TOM - En sommer i forventning

[Zoonic]

Oj Hoff@, du har såpass i TOM.. :)

 

Jeg har ca. det dobbelte. Betryggende at en så oppegående investor som deg, er inne i TOM..

 

Lykke til, dette går veien! :D

 

Jeg er bare en liten dritt i TOM, har nå 39800 aksjer i TOM og det er lit midre enn poretføljejen i CRU B)

Men det er nesten 50% av min portefølje,,,,,,,,,,

 

Derfor betyr det mye :lol:  :lol:  :lol:

48152[/snapback]

[Per Tore]

svimlende summer

 

1,3 mill i Tom = 50%

 

100% = 2,6 mill

 

Eg har minstekurtasje og handler med 20k om gongen

 

Hoff, erindrer for ei veke siden på HO at du hadde 40 k aksjer i CRU og det var 35%.

 

100% blir da omlag 1,2 mill

 

Eg synes det er lærerikt å lese på forumet. Takk til alle som skriver.

 

PT

[Hoff@]

Husk at jeg normalt bruker all den kreditten jeg får, dette gjelder i Pareto og NON, så nettosummen er ikke noe å skryte av desverre B) B) B)

[Zoonic]

Denne har vel ikke blitt limt inn. Bekrefter at testene starter i september.

05-08-2005

Pfand: Feldtests beginnen im September

 

Auf dem Weg zum flächendeckenden Rücknahmesystem für Einweggebinde in Deutschland stellten die Verantwortlichen der Deutsche Pfandsystem GmbH (DPG), Beiratsmitglieder und Mitglieder der Arbeitskreise in Frankfurt Eckpunkte des Pfand-Systems vor. Das System sieht vor, dass Abfüller und Händler einen Dienstleister ihrer Wahl beauftragen, die untereinander als "Bündelungsstelle" abrechnen. Sie können diese Funktion allerdings auch selbst übernehmen. Das Ziel ist, soviel Wettbewerb wie möglich zu erreichen. Das Pfandsystem selbst ist eine Weiterentwicklung des P-Systems von Lekkerland. EAN-Code und das Sicherheits-kennzeichen dienen der Erfassung und Identifizierung der Behälter, um die Abrechnung zwischen den Beteiligten zu ermöglichen. Für Importware bzw. den Kleinstmengenmarkt wurden Selbstklebelabels entwickelt. Mit an Bord sind auch die Discounter. In Feldtests sollen ab Mitte September die neuen Gebinde bei Lekkerland, Spar, Plus, Lidl und Kaufland ihre Praxistauglichkeit beweisen. Die jeweiligen Rücknahmeautomaten können mit der vom Hersteller Tomra entwickelten Auslese-Einheit für das neue Sicherheitskennzeichen bestückt werden. Bei manueller Rücknahme lässt sich die Sicherheitsfarbe unter einer UV-Lampe identifizieren, die in der Regel zur Geldüberprüfung schon meist im Einsatz ist. (Lebensmittel Praxis Verlag)

 

Les mer:

[Bakkee]

Dette er en eldre nyhet som er postet av Teknikern. Synes at denne "nyheten" fortjener mer oppmerksomhet.

 

Her står det jo faktisk at Metro har valgt Tomra som partner, og at maskiner er en del av den fremtidige butikken. Ikke nok med det, de har tatt seg bryet med å sette inn logoen til Tomra på sine internettsider.

 

På sidene står det videre (oversatt):

"Empty goods vending machine at the withdrawal vending machine can be deliver the customer total empty goods quickly and simply. Recognize a camera and a laser-scanner whether it concerns drinks boxes, Pfanddosen, one-way bottles or returnable bottles. In addition RFID-Lesegeräte enable it to identify overlooked doses with Smart chip and bottles unambiguously. The empty goods vending machine gives the gathered data at the ware economic system further".

 

Partner: Tomra

 

Linken står under:

 

My Webpage

[Tekniker`n]

.

 

Tomra med det laveste estimatet:

 

DET TYSKE MARKEDET = 60.000 til 80.000 AUTOMATER

 

Tomra prøver opplagt å dempe forventningene, når de over lang tid har estimert behovet i Tyskland til å være 30-000 – 40.000 automater. Nå er det jo forståelig at Tomra har det laveste estimatet. Men utfra å lese hva tyskerne selv sier er behovet, så synes det rimelig opplagt at Tomra`s estimat er altfor lavt. Når vi vet at antall større butikker med automateriseringsbehov er på ca 65.000, synes Tomra esimat å være i overkant forsiktig. Flere av butikkene vil også ha to automater. I tillegg til disse ca. 65.000 butikker, er det jo et utall små og mellomstore butikker, hvor sikkert enkelte vil ha automater.

