Jump to content

Oslo børs - veien vidre


Recommended Posts

Istedenfor å klinke til med alt eller ingenting som jeg hadde en litt lei tendens til å gjøre ifjor høst, velger jeg nå en mer taktisk tilnærming gjennom innfasing i put.

 

Begynte forsiktig idag, og vil øke mer og mer for hver uke som går fremover. Har en del 10K'er nå som gradvis skal innfases i put'er over en drøy måneds periode. Det kan se ut til at den euforiske superoptimismen vil vedvare en stund ennå.

 

Starten på dette året minner svært mye om starten på 2000. Euforisk optimisme hvor markedet ikke tror det finnes nedside-risiko lenger, men kun oppside-risiko.

 

Kan nok hende vi skal et stykke ut i mars måned før vi begynner å få en humpete ferd.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 244
  • Created
  • Last Reply

I dag kom Statistisk sentralbyrå med statistikk som viser at dem samlede bruttogjelden til publikum var på hele 3100 milliarder kroner ved utgangen av november. Dette er en oppgang på 14,9 prosent fra samme periode året før, ned fra en vekst på 15 prosent i oktober.

 

NA24 - din næringslivsavis

 

Det er den utenlandske bruttogjelden som vokser mest, og veksten er nå enda sterkere enn den innenlandske bruttogjelden.

 

Tallene gjelder for brutto gjeld til husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen i norske kroner og utenlandsk valuta.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Oslo Børs toppet ut på 470, og har siden ligget i et intervall mellom 458-466.

 

Å gå over 470 fordrer:

 

* Høyere inntjening blant selskapene

* Høyere vekst i verdensøkonomien

* Hyppigere oppkjøpstakt av selskap

* Vesentlige positive nyheter for de store selskapene (NHY, STL, ORK, REC, TAA, TEL, AKVER m.fl.)

 

Er det sansynlig, eller er det meste av positivisme priset inn allerede?

 

Jeg tror det meste av positivitet er priset inn nå, men noen større reaksjon ned vil sansynligvis drøye til etter at utbyttene er betalt ut, dvs april/mai. Mai-korreksjonen/gevinstsikringen i år tror jeg blir stor, da veksten i verdensøkonomien er avtagende og sansynlighet for ytterligere kursstigninger er avtagende.

 

Både Kina, India, Norge, deler av Øst-Europa, Sverige anses for å være nær toppen nå (ifølge makroøkonomene og en god del analytikere).

Link to comment
Share on other sites

  • 6 months later...
  • 4 months later...

Dette sier Peter Hermanerud i dagens DN-papir:

 

__________

 

Venter en liten rekyl på Børsen

 

Opp: En liten børsrekyl er trolig i vente, men på litt lengre sikt er det fare for at nedturen på Oslo Børs fortsetter, tror sjefstrateg Peter Hermanrud i First Securities.

 

ne_46d4fee174218.JPG

 

VIBEKE LARSEN OSLO

Publisert: 19.01.2008

 

Verdifallet på Oslo Børs fortsatte igår, men skal vi tro historien er sjansen stor for at det snart vil komme en liten rekyl. Peter Hermanrud, sjefstrateg i First Securities, har sett på varighet og tapsstørrelse på de større fallene som har vært på Børsen siden høsten 2003, og funnet ut at markedet normalt snur etter 12-16 dager. Hittil har Oslo Børs falt i 12 dager. Hovedindeksen endte igår på 404,8, en nedgang på 1,32 prosent.

 

- Når indeksen 395 har du gode odds for en rekyl, sier Hermanrud.

 

Da den erfarne analytikeren holdt foredrag i regi av Norges Finansanalytiker Forening (NFF) igår påpekte han at fallene på Oslo Børs historisk sett ikke har vart særlig lenge. Og faller det raskt, er sjansen stor for at markedet snur.

 

- Hvis over halvpartene av aksjene på Børsen får en p/e på under ti, det vil si at Børsen går under 390, kommer det nye kjøpere inn, sier han.

 

Selv om mange investorer nå skjelver kraftig, og de fleste gjør det de kan for å sikre verdiene, ser Hermanrud ingen grunn til å rømme aksjemarkedet.

 

- Tenker du langsiktig, tror jeg alltid du skal ha aksjer, sier han, og legger til at det er en grunn til at profesjonelle investorer, som de store pensjonskassene, aldri går helt ut av aksjer.

 

Ikke bare frykt, men realitet

 

Med en lang horisont kan man ifølge Hermanrud være sikker på at man i gjennomsnitt vil tjene mer på aksjer enn på bankplasseringer.

