Renta, oljen og valutaen

[Vegard]

I tråden Konkurranse? foreslår corvus at vi tipper på litt forskjellige indekser:

 

 

:arrow: Brent blend  

:arrow: OSEBX  

:arrow: Dollarkurs  

:arrow: 3 måneders rente(NIBOR)  

:arrow: konsumprisindex

 

Nå er det slik at jeg (og flere andre, håper jeg!!!) ikke har den fjerneste anelse hvordan olja, renta, konsumprisindeksen og dollaren utvikler seg, og jeg er heller ikke sikker på hvordan disse påvirker aksjer og hvilke som påvirkes mest.

 

Olja skjønner man vel forsåvidt. Mye olje :arrow: lav pris og brennende oljeledninger :arrow: høy pris, bra for oljeselskapene osv.

 

Men er det noen opplyste sjeler i forumet som kunne ta seg tid til å forklare skikkelig hvordan disse påvirkes, og hva de har å si for investorer?

[Ditto]

Dette er en noe gammel tråd, men jeg tenkte jeg skulle legge inn et lite svar, så får vi se om det blir noe interesse rundt emnet. Jeg er på langt nær noen ekspert, men skal forsøke å holde meg til informasjon jeg vet er riktig, og heller unnlate deler jeg ikke er sikker på.

 

Konsumprisindeks:

Det er SSB som den 10. hver måned offentliggjør KPI for foregående måned. Indeksen er basert på 900 varer og tjenester som observerers rundt den 15. i den aktuelle måneden. Observasjonene gjøres fra hele landet, noe som totalt betyr ca 50.000 observasjoner (Dette er altså en indeks for konsum. Det utarbeides andre indekser for boliger, import/eksport o.l.) Et viktig poeng for prisendringer er at KPI ikke ser på relative priser mellom de forskjellige produktene. Dersom 700 varer/tjenester stiger i pris, og de resterende 200 skulle synke dramatisk, vil vi likevel kunne få en uendret KPI, sett i forhold til forrige måling. De forskjellige produktene er veid forskjellig. Denne vil endre seg dersom folk får nye preferanser.

 

Renter:

Gjedrem har som mål å holde inflasjonen på 2,5 %. Om vi ser en tendens til vedvarende økning i KPI over dette vil markedet anta at styringsrenten vil økes før opprinnelig planlagt (noe som er situasjonen i dag).

 

Obligasjoner/aksjer:

Påvirkninger i verdipapirmarkedet vil vi bl.a. kunne se på obligasjoner. faren for økte renter medfører at disse synker i verdi, ettersom forskjellen mellom risikofrie plasseringer og obligasjonens kupongrente blir mindre. Papirer med lang løpetid vil påvirkes mest, da risikoen for at foliorenten skal øke innenfor obligasjonens løpetid er høyere enn for korte papirer, samtidig som man får dårligere reell avkastning over tid. Når det gjelder Aksjer generelt vil vi trolig ikke få like store endringer. Renteøkninger vil kunne påvirke avkastningskravet hos investorer, men vi må samtidig huske at selskapenes inntjening til dels følger inflasjonen, slik at mye vil tas igjen her. Større rente endringer vil ha større påvirkning, da man gjerne vil måtte gjøre helt nye vurderinger om hvilken type plasseringer som passer den enkelte (med tanke på grad av risikoaversjon, avkastningskrav o.l.). Høye renter vil gjøre bank sparing mer lønnsomt, og aksjekursene vil kunne tvinges ned i verdi for å igjen gjøre dette til et like naturlig plasseringsmarked.