 

Nedenfor har jeg lagt ut linker til forskjellige vurderinger om automatet-behov fra tyske kilder. Flere av linkene er naturligvis gamle, men jeg vil tro vurderingene er de samme nå. Estimatet til Tomra på 30-40.000 automater er jo også "gammelt" (og opplagt for lavt).

 

 

Nedenfor er linker til tyske estimater:

 

 

Deutschland hat einen Bedarf von rund 80-tausend Dosen-Automaten

 

Anschaffung von ca. 75.000 Rücknahmeautomaten

 

…………60 000 Rücknahmeautomaten aufgestellt werden

 

">……….. von bis zu 80.000 Rücknahmeautomaten bundesweit

 

..............über 70.000 Rücknahmeautomaten installieren

 

bei einem geschätzten Bedarf von 70.000 ( HDE sitt estimat ) OBS: Pdf-fil/se side 28

 

100 000 Rücknahmeautomaten gebraucht werden

 

ca. 83.000 Rücknahmeautomaten bundesweit. (se side 8) OBS: Pdf-fil

 

ca. 75.000 Rücknahmeautomaten

 

Die zusätzliche Nachfrage nach Leergut-Automaten in Deutschland wird in der Branche auf 60.000 Automaten

 

.............80 000 Rücknahmeautomaten aufgestellt werden.

 

Dafür sind etwa 75.000 Rücknahmeautomaten notwendig

 

ca. 60.000 Rücknahmeautomaten (BVE sitt estimat)

 

In Deutschland werden etwa 80.000 Rücknahmeautomaten benötigt

 

Der Gesamtbedarf wird auf ca. 80.000

 

Bedarf an 80.000 Rücknahmeautomaten (OBS: Pdf-fil)

 

70.000 Rücknahmeautomaten

 

Bedarf an 80.000 ..............(Regjeringens anslag ifg. "Deutsche Bank") OBS: PDF-fil

 

In Deutschland werden etwa 80.000 Rücknahmeautomaten benötigt. (OBS Pdf-fil)

[svei-gus]

Teknikere`n

 

Jeg vet at dette er et vanskelig spørsmål men jeg prøver.

 

Hvor langt unna trur du vi er første kontrakt ?

[Tekniker`n]

Hei Svi-gus

 

Tyskerne begynner å få det travelt :) . Vanskelig å tro noe sikkert om disse tyskerne, men jeg tipper 1-4 uker.

[Bakkee]

BULL-ARTIKKEL???

 

Vet ikke om dette er postet her; les siste avsnitt:

 

Damit wird sichergestellt, dass der Wettbewerb unter den Automatenherstellern gewahrt bleibt und möglichst schnell eine genügende Anzahl von Automaten für Handel und Verbraucher zur Verfügung stehen. Die DPG GmbH und die Bundesdruckerei werden die bereits begonnenen Verhandlungen für einen Generalunternehmervertrag mit dem Ziel fortsetzen, schnellstmöglich zu einem Vertragsabschluss zu gelangen.

 

Link til artikkel

[Zoonic]

I de nordiske land, er det ca. 1 automat pr. 1000 innbyggere. Om den tettheten skulle bli den samme i Tyskland, betyr det rundt 80 000 enheter.

 

First og Kaupthing f.eks tror på at bransjen innen 1-2 år har på plass rundt 40 000 automater(da er ikke den UNOautomaten regnet med). Skulle de få rett, blir det GARANTERT fart i aksjen..

 

Tipper vi har de første ordrene før 1.9.. :)

[Northern Lights]

I serien, bare MÅ ha det med, kommer denne klippet fra HO..... :D

 

Innlegg av: Gjest  (06.08.05 21:49), lest 35 ganger

 

RE^1: TOMRA: TYSKLAND TRENGER 60,000 til 80,000 automater

 

Se ikke bort ifra at tomra må trø til å erstatte automater levert fra B-bedrifter. Dette kan bli det rene Bonanza.

Arbeidstokken til Tomra på døgnkontinuerlig skift og aksjonerærer med Porche og vannkjemma hår.

Farvel Nille.

Som å høre Zoonic dette......... :P

[Zoonic]

hehe, Northern,jeg så den der jeg også,..! :)

 

Må innrømme at jeg likte den! :D

[Northern Lights]

Er noen gullkorn på HO innimellom!

