Jump to content

Markedet generelt


Vegard

Recommended Posts

I dag

 

· Peilegrafer USA PPI

 

· USA Industriproduksjon

 

Tilbakeblikk

 

· USA NY Fed Empire State tok et langt skritt ned i januar, nivå på det jevne

 

Etter noen måneder der New York Feds industribarometer ”Empire State” var en god del sprekere enn andre industribarometre i USA, falt det kraftig i januar. Hovedindeksen ble 9,1, ned fra 23,1, ventet ned til 20. Gjennomsnittet av detaljene falt omtrent like mye, til vel 5. Det meldes om færre ordre og lavere sysselsetting. Barometeret er på det svakeste nivået siden våren 2005 (som ikke var noen katastrofe). Empire State er fortsatt er en del høyere enn andre målinger for industrien i USA, men avstanden minket klart.

 

· USA ABC consumer comfort opp, bra nivå

 

· Bank of Canada holdt renten uendret på 4,25%

 

· ZEW steg og signaliserer sprek tysk BNP-vekst

 

ZEWs forventningsindikator for tysk økonomi steg fra -19 i desember til -3,6 i januar, ventet opp til ‑10. Dermed fortsetter forventningene opp, fra det svakeste nivået siden 1993. Nivået på forventningene er fortsatt uvanlig lavt. Vurderingen av nåsituasjonen steg videre til et nytt rekordhøyt nivå, ventet litt ned. Samlet varsler barometeret god tysk vekst de nærmeste par kvartalene

 

· Høyere inflasjon i UK, signal om mer enn 5,25% rente

 

Konsumprisene i UK steg 3,0% i desember år/år, opp fra 2,7% måneden før. Det var ventet en oppgang til 2,8%. Prisveksten målt ved core (KPI eks energi, mat og tobakk) var 1,8%, opp fra 1,6% etter en sesongjustert månedsvekst på knapt 0,2%. Den ”gamle” konsumprisindeksen RPI, som indirekte blir påvirket av boligprisene, steg også mer enn ventet, til hele 4,4% (og 3,8% uten renteeffekten). Samlet er det klart at inflasjonen i UK er tiltakende og støtter markedets forventninger om en ytterligere renteøkning.

 

· EMU Bra bilsalg

 

Bilsalget i EMU var 2,5% lavere i desember enn i samme måned året før, men korrigerer vi for antallet arbeidsdager var det en markert økning, på 8%.

 

 

_____

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 1,1k
  • Created
  • Last Reply

I dag

 

· USA Peilegrafer KPI og boligbygging

 

Tilbakeblikk

 

· USA Boligmarkedsindeksen snur opp

 

Boligentreprenørenes indeks steg fra 33 i desember (revidert opp fra 32) til 35 i januar, ventet til 33. Dermed forsterkes inntrykket av et vendepunkt fra bunnivået på 30 i september. Sammensetningen av indeksen var bra. Det faktiske salget bidro til å trekke indeksen opp i januar. Indeksen signaliserer at boligbyggingen vil snu, men det tar normalt noe tid.

 

· Etterspørselen etter boliglån i USA trender opp

 

· USA Bra industriproduksjon i desember

 

Vareproduksjonen steg 0,7% i november, ventet opp rundt 0,4%. Men forrige måneds oppgang på 0,3% ble endret til en liten nedgang. Summen av de to siste månedene var om lag som ventet og produksjonen er nå på samme nivå som toppen i august. Produksjonen falt fra 3. til 4. kv. Ser vi de siste månene under ett har det vært en klar oppbremsing i produksjonsveksten, som i stor grad skyldes lagertrimming.

 

· Feds beige book ser moderat vekst i USA, men litt svakere aktivitet enkelte steder

 

· USA Litt høyere vekst i produsentprisene

 

Produsentprisene utenom mat og energi steg 0,2% fra november til desember etter en oppgang på hele 1,3% måneden før. Markedet ventet en økning på 0,1%. Tar vi bort transportmidler, var "underliggende" core markert opp, for 2. måned på rad. Årsveksten for core ble 2,0%, opp fra 1,8% i november. Samlet PPI steg 0,9%, ventet 0,5%. Feds bekymring for inflasjonen har nok ikke gått helt over ennå - i alle fall ikke om industrien drar seg i gang igjen.

 

· Bank of Japan holdt renten uendret på 0,25%

 

Den japanske sentralbanken holdt renten uendret på 0,25%. På forhånd var det ventet en økning til 0,5%, men etter at ulike medierapporter på mystisk vis hadde tonet ned sannsynligheten for renteoppgang, ble forventningene justert ned like i forkant av rentemøtet. I månedsrapporten som ble publisert samtidig med rentebeslutningen går det fram at den økonomiske utviklingen har vært svakere enn anslått i bankens "Outlook Report" fra oktober i fjor.

 

· Uendret prisvekst i EMU i desember, i tråd med målet

 

Prisveksten i EMU var 1,9% i desember, som rapportert i det første anslaget og uendret fra måneden før. Kjerneinflasjonen var også uendret på 1,5%. Begge deler er i tråd med ECBs målsetting om inflasjon under, men nær 2%. Til forskjell fra Fed og BoE trenger ikke ECB heve renten mye for å redusere inflasjonen. Særlig ikke når også lønnsveksten er kun halvparten så høy.

 

· Tysk inflasjon litt ned i desember

 

Samlet konsumprisvekst i desember ble bekreftet til 1,4% år/år, ned fra 1,5% i november. Holder vi energi utenom var prisveksten uendret på 1,1%. Andre mål på underliggende inflasjon falt litt i desember. Trenden gjennom 2006 pekte opp, men nivået på inflasjonen er ikke høyt.