 

- Mange har brent seg på å prøve å time markedet, sier han.

 

Hermanrud, som er kjent for sine mange pessimistiske uttalelser om både aksje - og boligmarkedet, tror likevel man må regne med at 2008 som helhet vil bli et dårlig aksjeår.

 

Han begrunner det med at ledende indikatorer som varsler nedgang tidligere har vært nettopp det - indikatorer. Denne gangen er de dårlige varslene mer enn frykt og falske advarsler.

 

- Vi har vært bekymret før, men vanligvis går det bra. Det som er nytt er at det nå ikke bare er frykt, men realitet, sier han. Hermanrud tror oddsen er store for at vi blir tatt av «femårsbølgen», det vil si et fall som ved en tilfeldighet hittil har inntruffet ved Oslo Børs hvert femte år, og som har gitt et fall fra topp til bunn på 40-50 prosent. Forrige bunnpunkt var i 2003.

 

- Samtidig er det sånn at oddsene blir bedre jo mer vi faller. Vi nærmer oss et nøytralt markedssyn, sier han.

 

Hermanrud mener utfallsrommet er stort, og ser muligheter for alt fra full krise med en hovedindeks ned i 300, kanskje enda lenger ned. Motsatt ser han ikke bort fra at markedet kan snu, og at hovedindeksen kan komme opp i 580.

 

 

______________

Link to comment
Share on other sites

Tjuv-lånt fra Bloggen til Trym Riksen. Litt historikk og begrepsforklaringer. Feks. Krakk eller Korreksjon, Bull- eller Bear Market.

 

 

Et møkkamarked

Av Trym Riksen - 20.jan.2008 @ 22:48

De økonomiske utfordringene i USA er ikke lenger et isolert amerikansk problem. De aller fleste av verdens aksjemarkeder har kastet seg på den amerikanskledede nedturen.

 

 

Amerikanske aksjer gikk nylig inn i det tekniske analytikere definerer som et nedturmarked, et såkalt «bear-marked». Dette er en markedssituasjon hvor tekniske analytikere hevder at minste motstands vei er ned. Ifølge Ned Davis Research har vi med et bear-marked å gjøre når aksjemarkedet faller 30 prosent i løpet av en 50-dagersperiode, eventuelt 13 prosent i løpet av 145 dager. Nå som markedet i USA er ned omtrent 15 prosent siden midten av oktober, kvalifiserer denne korreksjonen til merkelappen «bear-marked». Det finnes riktignok andre tommelfingerregler for å vurdere om en markedsreaksjon fortjener denne merkelappen, og disse mindre sofistikerte reglene - som ikke tar hensyn til varighet i forhold til dybde - sier oss at vi er i et «bear-marked» etter at børsen har falt 20 prosent. Fordi amerikanske aksjer er ned 16 prosent siden toppen i oktober, er det enkelte som ennå vil holde fast på påstanden om at vi fortsatt er i en opptur, et såkalt «bull-marked».

 

 

Krakk eller ikke?

 

Det neste spørsmålet er om børsnedturen er kraftig nok til å benytte betegnelsen «krakk». Her er definisjonene enda vagere enn for såkalte «bear-markeder». Ned Davis Research opererer imidlertid med en liste over historiske børskrakk i USA, og for å komme på denne listen må aksjemarkedet ha falt minst ti prosent i løpet av en periode på maksimalt tre uker, og siste delen av fallet kulminerer med et kraftig fall i løpet av én til to dager på minst tre prosent på høyt volum. Siden den 26. desember er Standard & Poor's 500-indeksen ned over 11 prosent. Sånn sett kan det nå argumenteres for at børsnedturen i USA allerede kvalifiserer til krakkbetegnelsen. Det faktum at amerikanske myndigheters skattepakke og Federal Reserves forsikringer om flere rentekutt ikke klarte å forhindre et nytt børsfall på fredag, illustrerer hvordan folk i dårlige markeder mister troen på at penge- og finanspolitisk stimulans nytter. I forrige uke økte da også troen på resesjon i USA til over 70 prosent, ifølge Intrade - og derivatpriser knyttet til Federal Reserves styringsrente indikerer over 50 prosents sannsynlighet for at den amerikanske sentralbanken vil kutte renten med 0,75 prosentpoeng innen utgangen av den 30. januar. Man må tilbake til 1984 for å finne en situasjon hvor Federal Reserve kuttet renten med mer enn 0,50 prosentpoeng, men renten var til gjengjeld 11,75 prosent på den tiden. I stedet for å kutte med 0,75 prosentpoeng på neste rentemøte den 30. januar, kan det riktignok komme et nødhjelpskutt før møtet i rentekomitéen. Uansett er det nå priset inn en helt ekstraordinær situasjon i det amerikanske rentemarkedet, som bare er forenlig med et resesjonsscenario. Om det er krakk eller ikke i aksjemarkedet, begynner med andre ord å bli et spørsmål for spesielt interesserte markedshistorikere i og med at stadig flere med rette har følelsen av at vi er i en resesjon og et bearmarked godt hjulpet av den siste tidens aksellererende børsfall.

