Jump to content

Markedet generelt


Vegard

Recommended Posts

  • Replies 1,1k
  • Created
  • Last Reply

Min påstand:

 

Råvaremarkedet er inne i en kjempe-boble.

 

Hvorfor?

 

Allokering fra rente- og aksjemarkedet til råvaremarkedet av institusjonelle investorer og fond, samt massive spekulasjoner fra bl.a. hedgefond - medfører et urealistisk prispress som er løsrevet fullstendig fra faktisk tilbud og etterspørsel av de som trenger råvarene.

 

Hva gjør at man ikke ser det?

 

Alle skylder på Asia og alle kjøper historien. OPEC har advart flere ganger om at tilbud og etterspørsel er i balanse, men at oljeprisen blir utsatt for spekulasjoner.

 

Når vil boblen sprekke?

 

Så lenge verden vil bedras, men at man kanskje våkner iløpet av 2008.

Link to comment
Share on other sites

Kina og India står i dag for rundt 37% av hele verdens befolkning. USA og EU står for ca 12%. I tillegg vokser India og Kina tilsammen 60-70% fortere enn USA+EU (India vokser over dobbelt så fort som EU).

 

I 2007 økte Kina sin BNP med 11,4%, India økte med 8,5%, mens EU og USA vokste med hhv. 3% og 2,2%.

 

USA+EU stod for ca. 44% av oljekonsumet i fjor mens India+Kina kun stod for 11,6%.. Til gjengjeld utgjør USA+EU's oljeproduksjon kun 18% av total oljeproduksjon i verden. Kina+Indias produksjon utgjør rundt 6% av total produksjon.

Når det kommer til (beviste) oljereserver utgjør USA+EU(og Norge!) kun 2,8% mens Kina+India har så lite som 1,4%.

 

Kina og India (og selvfølgelig mange andre) vil i årene som kommer kreve velferd på lik linje med Vesten. Det vil si økt antall biler, flyreiser, nye hus, hvite-og brunevarer osv osv.. Dette vil igjen føre til (betydelig!!) høyere etterspørsel av elektrisitet, metaller, selvfølgelig olje og andre råvarer. Etterspørselen i Vesten vil neppe avta etter disse råvarene, noe som vil føre til en kontinuerlig økning i råvare-etterspørsel i mange år fremover!

 

Det er vanskelig å si noe om råvare-prisene på kort sikt, og hvor mye av prisene som er styrt av spekulasjoner og ikke faktisk etterspørsel, men på lang sikt vil økt etterspørsel føre til gode tider i råvare-markedet.

 

Ut i fra mine beregninger vil det totale oljeforbruket verden hadde i 2005, tilsi at innen 44 år vil det være tomt for olje. Dette vil øke presset på å finne nye oljereservoarer. Dagens teknologi må forbedres for å klare å utvinne hele oljereservoarer og boring etter olje på dypt vann. Dette tilsier gode tider for seismikk-selskapene, supply-selskapene og verftene som lager AHTS'er, PSV'er, FPSO'er, rigger osv.. Hvertfall for de som klarer å henge med i utviklingen. Her kan det jo også komme en rekke konsolideringer da det finnes mange "små" olje-service-selskaper.

 

Økt etterspørsel av råvarer til Asia vil selvfølgelig også få positive ringvirkninger i shipping-sektoren. Også her kan det komme en rekke konsolideringer. Er en grunn til at J.Fredriksen fortsatt har stor tro på shipping.

 

Alt i alt har vi gode tider i møte. Veksten i landene rundt om kring i verden har positive ringvirkninger også utenfor landegrensene deres- globalisering og internasjonal handel vil føre til økt vekst i verdensøkonomien. Så får vi heller få noen små "krakk" en gang i blant, det er markedets måte å få luket bort sorte får.

Link to comment
Share on other sites

Helt sentrale forhold du peker på her, christiangu! :smile:

 

Kina og India står i dag for rundt 37% av hele verdens befolkning. USA og EU står for ca 12%. I tillegg vokser India og Kina tilsammen 60-70% fortere enn USA+EU (India vokser over dobbelt så fort som EU).

 

I 2007 økte Kina sin BNP med 11,4%, India økte med 8,5%, mens EU og USA vokste med hhv. 3% og 2,2%.

 

USA+EU stod for ca. 44% av oljekonsumet i fjor mens India+Kina kun stod for 11,6%.. Til gjengjeld utgjør USA+EU's oljeproduksjon kun 18% av total oljeproduksjon i verden. Kina+Indias produksjon utgjør rundt 6% av total produksjon.

Når det kommer til (beviste) oljereserver utgjør USA+EU(og Norge!) kun 2,8% mens Kina+India har så lite som 1,4%.

 

Kina og India (og selvfølgelig mange andre) vil i årene som kommer kreve velferd på lik linje med Vesten. Det vil si økt antall biler, flyreiser, nye hus, hvite-og brunevarer osv osv.. Dette vil igjen føre til (betydelig!!) høyere etterspørsel av elektrisitet, metaller, selvfølgelig olje og andre råvarer. Etterspørselen i Vesten vil neppe avta etter disse råvarene, noe som vil føre til en kontinuerlig økning i råvare-etterspørsel i mange år fremover!

 

Det er vanskelig å si noe om råvare-prisene på kort sikt, og hvor mye av prisene som er styrt av spekulasjoner og ikke faktisk etterspørsel, men på lang sikt vil økt etterspørsel føre til gode tider i råvare-markedet.

 

Ut i fra mine beregninger vil det totale oljeforbruket verden hadde i 2005, tilsi at innen 44 år vil det være tomt for olje. Dette vil øke presset på å finne nye oljereservoarer. Dagens teknologi må forbedres for å klare å utvinne hele oljereservoarer og boring etter olje på dypt vann. Dette tilsier gode tider for seismikk-selskapene, supply-selskapene og verftene som lager AHTS'er, PSV'er, FPSO'er, rigger osv.. Hvertfall for de som klarer å henge med i utviklingen. Her kan det jo også komme en rekke konsolideringer da det finnes mange "små" olje-service-selskaper.

 

Økt etterspørsel av råvarer til Asia vil selvfølgelig også få positive ringvirkninger i shipping-sektoren. Også her kan det komme en rekke konsolideringer. Er en grunn til at J.Fredriksen fortsatt har stor tro på shipping.

 

Alt i alt har vi gode tider i møte. Veksten i landene rundt om kring i verden har positive ringvirkninger også utenfor landegrensene deres- globalisering og internasjonal handel vil føre til økt vekst i verdensøkonomien. Så får vi heller få noen små "krakk" en gang i blant, det er markedets måte å få luket bort sorte får.

