Markedet generelt

[Egri Bikaver]

I 18 år var Dan G. (55) en vellykket aksjemegler i New York. Så ble han bitt av daytrading - og handlet seg på kort tid fra gård og grunn.

 

Virkelig noe til ettertanke...

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First 14.08.08

 

· USA Detaljhandelen opp av grøften (den hadde kanskje ikke vært nede likevel?)

 

Samlet detaljhandel steg 1,4% i juni, mer enn de ventede 0,8%. Samtidig ble historien godt oppjustert. Vår "core", som skreller bort bil, bensin og bygg, steg ca 0,4% regnet i volum i juli. Sammen med oppjusteringen av de foregående månedene, endres bildet av detaljhandelen substansielt. Underliggende vekst (målt 3m/3m) i juni lå på 2% inntil fredagens tall kom. Nå står det 3,7% for juni og 4,8% i juli! BNP vil trolig bli oppjustert på høyere konsumvekst.

 

· USA Litt for mye på lager?

 

Lagrene i varekjeden steg 0,8% i juni, mer enn de offisielle forventningene på 0,5%. Men, etter at engroshandelen forleden rapporterte høyere vekst enn ventet var dette ingen stor overraskelse. Lagerveksten i mai ble justert opp 0,3pp til 1,1%. Lagrene stiger nå unormalt raskt, og vi tror raskere enn bedriftene ønsker. Fra en positiv impuls til produksjonen får vi nok snart en negativ impuls. Ettersom lagrene ennå ikke er urovekkende store vs. salget, venter vi ikke en kraftig lagerkorreksjon

 

· USA Importprisene stiger videre, men ikke prisene på konsumvarer

 

· Fransk BNP-vekst mye sterkere enn ventet

 

BNP-veksten i Frankrike steg hele 5,1% mellom 1 kv. og 2 kv. annualisert, etter 2% vekst i forrige kvartal. Markedet ventet kun 2,8%. Årsveksten steg fra 1,5% i 1 kv. til 2,7% i 2 kv. Markedet ventet 1,3%. Vi får ikke detaljene før om et par uker, men antar privat konsum og investeringene bidro bra - kanskje også en tilfeldig lagerøkning. Uansett bekrefter dette ECBs hypotese om mer solid vekst i euroområdet, og at en høyere rente er nødvendig

 

· Høyere prisvekst i Tyskland og Frankrike eks energi

 

Samlet konsumprisvekst i Tyskland var 1,9% år/år i juli, i tråd med det første anslaget. Eks energi var konsumprisveksten 1,2% i juli, opp fra 0,9% i juni og 0,7% i mai. Også i Frankrike steg prisveksten eks energi. Dette blir ikke tatt vel i mot i ECB, selv om det er samlet KPI-vekst som betyr mest for sentralbanken

 

· Japan BNP moderat opp i 2. kv, sammensetning bra

 

BNP steg kun 0,2% i 2. kv - tilsvarende 0,8% annualisert - ventet 0,5%. I tillegg ble veksten i 1. kv ble litt nedjustert. Årsveksten ble likevel 2%, litt høyere enn de ventede 1,8% - dog godt under toppen på 3,7%. Investeringene drar kraftig, forbruket mindre i 2. kv, mens offentlig sektor, lager og utenriks trakk ned.

 

 

________

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegrafer USA produsentpriser

 

· Peilegraf USA NY Fed Empire state

 

Tilbakeblikk

 

· Sprek BNP-vekst i euroområdet

 

BNP i EMU steg 0,9% fra 1 kv til 2 kv (3,6% målt i årlig rate) - høyeste vekst siden 2000. Veksten var høyere enn de offisielle forventningene (0,7%), men den spreke BNP-veksten som ble rapportert fra Frankrike fredag og Tyskland mandag morgen hadde jekket opp forhåpningene i forkant. Årsveksten ble 2,4%, 0,1 pp mer enn ventet. Det blir stadig mindre ledig kapasitet igjen i økonomien, og ECB får stadig bedre støtte for sin strategi om å bringe renten opp til et mer normalt nivå

 

· Tyskland BNP-veksten høyere enn ventet

 

BNP i Tyskland steg 0,9% fra 1 kv til 2 kv (3,6% målt i årlig rate), markedet ventet 0,8%, best på fem år. Samtidig ble BNP-veksten i 1 kv oppjustert fra 0,4% til 0,7%, og 4 kv ble også revidert opp. Dermed ble årsveksten 2,4% i 2.kv, mye høyere enn de 1,8% som markedet ventet.

 

· Norge Fortsatt høy boligbygging, kan prisveksten fortsette?

 

Boligbyggingen steg fra 31.000 i mai til 32.000 i juni målt i sesongjustert årlig rate, akkurat som vi ventet, tilfeldigvis. Igangsettingen er opp 6,6% fra første halvår i fjor. Trenden de siste par månedene er marginalt ned, men boligbyggingen er fortsatt på det høyeste nivået siden begynnelsen av 1980-tallet. Annen byggevirsomhet er på det høyeste nivået på nesten 20 år og tjenestesektoren sparker i fra. Det er nok en illustrasjon på høy aktivitet i norsk økonomi

 

· Norge Litt lavere vekst i K3, men Fastlandsbedriftene øker gjelden raskt

 

Det samlede kredittvolumet (K3) steg 11,2% år/år i mai, ned fra 11,3% vekst i april. Nedgangen reflekterer en negativ årsvekst i publikums bruttogjeld til utlandet. Samlet gjeldsvekst til Fastlandsbedriftene er økende.

 

· Kina Fortsatt bra vekst i detaljhandelen

 

· Kina Industriproduksjonen on track

 

Veksten i industriproduksjonen falt fra uvanlig høye 19,5% i juni til 16,7% i juli. Nivået eller underliggende vekst er likevel ikke lavt

 

 

first15/0806

 

 

__________

[Zoonic]

Tilbakeblikk

 

· USA Boligentreprenørene kaster korta!

 

Boligentreprenørenes boligmarkedsindeks (HMI fra NAHB) falt forskrekkelig mye i august, fra 39 til 32, ventet ned til 38. Deres vurderinger av etterspørsel, salg og forventet salg har aldri falt raskere enn det siste året og nivået nærmer seg bunnen i denne 20 år gamle indeksens historie. Blir det resesjon i USA med det første, finner du den skyldige her, i alle fall budbringeren.

 

· USA Husholdningene depper også litt, sier ABC

 

· USA Industrien i New York holder motet greit oppe, men ikke mer enn det

 

NY Feds Empire State indeks falt fra 16,6 i juli til 10,3 i august, ventet ned til 14,6 - den startet på 30 i mai. Selv om den generelle vurderingen (hovedindeksen) falt, var snittet av delindeksene uendret. Bedriftens vurderinger av ordreinngangen er god og steg videre i august, men ordrereservene og leveringstidene falt. Vurderingen av sysselsettingen og salget ble marginalt bedre og prisene stiger fortsatt raskt. Empire State indikerer en ISM på 54-tallet. Det er ikke svakt, men det bekrefter scenariet om vekst rundt trend som Fed baserer rentepausen på.

 

· USA Overraskende fall i produsentprisene

 

PPI eks. mat og energi falt 0,3% i juli, ventet opp 0,2%. Årsveksten datt fra 1,9% til 1,3%. Dette er ikke avskrekkende høyt om konsumprisveksten over tid skal holde seg under 2%, selv om prisene på tjenester vanligvis stiger raskere. Reaksjonen i markedet var derfor forståelig nok, rentene falt rundt 6 basispunkter. Produsentprisene varierer imidlertid mye, og vi trenger flere svake pristall før vi kan avblåse inflasjonspresset - og prisene stiger raskt på tidlige stadier.

 

· UK Lavere prisvekst, core trender ned (som i Norge)

 

KPI i UK steg 2,4% i juli, ned fra 2,5% måneden før, som ventet. Veksten i core KPI (eks energi, mat og tobakk) var 0,9% etter en sesongjustert månedsvekst på under 0,1%. Markedet ventet uendret core på 1,2% år/år. Denne situasjonen ligner svært mye på Norge: Core er lav og trender ned. Ikke et godt argument for videre renteøkninger. I alle fall ikke etter at den ble hevet til 4,75% tidligere denne måneden og arbeidsledigheten stiger.

 

· .. men boligprisene faller neppe av (ennå)

 

· Norsk utenrikshandel gir vekstbidrag (en liten stund)

 

Overskuddet på handelsbalansen var på 32 mrd i juli, ventet 35 mrd. Oljeeksporten var lavere enn vi ventet. Fastlandsbalansen var god, særlig uten "reeksport" av olje- og gassprodukter. Får vi kanskje også et positivt bidrag til veksten i 3. kv, slik vi antok vi fikk i 2. kv?

 

 

first/16/08/06

 

--

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First 17.08.06

 

· Norges Bank hevet renten som ventet, vil holde takten

 

Norges Bank hevet renten fra 2,75% til 3,0% i går, i tråd med analysen i inflasjonsrapporten fra juni og som ventet i markedet. Det kom som ventet ingen nye signaler i pressemeldingen eller under pressekonferansen om renteutsiktene fremover. Analysen er uendret, og banken følger derfor inntil videre planen om gradvise renteøkninger fremover, det vil si om lag fire i året.

