Jump to content

NOI - Northern Oil


Stratofortress

Recommended Posts

Wow sjekk dette!!!

 

bjornbrekke [248]

05.03.05 19:32

 

Endre Vi skal passe på frister.

 

En liten aperitif på lørdagskvelden ang. informasjonsstrømmen

mellom PFW og Eitzen.

 

Alle kjenner til møteseddelen med opplysning om at påmelding , antall aksjer og antall fullmakter ,skulle sendes selskapet eller styremedlem Erling Lind ,innen torsdag 24. februar. eller

 

FAX: 67 11 98 01

.....................................................................

Hvem eier dette faxnummer?

 

Sjekk Camillo Eitzen strandv. 50B :

 

FAX: 67 11 98 01

........................................................................

Jeg har videre sjekket ravninfo vedr. Naturgass ASA AS.

 

Naturgass faxnr. 67 11 98 01

 

 

Påmelding og antall aksjer og antall fullmakter skulle altså sendes til Naturgass.

Ut fra utformingen på innkallingen , kunne en jo få inntrykk av at dette var faxnummeret til styreformann Erling Lind.

 

 

Jeg overlater kommentarer til dere.

[Endret 05.03.05 19:35 av bjornbrekke]

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 573
  • Created
  • Last Reply

bjornbrekke [254]

06.03.05 19:37

 

Slik jeg ser det finnes der minst tre interessante problemstillinger:

 

1: Tilbudsplikt inntrer ved å passere 40 %

Han kan selvsagt selge seg ned under denne grensen og derved unngå tilbudsplikt.

 

2: Det er fortsatt uklart hvilke aksjer det ble stemt for og som kan tolkes å være en del av " samme gruppe "

NG og Odinaksjene faller sannsynligvis innenfor, men hva med Sverre Farstad. Minst 2 mill. aksjer, stor aksjonær i NG og med rettigheter i det konvertible lånet sem er en del av dealen i forb. med fusjonen.

 

Det mest interessante for meg er

3: Slik jeg tolker loven har Eitzen ikke anledning å stemme for den del av aksjene som overstiger 40%.

Det er derfor interessant å finne ut hvor stor denne posten representerer dvs. " antall aksjer i gruppen som tilsammen overstiger 40%.

 

Jeg viser her til Lov om verdipapirhandel § 4.8

 

 

§ 4-8. Melding til børsen

 

Når tilbudsplikt inntrer etter §§ 4-1 til 4-6 skal den som har tilbudsplikt straks gi melding om dette til børsen og til selskapet. I meldingen skal det angis om det vil bli fremsatt tilbud om kjøp av de øvrige aksjer i selskapet eller om det vil foretas salg i henhold til § 4-9. Børsen skal offentliggjøre meldingen.

 

Dersom det ikke gis melding etter første ledd, eller tilbudsplikten på annen måte bestrides, skal børsen treffe vedtak vedrørende de spørsmål saken reiser.

 

Melding om salg kan endres til melding om fremsettelse av tilbud, forutsatt at tilbudet fremsettes innen fristen som er fastsatt i § 4-10 første ledd.

 

Inntil tilbud fremsettes eller salg er gjennomført kan det for den del av aksjene som overstiger tilbudspliktgrensen, ikke utøves andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte for aksjene og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.

............................................................................

Å stemme for aksjene som overstiger 40% på EGF må etter min vurdering falle utenfor de rettigheter som nevnes.

 

 

Ettersom Eitzen i DN lørdag uttaler at alt er klarert med advokat må en altså forholde seg til at handelen og senere stemmegivingen er bevisst og med overlegg.

 

Retten får ta stilling til om denne type bevisste handlinger ( å stemme for større antall aksjer enn det som er tillatt) skal få konsekvenser slik loven skisserer.

 

...................................................

 

Om Eitzen fremsetter tilbud om kjøp til 3.53 eller selger seg ned forandrer ikke det eventuelle faktum at han har stemt på EGF med flere stemmer enn det som er tillatt.

Link to comment
Share on other sites

bjornbrekke [255]

06.03.05 22:11

 

Det er åpenbart utrolig mye viktigere for NG og Eitzen å få gjennomført fusjonen enn for NOI aksjonærer uten NG interesser.

 

I utgangspunktet tar Eitzen kontakt med WS / Fredriksen og kjøper aksjeposten.

Eitzen foreslår fusjon, styret i NOI dvs. 2 personer : Lind og Torgersen synes det høres greit ut og vedtar å anbefale fusjonen.

NG bruker 3 millioner kroner / Carnegie for økonomisk planlegging.

NOI bruker Fearnley: 200 000 kroner for å få en overfladisk konklusjon om at bytteforholdet er ok.

 

NOI styret, tok etter det jeg er blitt fortalt ( av store aksjonærer) ikke kontakt med store aksjonærer for evt. tilbakemelding eller vurdering.

 

Lang planlegging og 3 millioner kroner gav ønsket resultat: NOI styret ( 2 personer) konkluderte etter kort tid at fusjon var bra.

De var videre enig i at ved verdivurdering av NOI trengte en ikke ta hensyn til fremtidig kontantstrøm eller verdi av påviste oljereserver.

 

EGF var derfor viktig for oss.

Link to comment
Share on other sites

Vil stevne Eitzen

 

Av dn.no

 

En gruppe Northern Oil-aksjonærer mener Axel C. Eitzen handlet på innsideinformasjon i forbindelse med fusjonen med Naturgass. Nå samler de inn penger for å finansiere et søksmål.

 

– Vi har nå begynt med kronerulling blant Northern Oil-aksjonærer. Vi trenger et par hundre tusen kroner til å dekke utgifter til advokat, samt eventuelt motparts saksomkostninger dersom vi taper saken, sier Bjørn E. Brekke, til Dagens Næringsliv.

 

Kjøpte av Odin

Ankepunktet til Brekke er at Eitzen to timer før generalforsamlingen i Northern Oil forrige fredag kjøpte aksjeposten til Odins aksjefond på 7,4 prosent. Eitzen sikret seg dermed flertall for fusjonen med Naturgass.

 

Kvelden før hadde Brekke levert inn en bunke med fullmakter på Northern Oils lokaler, som de deler med Naturgass på Lysaker utenfor Oslo. Bunken med fullmakter representerte 19 prosent av aksjonærene i Northern Oil. Alle ville stemme nei til fusjonsforslaget.

 

– Vi mener at Eitzen utbyttet den informasjonen han fikk som styremedlem i Northern Oil og agerte ut fra det. Han kjøpte aksjeposten fra Odin på bakgrunn av kjennskapen til disse fullmaktene, sier Brekke.

 

Eitzen uforstående

Eitzen stiller seg uforstående til kritikken.

 

– Brekke leverte disse fullmaktene til Northern Oil og Naturgass sine lokaler. De ble tatt hånd om av min sekretær. Det var kjent fra mediene på forhånd at Odin ikke hadde bestemt seg for om de skulle stemme for eller imot fusjonen, sier Eitzen.

 

– Brekke mener du handlet på bakgrunn av kjennskap til fullmaktene som var levert inn?

 

– Dette var helt vanlig kjøp av aksjer. Alt er klarert med advokater, sier Eitzen.

Link to comment
Share on other sites

Her er det som følger av Norsk Lovkommentar på det som dukket opp på tråden der nettopp.

 

(Norsk Lovkommentar består av en jurist sin kommentarer til enkeltparagrafer (i dette tilfellet Knut Bergo) og hva han antar de inneholder av vilkår og virkninger, men er ikke nødvendigvis alltid sammenfallende med hva Høyesterett i et hvert tilfelle vil dømme.)

 

Til hvert tall i parantes tilhører en kommentar i en note. Lovteksten først, deretter kommentaren.

 

Opphavsretten tilhører Gyldendal Rettsdata.

 

 

Jeg har ikke selv hatt tid til å se på hva som er skrevet om temaet. Den som orker, får finne ut om det er interessant.

 

:mellow:

 

*********

 

 

LOVTEKSTEN

 

Kapittel 4. Tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp

§ 4-1. Tilbudsplikt ved aksjeerverv

Den som gjennom erverv (83) blir eier av aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene (84) i et norsk selskap hvis aksjer er notert på norsk børs (85) (børsnoterte selskap), plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet. Tilbudsplikten bortfaller dersom det foretas salg i samsvar med § 4-8 jf. 4-9.

Som erverv etter første ledd regnes også erverv av

1. aksjer som representerer mer enn 50 prosent av stemmene i et selskap hvis vesentligste virksomhet består i å eie aksjer i et selskap som nevnt i første ledd,

2. andel i ansvarlig selskap som eier aksjer i selskap som nevnt i første ledd, der andelshaverne bare er nærstående som nevnt i § 1-4. (2003/4-10)

§ 4-5 gjelder tilsvarende ved erverv som nevnt i annet ledd nr. 1.

Dersom erverv av rett til å bli eier av aksjer må anses som reelt erverv (87) av aksjene, kan (88) børsen pålegge tilbudsplikt for den som gjennom slikt erverv får rett til å bli eier av aksjer som sammen med vedkommendes øvrige aksjer representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et børsnotert selskap.

Denne bestemmelsen (89) gjelder også når erververen tidligere har fremsatt frivillig tilbud, med mindre det frivillige tilbudet var fremsatt i samsvar med reglene om pliktige tilbud og dette var opplyst i tilbudsdokumentet.

§ 4-2. Unntak for visse typer erverv

Tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer ikke der tilbudspliktgrensen overskrides ved erverv i form av

1. arv eller gave,

2. vederlag ved skifte,

3. vederlag ved fisjon eller fusjon av aksjeselskap eller allment aksjeselskap.

Tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer ikke ved erverv fra en vedkommende er identifisert med etter § 4-5, med mindre erververen alene eller sammen med en eller flere av de nærstående passerer tilbudspliktgrensen som følge av ervervet. (90)

Børsen kan i særlige tilfeller pålegge tilbudsplikt ved erverv som nevnt i første ledd. (91)

§ 4-3. Unntak for visse institusjoner

Tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer ikke når en finansinstitusjon erverver aksjer i et selskap for å unngå eller begrense tap på engasjement, dersom institusjonen straks gir melding om det til børsen. (92) Børsen kan pålegge institusjonen plikt til innen en fastsatt frist å fremsette tilbud som nevnt i § 4-1 eller å avhende aksjer slik at tilbudsplikten bortfaller. (93)

§ 4-1 gjelder ikke for Statens Bankinvesteringsfond.

§ 4-4. Unntak der selskapets aksjer er notert på flere børser

Børsen kan gjøre unntak fra reglene i dette kapittel hvis selskapets aksjer er notert på flere børser. (94)

§ 4-5. Konsolidering

I forhold til reglene om tilbudsplikt regnes like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av nærstående som nevnt i § 1-4. (2003/4-11)

Børsen avgjør om det skal foretas identifikasjon etter første ledd. Børsens vedtak skal meddeles deltakerne i den identifiserte gruppen.

§ 4-6. Etterfølgende erverv

Aksjeeier eller en identifisert gruppe som eier aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene i et børsnotert selskap og ikke har gitt tilbud i samsvar med bestemmelsene om pliktig tilbud, plikter ved et hvert etterfølgende erverv som ikke faller inn under et unntak som nevnt i § 4-2, å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet med mindre det foretas salg i samsvar med § 4-8, jf. § 4-9. (95)

Første ledd gjelder ikke aksjeeier eller identifisert gruppe som

1. ved lovens ikrafttredelse eier mer enn 45 prosent av aksjene i et børsnotert selskap, eller

2. ved opptak til børsnotering eier mer enn 40 prosent av aksjene i selskapet. (96)

§ 4-7. Samtykke til aksjeerverv

Hvis et erverv etter selskapets vedtekter er avhengig av styrets samtykke, anses styret å ha samtykket hvis ikke saken er avgjort innen tre uker etter at melding om ervervet er mottatt av selskapet. (97)

§ 4-8. Melding til børsen

Når tilbudsplikt inntrer etter §§ 4-1 til 4-6 skal den som har tilbudsplikt straks gi melding om dette til børsen og til selskapet. I meldingen skal det angis om det vil bli fremsatt tilbud om kjøp av de øvrige aksjer i selskapet eller om det vil foretas salg i henhold til § 4-9. Børsen skal offentliggjøre meldingen.

Dersom det ikke gis melding etter første ledd, eller tilbudsplikten på annen måte bestrides, skal børsen treffe vedtak vedrørende de spørsmål saken reiser. (98)

Melding om salg kan endres til melding om fremsettelse av tilbud, forutsatt at tilbudet fremsettes innen fristen som er fastsatt i § 4-10 første ledd. (99)

Inntil tilbud fremsettes eller salg er gjennomført kan det for den del av aksjene som overstiger tilbudspliktgrensen, ikke utøves andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte for aksjene og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.

§ 4-9. Salg av aksjer (100)

Salg av aksjer i henhold til melding eller vedtak som nevnt i § 4-8 skal foretas innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.

