Jump to content

MHG - Marine Harvest


Pirelli

Recommended Posts

Hei gutta.

 

Legger dere merke til en vesentlig endring i måten å bygge opp portisen på.

 

Tidligere hadde tapertradene lett for å bli "langsiktige" investeringer, nå velger jeg å flytte gode trader opp til å bli langsiktige og spesielt når følgende er innfridd.

 

1. Selskapet skal ha korrigert tilbake over lang tid men snudd trenden beviselig både ved resultatbedring og teknisk ved å ha lagt tungt volum på vendingsformasjonen.

 

2. Aksjene skal være innenfor et segment som har slitt med problemer over flere år men beviselig er i sterk forbedring.

 

3. Selskapene skal ha en ledelse som i vendingsperioden er sterkt kostnadsfokusert men samtisig ha blikk for gode fremtidige forretningsmuligheter.

 

I markedet kalt typiske turnaroundcase.

 

Derav nick,et Turnaround.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • Replies 494
  • Created
  • Last Reply

PAN gav i dag også kjøpssignal i parabolic modellen min. Vi får dog håpe på økende volum igjen nå på oppgangen.

 

Kraftig volum på forrige løft og krympet på konsolideringen kan borge for et løft mot 3,40-3,60 på neste stikk opp. Gleder meg veldig til å se pan sin selvkost i 2005 som jeg tror blir nærmere 18 en 20.

 

La oss leke litt med tall.

EBIT selvkost kr 18,50.

Laksepris kr 23,50

Solgt volum 60.000.000 kilo x 5 kroner er 300 mill.

300 mill til å betale renter og avdrag skulle gi et meget bra grunnlag for 2006.

 

Når PAN igjen er opp i full produksjon som vil være ca 90000000 kg og med selvkost på 16,50 og laksepris på 23,50 vil gi 90000000x7 = 630 mill før finans? da snakker vi virkelig butikk.

 

Skulle lakseprisene gå så høyt som 27,50 som enkelte snakker seriøst om så ser vi EBIT på 1 rund milliard.

Tenk dere 1 milliard til å dekke finans da skulle det i tillegg kunne bli et pent utbytte på oss aksjonærer.

 

Jeg synes ikke det er veldig rart at mange nå løper mann av huse for å kjøpe aksjer i PAN

 

Turnaround "Pensjonsfond"

TOM (24) FJO (2,07) SIEM (23) CTG (2,67) PAN (1,55)

Link to comment
Share on other sites

PAN - Kan stige til kr 20 om 5 år.

 

Et lite regestykke på

 

Med fult utnyttes kapasitet skal pan kunne på noen års sikt kunne produsere ca 100,000,000 kg på alle anleggene ved tilnermet maks utnyttelse.

Målet for selvkost på ebit nivå er kr 16 pr kg mao før finans.

La oss tenke en laksepris på 27 i et bra år.

 

100.000.000 kg x kr 11 = 1.100.000.000 blanke kroner.

Vi går noen år frem og sier at rentakostnadene er 100 mill ma

1 milliard i resultat før skatt og skatt blir det jo ikke på en stund

 

1.000.000.000 . 500.000.000 = kr 2 pr aksje.

 

Gitt en pe på 10 ser vi en aksjekurs på kr 20.

 

Legger litt arbeide i dette for det er viktig å sannsynliggjøre de mulihetene som er til stede for PAN, det var vel heller ingen som trodde at FRO skulle stige fra 4 til 400 +++ for 5 år siden.

 

Litt mere utfyllende

 

Selvkost på EBIT nivå før finans.

 

Eide har kr 16 som målsetting og skriver at PAN skal bli best i klassen. Laksen produseres nå for i underkant av kr 16 inn i brønnbåten og hele kr kr 6,50 går i dag til logistikk og renter samt slakting. Redusering på følgende områder påpekes, smoltproduksjonen, sunnere laks i mærene så dødeligheten går ned, mere effektiv utnyttelse av for, redusert kostnad ved samordning og effektivisering på slakteriene mm.

PAN mener selv at de på mange områder kan spare så mye på produksjonskost at de i løpet av et par år skal komme ned i kr 16.

 

Laksepris.

 

Vi vet jo at lakseprisene var opp på 40 tallet og snuste men slike priser er vanskelig å forestille seg igjen så lenge produksjonskost faller så dramatisk.

Jeg skriver kr 27 i et godt år la oss si om 2 år???.

 

Produksjon.

 

Produksjonen på Færøyene er tatt helt ut men skal bygges opp igjen. Nord Amerika har større kapasitet pluss litt økning her og der og samtidig som de nye reglene for produksjon av laks kan øke anntall produsert laks på hver konsesjon, så 100 tonn er ikke så galt.

 

Avslutningvis, jeg sier ikke at dette blir virkelighet men når noen spør om det er mulig så ja det er mulig.

 

MVH

Turnaround "Pensjonsfond"

TOM (24) FJO (2,07) SIEM (23) CTG (2,67) PAN (1,55)

Korttrade KIT 2,80 PSI 2,61

Link to comment
Share on other sites

PAN - Kan stige til kr 20 om 5 år.  