 

· USA KPI litt mindre opp enn ventet, langt fra lav

 

Konsumprisene steg 0,2% utenom mat og energi i juli, litt mindre enn de ventende 0,3%. De fire foregående månedene steg prisene 0,3%. Et uvanlig prisfall på klær forklarer halvparten av avviket. En prisvekst på 0,2% pr. måned gir en prisvekst som er noe i overkant av hva Fed ønsker. Dessuten er prisveksten målt år/år på 2,7%, langt over et normalt nivå, selv uten mat og energi

 

· USA Boligbyggingen på vei dit den skal: Til lavere nivåer

 

Igangsettingen av nye boliger falt litt mer enn ventet i juli og antallet byggetillatelser mye mer. Begge er nå ned 20% fra toppen (og byggetillatelsene for eneboliger nesten -30%) - det største fallet siden før/i resesjonen i 1990, men nybyggingen er fortsatt kun tilbake til nivået i 2003. Det var ikke lavt.

 

· USA Bil bremset industrien, resten grei

 

Samlet industriproduksjon steg 0,4% i juli, litt mindre enn de ventede 0,5%. Strømproduksjonen trakk opp - og vareproduksjonen steg kun 0,1%, trolig i underkant av hva som var ventet. Bilproduksjonen falt over 5%, og utenom bil fortsetter oppgangen - opp 0,7% i juli

 

· Saftig (real)rentefall

 

· Bra svensk industriproduksjon, meget høy ordreinngang

 

Industriproduksjonen i Sverige falt 0,5% i juni etter en meget sprek oppgang i april og mai på til sammen 2,4% (revidert litt ned). Markedet ventet uendret produksjon. Årsveksten ble 3,1%, ventet 3,9%. Produksjonen er fortsatt høyere enn trenden som er konsistent med 2,5% vekst år/år. Utsiktene fremover er meget gode: Ordreinngangen steg meget friskt i juni og barometrene er på høye nivåer.

 

· UK Alle unntatt én stemte for å heve renten til 4,75%

 

Kun ett medlem av Bank of Englands rentekomité stemte for å holde renten uendret på rentemøtet i august. De øvrige seks medlemmene var enige om å heve renten med 25 bp til 4,75%. Høyere rente ble i følge referatet ansett som nødvendig for å bringe inflasjonen til målet, tross lav prisvekst eks energi og stigende arbeidsledighet. Det kom ingen klare signaler om videre renteøkninger, men inntykket er fortsatt at det eksisterer en viss oppsiderisiko for renten de nærmeste månedene.

 

· UK Fortsatt økning i ledigheten, men lønnsveksten tar seg litt opp

 

Arbeidsledigheten ved arbeidskontorene i UK steg med nye 2' personer i juli, litt mindre enn markedet ventet. Dermed har ledigheten steget i 15 av de siste 16 månedene. Men, ledigheten øker ikke like raskt og ledighetsprosenten har vært uendret på 3% siden mars. Det blir litt flere ledige jobber, og lønnsveksten stiger litt. ILO/AKU-ledigheten stiger derimot fortsatt raskt, og økte nye 0,1 pp i mai til 5,5%. Samlet er inntrykket fra arbeidsmarkedet marginalt bedre enn før, men fortsatt blandet.

 

· Kina litt svakere vekst i investeringene, kanskje

 

 

______________

[Zoonic]

Børsens mørkemann

 

Svein Haga traff i 2000, men det hjelper ikke når han deretter har bommet og bommet. Når journalistene vil ha noen til å si noe negativt om børsutsiktene, ringer de Svein Haga. Men den som alltid er negativ til markedet, taper over tid.

Siste fra NA24

 

(NA24-KOMMENTAR): I juni spådde finansveteranen Svein Haga at børsnedturen fra mai ville fortsette. Han varslet et fall for Oslo Børs på 25-50 prosent.

 

- Norge vil både rammes av at man går bort fra risikofylte investeringer, fallende råvarepriser og generell nedkjøling i verdensøkonomien. Den norske børsen har steget mest, og vil derfor også være blant dem som faller mest, sa Haga til Finansavisen.

 

Da var hovedindeksen i 341 poeng. Siden da har den på to måneder steget drøyt 10 prosent. Det er en normal årsavkastning i aksjemarkedet.

 

 

 

Traff i 2000

Svein Haga fikk i sin tid skryt for å ha spådd børsraset som begynte våren 2000. Problemet er at han har fortsatt å spå død og fordervelse.

 

Det gjorde han i 2001. Siden da er hovedindeksen på Oslo Børs drøyt doblet.

 

Det gjorde han i 2002. Siden den spådommen er børsen tredoblet.

 

Det gjorde han i 2003. Fasit: Nesten tredobling.

 

Og det gjorde han i 2004. Siden da er oppgangen rundt 75 prosent.

 

Vanskelig å spå...

Lærdommen bør være todelt.

 

For det først er det særdeles vanskelig å spå børsutviklingen, selv om man har jobbet i finansbransjen i en mannsalder og har store kunnskaper, som Svein Haga utvilsomt har. Kommentarene hans er interessante og innsiktsfulle og ofte godt formulert. Men han har altså tatt feil.

 

Signalene er så motstridende og overraskelsene så mange at det er umulig å spå aksjemarkedets bevegelser med stor sikkerhet.

 

... men trenden går oppover

For det andre: Hvis man over tid er negativ til aksjemarkedet, bommer man sannsynligvis. Aksjemarkedet svinger ikke tilfeldig opp og ned rundt et nullpunkt. Den langsiktige trenden går oppover fordi du som aksjonær nyter godt av verdiskapningen som skjer i bedriftene.

 

De lærde strides om hvor fort vi kan forvente at det går, men historisk sett har man gjerne sett langsiktig oppgang på i underkant av 10 prosent i året. Enkelte mener at dette vil bli lavere i årene fremover, men oppover går det uansett.

 

Det betyr at dersom du kjøper et tilfeldig utvalg aksjer, vil du over tid tjene penger. Hvis du derimot velger de samme aksjene og selger dem «short» - altså selger aksjer du ikke eier i håp om å kunne kjøpe dem billigere senere – så vil du over tid tape pengene dine.

 

På gjerdet til evig tid

Og likeledes: Hvis du setter deg på sidelinjen og venter på at børsen skal falle tilbake til et gitt nivå før du investerer, så kan du godt bli sittende til evig tid. Selv ikke Svein Haga tror vel Oslo Børs skal tilbake til nivået fra bunnen våren 2003.

 

Kanskje kommer ikke indeksen en gang tilbake til det som var toppnivåene i 2000 (40 prosent under dagens nivå).

 

Dersom du hørte på Hagas korrekte spådom om børsfall i 2000, og er blitt sittende på gjerdet, kan det altså godt være du må kjøpe deg inn vesentlig dyrere enn du solgte deg ut – selv om du den gang solgte før et børsras av historiske dimensjoner.

 

Den som vedder mot aksjemarkedet, stiller med dårlige odds.

 

 

_________

[Telford]

Spår lavere vekst i Europa

Den økonomiske veksten i Europa vil trolig bremse ned neste år, mener S&P’s.

 

NTB

 

Årsaken er høyt rentenivå, lav etterspørsel blant forbrukerne og sviktende eksport til USA.

 

De tolv landene som har innført EUs felles valuta euro, vil bli rammet av en svekket eurokurs i forhold til dollaren, spår kredittvurderingsselskapet Standard and Poor’s i en rapport tirsdag. Neste års eksportvekst blir dermed trolig på 4,5 prosent, ikke 6,5 prosent som tidligere anslått.

 

Storbritannia, Danmark og EU er medlemmer av EU, men har foreløpig valgt å beholde sine egne valutaer og er dermed ikke medlemmer av eurosonen. Standard and Poor’s tror Storbritannia får en økonomisk vekst på 2,5 prosent i år og neste år, og 2,8 prosent i 2007.

 

Selskapets analytikere har også tatt for seg de nye EU-landene som sluttet seg til unionen fra 2004. De mener Ungarn må tåle nedgang i veksten fra 4,2 prosent i år til 2,7 prosent neste år. Ungarn sliter med et voksende budsjettunderskudd.

 

Veksten vil også dabbe noe av i Tsjekkia de nærmeste årene, i takt med at innenlands etterspørsel tar over fra eksporten som viktigste drivkraft om økonomien. Polen kan vente en beskjeden økonomisk opptur neste år, spådde Standard and Poor’s tirsdag.

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegrafer USA bruktboligsalget

 

Tilbakeblikk

 

· ZEW-forventningene faller raskt, uro for europeisk bråstopp også

 

Tyske analytikere har mistet troen på fremtiden. ZEW-indeksen falt fra 15 i juli til -5,6 i august, ventet ned til 10 - 12 (i alle fall inntil ryktene spredte seg om at det ble -5 før tallet ble publisert). Fallet var noe større før, tilsvarende vel ½ standardavvik og nivået er 1,5 st.av. under snitt, svakest siden 2001. Hva går galt? Veksten er sprek i dag og inntjeningen i bedriftene høy. Er det oljeprisen, sterk EUR, boligsprekk i USA, svake tyske reformer? Det er "bare" fremtiden som uroer: Vurderingen av stillingen i dag steg mye mer enn ventet, og er på det beste nivået siden 2001 (+1,7 st.dev over snitt). Men forventningene leder; stillingen i dag lagger BNP. ECB kan se på en stund til, men fallet i ZEW uroer nok. Solid rentefall i markedet

 

· EMU Ordreinngangen ned, fortsatt høy

 

Ordreinngangen til industrien falt med 2,5% i juni, ventet ned 0,4%. Volatile transportordre falt litt mer, men vår core falt 2,1% - etter en litt større oppgang måneden før. Trenden er fortsatt opp, men vi tåler mye mer av det samme. Årsveksten er fortsatt bra, over 5%.