Salget skal omfatte den del av aksjene som overstiger grensen som nevnt i § 4-1. Ved tilbudsplikt som utløses av etterfølgende erverv som nevnt i § 4-6, kan salget begrenses til de aksjer som er ervervet ved det etterfølgende ervervet.

§ 4-10. Tilbudet

 

Tilbud skal fremsettes uten ugrunnet opphold og senest innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte. (101)

Tilbudet skal omfatte alle selskapets aksjer, herunder aksjer med begrenset stemmevekt eller uten stemmerett. (102)

Et tilbud kan ikke gjøres betinget. (103)

Tilbudsprisen skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt eller avtalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte. (104) Dersom det er klart at markedskursen når tilbudsplikten inntrer er høyere enn den pris som følger av første punktum, skal tilbudsprisen være minst like høy som markedskursen. (105)

Har tilbyderen etter at tilbudsplikten inntrådte og før utløpet av tilbudsperioden betalt eller avtalt høyere vederlag enn tilbudsprisen (106), skal nytt tilbud anses fremsatt med en tilbudspris som svarer til det høyere vederlag. Bestemmelsene i § 4-12 annet ledd gjelder tilsvarende for det nye tilbudet.

Oppgjør i henhold til tilbudet skal skje i penger. Et tilbud kan likevel gi aksjeeierne rett til å velge annet oppgjør.

Oppgjøret skal garanteres av finansinstitusjon som er gitt adgang til å drive virksomhet i Norge etter nærmere regler fastsatt av børsen. (107)

Oppgjør skal finne sted snarest og senest innen 14 dager etter tilbudsperiodens utløp.

Tilbyder skal ikke forskjellsbehandle aksjeeiere ved fremsettelse av tilbud. (108)

§ 4-11. Tilbudsperioden

Tilbudet skal angi en frist for aksjeeier til å akseptere tilbudet (tilbudsperioden). Fristen kan ikke settes kortere enn fire uker og ikke lengre enn seks uker.

§ 4-12. Nytt tilbud

Før tilbudsperiodens utløp kan tilbyderen fremsette nytt tilbud, dersom tilbudet blir godkjent av børsen. Selskapets aksjeeiere har rett til å velge mellom tilbudene. (109)

Fremsettes nytt tilbud, skal tilbudsperioden forlenges slik at det gjenstår minst to uker til fristens utløp.

§ 4-13. Krav til tilbudsdokument (110)

Den som har tilbudsplikt skal utarbeide et tilbudsdokument som gjengir tilbudet og gir riktige og fullstendige opplysninger om forhold av betydning ved vurderingen av tilbudet.

I tilbudsdokumentet skal særskilt angis:

1. tilbyders navn og adresse, samt organisasjonsform og organisasjonsnummer dersom tilbyder er et foretak,

2. opplysninger om nærstående som nevnt i § 4-5, herunder grunnlaget for identifikasjonen og eventuelle aksjeeieravtaler,

3. hvilke aksjer og lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1 i det børsnoterte selskapet som eies av tilbyder eller noen som nevnt i § 4-5,

4. tilbudspris, oppgjørsfrist og oppgjørsform, samt hvilke garantier som stilles for oppfyllelse av tilbyders forpliktelser,

5. prinsippene som er lagt til grunn for verdsettelsen av formuesgjenstander som tilbys som oppgjør, herunder opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne eller erverve verdipapirer,

6. frist for aksept av tilbudet og hvordan tilbudet skal aksepteres,

7. hvordan kjøpet av aksjene skal finansieres,

8. særlige fordeler som etter avtale tilstås medlemmer av ledelsen eller styrende organer i selskapet eller som noen av disse er stilt i utsikt,

9. hvilken kontakt tilbyderen har hatt med ledelsen eller styrende organer i selskapet før fremsettelsen av tilbudet,

10. formålet med å overta kontrollen i selskapet og planer for videre drift, reorganisering m.v. av selskapet og det konsern som dette inngår i,

11. den betydning gjennomføringen av tilbudet vil få for de ansatte, herunder de rettslige, økonomiske og arbeidsmessige virkninger, og

12. juridiske og skattemessige konsekvenser av tilbudet.

Tilbudsdokumentet skal undertegnes av den tilbudspliktige.

§ 4-14. Godkjennelse og offentliggjøring av tilbudet

Tilbudet og tilbudsdokumentet skal godkjennes av børsen før tilbudet fremsettes eller offentliggjøres.(111)

Etter at tilbudet er godkjent skal den tilbudspliktige sende det til alle aksjeeiere med kjent oppholdssted og gjøre det kjent for ansatte i selskapet. (112) Selskapet plikter å medvirke til at utsendelse kan finne sted.

§ 4-15. Gebyr

Børsen kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved godkjenning som nevnt i § 4-14.

 

§ 4-16. Selskapets uttalelse om tilbudet (113)

Når det fremsettes tilbud etter reglene om tilbudsplikt, skal selskapets styre avgi en uttalelse om tilbudet som bl.a. gir opplysning om de ansattes syn og andre forhold av betydning ved vurderingen av om tilbudet bør aksepteres av aksjeeierne. Det skal også opplyses om styremedlemmenes og daglig leders eventuelle standpunkt til tilbudet i egenskap av aksjeeiere i selskapet.

Uttalelsen skal foreligge senest én uke før tilbudsperiodens utløp.

Uttalelsen skal sendes børsen, samt gjøres kjent for aksjeeierne og de ansatte.

Er tilbud fremsatt av noen som er medlem av styret i selskapet, eller er tilbudet fremsatt i forståelse med selskapets styre, avgjør børsen hvem som skal avgi uttalelse som nevnt i første ledd på vegne av selskapet. (114)

§ 4-17. Begrensning i selskapets handlefrihet (115)

Etter at selskapet er underrettet om at tilbud skal fremsettes etter § 4-1, § 4-2 tredje ledd eller § 4-6 og inntil tilbudsperioden er utløpt og resultatet klart (116), kan styret eller daglig leder ikke treffe vedtak om

1. utstedelse av aksjer eller andre finansielle instrumenter av selskapet eller av et datterselskap,

2. fusjon av selskapet eller datterselskap,

3. salg eller kjøp av vesentlige virksomhetsområder i selskapet eller dets datterselskaper, eller andre disposisjoner av vesentlig betydning for arten eller omfanget av virksomheten, eller

4. kjøp eller salg av selskapets aksjer.

Denne pragraf gjelder ikke disposisjoner som er en del av selskapets normale løpende forretningsdrift, eller tilfeller der generalforsamlingen har gitt styret eller daglig leder fullmakt til å treffe de aktuelle vedtak med sikte på oppkjøpssituasjoner. (117)

§ 4-18. Frivillige tilbud (118)

Bestemmelsene i § 4-10 siste ledd og §§ 4-13 til 4-16 får tilsvarende anvendelse ved frivillige tilbud som innebærer at tilbudsplikt etter § 4-1 inntrer hvis tilbudet aksepteres av de som kan benytte det.

Dette gjelder ikke ved tilbud som rettes særskilt til enkelte aksjeeiere med mindre tilbudet fremsettes samtidig eller i sammenheng og har samme innhold.

§ 4-19. Utøvelse av aksjeeierrettigheter ved forsømmelse av tilbudsplikt (119)

Aksjeeiere som forsømmer sin tilbudsplikt etter § 4-1, § 4-2 tredje ledd eller § 4-6 kan, mens tilbudsplikten foreligger, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til utbytte og til fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, uten samtykke fra et flertall av de øvrige aksjeeierne.

§ 4-20. Tvangssalg av aksjer

Dersom det ikke er fremmet tilbud etter § 4-1, § 4-2 tredje ledd eller § 4-6 og fristen for salg etter § 4-9 overskrides, kan børsen selge aksjene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf. § 8-16 kommer ikke til anvendelse.

Børsen skal varsle den tilbudspliktige om at tvangssalg vil bli foretatt senest to uker før salg foretas.

Kapittel 5. Prospektkrav ved offentlige tilbud

§ 5-1. Plikt til å utarbeide prospekt (120)

Ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer (121) som rettes til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet (122) og gjelder et beløp større enn 40.000 euro, skal det utarbeides prospekt etter reglene i dette kapitlet. Tilsvarende gjelder ved første gangs tilbud som nevnt om kjøp av omsettelige verdipapirer som ikke er børsnoterte og hvor det tidligere ikke er utarbeidet prospekt etter dette kapittel. (123) Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, avgjør i tvilstilfelle om flere adskilte tilbud skal anses som ett tilbud.

Første ledd gjelder også for tilbud som gjelder kjøpsretter som gir rett til å erverve et omsettelig verdipapir med mindre tilbudet gir rett til et kontantoppgjør.

Ved tilbud om kjøp av verdipapirer gjelder bestemmelsene i første ledd også børsnoterte verdipapirer, når tilbudet fremsettes før det er gått 3 måneder fra verdipapirene ble utstedt. (124)

§ 5-2. Unntak fra plikten til å utarbeide prospekt ved tilbud som fremsettes overfor profesjonelle investorer

 

Reglene i § 5-1 gjelder ikke tilbud som bare rettes til personer som investerer i verdipapirer som ledd i sin yrkesvirksomhet og som er registrert hos børsen som profesjonell investor. Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan fastsette krav til omfanget av investeringsvirksomheten, herunder kapitalforhold, som vilkår for slik registrering. (125)

Reglene i § 5-1 gjelder ikke tilbud om erverv eller tegning av verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser med pålydende eller krav på vederlag på minst 40.000 euro. (126)

§ 5-3. Unntak fra plikten til å utarbeide prospekt ved tilbud om visse verdipapirer

§ 5-1 kommer ikke til anvendelse ved tilbud som gjelder

1. obligasjoner utstedt av EØS-stat eller EØS-sentralbanker,

2. verdipapirer som utstedes ved bruk av rettigheter som nevnt i § 1-2 tredje ledd nr. 3,

3. verdipapirer som tilbys i forbindelse med fusjon, eller

4. Euroverdipapirer etter nærmere bestemmelse i forskrift fastsatt av børsen. (127)

Ved tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål, kan vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, gjøre unntak fra reglene i dette kapittel.

Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan i enkeltvedtak helt eller delvis frita fra plikten til å offentliggjøre prospekt ved tilbud som gjelder obligasjoner eller tilsvarende omsettelige verdipapirer, som

1. utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av finansinstitusjoner, (128)

2. utstedes av selskaper eller andre juridiske personer som utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol, dersom vedkommende juridiske persons innlån er dekket av en ubetinget og ugjenkallelig statsgaranti, eller

3. utstedes av juridiske personer som er stiftet i henhold til særlov og hvis obligasjoner ved opptak til offisiell børsnotering sidestilles i den nasjonale regulering med obligasjoner som utstedes eller garanteres av staten.

Unntak som nevnt i tredje ledd kan også fastsettes av departementet i forskrift. (129)

§ 5-4. Unntak ved tilbud til ansatte

§ 5-1 kommer ikke til anvendelse på tilbud fremsatt av et selskap til selskapets ansatte om kjøp eller tegning på særlig gunstige vilkår (130) av verdipapirer utstedt av selskapet. Opplysninger som nevnt i § 5-5 med tilhørende forskrifter, skal likevel være tilgjengelig for de ansatte på deres arbeidssted.

§ 5-5. Opplysninger i prospekt (131)

 

Prospektet skal inneholde de opplysninger som, avhengig av særlige forhold hos tilbyder og arten av de verdipapirer som tilbys, er nødvendig for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utsteders økonomiske stilling og utsikter og av rettigheter knyttet til de nevnte verdipapirer. Prospektet skal videre inneholde opplysninger om hvilke kriterier som skal legges til grunn for tildeling av verdipapirer til de som aksepterer tilbudet. (132)

Enhver ny omstendighet eller vesentlig unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen av verdipapirene, og som fremkommer mellom tidspunktet for offentliggjøring av prospektet og tidspunktet for tegningsperiodens endelige utløp, skal fremgå av et tillegg til prospektet. Tillegget skal i samsvar med §§ 5-7 og 5-8 sendes henholdsvis vedkommende børs eller Foretaksregisteret og offentliggjøres uten ugrunnet opphold i samsvar med § 5-11.

Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan kreve at prospekt utarbeides på norsk. (133)

Krav til opplysninger i denne paragraf står tilbake for taushetsplikt i eller i medhold av lov. Departementet fastsetter nærmere krav til opplysninger i prospekt.