   

Laksen produseres nå for i underkant av kr 16 inn i brønnbåten og hele kr kr 6,50 går i dag til logistikk og renter samt slakting. Redusering på følgende områder påpekes, smoltproduksjonen, sunnere laks i mærene så dødeligheten går ned, mere effektiv utnyttelse av for, redusert kostnad ved samordning og effektivisering på slakteriene mm.

PAN mener selv at de på mange områder kan spare så mye på produksjonskost at de i løpet av et par år skal komme ned i kr 16.

 

Laksepris.

 

Vi vet jo at lakseprisene var opp på 40 tallet og snuste men slike priser er vanskelig å forestille seg igjen så lenge produksjonskost faller så dramatisk.

Jeg skriver kr 27 i et godt år la oss si om 2 år???.

 

MVH

Turnaround "Pensjonsfond"  

TOM (24) FJO (2,07) SIEM (23) CTG (2,67) PAN (1,55)

Korttrade KIT 2,80 PSI 2,61

 

Interessante tanker du kommer med her.

 

Bare ett par små komentarer til dine.

* Forutnyttelse vil det være vanskelig å forbedre, ligger allerede nær 1 kg for = 1 kg fisk.

 

* Ett annet moment er problemet med å kunne øke biomassen. EWOS, som produserer brorparen av alt foret, regner med en nedgang i biomassen i løpet av 2005 (noe som kan gi bedre pris!), og de har basert sin produksjon på dette. De har ikke mulighet per i dag å produsere nok for til 100% kapasitetsutnyttelse av sjøanleggene. For å greie dette må de bygge en ny fabrikk for produksjon av for. Planene for denne fabrikken er allerede utarbeidet, og det er klart for byggestart, men blir holdt igjen pga lave laksepriser. Byggetiden på denne fabrikken er beregnet til 2 år.

 

Dvs, full kapasitetsutnyttelse av sjøanleggene (til PAN OG de andre) kan først oppnåes i 2007. Dette faller sammen med tiden det tar å bygge opp biomassen.

 

20 kroner om 5 år ??? Ja, ser ikke på det som noen umulighet c",)

Link to comment
Share on other sites

Hei, når det gjelder for og forutnyttelse er der jo ikke mye å gå på men mulig prisen kan gå ned om forprodusentene setter inn kostnadssparende tiltak?

 

På slakting vil jeg tro at det fortsatt kan være mye å gå på samt i selve produksjonen. Tviler på at selskapet ville gå ut i rapporen med en målsetning som ikke kan nåes.

 

"Vi satser på å ble den mest kostnadseffektive produsent av kvalitetslaks"

 

------------------------------

Artig å se at flere begynner å våkne har vert med i FJo i et par år nå og kjøpte for en mnd siden ogs PAN.

 

Lakseforbruket i en megaopptrend.

 

Snakker her om langsiktige greier for laks startet høsten 2003 på en ny megatrend også prismessig? som kan holde på i veldig mange år da nye store konsument land kommer inn på etterspørselssiden.

 

Russland er nevnt og begynner å bli at viktig ben å stå på.

 

China,

er i kjømda og i 2004 økte lakseimporten til China med 40% men fra et meget lavt nivå, dog får vi 30-50% i 7-8 år fremover så blir liksom alle andre litt pinglete etter hvert.

 

India,

her vil Børgen Brenner kjøre en kampanje overfor proteksjonistiske Indiske politikere " **** hvor mye dritt de har lært av engelsmennene" i India bor det 1,2 milliarder menneske og 200 millioner er på høyt nivå og klare til å kjøpe laks.

 

Vel det er så stort det hele at mange ikke klarer å fatte hvilke muligheter vi kan stå overfor.

 

Kjøp Pan og legg den i skuffen..

 

Turnaround "Pensjonsfond"

TOM (24) FJO (2,07) SIEM (23) CTG (2,67) PAN (1,55)

Korttrade EME 2,85

Link to comment
Share on other sites

fra aftenposten.no:

 

Ikke norsk laksedumping

 

Norske oppdrettere har ikke drevet dumping av laks i EU. Det viser en analyse som Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) har gjort av materialet som er levert til EU.

RAGNHILD MOY

 

 

Lakseoppdretterne har tjent penger på laksen.

 

FOTO: HELGE HANSEN, SCANPIX

 

 

DUMPINGSAKEN

* EU innførte i august i fjor midlertidige beskyttelsestiltak i form av en importkvote for norsk laks. Det skjedde for å beskytte skotske oppdrettere mot konkurranse. Tiltakene ble opphevet lenge før de utløp etter krav fra Danmark.

 

* EU har i hele høst kranglet om permanente beskyttelsestiltak mot den norske laksen. Land som er avhengig av norsk laks i egen industri, har protestert kraftig mot tiltakene. En avgjørelse i denne saken må være tatt innen 6. februar.

 

* Parallelt med denne striden har skottene anklaget nordmennene for dumping. EU har satt i gang en undersøkelse, og det er den som snart er avsluttet.

 

* Norske oppdrettere kan ikke få både beskyttelsestiltak og dumpingtoll.

 

Mens EU-inspektørene er i ferd med å avslutte dumpingundersøkelsen i 10 norske selskaper, har prosjektdirektør Per Dag Iversen i FHL kjørt tallmaterialet gjennom FHLs dataprogrammer. Iversen har sett på de 10 selskapene pluss de tre bedriftene som EU-kommisjonen undersøkte i september-oktober i fjor. De ti bedriftene representerer 40 prosent av oppdrettsvolumet i Norge.