 

VALUTA:

Valuta kurser endres av tilbud og etterspørsel, som mye annet. Økte renter i Norge betyr høyere etterspørsel etter NOK. Grunnen er enkel nok, folk vil ønske å gjøre plasseringer i norske kroner, og veksler annen valuta inn i NOK

 

Et eksempel:

1.000.000 kr skal plasseres. NOK/GBP=12kr (spot), ettår NIBOR=4 %, ettår GBP LIBOR=3 %

 

To muligheter:

1, 1.000.000*1,04=1.040.000

2, (1.000.000/12)*1,03=85.833 (GBP)

 

Ettår terminkurs burde være: 1.040.000/85.833=12,12kr

 

Markedets 3mnd terminkurs er derimot 12,05kr (f.eks)

 

Nå vil vi et lite øyeblikk ha arbitrasje muligheter: Lån 10.000.000 GBP til 3% rente. Forplikter å betale 10.300.000 GBP om ett år. Veksler til NOK: 10.300.000*12=123.600.000 NOK. Plasserer disse til 4% rente (Vi vil motta 128.544.000 om ett år). Inngår terminkontrakt for salg av 128.544.000 NOK, om ett år, til terminkurs (1/12,05) GBP/NOK. Fordringen blir på 10.667.552 GBP om ett år. Risikofri gevinst blir 10.667.552 GBP - 10.300.000 GBP = 367.552 GBP.

 

Hva hender egentlig? 1. Vi etterspør lån i GBP -> GBP LIBOR øker noe (marginalt). 2. Tilbyr GBP i spot marked -> marginal svekkelse av GBP (styrking av kronen). 3. Tilbyr plassering i NOK, marginal svekkelse av NIBOR. 4. Til slutt etterspør GBP i terminmarked, marginal styrking i GBP (termin).

 

Dersom ettår NIBOR hadde vært ca 3,4%, ville en terminkurs på 12,05 være riktig, og ingen endring hadde forekommet. Arbitrasjehandelen startet da NIBOR økte til 4%, og vi fikk da endringer som beskrevet ovenfor. To av endringene er nettopp NOK noe opp, GBP noe ned. NIBOR vil synke noe tilbake igjen (ikke helt til 3,4%). Styrkingen i GBP LIBOR "tar seg av resten", og vi er igjen i balanse. Ingen gjenstående arbitrasjemuligheter.

 

 

Jeg vet at det ble veldig langt og temmelig rotete, men jeg håper at det ikke ble helt umulig å se sammenhengen.

 

Det er veldig god plass til utfyllende teori, så andre må gjerne komme med innspill. Skulle det være noe galt med resonnementet mitt er det naturligvis bare å rope ut.

 

Ditto.

[Vegard]

Takk for den kjempeflotte innføringen, Ditto!

 

Det ble ikke så vanskelig å forstå bare man tenker litt over det som står. Valuta har jeg aldri helt forstått meg på, men nå skjønner jeg mer.

[Ivers]

Litt hva DNBNOR tror om renten og oljen de neste 6-12mnd.. 8)

 

DnBNOR Markets venter at Norges Bank vil holde renten uendret frem til juni neste år, for deretter å øke den til 2,5 prosent innen oktober, fremgår av en rapport i dag ifølge Reuters.  

 

Forutsetningene er at inflasjonen tar seg opp omtrent som ventet, at kronen ikke styrker seg vesentlig og at aktiviteten i norsk og internasjonal økonomi ikke skuffer.

 

Bakgrunnen for at meglerhuset ser for seg en gradvis renteheving i løpet av det neste året er hensynet til realøkonomien.  

 

- Hensynet til realøkonomien, og da spesielt kredittvekst, boligpriser og privat forbruk, vil trolig tilsi at det ikke lenger er rom for så lave renter som nå. Derfor legger vi til grunn at renten heves i 25-punkters porsjoner til 2,5 prosent innen oktober neste år, skriver DnBNOR.

 

Neste hovedstyremøte finner sted dagen etter det amerikanske presidentvalget, nærmere bestemt 3. november.

 

Spår kraftig prisfall  

 

Meglerhus ser for seg kraftig prisfall på olje. Her er 2005-spådommen.  

 

 

DnBNOR Markets er ikke bekymret over at oljeprisen i disse dager ligger rundt 50 dollar fatet. Nå regner meglerhuset med kraftig prisfall.

 

- Høy sesongmessig etterspørsel og små muligheter for økt produksjon på kort sikt tilsier at prisene vil holde seg høye gjennom vinteren. Gjennom 2005 venter vi at prisene vil kunne falle betydelig, ned mot 30 dollar per fat mot slutten av året, både som følge av mindre vekst i etterspørselen og økt produksjon, skriver meglerhuset ifølge Reuters.