:D

 

 

edit:

Var det ikke så at vi skulle ha ny tråd etter passerte 1000 innlegg?

Jobb for deg å finne en dekkende arbeidstittel på den nye Zoonic?..... ;)

[lou]

Ref antall automater:

 

I et handelssenter i midtnorge ( les - sør for Dovre..) bor det 4500 personer -

antall automater: 6 stk !!

Dette som et apropo til omfang som er omtalt tidligere !

 

Lou

[ALEXANDER]

veien mot 3 siffret mener jeg er et godt navn på den nye tråden.$$$$$

[svei-gus]

Med mange skuffelser vil jeg si:

 

Endelig veien mot målet.

[Ravi]

Hvordan er saksgangen i Tyskland i forbindelse med inngåelse av kontrakt?

 

Følgende fant jeg på et diskusjonsforum for Tomra i Tyskland.

http://boersenman.swisstrading.de/topfloplisten.php

 

 

Ich habe mit einem Freund gesprochen, der

Finanzabteilungsleiter einer großen Firma ist.

Ich fragte ihn nach seiner Vorgehensweise wenn Investitionen

anstehen.

 

1. Bei den besten Anbietern werden Angebote eingeholt.

2. Nach den Angebotsprüfungen wird mit dem ausgewählentem

Anbieter um den Preis gefeilscht.

3. sind Käufer und Anbieter sich einig geworden

beginnen die Testläufe etc.

4. Danach, wenn der Käufer mit der Ware zufrieden ist,

wird evtl. noch nachverhandelt.

 

Oversatt blir det omtrent slik: Jeg har snakket med en venn som er finansavdelingsleder i et stort firma.

Jeg spurte ham om framgangsmåten når det er tale om investeringer.

1. Tilbud blir innhentet fra de beste tilbydere

2. Etter tilbudsvurdering av den utvalgte tilbyder blir prisen diskutert

3. Hvis kjøper og tilbyder blir enige begynner testperioden etc.

4. Når kjøper er tilfreds med varen blir det eventuelt forhandlet på nytt om pris før bestilling.

 

Hvis ovennevnte er riktig er vi nå inne under punkt 3. Vi må jo regne med at kjøper blir tilfreds så ting vil nok kunne skje snart.

 

Er det noen på forumet som kan bekrefte at dette er saksgangen?

[birger1]

Kopiert fra HO

 

Det er lett for de uerfarne å la seg rive med av oppstillingene til Tekniker'n, men man bør huske på at ingen her klarer å påvirke annet enn hverandres kjøp eller salg. Kursutviklingen bestemmes av de store, og da særlig av hva de utenlandske aktørerene gjør. Ingen av de leser noe på dette forumet, eller bryr seg om hva Tekniker'n måtte mene.

 

Kursen har allerede forskottert en stor grad av suksess i Tyskland. Skal kursen kunne opprettholdes, så må det snart komme noe konkret av positiv karakter. Blir det i stedet negativ fokusering på Tomra fremover, så kan kursen komme til å synke fremover - i verste fall kan den synke svært mye.

 

Den langsiktige nedgangstrenden fra kurser over kr 200 for noen år siden, kan ennå ikke sies å være snudd. Kursen beveger seg kanskje i en bunnformasjon, men nedgangstrenden kan like gjerne fortsette videre. Innimellom spretter den mye opp på forventningsfulle rykter og nyheter. Den store volaliteten gjør at den for meg er en ypperlig tradingkandidat. Store kursfall blir alltid etterfulgt av (nesten) like store oppganger.

 

Kontantbeholdningen er nå redusert til ca 2,35 per aksje (426,5 mill) og egenkapitalen er bare på ca kr 12,80 per aksje (2312,2 mill) inklusive kontantbeholdningen. Under egenkapitalen vil den neppe kunne falle, men egenkapitalen KAN bli redusert ytterligere hvis det f.eks. kommer nye nedskrivninger, EU-bot eller etterlikninger fra skattemyndighetene.

;)

[Zoonic]

Her er en artikkel fra DN(02) som viser i hvilket tempo Danmark ble automatisert/oppgradert etter at panteloven ble endret(slik som den tyske).

 

Dette kan vise at det virkelig kan komme til å gå unna..

 

Les mer her!

 

Anbebefaler å lese noe av de eldre artikkelene f.eks. i DN, kanskje spesielt fra 01-04.