 

· Lager dro fransk BNP mest, men resten også bra

 

BNP i Frankrike steg 1,2% i 2. kv, eller 4,7% regnet i årlig rate, først rapportert til 5,1%. Årsveksten ble justert ned fra 2,7% til 2,6%. Men det er bra uansett. Lager bidro til 2/3 av veksten i 2. kv, etter et nesten like stort negativt bidrag fra lager i 1. kv. Ser vi stort på det, er sammensetningen av veksten sunn. Privat forbruk (3%) og bedriftenes investeringer (5%) drar lasset. Utenriks er nøytral. ECB får ikke noe argument for å stanse på 3% rente her.

 

· USA Ikke alt rett ned; ABC consumer comfort litt opp

 

ABCs consumer comfort steg fra -15 til -14 sist uke. En liten trøst etter fallet fra -9 de foregående ukene. Nivået er ikke så lavt som University of Michigan rapporterte sist fredag.

 

 

first/23/08/06

 

________

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegrafer Ifo

 

· Peilegrafer USA ordreinngangen

 

Tilbakeblikk

 

· Boligmarkedet i USA. sprekker?

 

Salget av brukte boliger falt fra 6,6 mill i juni til 6,33 mil i juli. Det var ventet en nedgang til 6,57 mill. Salget var det laveste på 2½ år - uten at det er spesielt lavt av den grunn. Fallet i omsetningen det siste året er det største siden 1982-resesjonen. Antallet usolgte boliger steg nok en gang kraftig - vi har aldri før sett noe lignende. Prisene steg marginalt i juli, etter et større, og oppjustert fall i juni. Prisene trender ned og årsveksten er nå nær 0, før første gang på over 10 år. Den blir snart negativ. Etterspørselen etter lån faller. Omslaget på boligmarkedet er nå ganske brutalt. Det kan bli brutalt for resten av økonomien også.

 

· Hva gjør Fed? Når? Virker det?

 

Fortsetter nedgangen på boligmarkedet og vi ser spredning til resten av økonomien - hvilket vi ennå ikke ser - er det selvsagt meget mulig at Fed må trå til med å kutte rentene om ikke så mange månedene. Det vil virke, men det tar tid!

 

· USA Aktivitetsindeks ned, ikke svak

 

· Belgisk barometer videre ned, men ikke sjokkartet (som ZEW)

 

Belgias Nasjonalbanks bedriftsbarometer falt fra 5,4 i juli til 3,1 i august. Det var ventet en nedgang til 5,0, men etter sjokkfallet i tyske ZEW på tirsdag var nok alt over 0 for en ren bonus å regne. Selv etter to måneder nedgang, er nivået fortsatt meget høyt og signaliserer ikke bråstopp i belgisk økonomi.

 

· Britisk industri ganske positiv

 

Ordreinngangen i CBIs industribarometer steg fra -11 i juli til -8 i august, tilsvarende nesten 1 standardavvik over snitt, ventet ned til -12. Indeksen for produksjonsforventningene falt fra falt fra 14 til 11., men signaliserer fortsatt en vekst rundt den vi nå ser, kanskje opp mot 3% underliggende. Det er høyt for britisk industri.

 

 

 

first/24/08/08

 

_____________

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First - 25.08.06

 

· Ifo falt, men mindre enn ventet og mye mindre enn fryktet

 

Bedriftsbarometret fra tyske Ifo falt fra 105,6 i juli til 105,0 i august, ventet ned til 104,8. Etter raset i forventningene i analytikermålingen ZEW falt som en stein, fryktet nok mange et mye større fall. Forventningene falt fra 102,6 til 101,5, også det litt mindre enn ventet - men mye mindre enn ZEW ga grunn til å frykte. Avstanden mellom bedriftene og analytikerne har aldri vært større - men begge målingene peker ned.

 

· EuroCoin opp, men varsler ikke enda høyere vekst enn i 2. kv

 

· Tysk BNP dras opp av investeringene

 

BNP i Tyskland steg 3,6% i årlig rate (0,9% faktisk) i 2. kv, som først rapportert. Et skikkelig hopp i investeringene trakk lasset, mens forbruket falt litt etter sterk vekst i 1. kv. Lagrene steg også, men har ikke gitt bidrag over det siste året hvor BNP har steget 2,4%. Utenriksøkonomien gir beskjedne, men fortsatt positive bidrag.

 

· Lavere tysk prisvekst

 

· USA Nyboligsalget bikker også

 

Salget av nye boliger falt fra 1.120' i juni til 1.072' i juli, ventet ned til 1.100'. I tillegg ble salget de foregående månedene nedjustert. Nedgangen i salget er dermed enda mer markert enn tidligere antatt. Det ble litt flere boliger for salg og prisene trender nedover. Omslaget på boligmarkedet bekreftes.

 

· Har Fed skylda? Mer om bolig og rente

 

Er fallet i boliginvesteringene og boligprisene i dag like uomgjengelig som kuttene i IT-investeringene og aksjekrakket var for å bringe balanse i økonomien for fem år siden? Er Fed kun en budbringer, og ikke den som forårsaker nedturen (utover at banken tidvis forsterker oppturene?)

 

· USA Ordreinngangen på grei trend

 

Ordreinngangen av varige varer falt 2,4% i juli, ventet ned 0,2%. Historien ble litt justert opp, men nivået var lavere enn ventet. Eks forsvar og fly falt ordreinngangen med 1,3%, også det var svakere enn ventet - men oppjusteringen fra 1 til 1,6% i juni hjelper. Underliggende vekst er helt grei og ordrereservene stiger. Investeringsvarer er i gang igjen og IT hadde en bedre måned enn normalt. Vi ser ingen tegn på spredning fra et svakere boligmarked.

 

· USA Nye ledige trender kanskje opp, beholdningen stiger sakte

 

· Svensk arbeidsmarkedet kommer seg

 

AKU-arbeidsledigheten falt fra 6,9% i juli i fjor til 6,0% i juli i år, ventet ned til 6,2%. Fallhastigheten er tiltakende. Sysselsettingen stiger raskt, snitt så langt i år er en vekst på 1,7%. Den sterke veksten i svensk økonomi fører til at det blir flere arbeidsplasser. Riksbanken kan trygt forsette normaliseringen av renten.

 

· Strømpris, økonomi og rente

 

 

 

_________

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First 28.08.08

 

· Arbeidsledigheten faller som et spett, lønnsveksten kommer

 

AKU-ledigheten falt fra 3,5% i mai til 3,2% i juni, vi ventet uendret rate etter flere måneder med raskt fall; de andre ventet i snitt et fall til 3,4%. Et løft i sysselsettingen 9' i juni kjørte ledigheten rett ned. Ledigheten er nå ½ pp lavere enn Norges Bank har lagt til grunn for året samlet. Veksten i sysselsettingen er 2,8% år/år - høyeste på åtte år. Arbeidsmarkedet strammer seg utvilsomhet raskt til, selv om arbeidsinnvandringen er stri.

 

· Kommer lønnsveksten? 6% i første halvår??

 

Lønningene steg nær 1% fra 1. til 2. kv, vi ventet knapt 0,5pp etter hoppet på nesten 2% i 1. kv. Dermed har lønningene steg 5,5% regnet i årlig rate i 1. halvår. Årsveksten i 2. kv ble 3,7% både for industrien og for tjenestesektorene sett under ett, i følge SSB. Vi ventet hhv. 3,4% og 3,1%. Denne statistikken undervurderer normalt lønnsveksten slik Norges Bank definerer den og den "egentlige" veksten ligger trolig godt over 4% år/år (og 6% i 1. halvår, annualisert!). Banken ventet 3¾% i år (før kostnadene til obligatorisk tjenestepensjon). Skal vi tro det vi har lært på skolen og leser om i media, vil veksten tilta i kvartalene som kommer. Nok et argument for at renten ikke trenger å være så lav.

 

· Lavere prisvekst i Tyskland

 

Som rapportene fra de første delstatene indikerte, falt prisveksten i Tyskland mer enn ventet; det foreløpige anslaget ble 1,7% i august, ned fra 1,9% i juli. Det var ventet en nedgang til 1,8%. Vi får ganske sikkert en ytterligere nedgang i september - og dermed har prisveksten i Tyskland falt fra 2,5% til rundt 1,5% på ett år.

 

· .. og japansk prisvekst kraftig nedrevidert!

 

Myndighetene rebalanserte KPI og prisveksten ble kraftig nedjustert. Årsveksten for core (eks. sesongmat) var ikke 0,6% i juni, men 0,2%, og den ble stående der i juli, ventet 0,5%. KPI samlet ble nedjustert fra 1% år/år til 0,6% og falt til 0,3% i juli. Slike revisjoner av historiske KPI-tall er helt uvanlige (mon tro hva som skjer med KPI-relaterte kontrakter?). Ettersom suksessen med å få prisveksten over 0-streken var viktig da Bank of Japan startet normaliseringen av renten i sommer, var det ikke så rart rentene falt mye fredag.