§ 5-6. Børsens dispensasjonsadgang

Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan tillate at enkelte opplysninger utelates i prospekt

1. dersom opplysningene har liten betydning og ikke kan innvirke på vurderingen av utsteders aktiva og passiva, økonomiske stilling, resultater og utsikter,

2. dersom fremleggelse av disse opplysninger fører til at utstederen blir alvorlig skadelidende, forutsatt at unnlatelse av offentliggjøring ikke kan virke villedende på offentligheten med hensyn til realiteter og omstendigheter som er av vesentlig betydning for vurderingen av verdipapirene,

3. dersom tilbyder er en annen enn utsteder av verdipapirer som nevnt i § 1-2 tredje ledd nr. 1 og 2, og det gjelder opplysninger vedkommende normalt ikke vil være i besittelse av, eller

4. dersom tilbudet gjelder obligasjoner utstedt av fylkeskommuner eller kommuner.

§ 5-7. Børsens kontroll (134)

Ved tilbud som gjelder verdipapirer som er eller søkes børsnotert, skal prospektet sendes børsen for kontroll senest en uke før tilbudet fremsettes.

Børsen skal påse at prospektet inneholder de opplysninger som kreves etter lov eller forskrift. (135)

Annonser, kunngjøringer, m.v. som skal spres eller stilles til rådighet for offentligheten av tilbyder, skal på forhånd oversendes børsen. Børsen skal avgjøre om dokumentene skal kontrolleres før de offentliggjøres.

Finner børsen at prospektet eller dokumenter som nevnt i tredje ledd, inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger, eller at reglene i dette kapittel for øvrig ikke er fulgt, kan børsen nedlegge forbud mot at tilbudet gjennomføres. Slikt forbud kan også nedlegges dersom børsen anser det ulovlig å gjennomføre tilbudet etter annen lov eller forskrift. (136) Ved avgjørelsen kan det tas hensyn til forhold som inntreffer etter at tilbudet er fremsatt. Børsen skal så snart som mulig gjennomføre kontrollen og meddele tilbyder resultatet av denne. Foretaksregisteret skal straks underrettes dersom aksjeemisjon ikke kan registreres.

Børsen kan meddele tilbyder at den ikke har innvendinger mot de innsendte dokumentene. Meddelelsen innebærer ingen godkjennelse av dokumentene, og er ikke til hinder for at børsen senere nedlegger forbud etter fjerde ledd.

Selv om det ikke er plikt til å utarbeide prospekt etter § 5-1, kan børsen etter anmodning fra tilbyder gjennomføre kontroll av prospekt etter denne bestemmelsen. (137)

Børsen plikter å oppbevare innsendte dokumenter i 10 år.

§ 5-8. Registrering av prospekt (138)

Ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, skal prospektet sendes Foretaksregisteret for registrering før det offentliggjøres.

§ 5-9. Gebyr

Vedkommende børs og Foretaksregisteret kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved kontroll som nevnt i § 5-7 og registrering som nevnt i § 5-8.

§ 5-10. Styrets ansvar (139)

Ved tilbud som fremsettes av et selskap er selskapets styre ansvarlig for at prospektet fyller de krav som er fastsatt.

Selskapets styre skal avgi en erklæring om at opplysningene i prospektet så langt de kjenner til både er i samsvar med de faktiske forhold og at det ikke inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet.

Prospektet skal underskrives av samtlige styremedlemmer. (140)

§ 5-11. Offentliggjøring av prospekt m.v.

Prospektet skal offentliggjøres senest dagen før tilbudet kan aksepteres. (141)

Prospektet skal offentliggjøres ved at det stilles vederlagsfritt til disposisjon for allmennheten på tilbyders forretningskontor og på samtlige steder der akseptblankett er lagt ut. Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan fastsette at prospektet også skal stilles til disposisjon på andre måter. I tillegg skal prospektet eller en melding om hvor prospektet kan innhentes, innrykkes i minst en riksdekkende avis. Prospektet må foreligge i papirformat. (142)

Dersom det orienteres om tilbud på annen måte enn nevnt i annet ledd, skal det samtidig opplyses at meldingen er ufullstendig, at nærmere opplysninger fremgår av prospektet, samt hvor prospektet kan innhentes. Akseptblankett kan bare legges frem sammen med fullstendig prospekt.

§ 5-12. Samordningsregler der tilbud fremsettes eller verdipapirene søkes børsnotert i flere EØS-stater (143)

 

Departementet kan fastsette nærmere regler om utarbeidelse og kontroll med prospekt når det fremsettes tilbud om de samme verdipapirer i flere EØS-stater samtidig eller med korte mellomrom.

§ 5-13. Ugyldighet

Aksept av tilbud som nevnt i § 5-1 er ikke bindende dersom prospekt, annonser m.v. som nevnt i § 5-7 inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger (144) om forhold som må tillegges vekt (145) ved bedømmelsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet. Hver av partene kan forelegge spørsmålet for børsen til avgjørelse. (146)

Innsigelse om at en tegning av aksjer ikke er bindende, kan ikke fremsettes etter utløpet av den frist som er satt i aksjeloven § 2-10 første ledd, jf. annet ledd eller allmennaksjeloven § 2-10 første ledd, jf. annet ledd. (147) Innsigelse om at annen tegning eller kjøp ikke er bindende, må fremsettes uten ugrunnet opphold. Blir slik innsigelse fremsatt skal selskapet straks underrette børsen.

§ 5-14. Klageinstans for vedtak truffet av Foretaksregisteret

Vedtak truffet av Foretaksregisteret med hjemmel i bestemmelser i dette kapittelet kan påklages til Kredittilsynet.

*********

 

KOMMENTARENENE:

 

§ 4-1. Tilbudsplikt ved aksjeerverv

Note (83)

Erverv omfatter enhver overtakelse av eiendomsretten til aksjer, herunder kjøp, tegning, bytte, arv, gave, skifte, tvangsovertakelse, et overtakende selskaps erverv ved fusjon, vederlagsaksjer som utstedes ved fusjon og fisjon. Se imidlertid unntakene i §§ 4-2 og 4-3. Det er en forutsetning for tilbudsplikt at det skjer et "erverv" - det gjelder ikke den som krysser 40 % grensen f.eks. fordi andres aksjer blir innløst. Den som låner aksjer mot tilbakeleveringsplikt vil etter selskapsrettslige regler ikke ha stemmerett, og tilbudsplikt vil derfor ikke inntre selv om 40 % grensen passeres. Det samme må gjelde for såkalt "repohandel" (kjøp med tilbakeleveringsplikt) som skiller seg fra lån ved at en avtalt kjøpesum betales og tilbakebetales. Dersom en erverver har solgt aksjer på termin, vil også stemmeretten være bortfalt, slik at det er hans nettobeholdning av eide/kjøpte aksjer og aksjer solgt på termin.

Se note 101 vedrørende § 4-10 hva angår tidspunktet for tilbudsplikt.

Note (84)

Grensen ble i 1997 senket fra 45 til 40 %, ut fra den tanke at dette erfaringsmessig gir faktisk kontroll med stemmeflertallet i et børsnotert selskap. Grensen regnes ut fra antall stemmebærende aksjer - det spiller ingen rolle om en erverver f.eks. ikke kan stemme for mer enn 10 % på bakgrunn av lov- eller vedtektsfestede stemmerettsbegrensninger. Tilsvarende skal det ikke legges vekt på om selskapet eier egne aksjer (som vil være uten stemmerett). Dermed kan man i realiteten kontrollere 44,4 % av den stemmeberettigede kapitalen uten å få tilbudsplikt dersom selskapet selv eier 10 %.

Note (85)

Sml. § 4-4 om børsenes adgang til å gjøre unntak fra reglene om tilbudsplikt hvis selskapet er notert på flere børser. Tilbudsplikten gjelder uavhengig av om det er de stemmeberettigede aksjene eller en annen av selskapets aksjeklasser som er børsnotert.

Note (86)

Skal forstås som en referanse til § 1-4.

Note (87)

Det kan oppstå vanskelige grensespørsmål mht. hva som anses som reelt erverv. Størrelsen på opsjonspremien sett i forhold til innløsningskurs og løpetid vil være sentrale momenter i avgjørelsen.

Note (88)

Børsen har altså ingen plikt til å treffe vedtak om tilbudsplikt i slike situasjoner.

Note (89)

Henvisningen skal gjelde de foregående ledd i paragrafen. Det man oppnår med å fremsette et frivillig tilbud i tråd med reglene om pliktige tilbud er å bli "ferdig med" tilbudsplikten. Ordlyden er ikke klar, men meningen er nok å unnta tilfellene der 40 % krysses gjennom aksept av tilbudet. Erververen kan deretter "plukke" blant de resterende aksjonærer til høyere pris uten at alle må få samme pris. Pliktige tilbud kan ikke gjøres betinget, og det vil også gjelde frivillige tilbud underlagt de samme regler.

§ 4-2. Unntak for visse typer erverv

Note (90)

Bestemmelsen innebærer at tilbudsplikt inntrer ved "gruppeinterne erverv" dersom erververen og ev. andre i den konsoliderte gruppe bortsett fra selger til sammen eier mer enn 40 %. Oslo Børs har i praksis lagt til grunn at dette ikke gjelder for konserninterne overføringer mellom 100 % eide selskaper.

Note (91)

Departementet antar i Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 69 at slikt pålegg i praksis vil være mest aktuelt i forbindelse med erverv i form av arv, gave eller skifte.

§ 4-3. Unntak for visse institusjoner

Note (92)

På bakgrunn av finansinstitusjonslovgivningens virksomhetsregler er det mindre praktisk at en finansinstitusjon i etterkant av en dekningsaksjon vil beholde over 40 % av aksjene på permanent basis.

Note (93)

I de unntakstilfeller som måtte oppstå, må det forutsettes at det aktuelle alternativ for børsen er å pålegge salg av aksjer.

§ 4-4. Unntak der selskapets aksjer er notert på flere børser

Note (94)

Regelen er ment for selskaper med aksjer notert på flere børser i ulike land og har bakgrunn i at det ikke er gitt harmoniserte regler om tilbudsplikt innenfor EØS-området. Det har vært flere initiativ til felles regler innenfor EU, men hittil har disse forsøkene strandet. Dispensasjon kan være aktuelt dersom tilbudsplikt ikke er aktuelt på den andre børs eller med sikte på at den andre børsens regler skal gjelde.

§ 4-6. Etterfølgende erverv

Note (95)

Første ledd har relevans for de tilfeller der en erverver har krysset grensen på 40 % uten at det utløste tilbudsplikt, jf. unntakene i §§ 4-2 til 4-4. Etterfølgende erverv av stemmebærende aksjer vil utløse tilbudsplikt dersom ikke også disse erverv går inn under unntaksreglene.

Note (96)

Unntakene i annet ledd medfører at det er fritt frem for å erverve mer så lenge man holder seg over de angitte nivåer. Den som f.eks. eide 44 % av aksjene ved børsnoteringen kan vannes ut eller selge seg ned til f.eks. 41 % og så kjøpe seg opp så mye han vil uten å utløse tilbudsplikt. Går han under 40 % vil han imidlertid utløse tilbudsplikt etter § 4-1 dersom han igjen kjøper seg opp over denne grensen, og da er det intet unntak.

§ 4-7. Samtykke til aksjeerverv

Note (97)

Regelen gjelder uavhengig av hvilken grunn styret måtte ha til ikke å behandle saken. Det følger av bestemmelsens forhistorie i 1985-loven at fristen løper ved den formelle melding om ervervet til selskapet med anmodning om samtykke og ikke meldingen til børsen og selskapet etter § 4-8.

§ 4-8. Melding til børsen

Note (98)

Dersom melding ikke gis, vil det foreligge en forsømmelse som kan gi grunnlag for daglig mulkt, jf. § 14-1. Se også § 4-20.

Note (99)

Den som bryter grensene i § 4-1 eller § 4-6 har ingen ubetinget tilbudsplikt - han kan fortsatt velge i stedet å selge seg ned igjen. Men når melding er gitt etter § 4-8, vil bordet i en viss grad fange. Erververen kan fortsatt beslutte å fremsette tilbud etter først å ha varslet salg, mens det må antas at en melding om at det vil bli fremsatt et tilbud har avtalerettslige konsekvenser; de øvrige aksjonærer kan kreve at erververen står ved tilbudet han ga uttrykk for at ville bli fremsatt eller i det minste erstatter deres tap. Ev. unntak herfra må begrunnes i avtalerettslige regler om bristende forutsetninger og re integra mv.

§ 4-9. Salg av aksjer

Note (100)

Bestemmelsen stiller nærmere krav til nedsalgsalternativet og må ses i sammenheng med § 4-20 om tvangssalg av aksjer ved fristoverskridelse. Det er ikke noe krav om at oppgjør for salget skjer innen fireukersfristen.

