Episode 1209 - Onsdag 14.januar 2009

[Mitch]

Hei.

 

Er på kurs hele uken og får ikke fulgt med online.

Solgte AKSO i gåt il 42 og tok dem tilbake i dag på 37.7

Svingningene som er i denne aksjen er helt utrolig. Hvis en treffer disse er det mye penger å hente ved traiding men vis en først bommer.....

 

Mitch

[webster]

Kan en dag bringe stort mer dårlig nyheter enn det vi har sett hittill?

 

Uten tvil , dukker den "sorte svane " opp i USA eller Europa vil vi få eit formidabelt ras, verden over.

 

Les denne:

 

 

Kristins sorte svane

Finansminister Kristin Halvorsen mener Norge i liten grad berøres av den globale finanskrisen. Uttalelsen kan sammenlignes med den amerikanske finansministeren Henry Paulsons utsagn fra august i fjor om at konsekvensene av subprimekrisen ville bli begrenset.

 

Av: Frode Haukenes 19.09.2008 15:49KOMMENTAR: - Vi er kjempeheldige fordi vi i liten grad berøres av finansuroen som nå rammer USA, sa finansminister Kristin Halvorsen etter at en av verdens største investeringsbanker, Lehman Brothers, var slått konkurs.

- Dette påvirker ikke den grunnleggende utviklingen i norsk økonomi, slår hun fast.

 

 

Brannslukking

Uttalelsene fra Kristin Halvorsen er "brannslukking" på høyt plan, og minner sterkt om USAs finansminister Henry Paulsons uttalelse fra august i fjor da de første boliglånsforetakene begynte å gå over ende, og uroen på verdens aksjemarkeder startet.

- Det er en "wake-up call", og det er en re-prising av risiko, men jeg mener den underliggende økonomien er veldig sunn, sa Paulson.

Paulson ønsket da å berolige nervøse amerikanere, og Halvorsen ønsker nå å berolige oss nordmenn.

Men i likhet med den amerikanske finansministeren, tror jeg ikke Kristin Halvorsen helt overskuer situasjonen og vil trolig få seg noen ubehagelige overraskelser.

 

 

Trygge banker?

Kristin Halvorsen mener det norske bankvesenet står trygt, fordi man har lært av den forrige bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet.

- Etter vår egen krise har vi fått et godt kontroll- og overvåkningssystem, og en svært god sikringsordning for innskudd. Dette bidrar til at vi ikke vil få samme type krise én gang til, hevder hun.

Men det er her retorikken svikter.

Dagens økonomiske krise kan ikke sammenlignes med noe vi har sett tidligere - verken på 30-tallet, 70-tallet, 90-tallet eller dotcom-boblen ved årtusenskiftet.

Verken Finansdepartementet eller Kredittilsynet fanget opp eksplosjonen i salget av såkalte strukturerte finansielle produkter før 300 nordmenn og fire norske kommuner hadde tapt milliardbeløp.

Verdens finansmarkeder er i dag blitt så store, så sammenvevde og uoversiktelige at ingen kan vite hvor den neste bomben smeller.

 

 

Uten sammenligning

I løpet av en uke har fem av USAs (og verdens) største finansinstitusjoner gått over ende.

Boliglånsgigantene Freddie Mac og Fannie Mae er overtatt av myndighetene, investeringsbanken Merrill Lynch er slukt av Bank of America, Lehman Brothers er slått konkurs og verdens største forsikringsselskap, AIG, er i akutt pengenød.

Det er ikke mulig å finne historiske paralleller til denne krisen.

På 90-tallet var det en kraftig kredittvekst i næringslivet som førte til en økonomisk boble, og det var i hovedsak næringslivet bankene tapte penger på, i liten grad privatpersoner. Nå er det derimot vanlige folk, og spesielt boligeiere, som i stadig større grad får problemer med å betjene sin gjeld.

Under "Den Store Depresjonen" på 30-tallet ble USA og Europa rammet av bølge på bølge av panikk som førte til sammenbrudd blant mindre institusjoner som var eksponert mot lokale markeder.

I dag rammer krisen selve hjertet i det finansielle systemet, og truer et komplekst marked av lånegarantier og forsikringer som i utgangspunktet var konstruert for å gjøre finansmarkedet tryggere.

 

 

Lite lærdom

Erfaringene fra 30-tallet blir brukt som et argument for at en økonomisk katastrofe av tilsvarende omfang ikke kan skje igjen.

Men i realiteten er det lite lærdom å hente i den historien. Også den gang forsøkte sentralbankene å sprøyte penger inn i bankvesenet for å forhindre det man trodde var en midlertidig likviditetskrise. Men det løste ikke de fundamentale problemene og gjorde bare situasjonen enda verre. Myndighetene var nærmest paralysert av panikken, og de pengepolitiske tiltakene var eksperimentelle og utilstrekkelige.

I dagens situasjon står man overfor valget mellom utilstrekkelige tiltak og tiltak som kan ha en ødeleggende langtidseffekt.

Det er dessverre lite lærdom å hente i historiebøkene.

 

 

En sort svane

Det ikke har manglet på advarsler, men dybden og omfanget av finanskrisen synes å ha kommet som en overraskelse på mange. Inkludert politikere, sentralbanker, sjeføkonomer og analytikere.

Finanskrisen er blitt en "sort svane" - en betegnelse på en uventet og uforutsigbar hendelse som får enorme konsekvenser. Andre eksempler på "sorte svaner" er blant annet første verdenskrig, internettrevolusjonen og terrorangrepet mot USA 11. September 2001.

Det som også er karakteristisk med "sorte svaner" er at vi aldri ser dem komme, men har likevel ingen problemer med å rasjonalisere og forklare dem i ettertid.

Den tidligere Wall Street-megleren Nissim Nicholas Taleb hevder i boken "The Black Swan" at slike hendelser blir mer og mer vanlige, og konsekvensene større og større. Det skyldes vår globale, internett-sammenhengende verden, der tilfeldighetene spiller en stadig større rolle. Noe våre tradisjonelle økonomiske beregningsmodeller ikke kan kalkulere. Det betyr at nøyaktige prognoser er mer eller mindre umulig.

Og når historien heller ikke er noen pålitelig kilde for fremtiden er det ingen mulighet til å forutse de viktige hendelsene som påvirker våres liv.

Kristin Halvorsen risikerer å sitte med en "sort svane" i fanget før hun vet ordet av det.

Men hun vil sikker ikke ha problemer med å (bort)forklare den.