 

 

Globalt problem

 

Mange synes kanskje finansmarkedets fokus på USA er overdrevent, fordi verden er større enn Amerika. For å forstå dette fokuset, er det viktig å ha i bakhodet at USA er det markedet og den økonomien hvor man har best tilgang til historiske data for børs og økonomi. Selv i dag fremhever USA seg ved å offentliggjøre viktige makrodata tidligere enn andre land og man kommer ikke utenom det faktum at USA er verdens største enkeltøkonomi og -børs. Dessuten har USA historisk ledet an i den globale økonomiske veksttaktsyklusen flere ganger.

 

 

Det sterke fokuset på USA - både i denne spalten og ellers - har igjen vist seg å være berettiget. Det har lenge vært mange som har hevdet at resten av verden vil være skjermet fra nedturen i USA. For dem som har bekjent seg til denne analysen bør det være et tankekors at nedturen i USA er i ferd med å spre seg til resten av verden. Av 42 internasjonale aksjemarkeder er det nå bare fem som er over sitt 200 dagers glidende snitt - en mye brukt trendindikator. Man må tilbake til 2002 for å finne en like bred sprekk i det globale børsbildet. Her i Europa ser vi at forbruksrelaterte selskaper som Marks & Spencer, penneprodusenten Bic og Bang & Olufsen skremmer markedet med beretninger om et sviktende sluttmarked. Og sist uke ga ny mening til uttrykket «å ha pengene i madrassen», da Europas største madrassprodusent, nederlandske Beter Bed, falt 17 prosent da de fortalte markedet om tingenes tilstand. Et svakere marked i Tyskland er blant årsakene til inntektssvikten i selskapet. Å gjemme seg bak håpet om at resten av verden vil være skjermet fra nedturen i USA bærer derfor mer og mer preg av ønsketenkning.

 

 

Derfor stusset jeg over en DN-overskrift i helgen, hvor økonomer ber Norges Bank «blåse i Oslo Børs». Selv om økonomenes uttalelser var mer nyansert enn tittelen antydet, er overskriften nok en påminner om at ekspert og legmann gang på gang undervurderer aksjemarkedenes egenskap som en ledende indikator på generell økonomisk vekst. Ja visst er det de som eier aksjer som direkte taper mest på aksjefallet - isolert sett - men over tid har vi historisk sett at aksjemarkedets endrede karakter avtegner seg i resten av økonomien, helt ned til menigmann.

 

Derfor bør en sentralbank alltid følge med på signalene fra kapitalmarkedene, som er relativt frie for ønsketenkning og partiske interesser. Dagens møkkamarked er derfor en sak som angår både deg og meg.

 

 

Kjøp møkk

 

Jeg har brukt den litt flåsete merkelappen «møkk» én gang tidligere i denne spalten, den 14. mars 2007. Den gang var fokus på enkeltaksjer og budskapet var at det lønner seg å kjøpe upopulære selskaper i stedet for dem som alle går etter. Nå som den generelle markedssituasjonen bærer preg av at aksjer begynner å bli upopulære, er det en påminner om at den ideelle kjøpssituasjonen for aksjer nærmer seg. Det er når ingen andre vil ta tak i aksjemarkedet at avkastningsutsiktene er på sitt beste. Problemet oppstår når man vil omsette denne tankegangen i praksis. I forrige uke var sentimentindikatoren fra Ned Davis Research - som reflektererer et bredt basert stemningsbilde - på et lavt nivå, men ennå ikke i nærheten av å indikere at vi for tiden er inne i en perfekt storm.

 

 

Dessuten peker ledende indikatorer, trenden i aksjemarkedet og veksttakten i økonomien fortsatt nedover, og signaliserer derfor at korreksjonsrisikoen ennå er på sitt største. Som jeg illustrerte i en DN-kommentar den 2. januar, har omtrent 80 prosent av korreksjonene historisk kommet når ledende indikatorer peker ned. Min merknad ved inngangen til 2008 var derfor at «mitt øye sier meg derfor at vi kan være i fase fem [det vil si der hvor ledende indikatorer, børstrenden og økonomien peker ned], hvor korreksjonsrisikoen er på sitt høyeste». Nå viser det seg et den observasjonen var mer betimelig enn det som føles komfortabelt.