§ 4-10. Tilbudet

Note (101)

Det er en viss usikkerhet mht. til når "tilbudsplikten inntrådte" og således når fireukersfristen starter, sml. også § 4-8 om plikten til melding. Formålet tilsier at det avgjørende bør være når erverver overtar eierbeføyelsene, i første rekke stemmerett. Dette kan skje så snart han har oppfylt sine forpliktelser (betalt kjøpesummen) - erverver kan da melde sitt eierskap til selskapet etter asal. § 4-2 og oppnå eierbeføyelser etter det såkalte "godtgjørelsesalternativet". I praksis vil betaling skje samtidig med kontooverføring og oppdatering av aksjeeierregisteret i VPS. I NOU 1996: 2 s. 120 anføres det at tidspunktet for oppgjør er uten selvstendig betydning, se også Bergo s. 459 som legger avgjørende vekt på forarbeidene. Oslo Børs har i Vedtak og Uttalelser 2001 s. 91 lagt til grunn at skjæringspunktet normalt vil være overføringen til erververs konto i VPS, og dette fremstår som mer fornuftig enn forarbeidenes regel.

Er ervervet gjort betinget av konsesjon eller andre avtalte forbehold må disse være oppfylt eller frafalt før tilbudsplikt skal inntre. I Bergo s. 450 anføres at et konsesjonsforbehold ikke er avgjørende, men her leses for mye inn i uttalelsen i NOU 1996: 2 s. 109 om at tilbudsplikt inntrer uavhengig av konsesjon.

Note (102)

Tilbudsplikten skal omfatte alle aksjer uavhengig av om det gjelder ulike aksjeklasser, herunder stemmerettsløse aksjer. At alle aksjer må omfattes betyr at en erverver ikke kan utelukke bestemte aksjonærer, f.eks. de som er bosatt i Japan, USA og Canada mv. Erververen har neppe plikt til å få tilbudsdokumentet godkjent i de jurisdiksjoner samtlige aksjonærer er bosatt. Dette kan være nokså kostbart og arbeidskrevende bl.a. i de tre nevnte land. Her må utgangspunktet være at § 4-14 stiller krav om at tilbudsdokumentet skal godkjennes av Oslo Børs og ikke av utenlandske myndigheter. Meningen med § 4-10 annet ledd, jf. også § 4-14 var ikke å oppstille en plikt til slik annen godkjennelse. Oslo Børs har i praksis ment at det kan eksistere en slik plikt. Dersom det er rettslige hindringer for fremsettelse av tilbud (hvilket er mest praktisk dersom det også inneholder et alternativ med vederlag i annet enn kontanter) kan imidlertid aksjonærer som ønsker det selge aksjene sine til aktører utenfor den aktuelle jurisdiksjon, som så kan akseptere det pliktige tilbud.

Note (103)

Dette vil bl.a. avskjære forbehold om akseptgrad (f.eks. at man oppnår mer enn 50 eller 67 % av aksjene), samt forbehold om myndighetsgodkjennelse. Den som f.eks. inngår avtale om erverv av mer enn 40 % av aksjene i en finansinstitusjon uten forbehold om godkjennelse kan ikke overta aksjer før tillatelse foreligger, men kan ha forpliktet seg til å kjøpe dem fra selgerne uansett (med den konsekvens at han bærer kursrisikoen i forhold til et nedsalg). Erverver må da ta samme risiko overfor de som aksepterer hans pliktige tilbud. Av flere årsaker er dette en upraktisk fremgangsmåte ved overtagelser som krever konsesjon; man vil normalt starte med et frivillig tilbud, ev. etter å ha ervervet inntil 40 % av aksjene.

Note (104)

Ved erverv som skjer ved innløsning av opsjoner reiser det seg særlige spørsmål, se NOU 1996: 2 s. 122 og Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 79. Opsjonspremier ved kjøp av børsnoterte eller andre standardiserte opsjoner må normalt anses å reflektere opsjonens og ikke aksjenes markedsverdi og skal derfor ikke inkorporeres i den tilbudspris tilbyder plikter å gi - innløsningskursen er tilbudspris. Det samme må gjelde for andre opsjoner såfremt opsjonspremien fremstår som en rimelig kompensasjon for den ensidige rett erverver fikk gjennom opsjonen. Rentekompensasjon i perioden fra f.eks. aksept av et frivillig tilbud og til oppgjør finner sted skal heller ikke anses som del av vederlaget ved et ev. senere pliktig tilbud, såfremt det er snakk om en markedsmessig kompensasjon til selger for ulempen med å være bundet opp i den aktuelle periode. Tilbudsplikt utløses ved erverv av stemmebærende aksjer, som typisk vil ha en høyere verdi enn stemmerettsløse aksjer, men slik loven lyder må stemmerettsløse aksjer tilbys kjøpt til høyeste pris betalt i den aktuelle periode (hva enten den gjaldt stemmebærende eller stemmeløse aksjer).

Note (105)

For at markedskursen klart skal anses høyere, legges det i Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 79 til grunn at den bør ha vært stabilt høyere gjennom en periode. Det kreves ikke at denne har vært klart høyere. Bestemmelsen er ikke ment å skulle føre til høyere tilbudspris i perioder der den aktuelle markedskurs er varierende. Tilbudsprisen skal korrigeres for endringer i aksjekapitalen som f.eks. fondsemisjon mv., i samsvar med det som følger av kutyme i bransjen.

Note (106)

Bestemmelsen må tolkes strengt etter ordlyden - dagen etter tilbudsperiodens utløp er erververen fri til å kjøpe aksjer til en høyere pris uten å utløse tilbudsplikt på et slikt høyere nivå. Det er tilstrekkelig for å utløse høyere tilbudspris at et høyere vederlag er avtalt innenfor perioden, selv om oppgjør skjer etterpå. Ved erverv av opsjoner er det avgjørende om disse utgjør et reelt erverv av aksjer.

Note (107)

Se forskrift 15. desember 1997 nr. 1307.

Note (108)

Dette er ikke til hinder for at visse aksjonærer frivillig avstår fra rettigheter som tilbys andre, f.eks. at erverver avtaler med store aksjonærer at disse kun skal få tilbud om oppgjør i aksjer og ikke et alternativ kontanttilbud slik som de andre, jf. pålegget i bestemmelsens sjette ledd.

§ 4-12. Nytt tilbud

Note (109)

Det er ikke begrensninger i den tilbudspliktiges adgang til å fremsette flere tilbud - disse kan være både bedre eller dårligere enn første bud. Bestemmelsens viktigste innhold er at den aksjonær som har akseptert et bud står fritt til å velge et nytt (og høyere) bud, samt at tilbudsfristen forlenges for det første tilbudet. Bestemmelsen har sammenheng med § 4-10 femte ledd.

§ 4-13. Krav til tilbudsdokument

Note (110)

Børsen skal kontrollere at tilbudsdokumentet oppfyller lovens krav, herunder inneholder de opplysninger som kreves i første og annet ledd. Oppramsingen i annet ledd er ikke uttømmende, men det stilles mindre omfattende krav til tilbudsdokumenter enn til prospekter etter kap. 5. Dersom det tilbys aksjer som alternativt vederlag, må det utarbeides både tilbudsdokument og prospekt når dette kreves etter kap. 5. Dersom det gis villedende eller uriktige opplysninger, kan det gis grunnlag for erstatningskrav og ugyldighetsinnsigelser så langt dette følger av alminnelige avtalerettslige regler (i motsetning til for prospekter i § 5-13 er det ikke særlige regler i loven).

§ 4-14. Godkjennelse og offentliggjøring av tilbudet

Note (111)

Børsen må godkjenne både tilbudsdokumentet og tilbudet. I det siste ligger at børsen skal kontrollere at tilbudet oppfyller de lovbestemte krav.

Note (112)

Utsendelsesplikten gjelder tilbudsdokumentet (henvisningen til "det" som peker tilbake på tilbudet er her misvisende). Dette pålegget reiser særskilte spørsmål dersom selskapet har aksjonærer i jurisdiksjoner der tilbudet ikke kan fremsettes uten myndighetsgodkjennelse eller lignende. Erververs plikt må nok anses oppfylt når tilbudsdokumentet oversendes til den registrerte adresse, med de forbehold som måtte være påkrevd om at tilbudet ikke er godkjent i den aktuelle jurisdiksjon og således ikke kan aksepteres av aksjonærer innenfor denne jurisdiksjonen.

 

Note (113)

Bestemmelsen er motivert av aksjonærenes behov for informasjon om styrets vurdering av tilbud. Loven legger ikke opp til at uttalelsen inngår i tilbudsdokumentet, men er ikke til hinder for det (det kan være aktuelt ved vennligsinnede oppkjøp).

Note (114)

Børsen har (pr. 15. august 2002) aldri benyttet sin myndighet etter bestemmelsen. Selv ved vennligsinnede oppkjøp i forståelse med selskapets styre og ledelse er det vanlig at styret avgir uttalelse.

§ 4-17. Begrensning i selskapets handlefrihet

Note (115)

Bestemmelsen forhindrer visse forsvarstiltak fra selskapets side og er utdypet i Ot.prp. nr. 29 (1996-97) pkt. 9.2.14, jf. også Bergo, Børs og verdipapirrett s. 469. Bestemmelsen gjelder ikke for frivillige tilbud, og neppe heller for frivillige tilbud underlagt reglene om pliktige tilbud (sml. § 4-1 femte ledd).

Note (116)

Resultatet vil normalt være klart innen en eller to dager etter tilbudsperiodens utløp. Det kreves neppe at resultatet er offentliggjort av erververen - loven inneholder ingen tidsfrist for slik offentliggjøring, og en slik regel ville gitt erverver en mulighet til å forlenge begrensningene på målselskapet etter at tilbudsperioden er utløpt.

Note (117)

Fullmakt kan gis på forhånd eller i den konkrete oppkjøpssituasjon.

§ 4-18. Frivillige tilbud

Note (118)

Den som fremsetter frivillig tilbud med akseptgrense over 40 % må med andre ord likebehandle aksjonærene og utarbeide et tilbudsdokument som skal godkjennes av børsen. Annet ledd medfører at man ikke kan omgå dette kravet ved å rette tilbud til bestemte aksjonærer når disse tilbys det samme og tilbudene fremsettes samtidig eller i en rimelig tidsmessig sammenheng (eksempelvis at et tilbud til aksjonær B fremsettes mens et tilbud til aksjonær B fortsatt løper).

§ 4-19. Utøvelse av aksjeeierrettigheter ved forsømmelse av tilbudsplikt

Note (119)

Lovens § 4-8 siste ledd medfører en suspensjon av aksjonærretter (med visse unntak) for aksjeinnehav utover tilbudspliktgrensen til tilbud er fremsatt i tråd med tidsfristen i § 4-10. Bestemmelsen her vil gjelde den som oversitter fristen for tilbud i § 4-10 og rammer den tilbudspliktiges samlede aksjeinnehav, jf. Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 84.

§ 5-1. Plikt til å utarbeide prospekt

Note (120)

Mens reglene i kap. 4 gjelder tilbud til noen om å få kjøpe deres aksjer, gjelder kap. 5 for tilbud til noen om at de skal tegne eller (i visse tilfeller) kjøpe aksjer. Bestemmelsene inkorporerer Rådsdir. 89/298 (prospektdirektivet), jf. også Rådsdir. 80/390 om krav til opplysninger ved opptak på fondbørs.

Note (121)

Det vises til kommentarene til § 1-2 vedrørende begrepet "omsettelige verdipapirer", som bl.a. ikke omfatter finansielle instrumenter som nevnt i nr. 4-7. Tilbud om andeler i verdipapirfond reguleres av verdipapirfondloven.

Note (122)

Bestemmelsene gjelder uavhengig av om utsteder eller selger er norsk eller utenlandsk. Emisjoner rettet utelukkende mot utenlandske investorer eller som ikke rettes mot mer enn 50 personer i det norske markedet er ikke underlagt de norske prospektreglene. Innenfor EØS-området skal det kreves prospekt ved "offentlige emisjoner", jf. Rådsdir. 89/298/EØF, men Norge er blant de få europeiske land som har satt en tallmessig grense for hva som er å regne som en offentlig emisjon. Rettes et tilbud til aksjonærer i andre stater vil lovgivningen der bli avgjørende; USA, Canada og enkelte andre land har komplekse og til dels meget strenge regler på feltet.

Note (123)

Det avgjørende er om det har vært utarbeidet et prospekt knyttet til de aksjer som selges, jf. NOU 1996: 2 s. 145 og Bergo, Børs- og verdipapirrett s. 369. Det holder altså ikke at det har vært laget prospekt i forbindelse med identiske aksjer i samme selskap.

Note (124)

Bestemmelsen er ment å ramme omgåelser, men fastsetter et fast skjæringspunkt som må tas på ordet. Prospektreglene vil ikke gjelde plasseringer der en emisjon blir fulgt av et spredningssalg straks etter utløp av tremånedersfristen fra den formelle utstedelsen (registreringen av aksjekapitalen i Foretaksregisteret).

§ 5-2. Unntak fra plikten til å utarbeide prospekt ved tilbud som fremsettes overfor profesjonelle investorer

Note (125)

Unntaket skal omfatte investorer som må forventes å være i stand til å vurdere de opplysninger som foreligger uten at de fremstilles i et prospekt, NOU 1996: 2 s. 148, jf. Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 92. Som eksempler nevnes finansinstitusjoner og andre institusjoner som har som del av sin virksomhet å investere i verdipapirer. Se forskrift 15. desember 1997 nr. 1306.