 

Drømmescenario for mine posisjoner...

[Ivers]

Kronen tøffer seg

Av TDN Finans  

 

Den seneste tidens dollarsvekkelse mot euro har stoppet opp, og dollaren har styrket seg over natten. Kronen har samtidig styrket seg markert mot euro.  

 

-Data som kommer fra den amerikanske økonomien er ikke så dårlige og gir litt støtte til dollaren. RSI forteller oss også at euroen er overkjøpt, sier valutaanalytiker Osamu Takashima i Bank of Tokyo-Mitsubishi, ifølge Bloomberg News.  

 

Venter nye dollar-bunner

Ifølge Bloomberg News har RSI (relativ styrkeindeks, red. anm.) steget til 74,47 og en indeks over 70 indikerer at dollaren skal styrke seg. Likevel er det mange som venter at dollaren fremover vil svekke seg til nye bunnivåer.  

 

Blant annet fortsetter oljeprisen å holde seg høy, og tirsdag sluttet oljeprisen i USA på 55,17 dollar fatet. Den høye oljeprisen førte også til at consumer confidence i USA for oktober falt til 92,8, mens det var ventet en indeks på 94,0.  

 

-Vi kommer til å se en kontrollert depresiering av dollaren. Det er vanskelig for USA å tiltrekke seg investeringer med en vedvarende høy oljepris som vil medføre en avmatning i amerikansk og global økonomi, sier forvalter Thomas O'Mally i Barclays Global Investors, ifølge Bloomberg News.  

 

Sterkeste siden mai

Like før det amerikanske markedet stengte tirsdag styrket kronen seg markert mot euro og nådde et foreløpig bunnivå på 8,1625. Kronen var dermed på sitt sterkeste nivå mot euroen siden midten av mai.  

 

-Jeg ser på skjermen at noe skjedde, men det er ingen rapporter eller lignende ting som kan forklarer utviklingen. Vi skal også huske at det har vært veldig tynn omsetning. Jeg er likevel veldig spent på de første par timene her i Europa. Det vil gi en pekepinne på om dette er et nytt kronerally, eller om det har vært noen enkeltstående kommersielle interesser, sier en markedsaktør til TDN Finans.

 

ØKONOMER:

Tror dollaren klapper sammen

Av Bård Ove Molberg 27.10.04 06:24  

 

Norske økonomer spriker i alle retninger når de blir bedt om å spå hvor dollaren skal. Terras Jan Andreassen tror dollaren kan komme til å koste 4 kroner om få år.  

 

 

Foto: Paul J. Richards, AFP/ScanpixTV 2 Nettavisen har spurt fem ledende økonomer hva de tror om dollarkursen på kort og mellomlang sikt. Jan Andreassen er den suverent mest pessimistiske både på USAs og på dollarens vegne, og tipper dollaren vi koste godt under seks kroner mot slutten av neste år.  

 

Dollarkurs på firetallet?  

 

 

Jan Andreassen.

Grunnen er at USA ifølge Andreassen vil få en skikkelig økonomisk nedtur i 2005. Forutsatt at sentralbanken holder renta lav, vil USA kunne være tilbake på sporet igjen allerede året etter. Dollaren er det imidlertid ikke mye håp for, skal vi tror Terra-økonomen.  

 

- Det kan være at dollaren får en renessanse i 2006, men de strukturelle underskuddene i amerikansk utenriksøkonomi tilsier at man over tid bør ha en stadig svakere dollar, sier Andreassen til TV 2 Nettavisen.  

 

Makroanalytikeren tror vi kan komme til å se firetallet i forhold til norske kroner allerede om seks år.  

 

- Husk at den var på firetallet så seint som i 1980, og det er ikke utenkelig at vi er der igjen i 2010, påpeker han.

 

De fleste økonomene i TV 2 Nettavisens panel tror dollarkursen holder seg forholdsvis stabil det kommende året. Unntaket er Nordeas Erik Bruce, som tipper på en dollarkurs på rundt 7,20 i oktober neste år. Hovedgrunnen er at han tror på en konjunkturoppgang i USA.  