 

- Dumping har ikke funnet sted. Bedriftene har tjent penger, og produksjonskostnaden er nedadgående. De tallene bedriftene har levert til EU, viser med andre ord veldig klart at det ikke har vært noen dumping, opplyser Iversen til Aftenposten.

 

God margin.

 

Han vil foreløpig ikke ut med tall på fortjenesten, men sier at fortjenestemarginen i de 10 bedriftene ligger betydelig over gjennomsnittet for de siste 10 årene. I den perioden har den ligget på 5 prosent.

 

- Betyr dette at Norge slipper dumpingtoll?

 

- Konklusjonen er at hvis kommisjonen behandler de norske rapportene i henhold til forskriftene, vil de ikke være i stand til å konstatere dumping, sier Iversen som mener dette er veldig gode nyheter for næringen.

 

På bakgrunn av disse resultatene mener Iversen at gjentatte uttalelser fra direktør Fritz Harald Wenig i EU-kommisjonen kommer i et merkelig lys. Wenig har en rekke ganger uttalt at hvis ikke det blir en løsning på striden rundt beskyttelsestiltakene mot norsk laks, må nordmennene regne med en dumpingtoll på 20-25 prosent.

 

Trussel.

 

Dette er blitt oppfattet som en trussel om at hvis ikke nordmennene godtar beskyttelsestiltakene som bl.a. vil bety en temmelig høy minstepris på norsk laks, får de i stedet en dumpingtoll. Men en slik toll må være et resultat av at dumping faktisk har funnet sted. Det betyr at laksen er solgt til priser som ligger under hva det koster å produsere fisken. En annen ting er at norsk oppdrettsnæring tidligere har erfart at ikke alt går strengt etter regelverket. Det er atskillig politikk ute og går når handelshindringer er blitt vedtatt.

 

Det er en liten del av de skotske oppdretterne som krevde beskyttelsestiltak mot norsk laks. Senere kom skottene med anklager om dumping. Det er dumpingundersøkelsen EU-inspektørene nå holder på å avslutte i Norge. Først måtte selskapene besvare en bunke dokumenter fra EU før inspektørene kom for å sjekke at besvarelsene stemte med virkeligheten. I den prosessen har FHL bistått selskapene og fått det samme tallmaterialet fra bedriftene som det EU har fått. Derfor kan de nå komme EU i forkjøpet.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/...ticle951925.ece

Link to comment
Share on other sites

PAN: fra Q3 rapporten.

 

- I en tid med press på prisene og usikkerhet rundt

utfallet i EU om kvoter og minstepriser, er det svært

viktig at Pan Fish opprettholder fokus på å bringe

produksjonskostnadene videre ned. Dette vil skje i

kombinasjon med at produksjonen gjenoppbygges til et nivå

som forsvarer verdien av selskapets faste aktiva.

 

Fra dagens artikkel i aftenposten:

 

Fra Per Dag Iversen i FHL:

God margin.

Han vil foreløpig ikke ut med tall på fortjenesten, men sier at fortjenestemarginen i de 10 bedriftene ligger betydelig over gjennomsnittet for de siste 10 årene. I den perioden har den ligget på 5 prosent.

 

Kortsiktige triggere:

 

1. Neste D-dag i safeguardsaken 21. januar. (ingen straffetoll ----> kursløft)

2. En endelig avgjørelse må tas innen 6. februar. (ingen straffetoll ----> kursløft)

3. Q4 res. Uttalelser fra selskapet, høye laksepriser, samt gode resultmarginer hos de fleste exportører. Vil muligens føre til et godt res.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener som veldig sikkert at lakseprisene vil løfte seg utover året og økningne starter nå.

 

Her er noen av årsakene.

Lakseprisene vil nå begynne å stige av flere årsaker.

 

1. Den russiske julefeiringen er over.

2. Foredlignsindustrien i Europa begynner å komme skikkelig i gang etter juleruchet.

3. De høye prisene i desember førte til større uttak av biomasse en normalt.

4. Redusert smoltutsett i 2003 begynner å få virkning utover året, ca 18 mnd etterslep++.

Link to comment
Share on other sites

LAKS:PRISEN FOR 4-5 KG LAKS ESTIMERES TIL 22,66 KR I UKE 03 (22,10)

 

Oslo (TDN Finans): Prisen for fire til fem kilos laks er estimert opp 0,56 kroner til 22,66 i uke 03 fra oppnådd pris på 22,10 kroner i foregående uke.

Det fremgår av statistikk fra fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).

Prognosen for prisen på fire til fem kilos laks for uke 03 varierer mellom 22,00 og 24,50 kroner.

Fire til fem kilos laks utgjorde 29,2 prosent av faktisk kjøpt fisk i uke 02. Tre til fire kilos laks hadde en andel på 20,6 prosent.

Det totale volumet i uke 03 ventes å bli 8.967 tonn, opp fra nivået i uke 02 på 8.013 tonn.

Link to comment
Share on other sites

Fra Intrafish:

 

21.01.2005 15:30

Lakseprisen over 24 kroner

Bergen: ”Det er veldig lite fisk tilgjengelig“, går igjen som et ekko blant de oppdretterne, eksportørene og importørene IntraFish har snakket med fredag. Lakseprisen går som et skudd.