Link to comment
Share on other sites

Finanskrisens synergier, og hva som vil skje fremover.

 

1. Finanskrisen og økning i spreadene, samt tapene som er tatt i dårlig sikrede lån, har medført at bankene krever bedre betalt for å låne ut penger, i den grad de i det hele tatt ønsker å låne ut penger. Bankene i USA og Europa, og nå etterhvert i Asia, er livredde for å gå på tap og strammer derfor kraftig inn på finansiering både overfor for næringslivet og eiendom.

 

2. Pga av innstrammingen fra bankene, ser vi nå at det blir stadig vanskeligere for investorer, selskaper og entreprenører å få finansiert prosjekter både med tanke på oppkjøp, utbygging eller kjøp av næringseiendom, refinansiering blir dyrere m.m. Pga bankenes redsel for tap og risiko, stopper mye av maskineriet for smøring av markedsmekanismen opp.

 

3. Dette medfører mindre aktivitet, etterhvert fall i sysselsettingen (har startet i USA), likviditets-skvis, forbruks-svikt/nedgang i kjøpekraft, nedgang i investeringer i næringslivet etc...

 

4. Hittil har dette rammet finanssektoren og boligsektoren spesielt, men ringvirkningen/synergien er i ferd med å spre seg til flere og flere bransjer, og i realøkonomiene. Det er en enorm skjevhet i tilbud vs etterspørsel på fondsandeler i eiendomsfond p.t., hvor salgssiden er minst 10 ganger så stor som etterspørselsiden. Hos en del eiendomsfond er kjøpersiden så å si totalt fraværende, mens salgssiden fra andelseiere som vil ut er på flere 100 millioner og kraftig stigende. Næringseiendomsmarkedet stopper opp pga at bankene strammer til og ikke vil låne ut til utbygging/oppkjøp, med mindre prosjektet er bunnsolid med sikringer i alle bauer og kanter. Eiendomsfond vil etterhvert måtte selge eiendommer i porteføljen for å etterkomme salgskravet fra andelseiere, og det i et marked hvor potensielle kjøpere ikke får finansiering til kjøp fra bankene... Det ser virkelig ikke bra ut fremover. Det vil bli kjøpers marked de lux fremover, så de som har mye cash kan gjøre svært gode kjøp.

 

5. Når bankene først strammer inn sin kreditt-polesy, rammes alle sektorer. De strammer inn overalt, og tviholder på sin likviditet for ikke å havne i likviditets-skvis hvor de må ut og hente nye penger i et marked preget av høye spreader. At sentralbankene senker renten har ingen virkning på dette (til FED's store fortvilelse), da spreadene går mer ut enn rentenedsettelsene og tilgangen til likviditet stadig forverres.

 

6. Når maskineriet i økonomiene stopper opp, som bankene representerer, rammes det meste, i tur og orden. Hittil har det vært i obligasjonsmarkedet og finanssektoren, men nå står eiendom og selskapene i mange forskjellige sektorer rundt om i verden for tur. Pga nedkjølningen/innstrammingen som rammer næringslivets investeringer og prosjekter. samt forbruket generelt, vil E'n i P/E forholdet hos selskapene bli påvirket.

 

7. Q1 i 2008 vil vise noe av virkningen, og ramme E'n i P/E forholdet en del, men vil komme sterkere til syne i Q2 og Q3. Men vi ser allerede tegnene på at det er i gang, bl.a. med Alcoa og AMD. Min spådom er at flertallet av selskaper notert på børser i USA og Europa vil skuffe ifht estimatene som ligger i E'n nå i Q1 rapportene, og vil slå ytterligere inn i Q2 rapportene.

 

Konklusjon:

 

1. Nedgangen er absolutt ikke over, den har bare såvidt begynt. Den har riktignok kommet litt på vei allerede i USA da noe av det er indiskontert allerede, men på langt nær det som skal til for at aksjer faktisk er riktig priset ut i fra hva som venter i denne lavkonjunkturen som er kommet. Norge og Europa vil bli rammet hardt, og etterhvert Asia. Nedjusteringer vil komme på løpende bånd for selskapenes inntjeningsestimater i månedene fremover.

Link to comment
Share on other sites

Tormod Andreassen, en av ekspertene til nordnet skriver følgende i dag:

 

 

Børsrallyet over for denne gang ?

 

Kursoppgangen siste tre uker frem til i går vil jeg betegne som et "Bear Market Rally" fordi oppgangen ikke er drevet av fundamentale faktorer, men kraftig likviditetsinnsprøyting og rentenedsettelse i USA for å hindre systemkrise. Det er absolutt fare for svake makro- og selskapstall noen uker fremover, og det gir stor sannsynlighet for ny svikt i aksjemarkedet. Men det er mye ledig likviditet blant investorene etter omplassering fra aksjer til pengemarkedsfond i 1.kvartal. Lave aksjekurser tilsier også at oppkjøp kan skyte fart, det er nå billig å kjøpe markedsandeler. Dette tilsier at svikten ikke blir så dyp som midt i mars og at et fall nå gir kjøpsmulighet.

Bear Market Rally

 

Et Bear Market defineres som et marked hvor børskursene har falt minst 20% fra sin toppnotering, og vi har derfor hatt et "Bjørnemarked" i de fleste aksjemarkeder i år. Historisk har et bjørnemarked ofte inneholdt flere oppgangsperioder som har vært avløst av svikt før fundamentale forhold igjen har drevet kursene over forrige topp. Jeg har liten sans for tekniske analyser på mellomlang og langt sikt, men på kort sikt kan slike analyser ha mye for seg.

 

Årsaken til at jeg tror siste ukers solide oppgang vil ledsages av ny svikt som allerede synes å være i utvikling, er at makro-tallene for USA ikke viser at et vendepunkt er inntrådt i boligmarkedet, og at arbeidsmarkedet viser stor svikt. Dessuten, og ikke minst like viktig, venter jeg at selskapsresultatene for 1.kvartal vil bli skuffende i forhold til optimistiske anslag fra analytikerne. En oversikt over forventet inntjening til selskapene som inngår i S&P 500-indeksen utenom finansinstitusjonene viser at analytikerne absolutt ikke har tatt inn over seg svikten i samlet verdiskapning i USA i 1.kvartal.