 

- På lang sikt har vi et syn på verden som tilsier at veksten i USA blir bedre enn i Europa. Det innebærer at rentene skal raskere opp. Mye av fokuset på det høye underskuddet på driftsbalansen overfor utlandet vil gå litt tilbake dersom oljeprisen faller, sier seniorøkonomen til TV 2 Nettavisen.  

 

Bruce mener usikkerheten omkring amerikansk økonomi og dollarutviklingen er stor akkurat nå, blant annet på grunn av det forestående presidentvalget. Mye av usikkerheten vil ifølge Nordea-økonomen avta i tida framover, og det skaper grunnlaget for en sterkere dollar.  

 

Svak dollar gir lavere rente

Den økonomiske nedturen i USA kombinert med en svak dollar vil sørge for å holde den norske styringsrenta lav i overskuelig framtid, tror Jan Andreassen.  

 

- ESB (den europeiske sentralbanken, red. anm.) og Norges Bank kutter begge rentene det nærmeste året. Norge stopper på 1,5 prosent, som også blir foliorenten 31. desember 2005, sier han.  

 

Skulle Andreassen få rett og dollarkursen faller under seks kroner det kommende året, tror også Erik Bruce at det vil påvirke den norske renta.  

 

-Renteøkningen kommer senere (kanskje ikke i 2005 i det hele tatt), først og fremst fordi en sterk EUR vil kunne hindre renteøkninger i Europa og dermed i Norge. Sterkere NOK mot USD og dermed asiatiske valutaer vil også gi lavere pristigning, skriver han i en e-post til TV 2 Nettavisen.  

 

I tabellen til høyre finner du en oversikt over hva fem økonomer tror om dollarkursen ved årsskiftet 2004/2005 og mot slutten av neste år.

[Ditto]

Ettersom valuta ser ut til å være av interesse, vil jeg følge opp med litt mer om dette. Når det gjelder den til dels avanserte aksje praten som normalt foregår her, vil jeg nok fortsette med å følge med i det stille, til jeg lærer litt mer. Jeg håper at jeg i mellomtiden kan tilføre noe av min ervervede skoleteori på andre områder så lenge. Om dere holder tungen rett i munnen når dere leser dette, burde det kunne komme noe fornuftig informasjon ut av innlegget.

 

Begynner med en innledning som er noe utenfor topic:

En såkalt valutadealer er en sentral aktør i markedet (det er ikke kriminelt, selv om det kunne høres slik ut :laughing6: ). En viktig jobb vedkommende har er å skape likviditet i marked, ved å alltid stille en kjøps- og salgskurs på de valutaene hun eller har driver med (market maker). Kursene stilles før man vet om den som spør ønsker å kjøpe eller selge valuta. En spesialisert valutadealer holder seg til to type valuta, for eksempel dollar og euro. Grunnen til at en slik aktør skaper likviditet er at de MÅ stille kurser på forespørsel, noe andre aktører med valutareserver ikke er pålagt å gjøre. Dette er bra i dårlige tider med høy risiko og dermed stor volatilitet i valutamarkedet. Spreaden mellom kjøps- og salgskurser vil av naturlige grunner stige under slike forhold. Dealerene har nemlig sin inntekt ved å kjøpe/selge til en kurs, for deretter å selge/kjøpe til en annen (bedre).

 

Et viktig poeng er at en dealer vil normalt alltid avslutte dagen i null, dvs. uten å være long i en valuta (og dermed heller ikke short i en annen). Dersom man mot slutten av dagen sitter long i for eksempel euro, vil man endre sine toveisepriser, ved senke sin salgskurs på euro, og gjerne følge på med en tilsvarende reduksjon i kjøpskurs. Spreaden vil altså normalt kun endre seg dersom volatiliteten i markedet endres. Problemet for en dealer er nettopp at man helt fra dagens første transaksjon setter seg selv i ubalanse, og man kan ikke være sikker på å kunne gjøre motsatt transaksjon til bedre eller i hvert fall identisk (invers) kurs, for å være tilbake i balanse. Dette er grunnen til at spreaden øker ved høy volatilitet.