Note (126)

Sml. Rådsdir. 89/298 art. 2. På det EØS-rettslige området ser man en sterkere tilsynsmessig fokus på transaksjoner som involverer private (forbrukere, småsparere mv. - også kalt "retail-markedet"), og en viss oppmykning av kravene til finansielle transaksjoner rettet mot profesjonelle. Unntaket fra prospektkravet for tilbud der minstevederlaget overstiger 40000 euro var en av de første steg i denne retningen.

§ 5-3. Unntak fra plikten til å utarbeide prospekt ved tilbud om visse verdipapirer

Note (127)

Euroverdipapirer er nærmere definert i Rådsdir. 89/298.

Note (128)

Bestemmelsen er myntet på såkalte "åpne lån" der det fortløpende utstedes nye og likelydende obligasjoner eller sertifikater.

Note (129)

Tredje ledd nr. 2, men derimot neppe nr. 3, vil i prinsippet omfatte foretak organisert etter statsforetaksloven, der staten garanterer for foretakenes forpliktelser. (Statsforetaksloven kvalifiserer neppe som særlov, og vi har heller ikke særlovgivning som likestiller som nevnt.) Nr. 2 krever at disse også utøver monopolvirksomhet. Forskriftshjemmelen kan brukes overfor andre foretak som har sine innlån garantert av staten.

§ 5-4. Unntak ved tilbud til ansatte

Note (130)

Det kreves neppe mer enn en rabatt på 15-20 %. Det følger av børsens praksis at bestemmelsen også er anvendelig ved utstedelse av aksjer i konsernselskap.

§ 5-5. Opplysninger i prospekt

Note (131)

Bestemmelsen inneholder hovednormen for hva som skal stå i et prospekt. Den utfylles av forskrift 7. november 1997 nr. 1151 (prospektforskriften) som igjen viser til forskrift 17. januar 1994 nr. 30 hva angår verdipapirer som er eller søkes børsnotert. Det stilles mindre omfattende krav til ikke børsnoterte verdipapirer, hvilket er i tråd med Rådsdir. 89/298 art. 11 og Rådsdir. 80/390 art. 4, som de respektive forskriftene implementerer. Forskriftenes detaljerte krav er ikke uttømmende, jf. § 5-5 første ledd.

Note (132)

Slike opplysninger vil ha betydning dersom antall aksepter overstiger det antall verdipapirer tilbudet omfatter.

Note (133)

Det kreves normalt ikke oversettelser av prospekter på dansk, norsk eller engelsk. I praksis gis det ofte et sammendrag på norsk når prospekt er utarbeidet på engelsk, undertiden på oppfordring fra børsen.

§ 5-7. Børsens kontroll

Note (134)

Bestemmelsen inkorporerer Rådsdir. 80/390. Det er et nytt EØS-direktiv på trappene, se COM/2002/460.

Note (135)

Børsen vil ikke ha noen alminnelig plikt til å foreta undersøkelser mht. om det foreligger faktiske forhold som tilsier at opplysningene er villedende eller ufullstendige, jf. Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 100. Kontrollen vil således i første rekke gå ut på om prospektet oppfyller de detaljerte krav i den relevante forskrift, samt ellers fremstår som tilstrekkelig klart og opplysende.

Note (136)

Børsen kan nedlegge forbud bl.a. dersom den mener at en emisjon er i strid med allmennaksjelovens bestemmelser, herunder generalklausulene i asal. §§ 5-21 og 6-28. Børsen har (pr. 15. august 2002) ikke nedlagt slikt forbud.

Note (137)

Muligheten til å gjennomføre kontroll etter anmodning er bl.a. myntet på tilfeller hvor det er norske tilbydere som ønsker å fremsette offentlige tilbud i andre EØS-stater.

§ 5-8. Registrering av prospekt

Note (138)

Bestemmelsen inkorporerer Rådsdir. 89/298. Reglene ble endret i forbindelse med den nye børsloven, jf. lov 17. november 2000 nr. 80. Man fant det prinsipielt uheldig at en privatisert børs skulle ha en rolle i forbindelse med tilbud som ikke berører børsnoterte selskaper. Foretaksregisteret foretar i praksis normalt ingen kontroll av prospektenes innhold, og dette er da heller ikke et krav etter loven.

§ 5-10. Styrets ansvar

Note (139)

Styrets ansvarserklæring må antas å medføre et objektivt erstatningsansvar (tilsikringsansvar) så langt erklæringene gjelder. Børsforskriften § 14-2 er strengere i innhold, ved at det kun er i forhold til kravet om at prospektet "er i samsvar med de faktiske forhold" at styret kan ta forbehold ("så langt de kjenner til"), og vil gå foran så langt den gjelder. Et slikt forbehold vil uansett neppe frita styret for uaktsomhetsansvar for relevante forhold det burde ha kjent. Lovens § 5-5 åpner for forbehold også om fullstendigheten og riktigheten av fremstillingen, mens børsforskriftens § 14-2 er mer kategorisk her. Tas det ikke slikt forbehold er det nærliggende å si at styret må ha et objektivt ansvar for at forhold de kjenner til, er blitt korrekt og fullstendig gjengitt i prospektet. Bestemmelsen må leses i sammenheng med § 5-13 og alminnelige erstatningsregler.

Note (140)

At samtlige styremedlemmer skal "underskrive" innebærer ikke at de fysisk må undertegne i prospektet, men at dette skal gjengi de enkelte styremedlemmers navn. De må også underskrive en tilsvarende erklæring i et eget dokument eller ev. innta den i en undertegnet styreprotokoll.

§ 5-11. Offentliggjøring av prospekt m.v.

Note (141)

Loven, prospektforskriften og børsforskriften stiller ikke krav til tilbudsperiodens lengde, jf. imidlertid asal. § 10-1 nr. 5, som for fortrinnsrettsemisjoner krever at frist for tegning ikke skal være kortere enn to uker fra aksjonærene fikk underretning. Man kan i andre tilfeller uten hinder av loven offentliggjøre et tilbud dagen før tilbudet kan aksepteres og begrense tilbudsperioden til en dag. Dette er ikke vanlig og sjelden formålstjenlig ved emisjoner omfattet av prospektreglene, men det vil i utgangspunktet heller ikke være i strid med god forretningsskikk.

Note (142)

Fjerde punktum ble innført i 2001 og er ikke til hinder for at prospekter også offentliggjøres elektronisk. Den som henvender seg til de steder der prospektet skal stilles til disposisjon (jf. første punktum) har imidlertid krav på å få ut en papirversjon.

§ 5-12. Samordningsregler der tilbud fremsettes eller verdipapirene søkes børsnotert i flere EØS-stater

Note (143)

Regler er fastsatt i forskrift 7. november 1997 nr. 1150. For selskaper på norsk børs kommer også børsforskriftens § 14-7 til anvendelse.

§ 5-13. Ugyldighet

Note (144)

Uriktige opplysninger er alltid villedende, og dersom en relevant opplysning er helt utelatt vil dette fanges opp av "villedende opplysninger".

Note (145)

Dette innebærer et visst vesentlighetskrav, se Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 104.

Note (146)

Børsens avgjørelse vil ha virkning for alle som har akseptert tilbudet og være bindende så sant den ikke påklages eller bringes inn for domstolene, jf. Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 104 og NOU 1996: 2 s. 159-160. En tegner kan selvsagt avtale med tilbyder at hans tegning like fullt skal være gyldig.

Note (147)

Bestemmelsen innebærer at en tegner er avskåret fra å påberope seg at tegningsmaterialet er uriktig, ufullstendig og/eller misvisende dersom kapitalforhøyelsen registreres uten at man har varslet Foretaksregisteret, jf. asl./asal. §§ 2-10. Den praktiske hovedregel for offentlige emisjoner er således at tegning ikke kan tilsidesettes som ugyldig: En kapitalforhøyelse vil i praksis registreres straks innbetaling er skjedd, noe som vil skje få dager etter tegningsperiodens utløp, og det er mindre praktisk at forhold som ikke ble avdekket i tegningsperioden blir kjent i denne perioden. Bestemmelsen suppleres av prinsippet uttrykt i Rt. 1996 s. 1463 ("Labogas-dommen") som legger det samme skjæringstidspunkt til grunn for erstatningskrav mot selskapet - etter registreringen vil krav være avskåret, se Bergo s. 416-417. Konsekvensen av dette er at børsens forhåndskontroll blir desto viktigere - er tegningsmaterialet mangelfullt står tegneren i praksis rettsløs overfor tilbyder. Det kan bli snakk om ansvar for tilbyders styremedlemmer og tilretteleggere mv., men normalt er ikke slike søkegode for de helt store beløp.

Den kategoriske ordlyden i annet ledd er muligens ikke til hinder for at de såkalte "sterke ugyldighetsgrunner" gjøres gjeldende. Svik, utnyttelse av noens lettsindighet og forstandssvakhet mv. og uredelighet i strid med avtaleloven §§ 30-32 er imidlertid ansett som svake ugyldighetsgrunner.

 

 

 

*******

Link to comment
Share on other sites

1:Aksjonen for å få gjort fusjonsvedtaket ugyldig er i gang.

Vi skal til retten med denne saken og trenger derfor støtte fra aksjonærer for å betale advokat etc.

Jeg håper flest mulig av aksjonærene i NOI støtter aksjonen, støtte fra andre interesserte blir verdsatt.

 

2. Vi skal i tillegg kreve gransking av fusjonsprosessen og bytteforholdet.

Dette krever tilslutning fra minst 10% av aksjonærene.

 

Vennligst gi tilbakemelding om dere støtter aksjonen for gransking ved å sende mail og oppgi samtidig antall aksjer.

Vi kommer tilbake med fullmaktskjema el.l.

 

................................................................................

........

 

Det er vanskelig å angi hvilket beløp som blir nødvendig, men det vil påløpe endel utgifter.

Enhver står fritt til å støtte aksjonen, men dersom flest mulig betaler 1-2 eller 3 øre pr. aksje de eier, skulle vi komme langt.

 

................................................................................

........

Aksjonen har følgende e-mail adresse:

 

noinei@haugesund.org

................................................................................

........

 

Vi planlegger hjemmeside : www.Haugesund.org

................................................................................

.........

 

Konto for innbetaling av støtte:

 

5339.10.68662

 

(Kontoen står i mitt navn. Adresse:

 

Elvegård 31, 5518 Haugesund

 

Mvh. B. Brekke.

 

PS:

 

Kom gjerne med "kronerulling-oppfordring" på Hegnar Online og Stocktalk:

 

Som f.eks.( Tenkt tilfelle)

 

Jeg ,C. Eitzen som støtter aksjonen med 5 øre pr. aksje, oppfordrer alle eiere av NG aksjer å gjøre det samme.

 

 

 

 

 

 

 

[Endret 07.03.05 18:49 av bjornbrekke]

Link to comment
Share on other sites

Mange av de 33mill aksjene som stemte nei til fusjon er allerede ute av aksjen. Dersom fusjonen blir stanset kan Eitzen gruppen endre bytteforholdet og forsøke igjen. Jeg tipper forholdet ikke vil bli bedre, og muligens dårligere( ! )

 

Argumentet er som følger. Eitzen med venner kjøper mer og mer billige NOI aksjer fra frustrerte småsparere. (jf. siste tids flaggemeldinger).

 

Da blir det vanskeligere å akkumulere 1/3 flertall mot fusjon.

 

Hvorfor er Eitzen og co så desperate for å få til en fusjon?

 

Selvfølgelig fordi NG trengte 10 emisjoner i 2004 for å holde seg i live. Ingen fusjon ---> NG konk

Link to comment
Share on other sites

Flyttet fra pitten.

 

CA største nettokjøper og holder kursen kunstig oppe.

 

Tror du det kjøres emisjon før res q1 kommer?

 

Ser ingen annen grunn til at kursen skal holdes kunstig oppe. Utvanningen iforbindelse med fusjonen medfører at de eksisterende aksjonærene sitter igjen med 37% av det nye selskapet. Hadde det ikke vært for den ekstremt gode oljeprisen og den høye dagsproduksjonen ville nok kursen vært nærmere 2kr.

 

.

Petrobras har tidligere annosert at de ønsker partnere til å bygge ut EDM feltet som NOI har en 27,5% eierandel i. EDM planlegges å bygges ut med 2 brønner altså noe liknende Coral feltet. En emisjon i forbindelse med utbyggingen kan komme. Men å ha den nå like før fusjonen høres ikke fornuftig ut.

Link to comment
Share on other sites

Har gått igjennom de daglige Orion analysene for å finne hva de skriver om naturgass USA.

Her er det skuffende lite informasjon å hente.