 

De store rentenedsettelsene i USA sammen med de øvrige omfattende stimulansetiltakene til Federal Reserve og den amerikanske regjeringen med støtte av Kongressen, hindrer trolig systemkrise (dvs omfattende konkurser i det amerikanske finansmarkedet), men vi har neppe sett hele virkningen av krisen i boliogmarkedet og den store pågående svikten i arbeidsmarkedet ennå. Trolig får vi ytterligere rentenedsettelser i USA allerede på neste møte i Federal Reserve finner sted 30.april. Markedet venter med 100 % sannsynlighet en nedsettelse på 25 bp og ca 30% sannsynlighet for at nedsettelsen blir hele 50bp. Dessuten er det sannsynlig at Kongressen vil vedta at staten overtar misligholdte boliglån, dog til underkurs, for å støtte boligmarkedet og svakt stilte boligkjøpere. Ved en restrukturering av lånene vil nok staten deretter søke å få solgt lånene ut igjen til investorer.

 

Riktignok er det få tegn foreløpig på at svikten i USA har smittet over på andre land, f eks er det fortsatt godt driv i tysk og kinesisk industri, men visse svakhetstegn er det: Boligmarkedeet i såvel Storbritannia og Spania svikter betydelig, og utvilsomt vil den sterke euroen gradvis gi økte problemer for Europas ekportindustri: Euroen har hittil i år styrket seg kraftig mot dollaren, men også mot den kinesiske valutaen!! Det er eksport som har vært drivkraften i EUs oppgang. Som følge av høy prisvekst i euro-området de siste månedene (KPI opp 3,5% siste 12 måneder) og høye lønnstillegg i Tyskland (ca 11% til lokomotivførere og 8% til stålarbeiedere for to-års perioder), tilsier det at euro-renten ikke settes ned fra dagens 4% på møtet i morgen 10.april, og heller ikke på neste møte 1.mai, men på møtet i juni og i juli kan ECB bli tvunget til dette både av hensyn til euroen og forsterkning av boligsvikten først og fremst i Spania.

 

Bank of England har også rentemøte i morgen, og banken vil trolig sette ned renten til 5%. Ytterligere nedsettelser kan komme, men svakere pund og høyere enn målsatt prisvekst kan hindre det.

 

Big is not beauteful

 

IMF har denne uken kommet med nye opprevidert anslag for samlet tap som følge av finanskrisen. Nå anslås tapene til hele $ 945 mrd, herav utgjør boliglånsrelaterte tap $ 565 mrd. IMFs tall er nå kommet på linje med Goldman Sachs høye anslag fra i høst og skapte nok derfor ikke stor uro i markedet, men det skyldes også at markedet er blitt beroliget av Federal Reserves redning av Bear Stearns og rask og høy oppkapitalisering av blant annet UBS. Tapsavskrivningene på boliglån så langt, om enn så store de er, er likevel ikke mer enn omlag halvparten av IMFs anslag. Så mye gjenstår, og mye blir nok meldt de nærmeste par ukene i forbindelse med resultatrapportene for 1.kvartal.

 

De største tapene har de største bankene tatt, både absolutt og relativt. Det er derfor ikke overraskende at Financial Times på lederplass 8.april skriver at "Size is Citigroup`s problem and the prima facie evidence is that bigger is not better." En tilsvarende vurdering kan nok nogså festes til UBS. Avisen skriver også at sammenslåing av forretnings- og investeringsbanker under samme holding, ikke er heldig. Bankverden lærte tydeligvis ikke nok av de katastrofale følgende en slik sammenslåing fikk for Credit Lyonnais for noen år siden.

 

Utvilsomt vil finanskrisen gi store endringer i regelverk og tilsyn fremover, spesielt i USA, men at man vil gå så langt som i Norge med frarådningsplikt for bankene for å beskytte svake forbrukere mot ressursterke banker, vil neppe skje, dog vil nok krav til rådgivere økes, likeledes kapitalkrav og langt strengere og koordinert tilsyn.

 

IMF med pessimistisk prognose

 

IMF presenterte i dag 9.april i sin halvårsrapport ganske pessimistiske tall. Den globale veksten både for i år og neste år er kuttet med ca 0,5%-poeng fra januar-oppdateringen (som jo inneholdt kutt fra den regulærer oktober-rapporten). Kuttene fra april i fjor er derofr meget store. Det ventes nå resesjon i USA i år (BNP ned 0,7%), og at veksten neste år blir svak, bare på 1,6%, altså klart under trend. Noe overraskende venter IMF at veskten i Europa blir svak i år, bare 1,4%, og enda svakere neste år, bare 1,2% som følge av kredittskvis.

 

I det siste har råvareprisene falt noe, men hittil i år har de forsåvidt vært et bevis på at veksten i uytviklingslandene har holdt seg godt oppe. IMF har da også nedjustert vekstanslagene mindre for disse landene og venter spesesielt at veksten i Kina holder seg nær 10% både i år og neste år. IMF legger til grunn at oljeprisen holder seg tett opptil $ 100 både i år og neste år, dvs omtrent på samme nivå som futureprisene er på nå.

 

Norsk renteøkning i april ?

 

Markedet venter at Norges Bank setter opp styringsrentene på sitt første møte 23.april til 5 1/2% slik Sentralbanken også har varslet i sin rentebane. Jeg tror morgendagens konsumprisindeks blir svært avgjørende. Lønnsoppgjøret synes å bli omtrent som ventet av banken. Det kan faktisk bli noe lavere, hvis lønnsglidningen blir lavere i år enn i fjor. Foreløpig er det nok lite som tyder på mer moderat lønnsglidning idet arbeidsmarkedet er strammet ytterligere til, og det meldes om kraftige lønnstillegg i oljesektoren og Rogaland. Imidlertid er det visse tegn til noe utflating i bygg og anlegg, og den sterke kronen vil nok gi flere konkurranseutsatte bedrifter problemer fremover, spesielt hvis de også har høy belåning.

 

Kjøp på fall ?

 

Den oljetunge norske børsen har som vanlig vært sterkt påvirket av internasjonale aksjebørser, spesielt den amerikanske. Men, alle selskaper som driver innenfor olje eller har leveranser til oljesektoren, har meget gode tider. Dette er ikke reflektert i børskursene. (unntak for bedrifter som ikke har kostnadskontroll eller har meget høy belåning og lav kredittverdighet). Alt i alt innebærer dette at et nytt internasjonalt fall, slik jeg venter, antakelig vil gi fall også på Oslo Børs, og det vil i så fall gi god kjøpsmulighet.

Link to comment
Share on other sites

USA i resesjon. Alle råvarer, så å si uten unntak, har steget, og stiger, urovekkende fort og høyt. Verdens viktigste valuta har kollapset. Norske kroner på tidenes sterkeste nivå.