[Zoonic]

Noen som vet noe om Sveits? Tomra uttalte for 2-3 år siden at det ganske raskt ville kunne skje ting der og at potensiale kunne være betydelig, 4-5000 automater.

 

Vet at Tomra har en distributør/agentavtale med et selskap der nede og at et viss antall automater er innstalert.

 

Så ja, noen som vet noe, Tekniker`n kanskje?

[Bakkee]

Fondsfinans har 02.08.05 oppgradert Tomra til BUY. Har ikke rapporten men som dere ser av hjemmesiden er det pga av restrukturering og forventninger om tyske ordrer.

 

Dette står:

 

02/08/05 TOM TOMRA - Restructuring + German orders = Good case - BUY

 

 

Link til hjemmesiden - Fondsfinans

[Tekniker`n]

.

 

Tysklands nye pantelogo

 

 

 

 

"DPG Deutsche Pfandsystem" bestemte seg for få dager siden for denne logoen.

 

Link til artikkel :

 

Ein Logo für Milliarden Flaschen

 

 

 

.

[Northern Lights]

Bra Teknikern!

Dette er nok en bekreftelse på at ting går etter planen der nede!

[Basura]

Tesco

 

Det er vel få som egentlig har forstått hvor viktig at det var Tesco som har blitt Tomras partner i England. Her er en artikkel fra The Economist som forteller om Tesco, og bakgrunnen for deres suksess i England.

 

En liten tanke: Tesco hadde ikke gått videre med ytterlige 5 installasjoner om det ikke hadde vært en suksess ved første installasjon. Les artikkelen...

 

Tesco

This sceptered aisle

 

Aug 4th 2005

From The Economist print edition

Tesco is successful chiefly because it understands Britain. But it is also changing the place

 

IF AN anthropologist wanted to know what Britain was like, he would do well to take his notebook to Tesco. That's partly because it sells a third of Britain's groceries. But it is also because Tesco's customers are made up of the wealthy, middling and poor in just the same proportions as shoppers in the country as a whole (see chart). Tesco has become big by being like Britain.

 

At the beginning of the 1990s Tesco occupied a smaller, relatively downmarket slot. In a country where people still saw class in where others shopped, nice upper-middle-class mothers went to J. Sainsbury or Waitrose. Since then, Tesco has prospered by conquering the centre ground. The store that was once best known for being cheap now stocks expensive beef fillets in elaborately concocted sauces.

 

 

It has been a fabulously successful strategy. Tesco is the biggest retailer in Britain, where it employs more than 250,000. The third-largest retailer in the world, it made an underlying pre-tax profit of more than £2 billion ($3.5 billion) last year on sales of £37 billion. It is still growing at home, but is also expanding abroad, with investments in Poland, Thailand, South Korea, Ireland and Hungary. So what changed?

 

Part of the answer is Britain itself. As Britons became more middle-class, Tesco followed them upmarket. And it has made better use than its rivals of technology to find out exactly what they like.

 

Tesco is always hungry for new data: it recently called University College London's geography department to discuss new ways to slice up statistics. But most of its information comes from the Tesco Clubcard, a customer-loyalty scheme that allows Tesco to record what people are buying. Their 12m Clubcards are used regularly in Britain, many of them in the form of key fobs with a bar code on the back. Shoppers each buying 20 items a week would generate more than 12 billion pieces of data each year. Tesco can then explore links between purchases of different items—Turkey Twizzlers and claret, say—and market them in the store accordingly. “We believe we have one of the largest databases anywhere in the world,” says Martin Hayward of dunnhumby, the company that handles it for Tesco.

 

This knowledge allows Tesco to do two things. First, it can lavish attention on customers by giving them discounts on things that they buy routinely. Each cardholder gets a letter at the end of each quarter containing vouchers worth 1% of what they have spent. But they also get coupons that entitle them to discounts on products that Tesco's database, working much like the software that powers Amazon.com, suggests they might like. Last quarter, the store sent out 6m versions of this letter, each offering slightly different discounts.

 

Second, Tesco can adjust its shelves to suit the profile of the local area, or even the time of day. Tesco in Brixton, an area of south London settled by immigrants from the Caribbean, sells plantains, a kind of savoury banana that can also be found for sale on market stalls outside. Tesco stores in central London do not, but are instead designed around selling sandwiches to office workers at lunchtime and then ready-meals to them in the evening. The aim is to combine the local knowledge of the village shop with a multinational's economies of scale in buying and logistics.