 

 

Lakseprisen gjør et hopp denne uken. Det er særlig i løpet av fredagen at prisen har steget.

- 24 kroner fob oppdretter i Nord-Norge. Jeg har kjøpt til de prisene, sier innkjøper Tom Andersen i det danske foredlingselskapet Tomex i Aalborg. Han peker på at det er lite fisk tilgjengelig.

 

På spørsmål om de nypubliserte biomassetallene (som indikerer at det står stadig mindre fisk i sjøen) har noen effekt på prisen, svarer han: - I virkeligheten er det ingen som vet noe. Men det ser ut som om det kan bli riktig gode priser for oppdretterne, med mindre EU stikker kjepper i hjulene. Da er det eneste Norge kan gjøre å bli medlem av EU, så kan vi får nyte godt av oljepengene her nede, ler Andersen.

 

Andersen og Tomex er ennå ikke ferdigkjøpt på laks da IntraFish ringer.

– Jeg er på jakt etter fisk – og tilbyr kontant oppgjør, sier han.

 

En middels stor oppdretter i Midt-Norge bekrefter prisoppgangen.

- Jeg har solgt noen biler flatt på 25 kroner. Prisen er vel 24-25 kroner i gjennomsnitt, anslår han.

 

Han får støtte av stortrader Saga Lax i Hjørring.

- Oppdretterne går skoene av seg i dag. Mange har bud på NOK 24 kroner fca anlegg. Konkret har jeg kjennskap til en oppdretter som nettopp solgte to biler til NOK 25,- fca (og han lyver ikke), sier Saga Lax-sjef Kim Brodersen.

- Prisen idag i EU-markedet ligger fra 3,20-3,33 euro DDP i Danmark.

 

Også på Færøyene ser det positivt ut på prissiden.

- Jeg har fått tilbud om 23 danske kroner levert Padborg. Det tilsvarer over 25 norske kroner, sier salgssjef Bogi Johannesen i færøyiske Vestlax.

 

- Prisen startet denne uken på 23 kroner. Og denne uken pleier historisk ikke å være særlig god. Færøyene slakter 600-800 tonn i uken nå, og har lagt stabilt på det nivået en stund. Når vi kommer til april er det ikke mye fisk igjen her, sier Johannesen.

 

Selv om Vestlax har eget fryseri, har de ikke frosset inn fisk.

- Erfaringene våre tilsier at man ikke tjener særlig mye på spekulasjon i innfrysing.

 

På østsiden av Nordsjøen er det imidlertid oppdrettere med fryselagre fullpakket med laks.

- Det begynner å bli et rush også på de som har fryselager. Det har vi ikke opplevd på en stund. Der har prisene steget opp til to kroner. Jeg har 3-4 som for 23,50 til 24 kroner, men det er frys. Fersk prisene går enda høyere, sier en lakseselger i Bergen.

Link to comment
Share on other sites

Ja, det ble som jeg skrev i går så argumentene går rett inn. Vi kan stå foran et betydelig større løft en det som er konsensus i markedet.

 

jeg vil si at et snitt på kr 21,50 er konsensus for 2005 mens jeg har tro på et snitt på 24,50, noe som vil føre til spesielt kraftig løft for PAN som er nede på EBIT kost nermere 18 enn 19 som snitt for 2005.

Link to comment
Share on other sites

Vi terper litt videre på lakseprisutviklingen og hvorfor den skal opp.

--------------------

Lakseprisene snudde opp i aug./sept 2003 hvor også FJO snudde opp på 98 øre og steg senere til 4,28, tok deretter bort 50 % av oppgangen og er nå over 3, vi som har levd en stund kaller dette en opptrend.

Undertegnede har vært med hele vegen opp og en del av tilbakegangen også men min interesse for papiret er like sterk og troa er sterk som stål.

 

Årsaken ligger i de sykliske faktorene som alltid på et tidspunkt innhenter all råvareproduksjon og forklaringen trenger egentlig ikke å gjøres veldig vanskelig, dessuten har den absolutt ingenting med T/A å gjøre. Her må man se på det fundamentale for å få øye på endringene tidlig i sykelen.

 

Her skal jeg forsøke å gi en forklaring på sykelen for råvarer generelt: Ja jeg velger å vurdere industriproduksjon av laks som råvareproduksjon.

Prisen styres av to forhold tilbud og etterspørsel, som alle jo vet. Når prisene blir svært gunstige for produsentene økes kapasiteten for å tjene stadig mer penger helt til ikke lenger etterspørselen klarer å ta unna. Da har vi nådd en topp i sykelen og for laks var det i 2000. Jo høyere kapasitet sett i forhold til etterspørsel jo brattere blir fallet.

I perioden fra 2000 til 2003 falt prisen meget kraftig fra 40 til 17,50 kroner. Når vi så kr 17,50 var vi ca 4 kroner under den reelle selvkosten på det tidspunktet selv om noen tjente penger også da så tapte de store toneangivende produsentene penger.

Logisk nok er det ikke særlig opplagt at långivere og aksjonærer godtar en slik situasjon så da starter kampen for å overleve simpelthen.

 

Noen tiltak var tilsiktede mens atter andre var en sunn konsekvens og kan deles inn i noen punkter.

