the firms took imprudent risks to make big profits."

 

Put simply, Wall Street firms used towering leverage to make lottery-like loot in a long-running bull market that blatantly underpriced risk. Now that run is over, and the price of risk is rising dramatically. That's driving down the value of everything from junk bonds to mortgage-backed securities, and Wall Street's addiction to leverage is cutting the wrong way. The Bear Stearns story is a primer on the Wall Street curse: When portfolios are built on a mountain of debt, a firm's capital can vanish overnight.

 

Redemption won't be easy. The firms' three big weaknesses are deeply embedded in Wall Street culture. The first is that they depend far too heavily on risky trading as opposed to solid, reliable fee businesses favored by commercial banks. Second, Wall Street embraces leverage levels so dangerous that its vaunted risk-management systems can't prevent a collapse. Third, an outsized share of the gains goes out the door to executives and traders when times are good - or rather, when the firms get lucky - leaving shareholders with far less wealth when markets go sour.

 

The first issue - trading - is complex. Just a few years ago Wall Street garnered most of its revenue from fee-based businesses, including M&A advisory, equity and debt underwriting, and asset management. But from 2000 to 2006 trading jumped from 41% to 54% of revenues for the Big Five, rising to $70 billion a year. That figure includes commissions earned for executing trades for customers, as well as proprietary trading - investments made by the firm with its own money. Proprietary trading has accounted for most of the increase in revenue, but it's problematic in several ways. Wall Street firms occupy a highly privileged position for viewing which investors are buying or selling which stocks and bonds. That's because they fill orders for market-moving mutual funds like Fidelity and T. Rowe Price. They also own large "prime brokerage" arms that clear trades for hedge funds. Wall Street firms have always denied using information from their clients' trades in any way. But anyone who really knows the business will tell you that the firms use that intelligence to trade for their own accounts. Traders even have a name for it: They call it "color." "There's some truth to their having an advantage on information," says Scott Sprinzen, an analyst with Standard & Poor's. Though their fund clients complain about the practice, they put up with it - in part because Wall Street gives them lucrative allocations of initial public offerings.

 

We're not talking about the notorious - and illegal - activity known as front running, in which a firm takes a mutual fund's order, then buys the stocks or bonds for its own account before executing the customer's trade. Rather, Wall Street operates within the law by exploiting its intimate knowledge of the funds' trading patterns. For example, let's say a big mutual fund that owns no Oracle stock places an order for one million shares, and the broker knows that the fund typically builds a large position in several stages. The firm can profit by buying Oracle shares for its own account or by investing in a software index that will rise with Oracle's stock price.

 

Ethical issues aside, such activity is relatively low risk. But the firms don't stop there. Wall Street can't resist taking positions in currencies, oil futures, junk bonds, and other speculative vehicles. When investors think the world is getting safer, they demand less and less compensation for risk (and they begin to believe in magical stories, like the one that said that bundles of dubious home loans can be transformed into bulletproof securities). So fixed-income yields drop, raising bond prices, and P/E multiples on equities soar, as they did in the tech bubble. In those periods Wall Street cowboys look like geniuses. But inevitably the markets change direction, inflicting big losses on traders who have been riding the trend. It happened in the late 1990s with the Asian Contagion, the Long-Term Capital Management meltdown, and the Russian debt crisis, and again in 2000 and 2001 with the tech implosion.

 

Wall Street leaders from Stan O'Neal, former Merrill CEO, to John Mack, chief of Morgan Stanley, boasted that their firms' mastery of risk management would prevent massive losses from trading. But if Wall Street was hedged against a downturn, how could it generate such enormous profits on the way up? The simple answer is that it couldn't, and that should have been a danger signal. When the bull market is roaring, no one wants to trim profits by buying "insurance" against a big drop. On the downward slide, the firms pay dearly for shucking safety.

[RoRu]

April blir en Profit Warning måned.

 

I uke 15 starter showet.