Jump to content
Sign in to follow this  
Laphroaig

Olje/gass - energi, - Diverse info

Recommended Posts

gjestekommentar - DN-papir

Oljepris og dårskap

Priskontroll på olje i Asia, Midtøsten og Russland er årsaken til etterspørselsvekst og kraftig prisoppgang på råolje.

 

oilLogo001.gif

 

 

Steinar Juel - NORDEA

Publisert: 09.11.2007

 

Nå som verden skriker etter tiltak for å få ned utslippene av CO2, er det egentlig greit at prisen på olje stiger kraftig. Det er imidlertid ikke verdensmarkedsprisene som har betydning for bruken av olje, men de innenlandske forbrukerprisene. Med en større politisk klokskap, spesielt fra stormaktene, kunne den CO2-dempende effekten vært vel så stor uten at oljeprisen behøvde å nå 100 dollar. Samtidig kunne de økonomiske ubalansene i verden vært mindre.

 

Olje og gass er ressurser det fra naturens side er knapphet på. Det er lenge siden store nye felt er funnet, mens kraftig økonomisk vekst i de folkerike asiatiske landene driver etterspørselen opp. Det går an å finne mer olje i vanskeligere tilgjengelige områder, og det går an å få ut mer av eksisterende felt. Det krever store investeringer, og det tar tid. Oljeselskapene ønsker å være rimelig sikre på at oljeprisen er varig høyere før de foretar slike investeringer.

 

Når kalkulasjonsprisene til oljeselskapene henger kraftig etter markedsprisen, forlenger det reaksjonstiden på tilbudssiden. StatoilHydro snakker om en kalkulasjonspris på 30-40 dollar fatet, mens andre oljeselskaper opererer med omlag 50 dollar. Når markedet er villig til å betale 90-100 dollar, blir det fortsatt et stort investeringsetterslep på tilbudssiden.

 

Prismekanismen er kjernen i en markedsøkonomi. Den sørger for at tilbud blir lik etterspørsel. Øker etterspørselen mer enn tilbudet, stiger prisen. Det demper etterspørselsveksten og oppmuntrer produsentene til å produsere mer slik at det igjen blir markedsbalanse. Når det tar tid før produsentene får produsert mer, og de i tillegg er trege med å ta inn over seg at prisene har gått kraftig opp, blir tilbudssiden hengende etter. Denne effekten forsterkes når utvinning og leting etter olje i viktige produksjonsland begrenses av politiske omstendighet. Reagerer ikke tilbudssiden på prissignaler som den skulle, drives prisene mer opp fordi forbruksveksten må desto mer ned.

 

I en del land er prismekanismen satt ut av funksjon også på etterspørselssiden. I Kina, India, Russland og de fleste oljeproduserende landene i Midtøsten er prisene på oljeprodukter som bensin underlagt priskontroll. De innenlandske prisene ligger langt under nivået på verdensmarkedet. Det innebærer at forbrukerne i sterkt voksende økonomier ikke får signal fra prisene om å bruke mindre olje. Siden de ikke demper forbruksveksten, blir prisoppgangen på verdensmarkedet så sterk at vi andre må dempe vår forbruksvekst desto mer for at tilbud og etterspørsel likevel skal klareres på verdensmarkedet.

 

Vi og andre oljeproduserende land tjener grovt på at prismekanismen delvis er satt ut av spill både på tilbuds- og etterspørselssiden i oljemarkedet. Oljeeksporterende land akkumulerer store overskudd som vi så bruker til å kjøpe oss inn i bedrifter verden over. Slik behøvde det ikke vært.

 

Hadde det vært fredelige forhold i Irak, normale forhold mellom Iran og resten av verden og markedsbaserte forbrukerpriser på oljeprodukter i alle land, ville oljeprisen på verdensmarkedet i dag vært betydelig lavere, kanskje det halve av det vi nå ser. Dersom USA og andre land i tillegg hadde innført bensinavgifter som det vi har i Europa, ville oljeprisen falt ytterligere. I praksis ville det betydd at oljeimporterende land skattla oljeproduserende stater, som den norske. Våre overskudd ville falle og underskuddet til for eksempel USA ville reduseres.

 

Det er vanskelig å forestille seg at subsidieringen av bensinprisene i land som Kina kan fortsette i lang tid fremover. Det må bli en tung belastning for statsfinansene når bilbruken vokser kraftig samtidig som oljeprisen på verdensmarkedet stiger sterkt. Fjerningen av subsidiene og høyere bensinavgifter ville også vært et viktig miljøpolitisk tiltak.