Når de eksisterende NOI aksjonærer kun sitter igjen med 37% av det nye selskapet etter fusjonen

finner jeg det merkverdig av seriøse ( ? ) Orion ikke går nærmere inn på hva NOI

fusjoneres med.

 

Her er strofene jeg fant om naturgass:

 

22.02.2005

 

Når det gjelder fusjonen som det skal stemmes over på

fredagens generalforsamling, har vi ikke gjort oss opp

noen formening om denne da vi kjenner Naturgass (USA)

for dårlig. Hvorvidt fusjonen går gjennom vil dessuten i

stor grad avhenge av Odin-fondene, som sitter i vippeposisjon.

Uansett tror vi det vil være positivt å få eliminert

usikkerheten. Ifølge ledelsen ligger det an til at fusjonen

blir gjennomført, og man vil da sette i gang med roadshow

umiddelbart etterpå for å presentere selskapet for nye og

eksisterende investorer.

 

 

28.02.2005

 

Det er ikke tydelig for oss at bytteforholdet med Naturgass

er verken utvannende eller innvannende for

Northern Oil sine aksjonærer.

 

...

 

Det er tydelig at blårussen hos Orion ikke har fulgt med i timen.

Skagen og Odin fondene har begge solgt seg ut. Det dårlige bytteforholder er nok årsaken.

Link to comment
Share on other sites

- 50 mill USD i utbyggingskostnader for Edm og CM. Her skal det nok måtte hentes inn betydlige penger etter hvert.

- Kjøre emisjoner under kr 3 virker i alle fall helt utenkelig når vi tenker på den begredelige historien i NOI.

- Klarer Eitzen klarer å få kursen i NOI til å stige betydelig, vil misnøyen mot ham avta i samme takt som kursen stiger.

Link to comment
Share on other sites

NOI - NOTIFICATION OF TRADE

Primary insiders in NOI have acquired shares in Northern

Oil.

 

Acting CEO of Northern Oil ASA - Per Fossan-Waage - has on

March 8th acquired 150,000 shares in Northern Oil.

Technical Manager Hans Morten Strømmevold has on the same

date acquired 30,000 shares in Northern Oil.

 

Øivind Risberg - CEO of Naturgass (USA) AS - has on March

8th acquired 1 million shares in Northern Oil. Mr Risberg

is expected to take over as the new CEO of the merged

company, after the merger of Northern Oil and Naturgass has

formally been carried out. The merger is expected to be

completed mid-May 2005.

 

Neither of the three had any shares in Northern Oil prior

to these acquisitions.The average price of the shares in

the three transactions was in the range of 2,98 - 2,99 NOK

per share.

 

Contact person: Per Fossan-Waage

Tel: +47 67 11 98 77

Homepage: www.northernoil.no

Link to comment
Share on other sites

bjornbrekke [265]

10.03.05 07:26

 

Hva pågår?

 

Eitzen / NG kontrollerer nå:

46 510 444 aksjer ( WS)

6 205 416 (Odin)

4 381 381 (Odin)

3 000 000 ( S.Farstad)

1 300 000 ( Catre )

1 000 000 (Risberg)

...............

ca. 62.5 mill

(PFW 250 000)

Aksjer fra NG(2:1) 112 mill

..............

 

ca. 175 mill av 254 mill i Norse

 

NG allierte har ca. 70% av aksjene i " Norse"

 

 

Etter min vurdering har de oppnådd full kontroll vha. meget lav inngangsbillett.

 

Jeg regner med at siste dagers aktivitet er et tegn på at tilbudsplikten varsles innen kort tid

 

Dvs. tilbud på 3.53, dersom kursen nærmer seg dette i løpet av 1-2 uker vil få benytte seg av tilbudet, Eitzen får derfor så mange aksjer han ønsker til kurs under 3.53.

 

................................................................................

.........

 

 

Alle som tidligere har vært opptatt av fundamentale verdier,

 

potensialet i Coral-EDM-CM,

 

cash flow ved prod. 10-15 000 fat og dollarpris over 50 USD

må vurdere om alt dette er uten betydning ved verdifastsettelse av selskapene.

 

Det eneste som har vært tillagt vekt er snitt NOI kurs mens selskapet var i "hvilemodus" med 2 brønner med red. prod. pga. uløst varmeproblem og en brønn med tekniske vansker /work-over etc.

(NG verdi kr. 6 pga. "NOI-kjøp emisjonen" )

 

Dersom noen mener dette bør granskes kreves støtte for ca. 14.5 millioner aksjer.

 

Mail med støtte til krav om gransking må sendes

 

noinei@haugesund.org

 

Konto for innbetaling av støtte:

 

5339.10.68662

 

(Kontoen står i mitt navn. Adresse:

 

Elvegård 31, 5518 Haugesund

 

Utgangspunktet hos de fleste av oss har vært at fusjonen kan ha en viss verdi (pga. viljen til å profilere selskapet) men bytteforholdet er helt uakseptabelt.

 

bjornbrekke [266]

10.03.05 10:59

 

Bare en liten tillbakemelding.

 

Fra aksjelovens § 5-16:

(2): I protokollen skal GF beslutning inntas med angivelse av utfallet av stemmegivingen. Fortegnelse over de møtende etter § 5-13 skal inntas i eller vedlegges protokollen.

 

Som kjent er protokollen offentliggjort ved melding 28.2.05 (vedlegget på 117K), resultatet av avstemmingen finnes i vedlegget 40K.

 

Men av en eller annen grunn er fortegnelsen over de fremmøtende ikke inntatt i protokollen, det fremgår heller ikke at det finnes i eget vedlegg.

 

Som dere husker offentliggjorde selskapet dette ved forrige EGF.

 

Selskapet har sikkert " glemt det" denne gangen.

Advokat tar kontakt med selskapet i dag for å få fortegnelsen over de møtende.

Bare til orientering.

 

Dersom noen ikke har sendt mail om at de støtter gransking etc. oppfordres alle til å gjøre dette snarest.

Link to comment
Share on other sites

Theatetos [306]

09.03.05 14:09

(...)

 

Noen spørsmål til aksjonsledelsen:

 

1. Er tanken at man skal få til ny EGF slik man der kan få vedtak om gransking? Krever ikke ny EGF minst 5% av alle aksjene? Men er det 10% av de frammøtte stemmer på EGF som er nødvendig for gransking eller av alle aksjene. - Eller kan man få til gransking uavhengig av EGF ved at minst 10% av alle krever det? I og med det tales om over 14 mill, så ser det for meg ut som det siste er alternativet.

 

2. Det er for meg uklart hva rekkefølgen i aktiviteten skal være og hva den innebærer. Skal pkt. 1 komme først,eller 2, eller begge samtidig.

 

3. Hva er poenget med å sette i gang 1.hvisman først setter i gang 2., og vinner. Oggranskingen fører til en for aksjonistene tilfredsstillende prising. Hva er i så fall en akseptabel pris? Jeg trodde at motstanden mot fusjonen først og fremst var motivert p.g.a. et urettmessig bytteforhold?

 

4. Hvorfor skal man sette i gang en rettslig prosess selv om man oppnår det bytteforhold man ønsker? Er hensikten å få en rettslig kjennelse på at Waage og Eitzen har overskredet lovpålagte grenser? Hva ønsker man å oppnå gjennom en slik kjennelse. Jo, få opphevet fusjonsvedtaket som ulovlig. Men hva er poenget med det hvis den opprinnelige motivasjonen for å gå i mot ikke lenger foreligger? - Dessuten vil det vel bare bety at det blir innkalt til ny EGF og da er resultatet gitt i og med antallet stemmer nå kontrollert av fusjonskameratene.

 

5. Hvor lang tid vil en slik rettsprosess ta og hva vil det bety for utviklingen i aksjen.?

 

6. HvisWaage og Eitzen for eksempel skulle innrømme at de har beveget seg i grenselandet for hva som er lovlig eller moralsk,og foreslår et bytteforhold som tilfredsstiller aksjonen og i tillegg beviser at rettsprosessen bare vil skape unødvendig uro og dermed gå ut over alle parter i saken. Hvordan skal aksjonsledelsen forholde seg til den muligheten.

 

Jeg tror at så mange premisser som mulig bør være klart på forhånd slik at ingen som er med går med på grunn av uklarheter eller misforståelsere. Vi kan unngå mye framtidig spetakkel ved å være føre var.

 

Jeg vet ikke om dette bare gjelder meg, men for meg er det fremdeles mye uklart.

 

 

bjornbrekke [267]

10.03.05 18:43

 

Theatetos:

1: 10% av aksjekapitalen må til for å kreve gransking dvs. 14.2 mill. aksjer. Prosessen er tungvint: først 10% for å få ny EGF med gransking på dagsorden, deretter 10% vedtak for.

 

2. Dersom fusjonsvedtaket kjennes ugyldig pga. formelle feil, vil selskapet kanskje gjøre alt omigjen uten formelle feil og vi har ikke endret bytteforholdet.

I løpet av denne perioden får vi kanskje synliggjort verdier ved økt prod. volum og bedret inntjening.

Dersom forskjellen i inntjening i NOI og NG synliggjøres blir det vanskeligere å få flertall for fusjon med samme bytteforhold.

Gransking har som hensikt å få synliggjort at verdiene i NG og NOI kombinert med gjeldsbyrde og forventet cashflow i begge selskaper skal tillegges vekt i verdivurdering / bytteforhold. Ikke som nå: en sammenligning av emisjonskursen ved 1/10 av emisjonene i et ikke-børsnotert selskap sammenlignet med snitt-børskurs i et annet selskap, som har hatt lavere børskurs enn forventet pga. prod. problemer.

 

3. Gransking kan i teorien ta mange år og får ikke betydning for dem som i dag sitter i aksjen, kun dersom de blir sittende til resultatet av granskingen kommer.

Dersom resultatet blir i " vår favør" må vi sikkert til retten for å få avgjort at bytteforholdet skal endres.

 

4. Vi får ikke endret bytteforholdet uten at Eitzen og "NG partiet" blir "tvunget" til å innse at det er slik mange beskriver " et ran" .

 

5. Midlertidig kjennelse på og senere ugyldig fusjonsvedtak trenger ikke ta så veldig lang tid. Gransking er en mer omfattende prosess.

Dersom fusjonen blir nedtemt er det et tydelig signal om at fusjonen i det foreslåtte bytteforholdet er uønsket.

Det er da å håpe at styrene i de to selskapene forsøker å snekre sammen et forslag som aksjonærene godtar.

 

6. Vårt mandat er i utgangspunktet mot fusjonsvedtak og for gransking. Dersom PFW eller Eitzen ønsker å høre min eller vår mening kan vi kanskje komme i en konstruktiv dialog.

Vi kan selvsagt ikke vedta noe som helst, men dersom de tilbyr endret bytteforhold vil vi selvsagt vurdere det og si vår mening om det før avstemming i en evt. ny EGF.

 

Evt. sent svar skyldes mange arbeidsoppgaver og få timer i døgnet.

Link to comment
Share on other sites

bjornbrekke [274]

13.03.05 14:32

 

Jeg vil anbefale alle å laste ned presentasjonen fra NOI hjemmesiden.

 

Fra s. 12: Totalt antall oljeekvivalenter:

NOI + NG= 18.88 + 9.08 = 27.96

 

................................................................................

 

Jeg synes ellers det er litt rart at selskapet på s. 27 viser korrelasjon mellom oljepris og gasspris fra 1972 - 2002 med oljepris til max. 40 dollar og gasspris 6 dollar.

 

Er kurven fortsatt lik i 2005 med oljepris over 50 ?

Jeg finner sammenligningen av forventet inntektsutvikling fra Brasil ( olje) og USA ( gass) mest interessant.

 

Gitt en snittoljepris 50USD: Fra Brasil kan dette gi:

2005:41 mill USD

2006:60 mill.USD

2007:105 mill.USD

2008: 90 mill.USD

..................................

 

Sum 2005-2008 : 296 millioner USD

 

( dagens oljepris: Brent 53.24, USD = 6.07)

 

Fra USA: gasspris: 9

 

2005: 13 mill.USD

2006: 16 mill.USD

2007: 18 mill USD

2008: 21 mill USD

...........................

 

Sum 2005-2008: 68 mill. USD

 

Ved USD = kr. 6.- vil dette gi

 

Fra NOI:( 296 mill.USD) = kr. 1 776 000 000

 

Fra NG :( 68 mill.USD) kr. 408 000 000

 

Selskapet " NORSE ENERGY" forventer i årene 2005 - 2008

en inntektsstrøm på 2.184 MRD. NOK.

 

Ca. 77% av forventet inntekt kommer fra oljeproduksjonen NOI

23% av forventet inntekt kommer fra gassproduksjon NG.

................................................................................

..

 

Disse forhold har en altså sett bort fra ved vurderingen av bytteforholdet/ verdivurderingen av selskapene.