 

Bankene strammer til, og likviditetskrisen forflytter seg fra å bare gjelde i finanssektoren til å gjelde mange mange flere bransjer, og dette er en ulmende bombe som snart vil slå ut i stor tyngde. Oljen i motoren er i ferd med å minske drastisk, og det vil skjære seg.

 

Og børsen(e) stiger...

 

Dette er fundamentalt feil, og fullstendig irrasjonelt. Man ser ikke skogen for bare trær.

Link to comment
Share on other sites

Blir det så ille?

 

 

En dødelig kombinasjon

 

 

Resesjonen USA nå er inne i kan bli den lengste på over 50 år.

 

Det er liten tvil om at USA nå er inne i en resesjon. Spørsmålet er bare hvor smertefull og hvor lang nedturen vil være, skriver CNNmoney.com.

 

Det er nå en økende frykt blant enkelte økonomer for at denne resesjonen kommer til å bli spesielt ille.

 

- Vi kan bare ikke tro at den kommer til å bli kort. Spørsmålet er hvor ille det kan bli? Situasjonen er i ferd med å gå mer mot alvorlig enn mild, sier sjeføkonomen i Decision Economics Allen Sinai til CNNmoney.com.

 

Ifølge amerikanske National Bureau of Economic Research, selskapet som avgjør når resesjoner starter og slutter, varte hver av de to seneste resesjonene i åtte måneder.

 

Finnes ingen verre kombinasjon

Men Sinai og andre økonomer tror at resesjonen denne gangen kan komme til å vare mye lenger på grunn av skvisen i kredittmarkedene, fallende huspriser og katastrofalt høye banktap.

 

I tillegg til at økonomien preges av stadig større arbeidsledighet kommer også høye råvarepriser og fallende forbrukertillit som de siste spikrene i kisten. Amerikanske forbrukeres forbruk står for to tredjedeler av USAs økonomiske aktivitet.

- Vi har en dødelig kombinasjon av stigende råvarepriser og kredittskvis, sier professor Peter Morici ved universitetet i Maryland.

 

- Det er vanskelig å se for seg en verre kombinasjon. Dette er verst tenkelig tilfelle, resesjonen kan vare flere år, legger han til.

 

Så lenge varte de forrige resesjonene:

 

Start - slutt

 

 

Varighet

 

November 1948-Oktober 1949

 

 

11 måneder

 

Juli 1953 - Mai 1954

 

 

10 måneder

 

August 1957 - April 1958

 

 

8 måneder

 

April 1960 - Februar 1961

 

 

10 måneder

 

Desember 1969 - November 1970

 

 

11 måneder

 

November 1973 - Mars 1975

 

 

16 måneder

 

Januar 1980 - Juli 1980

 

 

6 måneder

 

Juli 1981 - November 1982

 

 

16 måneder

 

Juli 1990 - Mars 1991

 

 

8 måneder

 

Mars 2001 - November 2001

 

 

8 måneder

Link to comment
Share on other sites

Hoff@, det KAN bli mye verre enn det der, myyyye verre også.... :wink:

 

Men, er det særlig sannsynelig...? Vel, hadde det vært det, hadde markedet kollapset for en stund siden....

 

Den virkelig store smellen i økonomien kommer, garantert, men vi er nok ikke der, ennå....

 

Blir det så ille?
Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk fra FIRST 17.04.2008

 

 

• Kina Veksten dempes, men er fortsatt høy

BNP steg 10,6% år/år i 1. kv, litt mer enn de ventede 10,4% (fra Bloomberg, 10% på Reuters). Ser vi tallet i sammenheng med at veksten i 2007 ble oppjustert 0,3 pp til 11,7%, var nok ikke 1.kv overraskende sprekt liekvel. Veksten er avtakende, ned fra 12% for ett år siden, men fortsatt høy.

 

• Kina Voldsom vekst i industrien i mars, 1. kv moderat

Industriproduksjonen i Kina steg 17,8% år/år i mars, godt mer enn de ventede 16,2%. Det publiseres ikke nivåtall, men etter vårt beste skjønn var veksten i produksjonen i mars svært høy, rett nok etter et par svakere måneder. Snittet for 1. kv blir også bra, på 16,6% år/år, men likevel lavere enn gjennom fjoråret. Noe av nedgangen i 1. kv kan imidlertid skyldes hardt vintervær.

 

• Kina Detaljhandelen frisk i mars, tåler de prisveksten?

Detaljhandelen steg 21,5% år/år i mars, ventet 19,8%. Tar vi bort effekten av den høye prisveksten, er volumveksten knapt 14%, i overkant av snittet de siste årene. Handelen var svakere i februar, men det skyldes nok nyttårsfesting og enda mer dårlig vær.

 

• Kina Investeringene tilbake på sporet

Investeringene i byene steg 25,9% i 1. kv, ventet 24%. I mars var årsveksten 27%. Dermed er både vekstrate og nivå for investeringene tilbake på det gamle sporet, som myndighetene mente var for bratt oppover.

 

• Kredittveksten er litt dempet og pengepolitkken strammes ytterligere til

Kredittveksten var noe høyere i 1. kv enn i 4., men en kvartalsvekst på 10% (annualisert) er ikke faretruende høyt til Kina å være. Myndighetene vil imidlertid ha mer; reservekravet ble hevet for annen gang på tre uker, til 16%. Myndighetene mener alvor.

 

• Fortsatt høy inflasjonen i Kina, men ikke utenom mat

 

• USA Svak vareproduksjon også i mars

Industriproduksjonen steg 0,3% i mars, ventet ned 0,1%, etter at produksjonen i februar ble nedjustert med 0,2pp til -0,7%. Produksjonen av strøm steg kraftig i mars, mens vareproduksjonen (manufacturing) økte kun 0,1%. Dermed falt vareproduksjonen for 2. kvartal på rad, før første gang siden 2001. Trenden er ned, men ikke bratt. Det er det samme som ISM forteller.

 

• USA Boligbyggingen faller fortsatt raskt

Både igangsettingen og antallet byggetillatenser var mye svakere enn ventet i april. Det ble igangsatt 947’ boliger i mars, ventet 1.025’ og det ble gitt 925’ byggetillatelser mot ventet 973’, alt lavest på 17 år. Det er bra at boligbyggingen nå raser, fordi det vil bidra til raskere balanse på boligmarkedet. Men den dagen har ennå ikke kommet.