1. 8 % reduksjon av smoltutsettet i 2003.

2. Mange oppdrettere gikk konkurs i 2003.

3. Bankene stilte lønnsomhetskrav, noe som medførte at selvkost er på veg mot kr 18-19 fra ca 22-23 den gang.

 

Generelt kan man si at den aggressiviteten man tidligere hadde sett for å øke produksjon for å tjene mer penger var snudd helt på hode.

 

Resultatet av kampen for å overleve ser man nå med en laksepris som fra bunnen i juli 2003 på 17,50 har steget til denne ukes 24-25.. Prisen på laks har allerede steget med kr 6 + - mens selvkost har falt med ca 4 kroner, vel ikke vanskelig å se hvorfor aktørene nå stuper inn i Fjord Seafood og Pan Fich. Det er den store fremmedkapitalen i selskapene som lokker investorene simpelthen, PAN&FJO er perfekt rigget for en oppgang i lakseprisene med sin kraftige giring.

_________________

Link to comment
Share on other sites

Pluss201 spurte i konktråden hva Pan Fish prises til nå i forhold til før spleisen. Jeg prøver å ta en oppsummering...

 

Spleisen gjorde 100 aksjer til 1. Siden aksjekursen pendlet mellom 4 og 5 øre veldig lenge kan man si at det tilsvarer 4 og 5 kroner nå. Men så enkelt er det ikke, det ble konvertert en del gjeld til aksjer i samme slengen. Selskapet fikk altså flere aksjer og mindre gjeld.

 

Market CAP i dag (1,93): 969 millioner

Market CAP på 5 øre før spleis: 1400 millioner

 

Men som sagt, en del gjeld er konvertert og selskapet er vel langt på vei ferdig med refinansieringen. Men det gjenstår en del restrukturering som skal gjøre Pan Fish mer tilpasset de lave lakseprisene.

Link to comment
Share on other sites

Svarer vel forsåvidt på det samme som Pirelli gjorde:

 

Jeg har regnet på dette en gang, pluss201, og gikk grundig igjennom selskapet en gang tidlig i september. Jeg kom frem til at selskapet ville være priset til det samme som før refinansieringen dersom kursen datt ned på 1,34. Jeg hadde egentlig planlagt å kjøpe Pan dersom den gikk under 1,34, fordi refinansieringen absolutt har tilført selskapet betydelige verdier i form av struktur og gjeldssletting/nedbetaling. Jeg kjøpte likevel ikke, konsentrerte meg heller om Tomra da det skjedde.

Link to comment
Share on other sites

Siden vi først er inne på PAN historien...

 

pplot.php?paper=PAN&exchange=OSE&from=19

 

Dersom man kjøpte 10.000 aksjer for la oss si 75 kroner pr. aksje i 2000 og har sittet stille hele tiden - vil man i dag ha 100 aksjer som trades på 1,93-. Sagt på en annen måte; 750.000 kroner har blitt til 193,-

 

It's been one hell of a ride... :|

Link to comment
Share on other sites

Heisann Pirelli.

 

Nettopp det har mange vært uheldige med, ja faktisk 80-90% av de som har investert i pan har tapt skjorta.

 

Fremtiden ser nå lysere ut en på lenge og mange bekekr har rent ut i fjorden siden 2000 hvor alle på ST hausset PAN ja på nær sagt alle pratekanalene samt i dagspressen. Undertegede var faktisk nesten ensom svale som skrek salg på pan og årsaken var den aggressive oppkjøpsstrategien med oppgjør i egne aksjer. Enda farligere var spillet med å kjøpe egne aksjer for å presse kursen opp for derigjennom å kjøpe stadig nye småoppdrettere samt ekspandere produksjonen i ekspressfart. Jeg skrek selg PAN av full hals.

 

Nå derimot sier jeg Strong BUY og med mulig kursmål på både kr 10 og kr 20 på 4-6 års sikt.

 

Selvkost på ebit nivå skal ned på 16 og vi kan fort få laksepriser på kr 30 og over det om etterspørselsveksten blir på 10% årlig fremover noe jeg har trua på.

 

PAN kan med full kapasitet produsere 100.000 tonn og med selvkost på 16 og laksepris på 26 får vi kr 1 milliard på bunnlinjen og med en halv mill aksjer og en pe på 10 så ser vi 20. Vel muløighetene på oppsiden er herved fremført så gjenstår å se om det slår til.

Link to comment
Share on other sites

24.01.2005 11:38

Safeguard-dom faller onsdag

Bodø: Europakommisjonens handelsdirektorat (DG Trade) vil treffe en avgjørelse i safeguard-saken onsdag 26.januar. Dersom det blir safeguards, blir avgjørelsen sannsynligvis anket til EUs Ministerråd.

 

 

Det opplyser velinformerte EU-kilder til IntraFish.

 

På møtet i Kommisjonens safeguard-komité fredag 21.januar var motstanden mot nye handelshindringer for laks overraskende stor.

 

Motstanden øker. På møtet fredag kom to nye land ned fra gjerdet og signaliserte om at de er mot.

 

Men direktør Fritz-Harald Wenig i DG Trade anser ikke slaget som tapt. Han var ikke til stede på møtet fredag. Safeguard-løpet ble kjørt av formannen i safeguard-komiteen, skotten Neil MacDonald.