 

· UK BNP drevet opp av privat forbruk

 

BNP i UK steg 3% fra 1. til 2. kv (0,8% ikke annualisert), som det første anslaget viste. Veksten var like bra i 1. kv og årsveksten har kommet opp fra 1,8% i 4. kv til 2,6% 2.kv. Privat forbruk dro nesten hele veksten i 2. kv, men over det siste året har også investeringene steget bra.

 

Minitema: Strømprisen, økonomien og Norges Bank

 

Blir ikke høsten våt på rett sted, blir strømprisen høy i vinter. Markedet venter at kraftprisene vil falle markert igjen til våren. Dersom vi får et kortvarig strømsjokk, på linje med situasjonen i 2002/2003, blir konsekvensene for økonomien små også denne gangen.

 

Norsk økonomi er dessuten i en helt annen stilling, før strømsjokket. Dersom markedet tar helt feil og kraftprisen ikke faller kraftig tilbake igjen i 2. kv neste år, blir den samlede inndragningen av kjøpekraft fra husholdningene fra 2005 til 2007 på rundt 2,5%. Vil det knekke husholdningene og norsk økonomi? Selvsagt ikke. Nestene hele den økte strømregningen havner dessuten i de offentlige kassene, og der blir ikke pengene liggende.

Kan strømsjokket likevel påvirke rentene? Ja, kanskje marginalt i en periode, men Norges Bank må ta hensyn til faren for pris- og lønnsspiral slik presset i økonomien nå er.

 

 

 

__________________

[Zoonic]

Denne uke: Sysselsetting, ISM & forbruk i USA. ECB hever ikke, men legger seg ikke flat. PMI-er overalt. Riksbanken hever til 2,5%. Mer oppturdata fra Norge

USA

· Arbeidsledigheten er ventet å falle en tidel i august etter oppgangen på to tideler i juli. Sysselsettingen er ventet å stige som de foregående månedene, 120', rundt noe vi mener er langsiktig trend. Lønnsveksten har tiltatt, faller neppe

 

· ISM for industrien er ventet marginalt opp, slik snittet av to regionale Fed-målinger indikerer. ISM signaliserer vekst noe over trend og har ikke registrert motvind fra boligmarkedet

 

· Bilsalg og consumer confidence for august er ikke ventet å bli spesielt spreke, men den gode oppgangen i detaljhandelen og bilsalg i juli tilsier at privat forbruk steg godt i juli, også målt i volum. Synd ikke inntektene følger på; sparingen vil nok falle videre fra et for lavt nivå. Vi ser ingen tegn på at et svakere boligmarked har økt sparelysten

 

· Etter hvert som boliginvesteringene nå faller, blir investeringene i bedrifter og offentlig sektor viktigere. Disse to sektorene har så langt klart seg bra

 

· Vi venter ikke at referatet fra Feds rentemøte vil avdekke stor angst for at veksten klapper sammen via et svakere boligmarked. Noen vil være mer urolige for inflasjonen

 

· Samlet venter vi ikke at nedturstemningen boligmarkedet skapte forrige uke blir forsterket denne uken

 

EMU

· ECB vil ikke heve renten, men vil heller ikke signalisere stor angst for veksten fremover og vil love "strong vigilance" i sin kamp mot inflasjonen, hvilket betyr at banken er klar for å heve renten i oktober

 

· Den faktiske prisveksten i EMU vil komme ned i august. Forvarslet fra Tyskland var bra

 

· .. men ECB ser mer på pengemengde og kreditt. Vekstratene er for høye, men er ventet litt ned i juli

 

· PMI for industrien er ventet litt ned for 2. måned på rad, i tråd med andre bedriftsbarometre som er publisert, men nivået er fortsatt mer enn tilfredsstillende.

 

· Arbeidsmarkedet i EMU bedres raskt, nå rapporterer både Tyskland, Frankrike og EMU samlet for juli

 

· Etter rentefallet forrige uke, trengs en myk ECB og svake data for å kjøre renten videre ned

 

Resten av verden

· PMI-målingene fra industrien vil ventelig holde stand. Vi er særlig spente på Japan og resten av Asia hvor vi har fått flere positive signaler i det siste. Japan rapporterer også industriproduksjon & detaljhandel

 

· Riksbanken vil heve renten 25 bp til 2,5% og signalisere at det kommer mer. Veksten er høy og arbeidsmarkedet kommer seg. Signalene fra boligmarkedet spriker (som i Danmark!), men er ennå ikke samstemt svake

 

Norge

· NAV (Aetat) vil fortelle at arbeidsmarkedet strammer seg raskt til, slik AKU beretter

 

· Vi antar at detaljhandelen kom videre ned i en varm julimåned - fra et høyt nivå. Markedet venter -0,1, vi blir ikke overrasket av -2%. Trendveksten vil i så fall likevel være intakt

 

· Kredittveksten vil trolig komme litt ned målt år/år, mest fordi veksten var høy m/m i juli i fjor. q¤ er likevel mer enn døyt nok. Boligmarkedet tilsier at prisen på kreditten er billig; prisveksten kan passere 16% i august. For vel ett år siden ventet Norges Bank godt under 5%..

 

· Våre forventninger er ikke mer optimistiske enn markedets, men bekreftelse på at det står riktig så bra til - særlig på arbeidsmarkedet - vil holde kortrentene oppe vs. utlandet

 

 

 

____________________

[Telford]

"Konklusjonen" fra forrige FOMC møte offentliggjort 29.08:

 

"The Federal Open Market Committee seeks monetary and financial conditions that will foster price stability and promote sustainable growth in output. To further its long-run objectives, the Committee in the immediate future seeks conditions in reserve markets consistent with maintaining the federal funds rate at an average of around 5-1/4 percent."

 

The vote encompassed approval of the text below for inclusion in the statement to be released at 2:15 p.m.:

 

 

"The Committee judges that some inflation risks remain. The extent and timing of any additional firming that may be needed to address these risks will depend on the evolution of the outlook for both inflation and economic growth, as implied by incoming information."

 

Votes for this action: Messrs. Bernanke and Geithner, Ms. Bies, Messrs. Guynn, Kohn, Kroszner, Ms. Pianalto, Mr. Warsh, and Ms.Yellen.

 

Votes against this action: Mr. Lacker.

[Zoonic]

Spam manipulerer aksjekurser

Jonas Blich Bakken - DN

 

Søppel-epost kan faktisk påvirke aksjekurser, konkluderer ny studie.

 

Uønsket e-post, også kalt spam blir ofte brukt til å reklamere for tvilsomme potenspiller, falske milliongevinster, og falske universitetsgrader. En god stund nå har det også florert spam som reklamerer for ulike aksjer.

 

Meldingene lover gjerne rask opptur.

 

De fleste som driver med aksjehandel overser nok disse meldingene, men ikke alle, viser en studie publisert på Social Science Research Network, melder bbc.co.uk.

 

Biter på - og taper

De som lar seg overbevise taper opptil 8 prosent av sin investering på et par dager. Svindlerne kjøper før meldingene sendes ut og dumper aksjen like etterpå når aksjen har steget litt. De får gjerne med en gevinst på mellom 4,9 og 6 prosent, emener forskerne. Når spammerne dumper aksjen sitter de som lot seg lure igjen med en fallende aksje og det ender gjerne med tap.

 

Det sier at det fødes en idiot hvert minutt, og spammerne skyter med hagle for å treffe nettopp disse. Forskerne sier at av 730 millioner spam-eposter som sendes hver uke er 15 prosent aksjereklame.

 

Det virker

Og det virker altså. Det har forskerne funnet ut ved å sammenlikne kursutviklingen i selskapene med datoene for utsendelse av søppel-eposten som reklamerer for aksjene.

 

Studien ble gjennomført av professor Laura Frieder fra Purdue University i USA og Professor Jonathan Zittrain fra Oxford Universitys Internet Institute i Storbritannia, og forskerne analyserte mer enn 75.000 spam-meldinger.

 

Publisert: 29.08.2006 - 14:54 Oppdatert: 29.08.2006 - 21:19

 

 

______

[Telford]

Skummet i første omgang bare raskt gjennom artikkelen Fingers of Instability.

Grunn til ikke å sitte long særlig mye lenger hvis dette stemmer.

 

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First 30.08.06

 

· USA Feds beslutning om rentepause var hårfin - men banken satser på lav vekst

 

Referatet fra rentemøtet avslørte at beslutningen om å ta pause på 5,25% var hårfin, ettersom kostnadsveksten og inflasjonen er for høy. Flere renteøkninger vil kunne vise seg å bli nødvendig, men FOMC vil vente og samle inn litt mer informasjon før den eventuelt fortsetter ettersom banken venter vekst og deretter om en stund lavere inflasjon. Men FOMC ser altså betydelig oppsiderisiko for inflasjonen fremover, og dersom risikoen materialiseres er neppe 5,25% rentetoppen. Utslagene var i rentemarkedet var moderate; rentene steg litt i går - men rentene er nå lavere enn før Feds referat kom

 

· USA Consumer confidence mer ned enn ventet, men ikke egentlig..