 

Nå kommer litt av poenget. Begrepet Ordrestrøm er viktig. Når utgangspunktet for en handel er at en aktør etterspør salg av for eksempel 1 million euro, kan vi si at ordrestrømmen er minus 1 million euro (kjøp = positivt fortegn). En ordrestrøm er en viktig informasjonskilde. Om vi ser en stadig større ordrestrøm på euro med negativt fortegn, vil aktørene kunne lese den underliggende informasjonen i dette, mange ønsker å kvitte seg med euro. Til eksisterende renter og valutakurser ligger det an til overskudd av euro på markedet. Det er dermed store muligheter for høyere eurorente og/eller svakere eurokurs. Grunnen til at jeg har trukket inne valutadealere er at disse har best oversikt over disse endringene. De vet naturligvis hva slags etterspørsel etter valuta de selv får, samtidig som de gjennom handel med andre dealere vil forsøke å lese hva slags ordre disse har fått, som er opphavet til at de nå oppsøker deg for å veksle tilbake til en bedre balanse. Bedrifter og lignende har nemlig ikke tilgang til å direkte se dette markedet. De må kontakte meglere, som igjen tar legger ut en ordre som dealere kan se om de vil slå til på. Valutamarkedet er altså ikke åpent i samme grad som aksjemarkedet.

 

Det er kun sentralbanker som i tillegg til andre dealere, som kan ha direkte kontakt med en dealer. En annen viktig faktor er dermed hva slags informasjon en dealer kan få ut av dette. Her vil jeg dermed komme inn på forskjellen mellom varige (reelle) påvirkninger, og andre ”mindre viktige” transaksjoner. Dersom Norges bank selger kronefordringer for noen milliarder, og kjøper verdipapirer i euro og dollar tilbake, får vi en varig endring. Dealeren vil kunne se at sentralbanken kanskje ønsker å svekke den norske kronens internasjonale verdi, ved å tilføre markedet mer norsk valuta. Den ene dealeren får nå privat informasjon, og vil trolig shorte NOK, før andre aktører får denne informasjonen, (bl.a. når de ser at en aktør nettopp shorter NOK i stor skala). Salg av NOK vil dermed ikke bare gjøres av Norges Bank, og dermed økes effekten. Et annet eksempel på varige endringer er om et industriselskap etterspør dollar for å gjøre en stor investering. Detter en varig endring ettersom det ikke vil komme etterspørsel om å veksle tilbake etter kort tid. Et eksempel på det motsatte er en privat valutaspekulant, som på linje med en day trader sjelden vil sitte med en post over natten. Nå kommer endelig poenget. Valutaspekulanten påvirker ikke valutakursen i stor grad, da vedkommende vil ønske å veksle sin posisjon tilbake samme dag. Det kan derfor være ubalanse hos en enkelte dealer, MEN det betyr likevel at en annen dealer nettopp har et overskudd av den valutaen den første dealeren behøver, og ved en liten justering av prisene mellom dealerene, vil snart alle dealerene være i balanse igjen. Forespørselen fra sentralbanken og industriselskapet vil derimot medføre endringer. Nå forsvinner den valutaen de etterspør fra markedet, og dealerene mister muligheten til å komme i balanse, gitt de valutakursene som eksisterer. Om de nå må sitte med mer NOK enn ønsket, presses det frem permanente valutakurs endringer som sikrer at kapitalen de nå sitter med når dagen er over, er like mye verdt i forhold til hverandre, som det den var før vi fikk permanente etterspørsels endringer.

 

Om et selskap utsteder et obligasjonslån i en valuta, og deretter (etter tegningen) veksler denne inn i en annen valuta for å kjøpe tilbake et obligasjonslån i denne valutaen, vil informasjonen dealeren får være at selskapet har tro på at de vil tjene på gjøre denne transaksjonen. Selskapet har kanskje grunn til å tro at valutaen de veksler inn i vil svekke seg i verdi, slik at de nå får mindre (reelle) innbetalinger til obligasjonsinnehavere. Valutadealere får altså tilgang til mye mer informasjon en det jeg har vært inne på tidligere. Poenget er at de gjør sine transaksjoner på bakgrunn av denne, og det som medfører permanente/langvarige endringer i etterspørsel, vil i neste omgang tvinge frem endrede valutakurser.