 

- Stadig flere land ser at forslaget om safeguards er dårlig underbygd. Det rammer skeivt og urimelig, sier IntraFish' EU-kilde.

 

Lederen for DG Trade er en brite, handelskommissær Peter Mandelson.

 

- Som brite er vel han forpliktet til å representere Storbritannias standpunkt?

 

- Nei, tvert imot. Han skal representere hele EU, ikke en enkelt nasjons regjering. Slikt sett kan det være en fordel at han er brite fordi han må vise seg nøytral. Men vi får se, sier kilden til IntraFish.

 

Dersom Kommisjonen på onsdag innfører safeguard-tiltak, blir saken anket fra byråkratisk til politisk nivå. Da Kommisjonen innførte midlertidige safeguard-tiltak i fjør høst, var det Danmark som anket. Anken førte til at de midlertidige tiltakene falt bort i god til før jul.

 

I tillegg har Chile klart gitt beskjed om at varige safeguard-tiltak vil bli anket inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Landet mener at safeguards strider både mot WTO-avtalen og mot Chiles nye frihandelsavtale med EU. Norge har også truet med WTO.

 

Landene som er for safeguards, er Storbritannia og Irland, samt land der laks ikke skaper arbeidsplasser eller der det ikke fins uttalte forbrukerinteresser.

 

Polen stiller seg imidlertid fortsatt avventende.

Spania går mot safeguards. Det skyldes særlig forholdet til Chile. Chilenske myndigheter har lagt press på Spania.

 

Wenig har forsøkt å vinne Spania ved å foreslå en minstepris på frossen laks som ligger under minsteprisen på fersk. Chilenerne selger nemlig frossen til Europa, i motsetning til nordmennene som selger fersk. Kommisjonen har regnet seg fram til at det er billigere å produsere frossen enn fersk. IntraFish' EU-kilder betegner regnestykket som "politisk" og ikke matematisk.

 

Kommisjonen har nylig undersøkt 10 norske lakseprodusenter og funnet ut at de har en dumping-margin på rundt 25 prosent i snitt. Samtidig har de norske selskapene tjent penger. IntraFish' EU-kilder betegner også dette regnestykket som "politisk".

 

På møtet fredag ble det stilt spørsmål ved Kommisjonens påstand om dumping.

 

- Men dere nordmenn må ikke glede dere for tidlig. Sjøl om dere vinner i denne omgang, vil dere møte beskyldninger om dumping i neste runde, sier IntraFish' EU-kilde.

Link to comment
Share on other sites

Fikk spørsmål om hva kursen kan komme opp i noe som er vanskelig å svare på men under gitte forutsetninger så kan det bli gull.

-----------

Gitt at lakseprisen er 24 kroner i snitt i perioden vil PAN i år tjene ca 350 mill på ebit nivå og betaler vel ca 100 mill i renter så er det 250 mill igjen. Dette er bare røft reget men tror vi da kan se pAN i kr 5 før 2005 er ute.

 

I 2006 kan kapasiteten økes gradvis og i 2007 kan vi muligens få en produksjon opp mot 100000tonn og da vil ebit være 500 mill med samme laksepris og samme selvkost men sannsynligheten for at selvkost faller til 16 er stor, snakker da om ebit nivå dvs før finans.

 

La oss si selvkost 16 og laksepris på 24 og produksjon på 100000tonn.

 

100000000kgx8=Kr800.000.000/500.000.000aksjer=Kr 1,60 pr aksje på ebit nivå.

Link to comment
Share on other sites

Fra intrafish:

 

25.01.2005 07:06

- De undersøkte bedriftene har tjent penger

Hell: En offensiv prosjektleder Per Dag Iversen fastslo, med EU-kommisjonens direktør Fritz Harald Wenig ringside, at de norske oppdrettsbedriftene som har vært underlagt dumpingundersøkelser har tjent penger. – Det går ikke an å tjene penger og samtidig drive dumping, sa Iversen under Laksedagene på Hell.

 

 

Det var under en redegjørelse om status i dumpingsakene mot norsk laks at laksediplomat Per Dag Iversen gikk ut og bekreftet det IntraFish tidligere har antydet.

 

- For første gang går vi ut med dette: De undersøkte bedriftene har tjent penger. Produksjonskost er sterkt redusert i Norge. Fortjenestemarginene er betydelig over de siste ti års gjennomsnitt. Undersøkelsen bekrefter funnene i miniundersøkelsen fra september/oktober 2004.

 

EU-kommisjonens dumpingundersøkelse ble formelt åpnet i oktober 2004, og er rettet mot et utvalg av bedrifter. Kommisjonens fokus er ”exporting producers”. Blant de ti EU-undersøkte selskapene er Sinkaberg-Hansen, Pan Fish, Follalaks og Grieg Seafood.

 

- Vi vet at samtidig som en tjener penger kan en ikke drive med dumping. Det er selvmotsigende, fastslo han mandag.

 

- Men det er som kjent forskjell på å ha rett - og å få rett, la han til.

 

Iversen bemerket fra podiet at direktør Fritz Harald Wenig i EU-kommisjonen satt som observatør på første benk i storsalen på Rica Hell Hotel. På spørsmål om Wenig forsto det norskspråklige innlegget, svarte tyskeren etter seansen bekreftende: - Ja, dette er jo gammel-germansk.