 

Consumer confidence falt fra 107 i juli til 99,6 i august. Det var ventet en nedgang til 103, men vi - og sikkert mange andre - mente at forventningene var merkelig høye etter at andre målinger hadde vist et markert fall. Confidence-målingen fra Conference Board er fortsatt den sprekeste av alle. Nåvurderingene trakk ned, og folk er ikke like sikre på arbeidsmarkedet, men plutselig meldte flere at de vurderer boligkjøp! En sjelden nyhet i disse tider. Har boligene blitt billige nok? Vi tviler.

 

· Svensk detaljhandel ned, fortsatt høy

 

Detaljomsetningen falt med 0,1% i juli, ventet opp 0,3%. Årsveksten er 7,9% og de siste månedene har detaljhandelen ligget godt over vår trendbane på høye 7%. En renten på 2,25% synes å være i laveste laget.

 

· Medel-Svensson ikke fullt så selvsikker, lenger

 

· Svensk industri litt forsiktig

 

· Japan Detaljhandelen ikke så sprek

 

Detaljhandelen falt 1,7% i juli og var mye svakere enn ventet. Anslaget på årsveksten var +0,3%, det ble -0,7%. Også en undersøkelse av husholdningens forbruk viste svake julitall i går. De skylder på været. Trenden er imidlertid ikke så bra

 

 

______________

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First 31.08.06

 

· Der handles – detaljomsetningen steg overraskende i juli

 

Detaljhandelen steg 0,6% fra juni til juli. Vi ventet en nedgang på et par prosent fordi nivået var høyt både i mai og juni, været varmt og klesbransjen har klaget litt. Konsensus var nærmere sannheten, snittet var -0,1%.Vi tror ikke vi står foran en take-off i forbruket, men de tre siste månedene støtter ikke hypotesen. Samlet vareforbruk er ikke like sprekt, og Norges Bank trenger neppe å oppjustere forbruksanslagene sine. Det er nok med alt det andre.

 

· Riksbanken økte 25 bp, oppjusterer prognosene, men var mykere enn ventet

 

Riksbanken økte renten med 25 bp til 2,5%, som vel alle ventet på forhånd. Banken oppjusterer anslagene på BNP-veksten og inflasjonen for 2006 og 2007, til tross for at renteforventingene i markedet (som ligger til grunn for anslagene) hadde økt noe siden inflasjonsrapporten ble publisert i juni. Banken melder om renteøkninger om lag i samme takt som markedet nå venter, noe som ble oppfattet som mykt – rentene falt noen punkter i etterkant.

 

· USA BNP litt oppjustert, høyere lønnsvekst

 

BNP steg 2,9% i 2. kv, oppjustert fra 2,5%. Det var ventet en vekst på 3%. Privat forbruk steg litt raskere, bedriftene investerte litt mer. Men det ble også mer på lager og fallet i boliginvesteringene var større enn før meldt. Lønnsveksten ble oppjustert og spareraten heldigvis litt oppjustert, men den er fortsatt altfor lav. Prisdeflatoren ble litt nedjustert, men en core konsumdeflator på 2,8% er ikke langt under 2,9% - og fortsatt langt over Feds ambisjoner

 

· USA Etterspørselen etter boliglån faller videre

 

Stadig færre er på låner’n. Etterspørselen etter nye boliglån falt igjen sist uke og nivået er nå det laveste på nesten 3 år. Det hjelper ennå ikke at renten har falt litt.

 

· USA ABC comfort dykket

 

ABCs consumer comfort falt helt overraskende fra ‑14 til ‑19 sist uke, ned til bunnoteringen fra i vår. Dermed bekrefter denne målingen fallet i University of Michigans måling av consumer sentiment. Nå er det bare Conference Boards måling (se gårsdagens rapport) som ikke har rapportert om en markert nedgang i stemningen.

 

· Japan Industriproduksjonen litt ned i juli, men trenden er god

 

Industriproduksjonen i Japan falt 0,9% fra juli til august, markedet ventet en økning på 0,7%. Årsveksten ble 5,1% og ikke 6,5% som markedet ventet. Dette er likevel ikke svakt, og trenden peker fortsatt opp. Industribarometrene holder dessuten brukbar stand, selv om industrien ikke er like optimistisk som for noen måneder siden

 

 

______________

[Telford]

AP

Consumer Spending Jumps in July

Thursday August 31, 8:39 am ET

By Martin Crutsinger, AP Economics Writer

Consumer Spending in July Rises by 0.8 Percent, Fastest Pace in Six Months

 

 

WASHINGTON (AP) -- Consumers boosted their spending in July by the largest amount in six months, offering hope that the current economic slowdown may not be as severe as some had feared.

 

The Commerce Department reported that spending rose by a healthy 0.8 percent last month, double the 0.4 percent gain in June. Incomes also were up, rising by 0.5 percent in July, reflecting stronger wage growth.

 

A gauge of inflation tied to spending showed that consumer prices, excluding energy and food, have risen by 2.4 percent over the past 12 months, the fastest rate of increase in nearly four years.

 

That increase in inflation is above the Fed's comfort level for annual price gains of 1 percent to 2 percent and illustrates the competing forces the central bank is currently facing.

 

Blablabla

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegraf Boligprisene

 

· Peilegrafer USA Sysselsettingen

 

· Peilegrafer ISM

 

Tilbakeblikk

 

· Norge Arbeidsledigheten faller overraskende raskt fra et lavt nivå

 

Arbeidsledigheten inkludert tiltak falt med 1.900 personer fra juli til august, i følge NAV (Aetat). Nedgangen var sterkere enn både vi og markedet ventet. Målt i prosent er den registrerte ledigheten 2,7%, eller 2,5% korrigert for sesongsvingninger. Inkludert arbeidsmarkedstiltak var den sesongjusterte ledigheten 2,9% i august. Nivået er nå like lavt som i 1998 - 2000, enda en indikasjon på at Norges Bank er godt på etterskudd i rentesettingen, igjen.

 

· Norge Bedriftenes gjeld øker rakst

 

Samlet innenlandsk gjeld steg 14,4% fra juli i fjor til samme måned i år, den samme høye årsveksten som i juni. Vi og markedet ventet en K2-vekst på 14,1%. Gjelden steg med 29 mrd kroner fra juni til juli, vi ventet 23 mrd. Det var bedriftene som overrasket, og selv om mye kommer fra olje og shipping, tar fastlandsbedriftene godt for seg. Samlet kredittvekst er den høyeste nivået på 18 år, og illustrerer at renten er bemerkelsesverdig lav - når samtidig veksten i økonomien er sterk og ledigheten faller raskt.

 

· Norge Høy vekst i pengemengden

 

Pengemengden vokste med 12% år/år i juli, ned fra 12,8% i juni. Husholdningenes pengebeholdning økte med høyst moderate 4,7%, mens pengemengden blant ikke-finansielle foretak vokste med 34%, en ikke helt normal likviditetsvekst. Veksten i pengemengden reflekterer høy gjeldsvekst, som på sin side er drevet opp av billig kreditt. Samtid tjener jo bedriftene bra om dagen og mange av dem har hentet inn ny egenkapital. Den raske veksten i likviditeten svekker vår tro på at norsk økonomi vil holde dampen godt oppe. Pengemengdeveksten er trolig høyere enn det som er forenelig med stabil inflasjon over tid.

 

· Ordreinngangen til b&a litt ned - men nivå høyt og reservene stiger

 

Ordreinngangen til byggebransjen falt 5% fra 1. til 2. kv, og årsveksten ble 15% og ikke 25% som vi ventet, ned fra 29% i 2. kv. Men ordreinngangen var mer enn stor nok til at ordrereservene steg 5% til fra 1. kv og den er over 30% høyere enn for ett år siden. Det blir nok å bygge på en stund til, men det er mulig ordreinngangen til nye boligbygg roes. Kapasiteten er vel sprengt. Ordreinngangen til anlegg falt noe, men her svinger kvartalstallene svært mye. Nivået er 2,5 x høyere enn for tre år siden.

 

· Moms-registret bekrefter detaljomsetning

 

· ECB holdt renten uendret, men "lovet" renteøkning neste måned

 

ECB lot renten stå på 3,0%, men Trichet vil være svært årvåken i forhold til inflasjonsutsiktene. Det betyr at banken planlegger en ny renteøkning i oktober, som bekrefter en raskere rakt i å bringe renten opp mot mer normale nivåer (annethvert møte i stedet for hvert tredje). Anslagene for veksten i BNP og inflasjonen ble oppjustert. Dette var om lag som ventet i markedet. Rentene steg først noen få basispunkter, men endte likevel dagen godt ned, særlig i langenden.

 

· EMU Samlet prisvekst litt ned, men holder seg over 2%

 

Inflasjonen i EMU falt fra 2,4% i juli til 2,3% i august i følge det første anslaget fra Eurostat, som ventet i markedet. Vi har ingen detaljer, men uansett ser ECB (som Bank of England) mer på samlet enn ulike core-begreper. Og sammen med høy vekst i pengemengde og kreditt, har banken nok gode argumenter for å fortsette normaliseringen av renten.