 

• USA Få nye boliglån også sist uke

 

• USA Konsumprisene stiger fortsatt raskt

KPI uten mat og energi steg 0,2% mellom februar og mars (så vidt, nærmere bestemt 0,152%), som ventet. Prisene var 2,4% høyere enn samme måned i fjor. Samlet KPI steg 0,3% m/m og 4,0% år/år i mars, som ventet. Inflasjonen er høy, men Fed ser en annen vei, enn så lenge, og satser på at inflasjonen vil avta med økt ledighet.

 

• USA Beige Book bekrefter resesjon

 

• EMU Inflasjonen høy og oppjustert i mars. Kjerneinflasjonen steg til 2 blank

Konsumprisene i EMU steg 3,6% år/år i mars, ventet 3,5% slik det første anslaget viste (og som var overraskende høyt). Inflasjonen er den høyeste siden 1992. Utenom mat og energi steg prisene 2,0% år/år mot 1,8% forrige måned. Disse tallene øker ikke sannsynligheten for rentekutt fra ECB, tvert i mot.

 

• UK Om lag uendret arbeidsledighet også i mars

Det ble registrert 1.000 færre arbeidsledige i mars, litt mindre enn ventet, tilsvarende 2,5% av arbeidsstyrken. ILO-ledigheten (tilsvarende norsk AKU) var på 5,2% i januar, som ventet. Veksten i sysselsettingen tok seg opp mot slutten av fjoråret og inn i 2008. Lønnsveksten er moderat. Ingenting ubehagelig å spore i disse tallene.

 

 

 

___________________________

Link to comment
Share on other sites

Denne uke: Boligsalg i USA, PMI/Ifo i EMU. Norges Bank hever, Riksbanken ikke

 

USA

• Salget av nye og brukte boliger vil neppe glitre, heller ikke boligprisene. Men kanskje beholdningen av usolgte boliger kommer litt ned? Uansett kan det ta lang tid før boligmarkedet kommer i balanse.

 

• Ordreinngangen til industrien skranter, men kneler ikke. En liten oppgang er ventet i mars etter kraftig fall i februar

 

EMU

• PMI & Ifo samt andre nasjonale målinger vil gi et godt bilde av momentet i bedriftene i april. PMI for industrien og tyske Ifo er stabilisert de siste månedene. Ifo er på et bra nivå, PMI er mer moderat. Markedet reagerer mest på Ifo, selv om PMI er bedre til å si noe om faktisk produksjon. PMI for tjenestesektoren trender fortsatt bratt ned og er ikke langt over 50-streken

 

• Veksten i pengemengden (M3) er høy, men litt ned fra toppen og den er lav for likvide fordringer. Bedriftene øker gjelden rekordraskt, mens veksten i boliggjelden har falt mye. ECB legger nok størst vekt på M3 når KPI også er høy.

 

Andre land

• Sveriges Riksbank lar renten stå på 4,25%. Spenningen er knyttet til inflasjonsrapporten; hvor mange mulige sorger for morgendagen vil banken ta på seg i dag?

 

• Bank of England vil tilby boliglånsbankene å ta over noe av deres beholdninger av illikvide obligasjoner i bytte mot statsobligasjoner som Regjeringen vil trykke opp. Bankene får trolig bedre tilgang på finansiering

 

• BNP for UK i 1. kv er ventet kun 0,4% i 1. kv, i så fall godt under trend

 

Norge

• Norges Bank vil nesten garantert heve renten til 5,5%. Den vil trolig holde muligheten åpen for å heve en gang til fram mot sommeren, selv om om kredittpåslaget i pengemarkededet har steget mye og bankenes utlånsrente for tiden økes raskere enn styringsrenten.

 

 

first/21/04/08

 

______

Link to comment
Share on other sites

Artikkel fra Are Slettan:

 

"Kanskje kommer krakket

 

Har ikke aksjemarkedet forstått hvor stor krisen er?

Jeg har i dag publisert denne kommentaren på NA24 (www.na24.no). Temaet er det jeg ser som et misforhold mellom dramatiske krisespådommer og utviklingen i aksjemarkedet.

 

I forhold til toppnivået i fjor har Oslo Børs falt 16 prosent. Mange andre børser viser lignende tall. S&P 500-indeksen i USA er ned 12 prosent fra toppen. Børsfallet er dermed betydelig.

 

Men Oslo Børs har hentet inn igjen mer enn halvparten av det brå fallet som kom i januar. Og hvis vi tar et skritt tilbake, er nedturen i forhold til samme tidspunkt i fjor ikke større enn rundt 5 prosent, både for hovedindeksen på Oslo Børs og for S&P 500.

 

Samtidig er det ikke grenser for dystre spådommer. Den legendariske hedgefondforvalteren George Soros mener krisen blir den største siden depresjonen på 1930-tallet.

 

Den britiske statsministeren Gordon Brown trekker enda lengre linjer, rundt to hundre år, i et foredrag nylig. – Det er den største globale, økonomiske restruktureringen jeg tror vi har sett siden den industrielle revolusjon, sa han ifølge nyhetsbyrået Associated Press.

 

Mange legger skylden på den moderne pengepolitikken, og fra normalt moderat Unge Høyre-hold (http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=3020&id=0404200810481230399&magasin=ja)tar man endog til orde for å gå tilbake til gullstandarden.

 

Boligkrakk, matmangel og fallende oljeproduksjon er andre favorittemaer blant dommedagsprofeter.

Noen tar feil

 

Man skulle tro de eneste fornuftige investeringene ville være hermetikk og skytevåpen.

 

Men det er noe som ikke rimer her. Hvis vi er i, eller står overfor, den største krisen på 70 eller 200 år, burde børsfallet vært større, veldig mye større. Enten er dommedagsspådommene overdrevne, eller så tar aksjemarkedet feil.

 

Til sammenligning: Fra toppen i 1929 falt det amerikanske aksjemarkedet med utrolige 85 prosent.

 

Også utenfor børsen var det dystert. BNP i USA falt med nær en tredjedel. Industriproduksjonen ble halvert. Resultatet var massearbeidsløshet og nød. Verdenshandelen stupte og de fleste land opplevde kraftige økonomiske tilbakeslag. I Tyskland fikk man hyperinflasjon og et kaos som la grunnlaget for Hitler.

Søkt

 

Foreløpig fremstår det som ganske søkt å sammenligne dagens situasjon med noe slikt. Riktignok har bakrusen etter mange år med lave renter skapt store problemer i deler av finansmarkedet og fallende boligpriser i flere land.

 

Men selv etter en markant nedjustering av utsiktene nylig, spår Det internasjonale pengefondet IMF en global vekst på 3,7 prosent i år, anført av utviklingsland, hvor veksten anslås til 6,7 prosent. Økonomiske varslingslamper som råvarepriser og shippingrater tyder – foreløpig - ikke på noe kraftig fall i den økonomiske aktiviteten.