[Endret 13.03.05 14:46 av bjornbrekke]

Link to comment
Share on other sites

bjornbrekke [275]

13.03.05 23:08

 

WTI = 54,55

NG = 6,795

 

 

I sammenligningen ovenfor, under henvisning til presentasjonen, sammenlignes oljepris 50USD med gasspris på 9.

 

Dersom gassprisen er under 7 blir jo sammenligningen mellom NOI inntjening og NG inntjening enda verre.

 

Sammenligningen blir da slik:

 

Gitt en snittoljepris 50USD: Fra Brasil kan dette gi:

2005:41 mill USD

2006:60 mill.USD

2007:105 mill.USD

2008: 90 mill.USD

..................................

 

Sum 2005-2008 : 296 millioner USD

 

( dagens oljepris: Brent 53.24, USD = 6.07)

 

Fra USA: gasspris: 7

 

2005: 10 mill.USD

2006: 13 mill.USD

2007: 15 mill USD

2008: 17 mill USD

...........................

 

Sum 2005-2008: 55 mill. USD

 

Ved USD = kr. 6.- vil dette gi

 

Fra NOI:( 296 mill.USD) = kr. 1 776 000 000

 

Fra NG :( 55 mill.USD) kr. 330 000 000

 

Selskapet " NORSE ENERGY" forventer i årene 2005 - 2008

en inntektsstrøm på 2.006 MRD. NOK.

 

Ca. 88% av forventet inntekt kommer fra oljeproduksjonen NOI

12% av forventet inntekt kommer fra gassproduksjon NG.

................................................................................

..

Link to comment
Share on other sites

fra Dagens Case (Orion)

 

• I forrige uke kom betydelige innsidekjøp i Northern Oil

(2,97), da totalt 1,18 millioner aksjer ble kjøpt av henholdsvis

administrerende direktør i Naturgass samt av

administrerende direktør og teknisk direktør i Northern

Oil. Disse kjøpene sammen med selskapets pågående

markedsføringskampanje mot meglerhus og investorer

bør gi økt interesse for aksjen. Etter vår mening

er papiret undervurdert sammenlignet med andre

mindre oljeselskaper, samtidig som vi ser flere potensielle

kurstriggere fremover. Her kan nevnes at

Northern Oil skal bore 30 naturgassbrønner på land i

USA i år, og med en historisk suksessrate på over

90% venter vi positivt utfall av disse boringene.

 

--

Min kommentar:

 

Innside-kjøpet sikrer Eitzen og co. kontrol over rundt 70% av aksjene i Norse Energy.

Gassbrønnene har en meget begrenset levetid. Uten nyborringer vil alle hull være tørre i løpet av få år.

(i 2005-2008)

Ca. 88% av forventet inntekt kommer fra oljeproduksjonen NOI

12% av forventet inntekt kommer fra gassproduksjon NG. *

Likevel får NOI aksjonærene bare 36% av det nye selskapet etter fusjonen.

 

(*)se innlegg bjornbrekke [275]

Link to comment
Share on other sites

fra BF:

 

Innlegg av: Gjest (14.03.05 00:38), lest 677 ganger

RE^3: NOI: Ran på høylys dag ; modige menn straffes ikke.

 

Naturgass skryter på seg 400 potensielle mulige brønner innenfor nåværende lisenser i tillegg til de ca. 250 operative brønnene de har i dag.

 

De påberoper seg også et produksjonsfall (depletion rate) på 30% pr. år som nok også er sterkt optimistisk. Vanlig produksjonsfall i Lakeshore- / Appalachianområdene i Pennsylvania og New York er nærmere 50%.

D.v.s. at med f. eks. 40% produksjonsfall er den etter 1 år bare 60%, etter 2 år 36%, etter 3 år 21,6%, etter 4 år 12,76% og etter 5 år bare ca. 7,5%.

 

400 potensielle borelokaliteter er neppe mer enn minimum av hva selskapet bør ha.

Lokalitetene er fortetting innenfor eksisterende lisenser, men her må de forholde seg til avtaler med grunneiere, veier, dyrket mark, ømfintlige vassdrag, verneområder og alskens myndigheter for å få tillatelser til den enkelte brønn. Antallet krymper kanskje?

 

Konklusjon:

Naturgass må meget snart ut på markedet for å kjøpe eller leie lisenser i skarp konkurranse med lokale amerikanske selskaper.

 

Hittil har Naturgass (Eitzen / Risberg) ikke klart konkurransen med de lokale gassfirmaene. Er det nå noen grunn til å tro på deres påstander?

Link to comment
Share on other sites

bjornbrekke [283]

16.03.05 23:38

 

UFO (4233)

Eitzen har uttalt i finansavisen at han ønsker å føre NG fra 3. divisjon til 1. divisjon som gasselskap.

Selskapet (Risberg) har videre uttalt at NOI har god cash flow nå og at NG vil få det etterhvert.

Dette er et teoretisk bra poeng: Levetiden vedr. fremtidig inntjening kan være større i USA enn Brasil. Det er imidlertid ingenting i veien for at NOI /Coplex kan søke om nye lisenser i Brasil.

 

Jeg vil igjen henvise til presentasjonen etter EGF, særlig side 17 og s. 21.

 

Dersom dagens situasjon skal beskrives må en gasspris på 7 sammenlignes med en oljepris på 50 ( dagens pris ca. 55)

 

Forventet inntjening 2005 NOI 41 NG 10 Dvs. NG 10/51

2006 NOI 60 NG 13 Dvs.NG: 13/73

2007 NOI 105 NG 15 Dvs. NG:15/ 120

2008 NOI 90 NG 16 Dvs. NG: 16/106

 

Konklusjon: De neste 4 årene forventes NG/USA å bidra med mellom 20 og 15% av forventet Cashflow.

 

NB: Andelen fra NG vil AVTA i løpet av de neste 4 årene fra ca. 20 %( 2006) til ca. 15 % ( 2008)

 

JA TIL GRANSKING AV FUSJONSPROSESS OG BYTTEFORHOLD.

 

 

bjornbrekke [284]

16.03.05 23:46

 

Granskingsaksjonens advokat har sendt fax , mail og snakket med PFW for å få oversikt over hvem som stemte hva og hvem som stemte med hvilket antall aksjer på EGF.

Han er henvist til Nordea som igjen opplyser at en må ha rettens kjennelse på å få innsyn i hvem som stemte hva på EGF.

Hvem som stemte på EGF, og med hvilket antall aksjer skal fremgå av protokollen etter EGF.

Vi har fortsatt ikke fått dette fra selskapet.

Dersom vi ikke har dette i morgen , etter ny henvendelse til PFW, vil vi be kredittilsynet om å foreta nødvendige skritt.

 

Vi har temmelig god oversikt over hvem som stemte nei til fusjon, jeg hadde fullmakter for ca. 26 millioner aksjer, vi hadde mail-støtte fra 6-7 millioner i tillegg. Vi har navnet på disse.

 

Jeg anser gransking som en selvfølge, pt. har vi ikke fått nok opplysninger til å kreve fusjonsvedtaket ugyldig.

Vi arbeider med begge disse sakene, avklaring kommer etter påske.

 

Bytteforholdet er uansett helt uakseptabelt for alle som ikke sitter med en stor aksjepost i NG.

 

Vi arbeider for endring av bytteforholdet, vi aksepterer ikke at verdien av NG aksjene ble økt 100% i løpet av 2004 ( emisjonskursen var 3,- i begynnelsen av året og kr. 6.- i november) samtidig som "verdien" til NOI forble uendret pga. stabil aksjekurs.

I følge PFW var årsaken til verdistigningen i NG: økende gasspris. Dersom dette skal tillegges vekt må stigning i oljepris vektlegges ved vurdering av NOI verdi.

 

Ingen må tro at vi har " gitt oss".

Link to comment
Share on other sites

bjornbrekke [288]

18.03.05 14:02

 

Endre yemaya2: Du trenger ikke bli rammet. Dersom du kjøper i dag og selger ved evt. tilbudsplikt kan du gjøre en god handel.

 

Jeg tror som sagt tidligere at tilbudsplikt kommer.

 

Jeg forholder meg fortsatt til at fusjonen ikke er gjennomført.

(Det er mye på gang)

Link to comment
Share on other sites

bjornbrekke [289]

18.03.05 17:35

 

En liten tilbakemelding.

 

Har hatt konstruktiv samtale med rette vedkommende i kredittilsynet og Oslo børs.

Oslo børs har fått mange henvendelser i sakens anledning. Jeg ønsker å takke alle som har engasjert seg i saken.

 

Videre plan før påske:

 

1:Jeg skal sende, Oslo Børs, ytterligere informasjon, for å gi konkret skriftlig dokumentasjon.

 

2:Jeg skal videre skrive til Brønnøysund i sakens anledning.

Har konferert med flere advokater i dag og fått nyttige innspill.

 

3:Jeg har i dag hatt kontakt med Nordea ( kontofører for NOI) og bedt om oppdatert aksjonæroversikt. Dette må kjøpes.

 

Etter påske:

 

Vi kommer i dagene etter påske til å kontakte endel aksjonærer som både vil støtte granskingskrav og gi fullmakt til å stemme for gransking på EGF.

Jeg må ha " god dekning" for å være sikker på riktig margin ved avstemming, dette krever enten god margin eller en forsikring om at de som gir meg fullmakt ikke selger før gransking er vedtatt.

................................................................................

.......

Jeg har ikke formidlet dette så direkte før men:

 

Dersom alle som gav meg fullmakt ikke hadde solgt etter at fullmakt var sendt, og de som inntil 1-2 uker før EGF støttet aksjonen "nei til fusjon" hadde stått løpet ut, hadde fusjonen vært nedstemt.

Jeg er ikke bitter for dette, alle må selv ta ansvar for sine disposisjoner.

Ved neste korsvei vil jeg imidlertid gardere meg bedre for å være sikker på resultatet.

Jeg legger så mye arbeid i denne saken at jeg har til hensikt

å få gjennomført gransking.

 

I tillegg er det fortsatt mitt mål å omstøte fusjonsvedtaket.

 

Dette har i tillegg til juridiske forhold en økonomisk side.

Vi må derfor være betydelig mer enn 50% sikre på å vinne saken før vi går til retten. Vi kan ikke risikere et negativt resultat med krav om å dekke egne og motpartens advokatutgifter.

 

Jeg er optimistisk i sakens anledning og håper vi får oppleve det etterlengtede kurshopp i NOI som en følge av dette.

Link to comment
Share on other sites

NATURGASS USA AS

Organisasjonsnummer:

974 534 541

Adresse:

Strandv 50, 1366 LYSAKER

 

Dato for registrering av prospekt: 06.02.2004

Beskrivelse m/ ISIN nummer:

Tilbud om tegning av aksjer i Naturgass USA AS som gir en aksjekapitalforhøyelse på minimum NOK 700.000 og maksimum NOK 21.000.000 ved utstedelse av aksjer pålydende NOK 3,00 til tegningskurs NOK 3,00 pr aksje.

Tegningsperiode fra og med 09. februar til og med 27. februar 2004.

 

Link:

http://www.brreg.no/registrene/foretak/pro..._februar04.html

 

Emisjonen ble ikke fulltegnet.

Kapitalforhøyelsen ble bare NOK 12.985.863. Aksjonærene spyttet inn akkurat nok til at selskapet unngikk konkurs.

 

 

---

 

Nok et eksempel på at verdisettingen av Naturgass før fusjonen baserer seg på "tenk et tall" metoden..

Link to comment
Share on other sites

bjornbrekke [298]

23.03.05 15:01

 

Endre Vi er ikke fornöyd med innlösningskurs 3.53.

Dersom vi får underkjent fusjonsvedtaket er vi tilbake til start.

Da vil hele Q1 väre uberört inn i regnskapet til NOI.

Da vil vel endel av inntjeningspotensialet i NOI bli synliggjort.

Årene 2006 og 2007 skal jo bli bedre i fölge presentasjonen.

Dersom styret fortsatt går inn for fusjon vil jeg tro de ser seg nödt til å presentere et annet bytteforhold.

Alternativet er krav om bytteforhold på grunnlag av resultatet av gransking.

 

Det er viktig å presisere at dersom tilbudsplikten utlöses, slik jeg hele tiden har forventet: så er det viktig å ikke selge, i alle fall ingen raske salg.

Dersom tilbud kommer, anser jeg at vi har vunnet förste runde for å få ugyldiggjort fusjonsvedtaket.

Det betyr nemlig at Eitzen har forsökt å få vedtatt fusjonen med ulovlige midler. ( Han har ikke anledning å stemme for mer enn 40% av aksjene i selskapet)

[Endret 23.03.05 15:18 av bjornbrekke]

Link to comment
Share on other sites

bjornbrekke [300]

27.03.05 17:08

 

Estrela do Mar, Cavalo Marinho oil output by 2007 - Brazil

Published : Tuesday, March 22, 2005 15:37 (GMT-0400)

The Brazilian offshore oil fields of Estrela do Mar and Cavalo Marinho in the Santos basin will start producing late 2006 or early 2007, O Globo news service quoted an executive from Brazilian independent oil company Starfish as saying.