 

· EUs industribarometer litt ned, om lag uendret i service og husholdningene

 

EUs industribarometer falt fra 4 i juli til 2 i august, ventet ned til 3 etter noe sprikende meldinger fra nasjonale målinger. Nivået er fortsatt høyt, over 1,0 standardavvik over snittet. Stemningen i servicesektoren er også over snittet, men ikke mye. Stemningen i husholdningene var som ventet uendret i august, om lag 0,5 standardavvik over snittet. Tallene var ikke skremmende gode, men taler heller ikke i mot flere renteøkninger fra ECB

 

· Tysk detaljhandel ned, trend moderat - forbruket enda mer moderat

 

Detaljhandelen i Tyskland falt 1,2 - 1,5% i juli, ventet ned 0,4%. Årsveksten ble 0,7% (eks bil), ventet 1,7%. De månedlige tallene svinger mye og blir ofte mye revidert. Det beste vi kan si er at handelen nå trender sakte oppover, med vel 1% i året.

 

· Tysk arbeidsledighet falt ikke, for en gangs skyld

 

Etter at ledigheten i Tyskland stort sett har falt det siste året, ble det 5' flere ledige i august, ventet ned 20'. Den registrerte ledigheten sto på 10,6%, som ventet. Den AKU-målte ledigheten sto uendret på 7,9% i juli, også det som ventet. Det ble heller ikke flere ledige stillinger, etter en rekordvekst i juni. Men så langt vi har tall for det, frem til juli, er det bra vekst i sysselsettingen. La oss håpe at ikke for mye er midlertidige VM-hjelpere.

 

· .. men fransk ledighet forsetter raskt ned

 

Arbeidsledigheten i Frankrike falt med 29' i juli, ventet ned 25'. Målt i prosent falt den fra 9% til 8,9%, som ventet det også. Tilgangen av nye arbeidsledige er på et høyt nivå, men den har tapt litt høyde de siste månedene. Veksten i sysselsettingen har kommet seg litt. Dermed peker de fleste pilene på det franske arbeidsmarkedet rett vei. Men det er mye å gå på, ledigheten er fortsatt meget høy.

 

· USA Privat forbruk opp, oppjusterte lønnsinntekter gir oppjustering sparing, men den faller

 

Privat forbruk steg 0,5% regnet i volum i juli og etter en marginal oppjustering av historien holder veksten i forbruket seg ganske godt oppe. Oppjusteringen av lønnsinntektene (som ble meldt i forgårs) var uvanlig stor og spareraten er oppjustert knapt 1pp, men den er fortsatt negativ, og den faller - men ikke så raskt gitt den kraftige oppgangen i prisene i det siste. Tar vi bort energi og mat steg prisene litt mindre enn ventet i august, 0,1%.

 

· USA Chicago holder seg

 

Chicago PMI falt fra 57,9 i juli til 57,1, nesten akkurat som ventet. Den lange trenden er nok litt ned, men nivået er fortsatt meget bra og signaliserer definitivt ikke en lavere vekst i amerikansk økonomi enn den vi ser i dag. Prispresset dempes kanskje noe.

 

· USA Ordreinngangen til industrien opp, men lagrene mer

 

Den samlede ordreinngangen falt 0,6% i juli, litt mindre enn ventet. Varige varer falt 2,5%, om lag som før rapportert, ikke-varige steg altså litt mer enn ventet. Salget falt for 2. måned på rad og lagrene stiger raskt - for raskt, tror vi.

 

· USA Litt flere ledige, men arbeidsmarkedet kan ikke være mye svakere

 

I ettermiddag kommer fasiten på arbeidsmarkedet i august. Tilgangen av nye ledige indikerer at markedet ikke bedres som frem til utgangen av 2005, men tegnene til avmatting er ikke store.

 

 

first/01/09/06

 

 

______

[Zoonic]

Fokus i dag

 

· Gjedrem og Bergo på talerstolen, vi venter ikke linjeskift, nå

 

Tilbakeblikk

 

· USA Arbeidsmarkedet roes ned

 

Sysselsettingen i USA steg med 128' i august, litt mer enn ventet (120'), men en god del mer enn mange fryktet. Arbeidsledigheten falt som ventet 0,1pp til 4,7%, men lønningene steg kun 0,1% og ikke 0,3% som ventet, og arbeidstiden falt. Rapporten bekrefter Feds avmattingscase - uten tegn på bråstopp.

 

· Global PMI for industrien litt ned, men trend flat på bra nivå

 

PMI for industrien falt helt marginalt fra 55,5 i juli til 55,1 i august etter at PMI/ISM i hovedregionene falt. Indeksen har ligget like over 55-streken siden februar, på et nivå som tilsier en akseptabel vekst i industrien og i verdensøkonomien.

 

· ISM marginalt ned, greit nivå

 

ISM, USAs PMI for industrien falt fra 54,7 i juli til 54,5 i august. Det var ventet en like marginal oppgang, til 55,0. ISM er ikke så sprek som i 2004, men likevel langt over alle faretruende nivåer og signaliserer vekst over trend, heller enn under. Fed pleier faktisk å heve renten videre på disse nivåene, og ISM har normalt falt godt under 50-streken før Fed kutter. Analytikerne trenger ikke jekke ned sine nedjusterte EPS-forventninger pga ISM. Detaljene var likevel ikke strålende, veksten i ordreinngangen dempes og bedriftene sier at lagrene stiger raskt. På den annen side sier bedriftene at de vil øke bemanningene (selv om de stadig kutter). Ingen krise, akkurat. Fed får faktisk ikke noe signal om å slutte å heve, og ISM er langt over kuttnivå.

 

· EMU PMI faller videre, men nivå fortsatt høyt

 

Innkjøpssjefenes tillitsindikator for industrien i EMU (PMI, europeisk ISM) falt fra 57,4 i juli til 56,5 i august. Markedet ventet 57,0. Dette var andre måned med nedgang, men nivået er fortsatt nær det høyeste nivået siden 2000 og signaliserer fortsatt god vekst i industriproduksjonen - om enn ikke høyere enn vi ser nå. Industribarometrene i EMU har derfor ikke falt nok til å skape bekymring i ECB, som vil fortsette å bringe renten opp til et mer normalt nivå. Markedene begynner forståelig nok å tenke på hvor PMI-ene er om ett eller to år.

 

· Svensk PMI ned, ikke svak

 

Swedbanks PMI for industrien falt fra 64,1 i juli til 60,4 i august, ventet ned til 62,9. Dermed bekreftes et fall i KIs industribarometer. Men selv etter et fall i PMI som er litt større enn normalt, er nivået fortsatt meget høyt.

 

· UK PMI også ned

 

· USA Bilsalget ned i 2. gir i august

 

Bilsalget falt til knapt 16,1 mill i august, ned fra 17,1 mill i juli, ventet ned til 16,4 mill. Bilsalget siger nå nedover, selv om salget i 3. kv kan bli litt bedre enn i 2. kv i snitt. Importandelen stiger. Må flere enn Ford bremse?

 

· USA Fall i byggevirksomheten, bolig svak, næring sprek

 

Investeringene i bygg og anlegg falt med 1,2% i juli, det største fallet siden en måned i resesjonen i 2001 - ventet ned 0,1%. De foregående månedene har det ikke vært noen vekst i de nominelle investeringene. Ettersom prisene fortsatt stiger, faller volumet. Bolig faller mer enn næringslivet ekspanderer.

 

· USA Kraftig fall i avtalte boligsalg, men ikke så mye verre enn i antallet gjennomførte

 

· USA Stemningen opp i siste del av august? Men trend ned

 

University of Michigans consumer sentiment steg fra 78,7 i første del av august til 82 som snitt for måneden. Regner vi bokstavelig, var indeksen oppe på over 85 i siste del av måneden - ventet på samme nivå som i første del av måneden. Var det bensinprisen som hjalp? Trenden for UMs sentiment er likevel ned, som for alle andre målinger av consumer comfort.

 

· EMU Investeringene dro veksten i 2. kv

 

BNP i EMU steg 3,6% i årlig rate i 2. kv, litt høyere enn de 3,2% som først ble rapportert. Årsveksten ble jekket opp til 2,6% etter at veksten også i 1. kv ble oppjustert, fra 2,4% til 3,2%. Første halvår var altså utmerket. Detaljene var mye bedre enn vi ventet, selv om statistiske avvik "forklarer" mer enn vi liker. Det var særlig en saftig vekst i investeringene som trakk produksjonen opp, privat forbruk er ikke friskt.

 

· EMU Arbeidsledigheten faller videre

 

Arbeidsledigheten i EMU falt med nye 42' personer i juli. Det er mindre enn snittet i år, og var heller ikke nok til å presse ledighetsprosenten videre ned fra 7,8% (hvilket heller ikke var ventet). Ledigheten har falt mye fra toppen i 2004 og er nokså lav i forhold til sin egen historie. Det er ikke sikkert ledigheten trenger å falle mye mer før det legger press på lønnsveksten, som fortsatt er meget lav.

 

· Norge Boligprisene stiger fortsatt meget raskt, årsrate 25% siste halvår

 

Boligprisene steg sesongjustert 1,7% fra juli til august, etter en økning på 1,9% i forrige måned (oppjustert fra 1,6%). Vi anslo en vekst på 0,8% etter flere måneder med rask økning i boligprisene. Prisene er hele 17,7% høyere enn i august i fjor, vi ventet 16,3%. Det siste halvåret har prisene steget 25% i årlig rate. Dette er en utmerket illustrasjon på at temperaturen i boligmarkedet og norsk økonomi er for høy og at renten er for lav. Sammen med stupet i arbeidsledigheten og klare tegn på økt lønnsvekst bør rakettveksten i boligprisene føre til at Norges Bank snart setter opp farten.