 

But, thanks to its size, Tesco is also changing the country that Sir Terry Leahy, its chief executive, says it mirrors. Some of these changes are small. The dust jacket of a book that was to be sold in-store was recently altered because a Tesco buyer did not like it. Others are more fundamental. Before the Clubcard came along, the largest panels that suppliers could use consisted of around 20,000 people. But suppliers can now pay for access to the database and many just rely on Tesco.

 

This dependence means there is an information loop, in which a product is developed and perfected according to the tics of the Tesco customers—who will determine its success. Now Tesco has expanded into selling everything from clothes to financial services, this feedback affects more than just food.

 

So Tesco is changing tastes and habits. Convenience stores of the sort that Tesco has been building rapidly are leading to smaller, more frequent shopping trips and increased sales of instantly gratifying things such as ready meals. This is often attributed to the increasing numbers of professionals with little time and plenty of money. But the shift is too marked to be explained by demographics alone—if only because professionals are relatively light users of convenience stores. The big cause, it seems, is on the supply side.

 

Tesco's power is causing resentment. Most openings of big new stores are greeted by fears for local shops and a campaign to keep Tesco out. Tesco suppliers refuse to talk about their relations with a Goliath that is not frightened of using its bargaining power. There is even a pressure group, Tescopoly, dedicated to breaking the company up. Responding to popular pressure, the Office of Fair Trading (OFT), a government agency, has asked if Tesco is too big, and looked at its relations with suppliers. This week it concluded again that the grocery market is working.

 

Tesco tries to see off criticism by arguing that it gives customers what they want and keeps staff happy. But partly to avoid further scrutiny and partly because it is hard to get planning permission for big stores, Tesco has lately been opening smaller convenience stores, which the OFT considers separate from the supermarket business. Convenience is now the fastest-growing bit of the grocery business.

 

Stores with dominant market positions in other European countries have had to shout loud about their social benefits, says Jonathan Reynolds of Oxford University's Said Business School. Migros, a Swiss supermarket chain with an 18.5% share of all retail in that country, sponsors ski schools for children and funds a think-tank.

 

Tesco already does some philanthropy, thanks to the planning system in Britain (permission to dig foundations for a store typically depends on building low-cost housing or something for a local school). If grumbling about the company continues, it might have to do more. Just being well run, profitable and an image of Britain may not be enough.

[Zoonic]

Ownership structure

 

 

Registered at 8 August, 2005 Number of shares Ownership

 

 

1. Folketrygdfondet 18 473 100 10,3 %

2. Danske Bank A/S 3887 Operations Sec. 7 227 927 4,0 %

3. State Street Bank & Client Omnibus D 4 984 046 2,8 %

4 Orkla ASA 4 456 000 2,5 %

5. Vital Forsikring ASA DnB NOR Kapitalforvaltning 3 660 789 2,1 %

6. Morgan Stanley & Co. S/A Custrom Segrega 3 492 354 2,0 %

7. Clearstream Banking CID Dept, Frankfurt 3 087 253 1,7 %

8. JP Morgan Chase Bank Clients Treaty Account 2 815 582 1,6 %

9. Skandinaviska Enskil A/C Clients Account 2 675 311 1,5 %

10. SIS Segaintersettle 2 633 257 1,5 %

11. VPF DNB NOR Norge 2 533 438 1,4 %

12. Nordea Bank Denmark S/A Nordea (DK) CCA 2 464 547 1,4 %

13. Euroclear Bank S.A./25% Clients 2 201 206 1,2 %

14. VPF Avanse Norge (I) 2 106 627 1,2 %

15. Lombard Odier Darier General Dossier 1 973 398 1,1 %

16. Mellon Bank AS Agent Mellon Bank NA Mellon No 1 941 714 1,1 %

17. Skagen Vekst 1 903 500 1,1 %

18. KLP Forsikring Aksje 1 786 450 1,0 %

19. JP Morgan Chase Bank M.Stanley Norway Equ 1 591 700 0,9 %

20. DnB NOR Bank ASA Investeringsdivisjon 1 507 459 0,8 %

 

Total 73 515 658 41,2 %

Other shareholders 104 970 901 58,8 %

Total (15 257 shareholders) 178 486 559 100,0 %

 

Shares owned by Norwegian shareholders 111 285 375 62,3 %

 

Shares owned by foreign shareholders 67 201 184 37,7 %

 

Total 178 486 559 100,0 %

 

 

 

Ownership structure by country