 

Iversen fremhevet risikoen i dumpingsakene.

- 61 prosent av eksporten vår går til EU, og det er klart at vi dermed er veldige sårbare for tiltak, sa han.

 

- Dette har jeg holdt på med siden 1989, sa Iversen om det han definerte som ”dumpinglidelselshistorien til norsk laks”. Listen over dumpingsaker mot norsk laks (i stor grad fra hjemmemarkedet EU) er lang som et ondt år.

 

- Hvorfor anklages vi? EØS-avtalen omfatter ikke fisk, og vi er sårbare idet vi står utenfor EU. Vi har effektive næringsaktører og gode naturgittforhold (lang og beskyttet kyst). Vi fremstår som en trussel mot våre kolleger i andre land. Vi er rett og slett blitt for dyktige. Vi er kommet for langt i forhold til våre kolleger i andre land.

 

Han trakk frem det amerikanske laksemarkedet som Norge dominerte på 80-tallet. Dette drømmemarkedet ble stengt med et pennestrøk i april 1991, da USA innførte over 26 prosent straffetoll for hel fersk laks.

- Norsk laks og Sonja Henie var omtrent like godt kjent i USA. I 1992 var vi utradert.

 

Norske myndigheter jobber aktivt med å lette de amerikanske dumpingbestemmelsene. I dette arbeidet følges to strategier. Det ene er å kontakte amerikanske importører for å få tilbakemelding for å bekrefte at en ikke dumper, såkalt ”Letter of no interest”.

- Vi jobber med to løsninger. Hvis vi ikke kommer gjennom med ”Letter of no interest” vil vi jobbe videre med ”Sunset Review”, sa Iversen.

 

Verdens handelsorganisasjon WTO har strenge betingelser for bruk av safeuard-reglementet. Det må være tilknyttet en importøkning: den må være ”plutselig, nylig, skarp, signifikant og uventet”. Norske myndigheter bestrider disse punktene.

 

EU-kommisjonen innførte eksportkvote mot norsk laks fra 15. august 2004. Det endelige safeguard-tiltak har et forslag som inneholder kvote, ekstratoll, MIP og innfasing. Ved et møte i safeguard-komiteen 21. januar ble det klart at hvis tiltaket gjennomføres vil det kunne få et betydelig antall stemmer mot seg. Deadline for permanente tiltak er satt til 6. februar 2005.

 

- Vi vet at dette er viktig for oss. Dette er av høyeste politisk interesse i Norge, men det er også en betydelig politisk interesse i EU etter hvert. Noen medlemsland ønsker ikke å bruke safeguard-reglementet, sa Iversen. - Safeguard-tiltak har tidligere kun vært brukt på appelsiner fra Kina og stålsaken med USA. Mange er skeptisk til å utvide safeguard-omfanget. De ser på EU som liberalismens høyborg, og mange medlemsland mener det er selvmotsigende å bruke slike tiltak, påpekte han.

 

Dermed er det duket for politisk hestehandel.

- Dette er altså storpolitikk. Vi vet at regjeringssjefer i mange EU-land er engasjert, sa Iversen, og fremhevet at Storbritannias statsminister Tony Blair har tatt telefoner til sine kolleger i andre EU-land for å få støtte til sitt lands standpunkt i laksesaken.

- Mange av medlemslandene er i mot en minste importpris fordi de er avhengige av leveranser til egen industri. I dumpingsaken er kun Norge er tiltalt, mens en Safeguard-sak vil inkludere Chile.

 

Iversen argumenterte for at dumpingsakene har vært mot sin hensikt. Han viste frem oversikt over eksportpriser for laks de siste årene, og sa: - Straks kommisjonen innførte tiltak datt prisen. Straks markedet (høsten 2004) fikk fri markedstilpasning gikk prisene kraftig opp over en lengre periode.

Link to comment
Share on other sites

LAKS:EKSPORTPRISEN STEG TIL 22,87 KR/KILO I UKE 03

 

Oslo (TDN Finans): Gjennomsnittlig eksportpris steg til 22,87 kroner pr

kilo for fersk oppdrettslaks i uke 03, i forhold til 22,67 kroner pr kilo

foregående uke.

 

Det opplyser Statistisk Sentralbyrå tirsdag.

 

Eksporten fra Norge av fersk oppdrettslaks var i perioden 6.172 tonn

(5.900).

--

TDN Finans

SH

22 00 11 55

finans@tdn.no

 

pris.jpg

 

www.ssb.no/laks

Link to comment
Share on other sites

Merk dere at det vi ser under her er prisene for forrige uke og at denne sannsynligvis vil vise 24+ og den etter der 25+.

 

Med en gjennomsnittlig laksepris på 25 vil PAN med full kapasitetsutnyttelse kunne tjene ca 900 mill før finans. Legger da til grunn en selvkost på 16 nå 19,50 men målsettingen på sikt er kr 16. Dette er et estimat et par år frem i tid og derfor usikkert men en antydning om hvor stort potensialet er.

 

Det er 500 mill aksjer i PAN og selskapet er ikke i skatteposisjon enda så gjelden kan være en saga blott i løpet av få år om de vet å bruke hue denne gangen.

 

I 2005 kan faktisk snittprisen på laks komme til å være kr 26+- om ikke EU kludrer det til nok en gang men selvkost kommer neppe under 18,50 som et snitt for året.