 

Starfish has a 7.5% stake in the fields operated by federal energy company Petrobras (NYSE: PBR) with a 35% interest. Brazilian independent company Queiroz Galvão has a 30% stake while Norwegian oil company Coplex has a 27.5% share in the fields, the news service reported.

 

Estrela do Mar will be developed from the existing platform at the nearby Coral field, which is controlled by the same consortium, the report said. Development plans for the Cavalo Marinho field are being reappraised, Starfish president Wagner Freire was quoted as saying.

 

Coral currently produces 8,000 barrels of oil a day (b/d) but the target is to reach 20,000b/d. Production at the Estrela do Mar field is pegged at 6,000b/d, the news service reported.

................................................................................

........

 

Hva skal vi tro: Pt. 8000 fat men fortsatt mål om 20000 fat???

Link to comment
Share on other sites

bjornbrekke [302]

29.03.05 21:20

 

Re: olejoerg:

 

FREDELIG LØSNING?

 

Enhver fredsløsning krever en opplevelse av en viss porsjon rettferdighet.

Jeg er for en akseptabel løsning, en løsning som ikke favoriserer gamle NG aksjonærer.

 

De som har fulgt med i timen vet at NG hadde mange emisjoner i 2004 til kr. 3.-

Ingen har hittil vært i stand til å gi en fullgod forklaring på hvorfor dette selskapet i løpet av noen mnd. i 2004 skulle ha en verdistigning på 100%.

(Ingen aksjer har vært omsatt i 2004 utenom via emisjoner.)

Det eneste argumentet jeg har hørt er stigende gasspris.

Stigende oljepris er ikke priset inn i NOI verdien.

Dersom jeg virker uforsonlig,må dette relateres til hva jeg er uforsonlig til.

Jeg ønsker ingen "fredelig løsning" som baserer seg på uendret bytteforhold.

Jeg anser dessuten fusjonsprosessen og EGF avstemming som gjennomført med "ikke-fredelige" midler.

Jeg arbeider på flere plan for å synliggjøre dette i forbindelse med en evt. rettsak.

 

Jeg arbeider for

1: å få gjort fusjonsvedtaket ugyldig,

2:gransking inkludert krav om endret bytteforhold.

 

Jeg tror ikke "UFRED" eller usikkerhet er hovedårsaken til manglende kursstigning.

Fusjonen / utvanningen er så dårlig for selskapet som kursen signaliserer.

 

Stratofortress [2400]

29.03.05 23:42

 

gkjel

 

Coral-produksjonen er vel 9 000 fat idag. Vet at potensialet er 18-20k, men det har jeg ventet på i snart 2 år nå. De problemene som eksisterte da er der fremdeles - NG kan nok ikke bidra noe særlig her - PB styrer showet offshore. Coral-feltet er knapt nok målbart i PB-regnskapet

 

Med dagens oljepris/produksjon vil jeg vel si at NOI står for 90% av børsverdien. Hadde oljeprisen falt mot 30 dollar fatet, ville nok NOI-kursen ha merket det. Dessuten er det også signalisert emisjon - høyst sannsynlig rettet.

 

...med bakgrunn i dette er selskapet idag priset til i overkant av 700 mill - mer enn nok etter min mening. Er positiv til utviklingen i oljeprisen fremover, men å tro på 80 dollar fatet i år er vel vel optimistisk. En oljepris mellom 40-60 dollar fatet de neste åra, er mer enn bra nok for de som har investert i olje/oljeservice.

 

Jeg deler ikke synet til de som hevder at Brekke sin kamp virker negativt inn på kursen. NG har absolutt ingenting å bidra med - venter ennå på NG-godsakene. Hadde Eitzen vært fair ville han fått NG-verdiene fram på bordet, slik at kursen kunne ha utviklet seg positivt før en tegningsrettet emisjon.

 

Skulle jeg satset på NOI nå måtte det vært mht spekulasjon i tilbud fra Eitzen, men ville nok ha avventet det hele. En skal ikke se bort ifra at planen er å presse kursen sakte men sikkert nedover mot 2 blank, og la kursen ligge der, for så å legge inn ett bud på 2,90. Eitzen har mange jern i ilden, NOI er bare ett av dem - han har tid til å vente. Så lenge jeg var NOI-aksjonær var selskapet lett å bli manipulert av småsparere. Følgelig vil Eitzen uten problemer klare kjøre kursen langt ned, uten å tømme "kontrollbøtte"-kontoen sin for meget. 2 blank tilsier en markedspris rundt 500 mill - er jo penger det og...

 

Altså står alt og faller på Brekke. Mislykkes han & Co i sitt korstog, vil dere nok bli skikkelig rævkjørt av finanspøbelen Eitzen

 

...er nå slik jeg ser på NOI pr. dags dato.

 

Allah [118]

30.03.05 10:48

 

Stratofortress

 

Analysen er grei nok for de som er negative:

 

- Selskapet er verdsatt til 700 mill

- Gamle NOI utgjør 90% = 630 mill = ca 4,43 pr gamle NOI aksjer (142 mill aksjer)

- Gamle NG utgjør 10% = 70 mill = ca 1,25 pr gamle NG aksjer ((254 mill - 142 mill)/2)

 

Er selv mere positiv enn dette fordi jeg ikke anser produksjonsproblemene for å være de samme:

 

- Tidligere hadde de et stabiliseringersproblem + et varmeproblem

- Fokus ble satt på å fjerne kalsitt og stabilisere brønner.

- Varmeproblemet ble utsatt til stabilisering var oppnådd.

 

Brønnene virker nå å være relativt stabile og er vesentlig strupet ned i påvente av en løsning for varmeproblemet. I og med at selskapet har uttalt at de har en løsning for varmeproblemet tror jeg derfor at en produksjonsøkning er nærmere enn noen gang.

 

Tror videre at en prising av NG til 70 mill er svært lavt. Naturgassprisen har ikke stått stille i Oljeprisoppgangen. Prisingen av NG til 6 kr var kanskje høy, men 1,25 kr er kanskje...

 

Fundamentalt er jeg derfor positiv til aksjen. Tror potensialet blir vitalisert når de "negative" småaksjonærs postene er ute. I mellomtiden kan Eitzen & Co forsiktig plukke nye aksjeposter på stadig fallende kurser.

 

Er svært enig i at småaksjonærene ble lurt i fusjonen, men det store spørsmålet er om en skal la seg lure en gang til.

 

olejoerg [62]

30.03.05 11:59

 

Bjornbrekke!

 

Jeg er ikke uenig med deg i at vi NOI-aksjonærer har blitt snytt, det er et faktum. Vi er bondefanget, rævkjørt og mishandlet nesten til blods.

Jeg var også med på din aksjon i forbindelse med EGF, og ble svært skuffet da vi ikke lykkes den gangen.

 

Men siden den tid har mye skjedd, mange av våre alliansepartnere har solgt seg ut og Eitzen med venner har styrket sin stilling. Dette er dessverre en trend som holder i seg hver eneste dag for tiden. Jeg frykter derfor at man er dømt til å tape enhver "omkamp" i og med at styrkeforholdet har forandret seg, og fremdeles forandrer seg.

 

Selvfølgelig kan det rent taktisk sett være riktig å utbe seg en gransking og skape blest om saken. Dette fordi det vil være et kraftig incentiv for Eitzen til å få frem potensialet i aksjen. Det verst tenkelige scenario for Eitzen og co er nemlig følgende:

NOI produserer 12.000 fat/dag og oljeprisen ligger på 40+ $/fat. Men kursen på det fusjonerte selskapet ligger fremdeles på 2,50. Dette sammenfaller med en gransking av bytteforholdet mellom de 2 selskapene. Dette vil i klartekst bety at markedet har bedømt fusjonen som et ran fra Eitzen sin side. Da vil man få medhold i enhver rett, jeg ser helt klart denne vinklingen.

 

På den annen side har vi et styre som konsekvent "prostituerer" seg for den største eieren. Jeg har en mistanke om at dette ikke skyldes tvilsomme motiver men bunner i usikkerhet. Hvis man skulle tvinge Eitzen og co i kne kan disse vanskelig spille noen fremtredende rolle i styret etter et sånt nederlag. Med mindre de selvfølgelig bruker sin makt og komponerer styret som de vil. Pr dags dato er vi da i så tilfelle helt prisgitt deres avgjørelser og har minimalt med inflytelse, spesielt etter siste ukers nedsalg av "allierte". Derfor tror jeg ikke vi har annet valg enn å tro på at Eitzen og co har gode intensjoner vedrørende verdiskapning i det fusjonerte selskapet. Det er jo tross alt i deres interesse også, de kjøpte jo ikke aksjene i NOI bare for å "forlenge" livet til NG. De ønsker å tjene på handelen, men kan ikke ta ut noen gevinst før det fusjonerte selskapet tjener gode penger.

 

 

bjornbrekke [303]

30.03.05 15:54

 

Olejoerg:"De ønsker å tjene på handelen, men kan ikke ta ut noen gevinst før det fusjonerte selskapet tjener gode penger."

 

Dette tror jeg er feil.

NG investorer har satset/ plassert mye penger vha. 10 emisjoner i 2004, sannsynligvis en elendig investering.

La oss som tankeeksperiment anta at NG aksjen max. forsvarer kr. 2.-

Dvs. et teoretisk " tap" på 33 %.

 

Dersom emisjonen går i boks i mai vil NG aksjene får 2 NOI aksjer for hver NG aksje.

De har i snitt betalt kr. 3 (+), kan selge 2 Noi aksjer à kr. 3.- ( regner med kursen er 3 i mai?)

Konkl: Investert kr. 3.-, sitter med et urealisert tap på 33 %, oppnår ved salg i mai en gevinst på 100%

De kan dermed ta ut en betydelig gevinst uavhengig av inntjening.

Dersom Gjennomsnitt-emisjonskurs i NG har vært 3.50 vil NG aksjonærene kunne ta ut gevinst dersom NOI kursen holder seg over 1.75

 

Stratofortress [2402]

30.03.05 16:18

 

Allah [118]

 

Jeg gikk inn i NOI tidlig 2004, med nettopp bakgrunn i poengene du ramser opp, i tillegg til at jeg var meget bull på oljeprisen - kom seilende ifra en meget hyggelig FRO-seilas. Skulle aldri ha hoppet av FRO-tankeren når vi passerte Atlantic Zephyr i Atlanterhavet...

 

Status idag er faktisk nesten just the same som den gang mht Coral. Temperatur problematikken var diskutert lenge før min tid i NOI, men nå var det like før - alle kalkulasjonene hadde 15-18k i dagsproduksjon som utgangspunkt.

 

...tydeligvis tar jevelskapen ingen ende for NOI, og da det først begynte å bli litt lyst grunnet en oljepris som tok helt av kom finanspøbelen Eitzen på banen - sikkert helt tilfeldig tidspunkt

 

Alle bør faktisk legge seg på minnet at NOI ble faktisk reddet at oljeprisen i 12. time. 9000 fat pr.dag til 28 dollar fatet, ville sett meget svart ut i regnskapsbøkene....nevner også i denne samengeng at uten JF-lånet på 60 mill, ville selskapet sannsynligvis ha vært history for over 2 år siden...

 

Etter Eitzen kom på banen vil jeg si at selskapet er blitt enda mer skummelt for aksjonærene - ihvertfall slik som det frenstår nå. For gamle NOIere må det være et sant *****te...synes faktisk ikke synd Dem, da alle som har vært aktive her inne hadde muligheten til å kvitte seg med møkka for 3.2-3.30 - faktisk ikke langt unna hva finanspøbelen Eizen ga for WSH-andelen.

 

PS Hvis noen idioter tror jeg er ute etter å baisse, får de bare tro det.

 

Nå er det SIN/SIEM for min del som gjelder fremover

Link to comment
Share on other sites

bjornbrekke [305]

30.03.05 19:29

 

Endre DET BLIR KRAV OM GRANSKING:

 

Har hatt møte i aksjonsgruppen: Vi krever gransking.

Etter grovtelling samler vi enkelt 17 millioner aksjer til krav om gransking ( Dvs. krav om ny EGF)

 

Vi trenger max. 14.2 millioner for gransking på EGF ( sannsynligvis max. 10 mill)

 

I løpet av de nærmeste dager sender vi ut brev til endel støttespillere om krav til gransking / fullmakt til å kreve gransking på EGF.

 

Jeg legger de samme opplysningene ut på ST og HO.

 

Alle som en eller flere ganger tidligere har støttet gransking må sende inn oppdaterte opplysninger.

NB: Jeg kommer tilbake til skjema.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


  • Lage deg en bruker i dag for alle funksjoner. Helt gratis!

    Logg inn eller lag deg en bruker

×
×
  • Create New...