 

· Norsk industri nærmer seg investeringstoppen?

 

Industribedriftene oppjusterte anslagene for investeringene litt mindre enn vi ventet både for 2006 og 2007, men de melder fortsatt om grei vekst, vi venter 7% i år, 5% neste år, halvparten av veksten i 2005. Kraftforsyning økte investeringene mye i år, vi tipper det blir mer enn de 4% bedriftene så langt signaliserer for 2007.

 

 

_________________

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegrafer USA PMI eks. industrien

 

Tilbakeblikk

 

· Norsk BNP opp som ventet, mixen litt rar

 

Fastlands-BNP steg 1,1%, som markedet ventet i 2. kv (vi anslo 1,0%). Historien ble litt oppjustert, årsveksten ble 3,8%, vi ventet 3,5%. BNP-tallene bekrefter at oppgangen i norsk økonomi fortsetter med uforminsket styrke, hvilket også utviklingen på arbeidsmarkedet bekrefter. Privat fastlandsetterspørsel var svakere enn vi ventet, og fregattkjøpene "reddet" innenlandsk etterspørsel (men med høyt importinnhold). Lønnsveksten tiltar, men ikke veksten i produktiviteten. Dermed stiger veksten i lønnskostnadene pr. enhet litt, selv om snittet de siste kvartalene er relativt lavt. Veksten i inntektene er dobbelt så høy som renten. Det virker, som normalt.

 

· EMU Tjeneste-PMI faller videre, men er fortsatt sprek

 

PMI fortjenestesektoren falt fra 57,9 i august til 57,1 i juli etter fallet det markerte fallet fra 60,7 i juni. Det var ventet en nedgang til 57,5. Dermed peker PMI for både industri og tjenestesektor ned, men nivåene for begge er fortsatt meget høye. Likevel signaliserer ikke målingene tiltakende vekst i EMU! Trøsten er at veksten har vært sprek nok til å få ledigheten godt ned.

 

· EMU Detaljhandelen overrasker - på oppsiden!

 

Detaljhandelen i EMU steg 0,6% i juli, ventet ned 0,4 - 0,5% (og ikke +0,2% som vi skrev i vår kalender). Andre land veide opp for fallet i omsetningen i Tyskland. Årsveksten ble 2,6%, langt over de ventede 1,2%. Historien er litt oppjustert, en gang til.

 

· USA Boligprisene bremser, men faller ikke, sier offisiell indeks

 

Boligprisene i USA steg 5% regnet i årlig rate fra 1. til 2. kv i følge den "offisielle" indeksen fra OFHEO. Årsveksten falt fra 12,8% til 10,1%. Vi ventet svakere tall etter at meglernes prisindeks har falt i to kvartaler på rad og nyboligprisene falt mye i 2. kv.

 

· USA ABC tok igjen storparten av fallet

 

· Nytt tak for å få sykefraværet ned

 

 

 

first/06/09/06

 

______________

[Zoonic]

En litt interessant artikkel i DN(papirutgaven) idag:

 

Gjestekommentar HILDE C. BJØRNLAND

 

Hva driver markedet?

Dagens aksjemarked er uberegnelig. Dette burde finansanalytikere, långivere og andre som flytter penger daglig, fortelle sine kunder.

 

PÅVIRKET AKSJEMARKEDET. Forhenværende sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan.

 

Publisert: 08.09.2006

 

For to dager siden kunne man lese på Dagens Næringslivs forside at nå er norsk økonomi på kokepunktet. Ti kvartaler med vekst har gitt oss den lengste sammenhengende oppgangen i nyere tid. Og økonomene tror på fortsatt vekst.

 

For dem som husker så «langt» tilbake som mai i år, må det virke noe underlig at da var forsiden på DN og andre aviser preget av overskrifter av langt mer dramatisk karakter. Da var det frykten for børskrakk som gjaldt. Og selv om krakket ikke kom, falt børsen med over 15 prosent på noen få dager.

 

Men hvordan kan aksjemarkedet falle dramatisk i en periode hvor man observerer kvartal etter kvartal med høy realøkonomisk vekst? Er det da ingen kobling mellom realøkonomien og aksjemarkedet? Eller for å si det på en annen måte: Drives ikke aksjemarkedet av de samme underliggende faktorene som resten av realøkonomien - investeringer, forbruk, utenrikshandel, produksjon, sysselsetting?

 

Selvsagt har realøkonomien innflytelse på aksjemarkedet, problemet er bare at markedet overstyres av uberegnelige faktorer som gjør utviklingen i aksjemarkedet uforutsigbart. Dette burde finansanalytikere, långivere og andre som flytter penger daglig, fortelle sine kunder. Og ikke bare i dag; aksjekursen kan i perioder ligge enormt langt vekk fra de mer langsiktige fundamentale verdier.

 

Oppgangen i aksjemarkedet de senere år har vært langt større enn man kan forklare med grunnleggende forhold som har gitt vekst i resten av økonomien. At børsfallet kom akkurat i mai, hadde de færreste forutsett. At børsen på ett eller annet tidspunkt ville falle (eller korrigere seg - alt ettersom hvordan man ser det), kan imidlertid ikke ha kommet som noen overraskelse.

 

Dessverre hjelper det lite om man er en enslig svale som prediker at aksjemarkedet vil korrigere seg ned, så lenge mange deltagere i aksjemarkedet fortsetter sin irrasjonelle adferd med å spekulere i at kursene for evig og alltid skal opp. Det er først når de store investorene trekker seg ut, at panikken vil bre seg. Da får man de store kursbevegelsene, drevet av frykt.

 

De store investorene kan så på et senere tidspunkt gå inn igjen og kjøpe aksjer for en lavere pris, for derved å drive aksjekursene oppover. De mange små investorer taper, de store vinner, og aksjemeglerne tjener penger. Det er i denne sammenheng at de som tolker og skriver om aksjemarkedet i mediene, har en stor utfordring. Nyere forskning viser at markedet overreagerer når det kommer ny informasjon som ikke er forventet (innarbeidet i markedet). Særlig når det gjelder indikatorer og utsagn som sier noe om forventet pengepolitikk. Et interessant, men litt utradisjonelt arbeid i denne sammenheng hørte jeg på en konferanse jeg var på tidligere i sommer. To forskere, Michelle Bligh og Gregory Hess, henholdsvis sosiolog og økonom, hadde analysert taler, pressekonferanser og utsagn fra Alan Greenspan for å se hvordan dette påvirket markedet. Ved å se på alle ordenes lingvistiske betydning har de så funnet at det er særlig ord og setninger som uttrykte sterk grunn til bekymring for den økonomiske utviklingen som førte til en systematisk overreaksjon i markedet.

 

To konklusjoner kan trekkes ut av dette. For det første viser dette at kommunikasjonen fra Greenspan ble tatt alvorlig i markedet. For det andre betyr dette at selve den språklige utførselen i den skriftlige og muntlige kommunikasjonen kan være et effektivt virkemiddel for sentralbanken (Fed) til å påvirke markedet.

 

Overreaksjon i ett marked smitter imidlertid lett over på et annet. Dette ble vist i en studie av Michael Ehrmann, Marcel Fratzscher og Roberto Rigobon ifjor. De tre forskerne fant at det er en stor samvariasjon mellom finansmarkedene i Europa og USA. Påvirkningen er imidlertid størst når den går fra USA til Europa. Over 25 prosent av kursbevegelsen i euroområdet kan tilskrives direkte påvirkning fra USA. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne samvariasjonen kun gjelder på kort sikt. På lengre sikt vil de individuelle aksjemarkedene i større grad reflektere verdien på fremtidig fortjeneste i markedet.

 

Det hjelper imidlertid lite for en investor å vite at aksjemarkedene over tid vil reflektere fundamentale forhold, så lenge de på kort sikt kan bevege seg i alle retninger. Analytikere og ikke minst de som skriver i mediene, har derfor et betydelig ansvar for hvordan man bringer informasjon ut til potensielle investorer. De bør sette økonomiske nøkkeltall mer i perspektiv.

 

Det fokuseres ofte for mye på kortsiktige bevegelser i markedet, noe som feilaktig blir tolket som langsiktige trender. Selvsagt skal aviser selge, men de bør ikke forvirre.

 

 

______________

[Zoonic]

Fra DN idag

 

 

FEM ÅR SIDEN 11/9

 

Tidenes stimulans etter 9/11

FEM ÅR ETTER: Terrorangrepet preger fortsatt den amerikanske økonomien. Men det er den amerikanske responsen som gir økonomisk hodebry. ORKANEN VAR VERRE: Selve terrorangrepene rammet USA økonomisk i mindre grad enn det orkanen «Katrina» gjorde, mener sjeføkonom Nariman Behravesh i Global Insight.

 

I RUINER. New York fikk skader på rundt hundre milliarder dollar.

 

 

KJØP PATRIOTISK. Etter angrepet oppfordret president George W. Bush amerikanerne til å støtte økonomien ved å kjøpe patriotisk.