 

Utvilsomt står vi overfor betydelig usikkerhet knyttet til bolig- og finansmarkedene, og den økonomiske veksten er svakere. Det kan godt være at børsene skal mer ned. Men det betyr ikke at det er nødvendig å trekke linjene tilbake til den industrielle revolusjon.

 

Selverklærte kynikere elsker å gjøre narr av «perma-bullene» i aksjemarkedet. Det er absolutt noe i denne kritikken. Men det betyr ikke at det er bedre å kjøre i motsatt grøft."

 

.........synes Slettan kunne våget å komme med en egen konklusjon, men drar frem veldig viktige poenger. Lite i aksjemarkedet som typer på at Soros og Brown har rett, eller er det resten av markedet som lever i en euforisk

 såpeboble?

Link to comment
Share on other sites

I dag

• Peilegrafer Ifo har klart seg bra, så langt..

 

• USA Ordreinngangen småskranter

 

• USA Salget av nye boliger skranter

 

 

Tilbakeblikk

• Norges Bank hever renten til 5,5%, holder døren åpen for mer

Norges Bank hevet i går styringsrenten med 25 bp til 5,5%, akkurat slik markedet ventet. Det ble ikke vurdert noen alternativer til denne beslutningen. Ny informasjon har vært blandet og Banken ser ingen grunn til å avvike fra analysen i siste pengepolitiske rapport. Døren er derfor fortatt åpen for en ny renteøkning i juni dersom inflasjonen fortsetter å stige raskt, veksten ikke dempes ytterligere og forholdene på kredittmarkedet ikke forverres.

 

• Riksbanken holdt renten og renteprognosen uendret

Den svenske sentralbanken besluttet som markedet ventet å holde renten uendret på 4,25% i går, etter en overraskende renteøkning på forrige rentemøte. Rentebanen ble også holdt uendret fra siste inflasjonsrapport, og signaliserer uendret rente fremover. Markedsrentene steg på beslutningen ettersom det ble spekulert i en mulig nedjustering av renteprognosen.

 

• Sverige Arbeidsledigheten bunner ut

Arbeidsledigheten i Sverige steg til 6,3% i mars fra 6,1% i februar, i følge AKU. Markedet ventet på forhånd 6,5%. Vår usikre sesongjustering viste en marginal nedgang til omtrent 5,9%, fra 6%. Sysselsettingen er opp 2,5% fra i fjor, og arbeidsmarkedet holder seg ganske stramt.

 

• EMU Samlet PMI marginalt opp i april på tross av stort fall i industrien, indikerer moderat vekst

Samlet PMI steg fra 51,8 i mars til 51,9 i april i følge det foreløpig anslaget, ventet ned til 51,5. Det var en liten oppgang i tjenestesektoren, mens målingen for industrien falt kraftig, til det laveste nivået siden august 2005, muligens påvirket av oppgangen i EUR den siste tiden. Samlet PMI indikerer økonomisk vekst under trend, men ikke langt under. Vekstutsiktene er ikke så svake at ECB vil kutte renten med det første ettersom inflasjonen er så brysom.

 

• Belgia Nasjonalbankens barometer stuper

Belgias Nasjonalbanks barometer falt uventet kraftig i april. Hovedindeksen falt fra +1,2 til -7,9 (ventet 0,5) – det tredje største fallet noen gang, og nivået er det laveste siden 2005. Delindeksen for varehandelen falt mest, til -9,5.

 

• EMU Fortsatt oppgang i ordreinngang til industrien, men veksten er dempet

Samlet ordreinngang til industrien steg 0,6% i februar, ventet uendret etter en vekst på 2,2% (litt oppjustert) forrige måned. Økte transportordre trakk opp siste måned, og uten disse var det en marginal nedgang. Likevel er det en underliggende vekst i ordreinngangen til industrien, selv om den er dempet, slik PMI har indikert.

 

• Fransk vareforbruk ned i mars, trend kanskje litt svakere

Vareforbruket i Frankrike falt 1,7% fra februar til mars, ventet ned 0,1%. Årsveksten er dermed på kun 1,2%, ned fra 3,8% i februar. Månedstallene er imidlertid ganske volatile, og den underliggende veksten er fortsatt på gode nivåer.

 

• USA Nye boliglån faller fortsatt

 

• Referat fra Bank of Englands rentemøte

 

• UK Svært få får boliglån

Antallet innvilgede boliglån falt 25% fra februar til mars, etter et fall på nesten 40% fra en lokal topp i 2006. Antallet nye lån har ikke vært lavere siden 1996. Husholdningene er neppe like hissige etter å søke om lån som før når boligprisene nå faller. Bankene melder både om lavere etterspørsel, samtidig som de sier at de har strammet til lånekriteriene og de har store problemer med fundingen. Mange banke har derfor trukket sine lånetilbud fra markedet, særlig om fullfinansiering. Kredittmarkedet er altså ikke hva det nylig var på de britiske øyer.

 

• Danmark Boligprisene faller videre

Realkreditrådets prisstatistikk for 1. kv viser et fall i boligprisene på vel 1% fra 4. kv og 4,5% år/år. Prisene på leiligheter drar godt ned, de har falt 8,7% det siste året og 11% fra toppen. Prisene på eneboliger og rekkehus er kun ned 0,4% det siste året.

 

• New Zealand holdt renten på 8,25%, ser nedside for vekst (og rente etterhvert)

 

 

first/24/04/08

 

___________________

Link to comment
Share on other sites

I dag

• Peilegrafer Norsk industribarometer

 

Tilbakeblikk

• USA Husholdningene fortsatt svært pessimistiske

University of Michigan consumer sentiment falt fra 69,5 i mars til i 62,6 i april, ventet 63,2 – slik målingen viste i første delen av måneden. Det var altså en liten svekkelse fra første del av måneden til siste del. Konsumenttilliten er den laveste siden begynnelsen av 1980-tallet.

 

• EMU Pengemengdeveksten avtar, men bedriftene låner fortsatt

Årsveksten i pengemengden målt ved M3 falt fra 11,3% i februar til 10,3% i mars, ventet ned til 10,8%. De siste månedene har månedsveksten i M3 veksten vært dempet. Årsveksten i et snevrere pengemengdebegrep (M1) – som følger innenlandsk etterspørsel bedre enn M3 - er mye lavere, på 2,8%. Veksten i boliggjelden er kraftig redusert, men var ikke lav m/m i mars. Veksten i bedriftenes gjeld er imidlertid fortsatt høy, vi ser i alle fall ikke en kredittskvis.