 

Jeg bør nevne at jeg kun har erfaring med teorien rundt dette fra studier jeg har vært gjennom. Det som egentlig var utgangspunktet for topic, var påvirkningen på aksjemarkedet. Dette er noe jeg ikke er helt stødig på. Jeg vil likevel nevne det vi har sett på den store svekkelsen i dollar den siste tiden. Børsene i USA har falt, og en årsak vi kan tenke oss er at selskapene som har sin inntjening i nettopp dollar mister sin kjøpekraft overfor andre markeder. At selskaper i USA nå får økte kostnader, og dermed lavere resultater av denne svekkelsen er naturlig, noe som kan forklare at verdien på aksjene synker. Olje selskaper har gjerne sin inntekt i dollar, og selv med stigende oljepriser (de har vel sunket litt de siste dagene) vil vi kunne forklare svekket kurs på Norsk Hydro og Statoil. Oslo Børs påvirkes gjerne av utviklingen til de tunge selskapene, samtidig som vi også påvirkes av svake børser i USA. Det er dermed en forklaring på at norske selskaper som ikke har noe med verken eksport eller dollarkurs, likevel vil kunne falle ved svekket dollarkurs.

 

Jeg håper at dere som har orket å lese gjennom hele innlegget, har fått noen tips om hvordan valutakurser endres. Det å holde tungen rett i munnen er nok et stikkord for å se sammenhengen vil jeg tro.

 

Med vennlig hilsen

Ditto

[Ditto]

En liten oppklaring av mitt siste innlegg. Hovedhensikten er å få frem valutadealerens evne til å få informasjon andre ikke har. Når vi veksler inn noen tusen kroner hos DNB Nor til ferieturen, vil ikke banken begynne å etterspørre dette beløpet hos en dealer. De har naturligvis sine egne valuta reserver. Når Banken derimot har vekslet inn veldig mye av en type valuta, og dermed ikke lenger sitter med den beholdningen de ønsker, vil de kanskje gjøre transaksjoner der dealere blir involvert. Ettersom valutadealere blir et ledd som til slutt vil ende opp med "all" viktig informasjon om tilbud og etterspørsel (dersom de er flinke nok til å lese/forstå den), vil de handle deretter. Valutakursene påvirkes når dealerene ikke lenger kan gjøre transaksjoner seg i mellom, med den hensikt å komme tilbake i balanse. Da tvinges valutakurs endringer frem, slik at dealerene synes det er greit å sitte med en annen beholdning av hver valuta, enn den de startet dagen med.

[Carlos]

Dagens Næringsliv[/url]"]Renteheving tidligst til sommeren  

Av NTB  

 

Norges Bank hever styringsrenten tidligst neste sommer, mener seniorøkonom Erik Bruce i Nordea Markets. Onsdag er det nytt rentemøte, men ingen tror på noen endring av renten nå.  

 

Siden forrige rentemøte er det kommet tall som indikerer at prisene er på vei oppover igjen. I september var den såkalte underliggende prisveksten, som er viktig for sentralbankens rentesetting, på 0,5 prosent.  

 

– Norges Bank trenger dermed ikke lenger uttrykke bekymring over at det ser ut som inflasjonen utvikler seg svakere enn ventet, sier Bruce til NTB.  

 

Men uansett er prisveksten fortsatt svært langt unna målet på 2,5 prosent. Dessuten har kronekursen blitt forholdsvis kraftig styrket siden forrige rentemøte.  

 

– Den har vært såpass kraftig at det kan få betydning for inflasjonen de neste årene, sier Bruce.  

 

Neste sommer

Hans konklusjon er at renten tidligst utpå sommeren vil bli satt opp fra dagens rekordlave nivå på 1,75 prosent.  

 

– En heving kan også komme senere. Forventningen om en renteøkning til sommeren er basert på at renten i euroland settes opp til våren, påpeker Bruce.  

 

Men med oljeprisutviklingen og flere svake nøkkeltall kan den europeiske økonomien utvikle seg svakere enn tidligere forutsatt, og dermed kan en renteheving komme senere enn ventet.  

 

Et nytt rentekutt på onsdag på grunn av den sterke kronen tror han imidlertid ikke på.  