 

Fordi møkkamarked og møkkaaksjer på et tidspunkt representerer gylne kjøpsmuligheter, kommer nettopp analysen av fremtidig bedre børsutsikter til å bli bli tatt opp i denne spalten i tiden fremover. Når alle har øynene festet på elendigheten, har man mer å tjene på å holde hodet kaldt og ikke glemme at en nedtur gjerne følges av en opptur.

Link to comment
Share on other sites

Fra imarkedet.no Tegn på panikk:

 

- Tegn på panikk

 

Tror frykten sprer seg etter saftig amerikansk rentekutt.

 

 

Av: Maria Sivertsen

 

- Jeg er redd for at dette rentekuttet er et tegn på panikk. Ben (den amerikanske sentralbaksjefen, red. anmrk.) vinner slaget, men taper krigen, sier seniørøkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken, etter at sentralbanken tirsdag valgte å kutte renten med 0,75 prosent- midt mellom to rentemøter.

 

- Situasjonen er fryktelig, fryktelig vanskelig, legger han til.

 

- Først lettet, så redd

 

Også seniørøkonom i Nordea, Erik Bruce, er urolig for det plutselige rentekuttet.

 

- Man skal være forsiktig når sentralbanken kutter mellom møtene. Først trekker man et lettelsens sukk, men så kan det slå begge veier. Folk spør seg: Hva vet de som ikke vi vet? Det kan gi frykt i markedet, sier han.

 

Han tror de amerikanske børsene likevel vil ta positivt i mot rentekuttet når de åpner i dag etter tre dagers etterlengtet hvile.

 

- Resultatet kunne blitt langt verre om de ikke kuttet renten, poengterer Bruce.

 

- Nærmest krevd

 

Men om det ender opp i USA, er han slett ikke sikker på. I såfall tror han heller ikke rentekuttet vil bli positivt uslagsgivende på Oslo børs i morgen.

 

Bruce sier det har vært mye spekulasjoner i det siste om når dette rentekuttet kunne inntreffe, og forklarer at det har vært priset inn i markedet.

 

- Det var nærmest krevd i aksjemarkedet, hevder han, og konstanterer at de europeiske børsene, inkludert Oslo Børs, reagerte positivt med en gang den amerikanske sentralbanken svingte rentesaksen.

 

Men det kan altså være snakk om kortvarig moro, ifølge økonomene.

Link to comment
Share on other sites

Fra tid til annen, kan vi lure litt på hva det enkelte selskap vekter på hovedindeksen.

 

Her er oversikten:

 

ACY 2.94

AKVER 2.301

AKY 0.4355

AWO 0.6441

DNBNOR 7.4

DNO 0.8956

FOE 1.346

FRO 0.9894

GOGL 0.6332

MHG 1.042

NHY 5.638

NSG 0.7998

ORK 8.622

PGS 3.119

REC 3.089

PRS 2.082

SDRL 4.692

STB 1.99

STL 25.9

SUB 1.372

TEL 13.7

TGS 1

TOM 0.7264

TAA 1.495

YAR 7.142

 

 

_____________

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Oslo Børs er idag 20.02.08 kl 10:20 overvurdert. En korreksjon ned mot 400 blank er nært forestående. (Teknisk analyse og magefølelse)

 

Hvilke klare tekniske salgssignaler ser du RoRu ?

 

Selv ser jeg en høyre skulder i en liten HS formasjon, men skikkelig salgssignal blir det ikke før Osebx går under ca 423. Og potensialet på nedsiden om det går den veien er bare ned til 415 hvor det ligger god støtte.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Sakset fra Bigcharts nettopp:

 

SAN FRANCISCO (MarketWatch) -- Standard & Poor's said on Friday that it may downgrade 1,887 classes of mortgage securities backed by so-called Alt-A home loans. The securities, made up of mortgages originated in 2006 and the first half of 2007, were put on CreditWatch with negative implications, the rating agency said. Alt-A loans were usually offered to more creditworthy borrowers than subprime mortgages, however, they required less information such as documents verifying home buyers' incomes. There's been a persistent increase in delinquencies on the loans underlying these securities, S&P said.

 

 

Snøballen starter å rulle? Dette er skumle greier, som kan riste hele USA langt inn i grunnvollene. Da blir ordet resesjon et svakt uttrykk også.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


  • Lage deg en bruker i dag for alle funksjoner. Helt gratis!

    Logg inn eller lag deg en bruker

×
×
  • Create New...