 

• UK BNP-vekst under trend 1.kv

BNP steg 0,4% sesongjustert fra 4.kv til 1.kv i UK (1,8% målt i årlig rate), som ventet, ned fra 0,6% kvartalet før. Årsveksten ble 2,5%, litt lavere enn ventet, ned fra 2,8% i 4.kv. Dette er trolig litt lavere enn potensiell vekst i UK, noe som kan forklare hvorfor ledighetsraten ikke har falt videre i det siste.

 

• Japan: Detaljhandelen litt opp i mars – og i 1. kv. Men trend helt flat

Detaljhandelen steg 1,4% fra februar til mars og den var 1,2% høyere enn i samme måned i fjor. Salget steg 0,8% fra 4. til 1. kv, regnet i årlig rate. Salget var litt lavere enn i 1. kv i fjor og trenden er fullstendig flat.

 

first/28/04/08

______________________

Link to comment
Share on other sites

Denne uke: Fed kutter + ISM, sysselsetting og BNP i USA. KPI i EMU. Detaljhandel, kreditt-, bolig- og arbeidsmarked her

 

USA

• Fed kutter ganske sikkert renten til 2%, og når markedene nå tror de ser lyset, vil Banken neppe prøve å slukke det ved å gi uttrykk for stor angst på nedsiden for veksten. Fed kan uansett kutte mer, om det blir nødvendig.

 

• ISM for industrien er ventet litt ned i april, og vil i så fall fortsatt være godt over sikkelige krisenivåer.

 

• Sysselsettingen falt ganske sikkert også i april – og ledigheten kan godt ha steget videre.

 

• BNP i 1. kv var ikke sprekt, men vi synes forventningene på 0,3% er i laveste laget.

 

• Vi følger også boligprisene nøye. Det er ventet et nytt, kraftig fall i Case/Shiller-S&Ps indeks i februar.

 

EMU

• Prisstigningen i EMU samlet og i Tyskland er ventet litt ned i april, fordi prisene steg mye i april i fjor.

 

• Arbeidsledigheten er ventet uendret i EMU, men videre ned i Tyskland.

 

• Vil EUs industribarometer falle markert, slik PMI og flere av de nasjonale målingene har gjort?

 

Andre land

• Global PMI er farlig nær 50-streken – og indikerer kun marginal vekst i industrien samlet.

 

• Industrien i Japan er imidlertid litt sprekere enn først rapportert, selv med PMI under 50 her. Ledigheten har imidlertid begynt å bevege seg, feil vei.

 

Norge

• Vi venter en videre oppgang i detaljhandelen i mars etter hoppet, fra lavt nivå, i februar.

 

• Kredittveksten ble trolig dempet litt i mars, men den er fortsatt høy; 14% samlet.

 

• AKU-ledigheten er ventet uendret på 2,3%. Vi er mer spente på sysselsettingen, veksten har holdt seg uventet godt oppe, trolig delvis med hjelp fra flere registrerte utlendinger.

 

• Vi venter en marginal nedgang i boligprisene i april, etter to måneders oppgang. Det er trolig store forskjeller på ulike delmarkeder. Det er mye usolgt; legger vi sammen nytt og brukt er det klart mange flere enn tidligere. Omsetningsvolumet har imidlertid holdt seg svært godt oppe.

 

• SSBs industribarometer vil trolig bekrefte den klare avmattingen PMI fra Fokus har rapportert.

 

• Gjedrem og Qvigstad skal tale for sine nettverk m.m., men vil ikke si noe nytt om pengepolitikken.

 

 

first/28/04/08

 

_____________

Link to comment
Share on other sites

  • 5 weeks later...
  • 2 weeks later...

Tilbakeblikk fra FIRST 05.06.08

 

• USA ISM utenom industrien fortsatt over 50, økonomien klapper ikke sammen

ISM for næringene utenom industrien falt fra 52 i april til 51,7 i mai, ventet ned til 51. Dermed har indeksen kommet seg godt opp bra bunnen på 44-tallet i januar. Den litt lengre trenden er ned – og vi tror usikkerheten ligger på nedsiden – men to måneder over 50-streken viser at det ikke er krise i amerikansk økonomi nå. Ordreinngangen var bra, sysselsettingen svak. Prisene raser i været, i alle fall innkjøpsprisene.

 

• USA ADP fant flere ansatte i privat sektor, men Challenger teller opp mange oppsigelser

ADP mener sysselsettingen i privat sektor steg med 40’ i mai, mye bedre enn markedets forventninger til ADP på 30’. Går ADPs anslag inn og offentlig sektor vokser som normalt, vil samlet sysselsetting stige med 60’. Nå har ADP bommet stort de siste månedene, med rundt 80’ i snitt, men selv med den feilen inne, blir mai bedre enn de -54’ markedet ventet, før ADPs slipp. En markert økning i antallet oppsigelser de to siste månedene trekker i motsatt retning.

 

• USA Produktiviteten oppjustert, men også lønnsveksten

Produktiviteten steg som ventet 2,6% i 1. kv, opp fra først meldte 2,2%, etter at BNP ble oppjustert med 0,3 pp og årsveksten er gode 3,3%, godt over BNP-veksten – fordi timeverkene kuttes. Veksten i timelønningene ble imidlertid oppjustert 0,4pp til 4,9% og veksten i lønnskostnadene pr. produserte enhet ble stående på 2,2%, ventet ned til 2,0%. Historien ble også litt oppjustert og årsveksten for ULC er nå 0,8%. Det likevel betryggende for inflasjonsutsiktene; det er ikke noe kostnadspress fra lønnsiden, og den må opp om inflasjonen skal forbli høy.

 

• USA Færre boliglån, trend bratt ned

 

• EMU Detaljhandelen stuper, og ikke bare i Spania

Detaljhandelen i EMU falt 0,6% i april, offisielt ventet opp 0,2%. Riktignok var de reelle forventningene trolig justert ned etter det overraskende fallet i Tyskland, men i tillegg ble veksten i mars revidert ned fra -0,4% til -0,9%. Trenden er elendig, den verste som er registrert, og det er ikke bare Spania som trekker ned.

 

• Tjeneste PMI i EMU ned i mai som tidigere meldt. Fransk tillit stuper

PMI for tjenestesektoren ble 50,6 i mai, urevidert fra det første anslaget forrige uke, ned fra 52,0 i april. Et kraftig fall i Frankrike til laveste nivå på fem år trekker ned. Samlet PMI (inkl. industri) i EMU signaliserer svak vekst i 2.kv.