 

Regimet i Burma reduserte i august subsidiene på bensin, noe som løste de omfattende demokratidemonstrasjonene der. Erfaringen derfra oppmuntrer ikke akkurat andre mer eller mindre totalitære regimer til gjøre det samme.

 

Mer forunderlig er det at ingen tør ta tak bensinavgiftspørsmålet i USA. Passiviteten på dette området betyr at presiden Bush mener det er bedre at oljesjeikene i Midtøsten, og den norske staten, blir rikere på amerikanske velgeres bekostning enn at en del av inntektene kom dem til gode via egen statskasse.

 

«Det finnes flere dårer enn vise, og til og med hos den vise finnes det mer dårskap enn visdom» skrev en forfatter på 1700-tallet. God helg!

 

____________

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nye oljefelt/feltutbygginger

http://www.dn.no/energi/article1373229.ece...vl=sistenyheter

utdrag:

"Disse nye feltutbyggingene vil bidra til fortsatt høyt aktivitetsnivå i årene som kommer. Investeringene til feltutbygging vil ifølge Statistisk Sentralbyrås anslag nå 38,1 milliarder kroner i 2008, som er nær en dobling fra fjorårets investeringsnivå på drøye 17 milliarder kroner."

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har tro på at om et par år snakker vi om "husker dere i 2007 og 2008 når oljeprisen var over 100 USD pr fat" på samme måte som vi nå kan se tilbake på oljepriser på USD 20 pr fat tidligere som pussig.

 

Oljeprisen går også i sykluser, og dette er den sterkeste av dem. Men den skal ned igjen, like sikkert som den har steget. Det er når man minst forventer det at det skjer.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Siden februar07 har USD svekket seg 21,5% mot EUR. I samme periode har oljeprisen steget fra ~55$ til nå nesten 110$, altså nesten 100% stigning. Svak USD kan dermed, som mange har vært inne på, ikke brukes som eneste grunn til høy oljepris.

 

En annen faktor som er interessant er handelsvolumet i olje. Siden februar08 har handelsvolumet i olje nærmest eksplodert, og oljeprisen har steget 28% i samme tidsrom (ingen hemmelighet at USD har svekket seg ytterligere vs EUR i samme tidsrom, men ikke like mye: ~9%). Eksplosjonen i handelsvolumet eller spekulasjon i oljeprisen om dere vil, har klar sammenheng med reallokering av kapital fra aksjemarkedet til råvaremarkedet (her ser jeg kun på olje..), fra f.eks hedgefond. (Vet du har nevnt dette en million ganger RoRu, jeg er bare enig med deg;)). Mye av usikkerheten i oljeprisen, og resten av råvaremarkedet, hviler dermed ved hvor mye de store hedgefondene faktisk sliter under dagens likviditetskrise.

 

Det er her jeg ikke helt "henger med" på dommedagsprofetiene. Hedgefond (og andre store aktører i råvare- og aksjemarkedene) har en stor påvirkning på råvarepriser og aksjemarkedene. Vi har allerede hatt en betydelig nedgang, og mange lik har falt ut av mange skap. MEN hvis det nå har seg sånn at signifikant mange finansinstitusjoner fortsatt sliter, hvordan kan da markedene hente seg inn igjen, og råvareprisene holde seg høye? (veldig relativt begrep, kanskje 110$ ikke er en spesielt høy oljepris...?)

 

Liten uttalelse om oljeprisen her: http://www.hegnar.no/bors/energi/article263873.ece

 

Hvis USD klarer å styrke seg utover 2008/09 tror jeg en oljepris rundt 80-90$ ikke er helt utenkelig. Da utelukkende pga sterkere USD og ingen andre vesentlige faktorer tatt med i betraktning.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Økt salg av bensin, gass og olje

Det samlede salget av petroleumsprodukter økte med 6,2 prosent i april sammenlignet med samme måned i fjor.

 

Til tross for økt oljepris bruker vi likevel 6,2% mer av petroleumsprodukter enn bare for 1 år siden.. Hva kan dempe denne utviklingen tro, biodiesel gjør tydeligvis ikke jobben sin godt nok;) Olje er og blir hott :excl:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Bli medlem eller logg inn for å skrive en kommentar

Du må være medlem på forumet for å skrive innlegg

Bli medlem

Bli medlem på forumet. Det er gratis og enkelt!

Bli medlem

Logg inn

Er du allerede medlem? Logg inn her.

Logg inn
Sign in to follow this  

×