 

 

 

 

FRODE FRØYLAND

Publisert: 09.09.2006

 

New York

 

Alan Greenspan reagerte lynraskt. To fly hadde krasjet inn i World Trade Center, ett hadde rammet Pentagon og ett var styrtet i Pennsylvania. USA var under angrep og det gjaldt å hindre at full panikk og påfølgende kollaps rammet selve sentrum i verdensøkonomien. Greenspan erklærte at enhver finansinstitusjon som trengte kontanter skulle få det.

 

 

l løpet av de neste dagene sprøytet den daværende sentralbanksjefen opp mot 200 milliarder dollar inn i den amerikanske økonomien og han ga seg ikke med det. Like før det amerikanske aksjemarkedet igjen åpnet for handel seks dager etter satte Greenspan ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng. Det forhindret den verste panikken, men kunne likevel ikke hindre det verste børsskredet på en dag siden 1933. Dow Jones-indeksen stupte over syv prosent på en dag og over 14 prosent den første uken etter at den hadde åpnet.

 

By-tap på hundre mrd.

 

Fem år senere vet vi at USAs økonomi ikke knakk sammen, men kom seg forholdsvis raskt etter sjokket.

 

- De verste spådommene slo ikke til. Det betyr selvsagt ikke at det ikke var betydelig økonomisk skade, ikke minst for New Yorks del og for fly- og turistindustrien, sier sjeføkonom Nariman Behravesh i Global Insight.

 

Rundt 200.000 jobber ble flyttet ut fra New York, i hvert fall midlertidig. Byen fikk direkte og indirekte skader på rundt hundre milliarder dollar. Flyselskapene, forsikringsindustrien og reiselivsnæringen fikk svi. En analyse fra OECD konkluderte likevel med at de direkte økonomiske konsekvensene av terroren var så godt som forsvunnet et halvår etterpå.

 

- Hvis det var Osama bin Ladens håp at han skulle knuse det kapitalistiske systemet ved å ramme dets sentrum, så var terroraksjonen en fiasko, sier Behravesh.

 

Skapte boligboom

 

Men flere av de økonomiske utfordringene USA står overfor i dag er knyttet til terrorangrepene. USAs boligboble, budsjettunderskudd, handelsunderskudd og svak dollar skyldes selvsagt ikke det som skjedde den morgenen, men det som amerikanske myndigheter foretok seg i tiden etterpå har forsterket enkelte problemer.

 

Knapt noen gang har den amerikanske økonomien blitt så kraftig stimulert som i tiden etter terrorangrepet. Greenspan hadde allerede satt ned renten en rekke ganger for å bremse nedturen i amerikansk økonomi etter at dotcom-boblen sprakk i 2000. Etter å ha satt ned renten med et halvt prosentpoeng etter terrorangrepet kjørte sentralbanksjefen den ned to ganger til før året var omme. I de to påfølgende årene satte han renten ned til det laveste nivået på 50 år. Den lave renten fikk fart på forbruket og økonomien, men bidro også til å blåse opp en boligboble i USA. Denne uken har det kommet en rekke nye signaler om at luften er i ferd med å sive ut av den.

 

Blåste opp underskuddene

 

Greenspan var ikke alene om å sørge for en voldsom sirkulasjon av «billige penger» i USA. Tre måneder før det fatale fikk USAs president George W. Bush gjennomslag i Kongressen for kraftige skattekutt.

 

Etter angrepet oppfordret Bush amerikanerne til å støtte økonomien ved å kjøpe patriotisk. Samtidig som han forsvarte skattekuttene innledet Bush krigen mot terror. Så invaderte han Irak. Forsvarsbudsjettet nesten doblet seg på få år, utgiftene til å trygge USA tredoblet seg. USAs budsjetter gikk fra pluss i 2000 til gigantiske underskudd.

 

- Skattelettelsene under Bush har hatt mye større innvirkning på budsjettunderskuddet enn de økte militære utgiftene. Når det er sagt, så har den økonomiske nedturen gjort det lettere for Bush å vinne gehør for skattekutt, sier forskeren Charlie Schultz ved The Brookings Institution i Washington.

 

Den voldsomme stimulansen fra Greenspan og Bush fikk fart på det viktige privatforbruket som står for to tredeler av USAs økonomi. Boligboomen sørget for at amerikanerne kunne låne stadig mer på boligverdien og omsette det i forbruk. Men en uforholdsmessig stor del av den amerikanske kjøpefesten besto av importerte varer. Handelsunderskuddet økte og er nå på nesten 700 milliarder dollar i året. Nå frykter stadig flere at et kjøligere boligmarked og krigen i Irak vil ramme privatforbruket.

 

- Uroen i Midtøsten i kjølvannet av USAs respons på terrorangrepene har bidratt til å sende oljeprisen i været. Hittil har ikke økte oljepriser fått amerikanske forbrukere til å bremse forbruket mye, sier Schultz.

 

Det kan endre seg.

 

Små og kortvarige virkninger

 

Den anerkjente sjeføkonomen Nariman Behravesh i Global Insight mener terrorangrepene har rammet USAs økonomi i den forstand at det har blitt vanskeligere for utdannede arbeidere og studenter å komme inn og bosette seg i landet. Likevel går han langt i å antyde en diversifisert økonomi som den amerikanske neppe kan rammes hardt av terrorangrep.

 

- I ettertid av også andre terroraksjoner som de Madrid og London har de makroøkonomiske virkningene vært små og de har heller ikke vart særlig lenge, sier Behravesh.

 

- Virkningene av terrorangrepene 11. september på USAs økonomi var mye mindre enn virkningene av orkanen «Katrina», legger han til.

 

 

 

___________________

[RoRu]

Men flere av de økonomiske utfordringene USA står overfor i dag er knyttet til terrorangrepene. USAs boligboble, budsjettunderskudd, handelsunderskudd og svak dollar skyldes selvsagt ikke det som skjedde den morgenen, men det som amerikanske myndigheter foretok seg i tiden etterpå har forsterket enkelte problemer.

 

Knapt noen gang har den amerikanske økonomien blitt så kraftig stimulert som i tiden etter terrorangrepet. Greenspan hadde allerede satt ned renten en rekke ganger for å bremse nedturen i amerikansk økonomi etter at dotcom-boblen sprakk i 2000. Etter å ha satt ned renten med et halvt prosentpoeng etter terrorangrepet kjørte sentralbanksjefen den ned to ganger til før året var omme. I de to påfølgende årene satte han renten ned til det laveste nivået på 50 år. Den lave renten fikk fart på forbruket og økonomien, men bidro også til å blåse opp en boligboble i USA. Denne uken har det kommet en rekke nye signaler om at luften er i ferd med å sive ut av den.

 

 

 

Dette var situasjonen også i 1986/1987 i USA mht bolig-boble, og denne gangen er boblen faktisk større pga overstimulanse av svært lave renter. De fleste vet hva som hendte etterpå.

[RoRu]

Amerikanerne trodde på boligmeglere og finansanalytikere som hevdet at boligprisene ville stige inn i himmelen. Kanskje ikke så rart, begrunnelsene hørtes jo logiske nok ut. Men nå sprekker mytene en etter en, skriver CNN.

 

Myte 1

Prisene vil aldri synke så lenge arbeidsledigheten synker.

 

Joda, tidligere boligkrakk i USA har kommet samtidig med voldsom økning i arbeidsledigheten. Det betyr imidlertid ikke at boligprisene ikke kan synke også i et godt arbeidsmarkdet. Det er akkurat det som skjer i USA nå. De høye økende gallopperende prisene fikk boligbyggerne til å snekre og mure i full fart, samtidig som husiere kastet boliger ut i markedet for å sikre seg gevinst. Med langt større tilbud enn selv et godt arbeidsmarked kunne absorbere kunne det bare gå en vei: Lavere priser.

 

Myte 2

Entreprenørene gjør ikke samme tabbe to ganger.

 

Ved tidligere boligkrakk pøste boligbyggerne ut nye boliger i enda høyere tempo når markedet snudde. Den tabben gjør de ikke en gang til, ble amerikanerne forsikret om. Feil. Så lenge boligbyggerne tjener penger på å bygge et hus, gjør de det. Tjener de mindre penger per hus, må de bare bygge flere. Boligbyggerne legger ikke bort hammer og spiker før marginene er borte.

 

Myte 3

Lave renter holder prisene oppe.

 

Lavere renter øker boligprisene. Men i USA har boligprisene økt mye mer enn de lavere rentene skulle tilsi. Dette er dessuten en engangseffekt. For når rentene har sunket til rekordlavt nivå kan de bare gå en vei, oppover. Dermed er ikke lave renter noen garanti for fremtidig prisstigning. Heller tvert om.

 

Myte 4

Det blir ikke bygget mer i byene, så prisene på de boligene til salgs presses stadig oppover.

 

For det første er det ikke sant at det ikke bygges mer i de amerikanske byene. Det bygges tvert om mer enn noengang. Dessuten er amerikanerne ekstremt villige til å flytte på seg. Dem som er i arbeid er villige til å reise over store avstander for å bo billigere. Og dem som pensjonerer seg selger huset i byen og flytter inn i et dobbelt så stort hus utenfor byen.

 

 

Publisert: 09.09.2006 - 14:09 Oppdatert: 10.09.2006 - 07:48