 

• UK Tjeneste-PMI under 50

PMI for tjenestesektoren falt fra 50,4 i april til 49,8 i mai, ventet 50,3. Indeksen er under 50-streken for første gang siden 2003. Industri-ISM falt ned til 50,0. Samlet peker dette mot en ytterligere svekkelse av BNP-veksten, men så langt ikke mot et tilbakeslag.

 

• Økte inflasjonsforventninger i Norge

I følge Norges Bank/TNS Gallups forventingsundersøkelse heves inflasjonsforventningene på 12 måneder og to års sikt. Forventet lønnsvekst stiger også. Bedriftene planlegger fortsatt å øke bemanningen i snitt, men ikke riktig så raskt som i fjor. Samtidig ser bedriftene svakere lønnsomhet fremover. Implikasjonen for rentesettingen er derfor ikke entydig, men vi tror Norges Bank for tiden legger mest vekst på å bekjempe økte inflasjonsforventninger.

 

• OECD nedjusterer vekstanslagene

 

• New Zealand holdt renten på 8,25%, åpner for kutt

 

 

__________________

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Fra FIRST idag:

 

_______

 

Norges Bank hever rente og prognose, Fed uendret

 

Forrige uke:

 

• Industriproduksjonen i USA falt litt i mai, ventet opp. Industrien har vært svakere enn barometrene har indikert, produksjonen faller nå i en takt som tilsvarer 3% i året.

 

• Feds industribarometre svakere enn ventet og fallet indikerer fall i ISM.

 

• PPI i USA stiger fortsatt svært raskt, råvarprisene presser på, høyest siden tidlig 80-tall.

 

• Fed ventes å holde renten uendret på 2% neste uke, markedet har trukket tilbake forventninger om økning. Pressemelding indikerer trolig mindre risiko for alvorlig nedtur, men økt inflasjonsrisiko, men det er priset inn.

 

• Britisk detaljhandel skjøt opp i mai, trosset stup i forbrukertillit og boligpriser. Uventet øy prisvekst, rentekutt sitter nok langt inne nå.

 

• Vi tror mest Norges Bank hever både styringsrenten og rentebanen denne uken. Underliggende inflasjon er høyere enn anslagene, og internasjonale renter har steget og veksten bremser ikke ned raskere enn Norges Bank har lagt til grunn.

 

I fokus denne uken:

 

• USA: Rentemøte i Fed, Ordreinngang, Privat forbruk, Boligsalg & boligpriser.

 

• EMU: PMI og Ifo. Ordreinngang, pengemengde (M3) og gjeld.

 

• Norge: Rentemøte i Norges Bank m/Pengepolitisk Rapport, Arbeidsledighet AKU + NAV.

 

 

 

________________

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Den nest st0rste bank-konkursen noensinne i USAs historie var et faktum etter at b0rsen stengte i USA paa fredag:

 

Government shuts down mortgage lender IndyMac

 

 

Liknende har ikke skjedd siden 1984!

 

Dette lover ikke helt bra for mandag

De 10 st0rste aksjonaerene kommer til aa tape et par 100 millioner dollar ogsaa:

 

Braun, von Wyss ... $40,341,030 8%

6.8M

NWQ Investment ... $30,976,207 7%

6.2M

Barclays Global ... $29,464,816 7%

5.9M

Legg Mason ... $18,476,992 4%

3.7M

Morgan Stanley & ... $17,762,782 4%

3.6M

Merrill Lynch & ... $17,469,527 4%

3.5M

Goldman Sachs & ... $17,266,886 4%

3.5M

Barclays Global ... $15,404,634 4%

3.1M

Caisse de Depot ... $14,880,000 3%

3.0M

Credit Suisse ... $11,113,475 3%

2.2M

Link to comment
Share on other sites

En kort og oversiktlig artikkel om hva som kan skje med Fannie Mae og Freddie Mac, og hvilke forskjellige konsekvenser det faar for den amerikanske 0konomien:

 

Fannie, Freddie, Banks and Government Debt

 

Sier ogsaa noe om hvor farlig det kan bli hvis myndighetene kan ta over gjelden, og hva som kan skje med valutaen hvis de feile valgene blir tatt

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

FIRST om denne uken:

 

Denne uke: Rentemøter i Fed, BoE og ECB – ingen endring ventes

 

USA

• Federal Reserve står overfor en vanskelig avveining mellom inflasjon og vekst, men flertallet mener nok at renten skal holdes lav og stabil noen måneder til.

 

• ISM for næringene utenom industrien svinger mye fra måned til måned, men retningen er ned og markedet venter en marginal nedgang i juli.

 

• Vi får tall fra privat forbruk i juni, som neppe vil by på overraskelser ettersom veksten i 2.kv sett under ett er kjent. Inntektene er fortsatt påvirket av skatteletten.

 

• Antallet avtalte boligsalg, som brukes som en indikator på antallet gjennomførte salg av brukte boliger (existing home sales), ventes å ha falt litt i juni. De siste månedene sett under ett viser en nokså stabil utvikling.

 

EMU

• ECB økte renten i juli, for første gang på nesten et år. Kommer det mer? Banken har kommunisert at den ikke ser for seg en serie renteøkninger, og sannsynligheten for flere økninger er redusert etter at nye data indikerer markert svakere økonomisk vekst. Det kommer uansett ingen endringer i renten på møtet denne uken.

 

• Detaljhandel ventes å ha falt i juni. Trenden er ned, i takt med sviktende konsumenttillit.

 

• Produsentprisene stiger altfor raskt, også på ferdigvarene. Det ventes en ny rask prisvekst i juni.

 

• Industriproduksjonen i Tyskland anslås å ha steget litt i juni etter et større fall måneden før. Barometrene falt mye i juni, men indikerer ikke fall i produksjonen. Vi får også tall for ordreinngangen til industrien i juni.

 

Andre land

• Rentemøte i Bank og England. Vi anser utfallet som litt mer usikkert enn de fra Fed og ECB, ettersom referatet fra forrige møte viste at Banken vurderte å heve renten fra 5,0%. Vi tror likevel på uendret rente.

 

Norge

• Vi venter et fall i industriproduksjonen i juni etter sterk utvikling de siste månedene, i takt med fallende industritillit. PMI-målingen var svak i juni, og vi anslår en liten korreksjon opp i juli.

 

 

__________

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


  • Lage deg en bruker i dag for alle funksjoner. Helt gratis!

    Logg inn eller lag deg en bruker

×
×
  • Create New...