 

– Det er nok for tidlig å reagere på en kronestyrking med et rentekutt nå. Det kan være midlertidige forhold som fører til styrkingen, for eksempel høy oljepris. Men hvis kronen styrkes mye mer, kan et rentekutt komme på agendaen igjen, tror Bruce.  

 

Tror på kutt

Det er heller ingen andre som tror på en renteendring i denne omgang. Ni av ti økonomer TDN Finans har snakket med tror rentebunnen er nådd, og at renten vil bli satt opp igjen i løpet av 2005.  

 

Unntaket er sjeføkonom Jan Andreassen i Terra Securities. Han venter ikke et kutt på det kommende møtet, men tror det kan komme et i desember. Årsaken er blant annet den sterke kronen.

[Carlos]

(11.02.2005) Statistisk sentralbyrå satte i går punktum for den pågående debatten om en snarlig norsk renteheving etter at de la frem svært overraskende lave pristall for januar.

 

Av Senioranalytiker Eirik Larsen, DnB NOR Markets

[vidar]

Dollaren svekker seg

Av TDN Finans

 

Den amerikanske dollaren svekket seg umiddelbart etter fredagens arbeidsmarkedsrapport, og har holdt seg svak i asiatisk handel mandag.

 

Sysselsettingen i USA steg med 262.000 personer i februar, mens det på forhånd var ventet en oppgang på 225.000 personer. Whisper numbers gikk imidlertid ut på at tallene kunne bli over 300.000, samtidig som sysselsettingen for januar ble revidert ned med 14.000 personer.

 

Ikke sterk nok

-Rapporten var ikke sterk nok til å støtte ønsket til de mest dollarpositive. Den amerikanske økonomien vokser likevel, og 262.000 er et bra tall. Andre detaljer i rapporten var imidlertid ikke fullt så positive, sier valutastrateg Jason Bonanca i Credit Suisse First Boston, ifølge Bloomberg News.

 

Blant annet var timelønnsveksten i februar uendret sammenlignet med i januar, mens det var ventet en oppgang på 0,2 prosent. I tillegg holdet gjennomsnittlig arbeidsuke seg uendret på 33,7 timer.

 

Kronen har gjennom helgen holdt seg relativt stabil mot euro, og noteres til rundt 1,23.

[Zoonic]

Litt om valuta..

 

Vaske-Bakke nå også i DI i Sverige.

 

Han är Norges valuta-Rambo

 

2005-10-19: Olof Sandström

Den norske finansmannen Svein Erik Bakke har tröttnat på börsen. Nu är det valuthandel som gäller - och Bakke tjänar storkovan. "Jag har gjort det skitbra", säger han till norska Finansavisen.

Norge har fått sin egen valuta-Rambo. Den kontroversielle Svein Erik Bakke satsar stenhårt på valuthandel och säger sig ha tjänat omkring 40 miljoner norska kronor hittills i år.

 

"Före årets slut ska jag ha tjänat 50 miljoner. Nästa år räknar jag med att tjäna 60 miljoner", säger han självsäkert till Finansavisen.

 

Han uppger sig vara Norges största privata valutahandlare, med mellan 2 och 3 miljarder kronor investerade. Och på bankkoncernerna Nordea och DnB Nor imponeras man över hur väl Bakke har lyckats med sina placeringar - åtminstone om man får tro Bakke själv.

 

Samtidigt ratar Svein Erik Bakke både börsen och fastighetsmarknaderna efter de senaste årens kraftiga uppgångar.

 

"Allt i Norge är på topp nu. Oljepriset, huspriserna och börsen. Jag tror att börsen här hemma kommer att falla", säger han.

 

Svein Erik Bakke har gjort sig en förmögenhet inom bland annat renhållningsbranschen och har fått smeknamnet Vaske-Bakke, ungefär "tvätt-Bakke". Han fick stor uppmärksamhet när han år 2000 protesterade mot höga bensinsskatter genom att betala skatter och avgifter för alla som tankade vid en viss pump, vilket sänkte literpriset till 3 kronor.

 

Her er Vaske-Bakke i aksjon.(et litt eldre bilde..)

 

 

 

 

-------