Går det slik vi kan håpe på vil PAN i år kunne tjene mellom mill før finans, årsproduksjonen blir ca 70.000 tonn mot 100.000 tonn med full kapasitet.

 

I år vil PAN med gunstige forutsetninger kunne tjene ca 70.000 x 525 mill +- før finans og med 500 mill aksjer er det lett å se at aksjen har et stort potensiale også på kort sikt.

Link to comment
Share on other sites

LAKS:WENIG ÅPNER FOR Å SETTE MINSTEPRISEN LAVERE

 

Oslo (TDN Finans): Minsteprisen i safeguard-saken kan bli lavere enn 2,85

euro pr kilo hvis dumpingundersøkelsene av norsk laksenæring konkluderer

med lave produksjonskostnader.

 

Det sier Europakommisjon-direktør Fritz Wenig skriver Fiskaren, ifølge

Intrafish onsdag.

 

-Skulle dumpingundersøkelsene vise at produksjonskostnadene er lavere enn

det vi mener den er, så er det naturlig at vi setter ned minsteprisen. Den

vil uansett ikke komme lavere enn gjennomsnittelige produksjonskostnader,

sier Wenig.

 

Dermed har Wenig konkretisert det utspillet han kom med på Laksedagene på

Hell tirsdag om å forhandle på nytt med nordmennene, skriver avisen.

--

TDN Finans

SH

22 00 11 55

finans@tdn.no

 

#CODES S/FISH

Link to comment
Share on other sites

27.01.2005 13:00

Safeguard-avgjørelsen ennå ikke tatt

Bodø: Europakommisjonens handelskommissær, briten Peter Mandelson, har ennå ikke bestemt seg om han skal innføre safeguard-tiltak mot lakseimport fra land utenfor EU.

 

 

Det hotteste tipset "fra velinformerte kilder i EU-systemet" er at avgjørelsen faller i ettermiddag. Men man skal også være klar over at slike tips har et visst teologisk preg.

 

På møtet i Kommisjonens safeguard-komité på fredag (21.januar) ble det varslet at avgjørelsen skulle falle i går, onsdag. Men så skjedde ikke.

 

Det er grunn til å tro at frihandelskommissæren har fått et anfall av, i det minste, lettere hodepine:

 

Safeguards er en prestisjesak for hans nære venn og partifelle Tony Blair. Samtidig skal Mandelson representere EU som helhet og ikke snevre britiske interesser. Rådet fra den ivrige direktør Fritz-Harald Wenig er safeguards, i en eller annen form. Dette er en prestisjesak for alle berørte parter, i tillegg til at den dreier seg om mange og store penger, arbeidsplasser og forbrukerinteresser.

 

Nå venter laksenæringa i spenning, fra Nordkapp til Kapp Horn.

 

Chilensk presse håper at uenighet mellom EUs medlemsland kommer til å sette en stopper for safeguard-forslaget.

 

Nå har saken forlatt embetsmannsnivået og befinner seg på politikernes bord.

 

Men dersom Mandelson bestemmer seg for safeguards, vil saken bli anket. Det er det all grunn til å tro. Danskene anket de midlertidige safeguard-tiltakene inn for EUs Ministerråd. Men rådet rakk -- eller ville ikke -- behandle anken innen fristen. Derfor falt de bort av seg sjøl i begynnelsen av desember, to måneder tidligere enn Kommisjonen ønsket.

 

Dersom Mandelson bestemmer seg for å glemme hele saken, ligger Norge fortsatt dårlig an. Dumping-undersøkelsene går sin gang ufortrødent. Men alle andre utenfor-land, og særlig Chile, vil da få grunn til å skåle i sjampanje. Dumping-trusselen rammer bare Norge, i denne omgang.

 

Bent-Are Jensen, IntraFish

Link to comment
Share on other sites

En liten kommentar til mitt kursmål for FJO kr 10 og hva som no kommuniseres i markedet.

-------------------

Hva som kommeniseres nå i markedet.

-----------------------------

 

Oppdrettsselskapet SalMar meldte torsdag at det nærmer seg et etablert mål om en produksjonskostnad på 11 kroner kiloen før slakt av laksen. Med slaktesvinn og alle slaktekostnader iberegnet, vil et slikt kostnadsnivå gi en total kostpris etter slakt på vel 16 kroner. Det er omkring 10 kroner under eksportprisene som rapporteres fra enkelte handler. Gårsdagens rapporter om godt økende priser fikk også aksjemarkedet til å reagere positivt. Torsdag ettermiddag var alle lakseaksjer i pluss, trass i den politiske usikkerheten som knytter seg til eventuelle safeguard- eller anti dumping-tiltak fra EUs side.

------------------------------------

Produksjonskost på 16 som jeg kommuniserte her på forum ga som vanlig ekstraordinært mye pepper men nå fremstår dette som en sannsynlig mulighet.?''

 

 

Turnaround "Pensjonsfond"

TOM (24) FJO (2,07) SIEM (23) CTG (2,67) PAN (1,55)

Short TEL 59,50 Short STL 97

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


  • Lage deg en bruker i dag for alle funksjoner. Helt gratis!

    Logg inn eller lag deg en bruker

×
×
  • Create New...