 

· Fortsatt høy boligbygging i Norge

 

Igangsettingen av nye boliger i Norge var 31.700 i november, sesongjustert og målt i årlig rate. Dette var marginalt lavere sammenlignet med måneden før, men litt høyere enn vi ventet. Byggeaktiviteten forblir dermed på det høyeste nivået på godt over 20 år. Vi aner kanskje en liten avmatting når vi ser de siste månedene under ett, men det tror vi først og fremst reflekterer kapasitetsskranker snarere enn svakere etterspørsel. Men en vekstfaktor er i ferd med å snu fra pluss til minus.

 

· Bra norsk skatteinngang

 

· Stabilt arbeidsmarked i UK

 

Den registrerte arbeidsledigheten i UK var uendret på 3% av arbeidsstyrken i desember, som ventet. Målt i antall personer har det vært en liten nedgang de siste tre månedene. ILO/AKU-ledigheten var uendret på 5,5% i oktober, som ventet. Veksten i sysselsettingen er grei, men ikke så høy at arbeidsmarkedet strammes til. Lønnsveksten tiltar ikke, og det er ikke på arbeidsmarkedet Bank of England finner de beste argumentene for rentehøyningene i det siste.

 

· Riksbanken innfører egen rentebane

 

Visesentralbanksjef Irma Rosenberg fortalte i går at Riksbanken heretter vil presentere sin egen rentebane, og går samtidig bort fra å basere de økonomiske prognosene på markedets forventninger til fremtidig styringsrente. Inflasjonsrapporten skifter samtidig navn til "Pengepolitisk rapport", ettersom det ikke bare er inflasjon som betyr noe for renteutviklingen. Vi tror Riksbanken i februar vil presentere en renteprognose som ligger høyere enn markedsrentene.

 

 

first/18/01/07

 

_____

Link to comment
Share on other sites

Bernanke's tale igår kveld:

 

USA kommer til å stå overfor den verste finanskrisen i historien om myndighetene ikke tar på alvor budsjettunderskuddet og følgene av en stadig eldre befolkning, sa Ben Bernanke under høringen.

 

-Må snarest ta vanskelige valg

Han gjorde det klart at USAs økonomi kan bli alvorlig svekket om regjeringen og vanlige amerikanere ikke tar inn over seg at det snarest må tas vanskelig valg.

 

– Jeg tror det rette øyeblikk å begynne å gjøre noe med dette, var for ti år siden, sa han etter at han hadde forklart problemene som følger av befolkningen blir eldre og helseutgiftene større samtidig som det store etterkrigskullet blir pensjonert.

 

Lav sparerate

Han sa at han som sentralbanksjef ikke vil foreslå politiske tiltak, bare få frem hvilke valg politikerne står overfor. Spesielt viste han til den lave spareraten i USA som et problem.

 

Han oppfordret politikerne til å legge motsetninger til side og redusere det enorme budsjettunderskuddet, noe som bare kan gjøres ved å ta et valg mellom lavere utgifter og økt skatteinngang.

 

Ond sirkel?

Bernanke sa at utgiftene til pensjoner og helsetjenester vil legge et enormt press på statsbudsjettet i årene som kommer. Presset kan muligens utløse en ond sirkel der voksende statsbudsjett kan presse statsgjelden og rentene opp.

 

Han viste til spådommene til noen eksperter om at statsgjelden, som nå er på 37 prosent av BNP, etter hvert kan bli like stor som BNP innen 2030 og deretter fortsette å vokse.

 

President George W. Bush arvet et stort budsjettoverskudd fra Bill Clinton da han ble president i 2001, men store skattekutt kombinert med krigene i Afghanistan og Irak har bidratt til rekordstore budsjettunderskudd.

 

Demokratene ønsker nå som de har fått flertall i Kongressen, å arbeide for å redusere underskuddet, blant annet ved å oppheve en rekke skattereduksjoner som Bush innførte.

 

 

Publisert: 19.01.2007 - 05:18 Oppdatert: 19.01.2007 - 05:50

 

 

 

Og hva skjer med Japan, Kina og India hvis USA øker skattene og reduserer kjøpekraften hos befolkningen? Japan, India og Kina er særdeles avhengig av sin eksport til USA, og kraftig reduksjon i USA's kjøpekraft vil ramme Asia meget hardt. Oljeprisen vil derfor også falle mye som følge av redusert fart i Asia's økonomier dersom USA setter på bremsene.

Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk

 

· USA Prisveksten tok seg opp igjen i desember

 

Etter et par måneder med lav vekst i konsumprisene utenom energi og mat, steg prisene 0,2% i desember, som ventet. Det er omtrent på snittet i andre halvår, etter altfor høy prisvekst i første. Inflasjonen målt år/år var uendret på 2,6%, som ventet. Det er fortsatt for høyt for Fed. Og når samtidig lønnsveksten er høy, og ulike økonomiske indikatorer peker opp igjen, vil neppe Fed forlate sitt syn om oppsiderisiko for inflasjonen – og renten – med det første.

 

· USA Boligbyggingen og byggetillatelsene steg

 

Igangsettingen av nye boliger i USA steg 1.572 i november til 1.642 i desember, ventet ned til 1.560’ (regnet i årlig rate). Det er andre måned på rad igangsettingen stiger, og det har ikke skjedd siden 2005 – før nedgangen startet. Antallet byggetillatelser – en mer stabil og bedre indikator – steg også, fra 1.513’ til 1.596’. Det er første gang på 11 måneder at tillatelsene stiger. Dermed fikk vi nye bevis på at boligmarkedet kan være i ferd med å snu.

 

· USA Philadelphia Fed hentet seg inn igjen i januar

 

Philadelphia Feds industribarometer steg fra ‑2,3 i desember til +8,3 i januar, ventet opp til +3. Dermed er indeksen igjen på et nivå som indikerer vekst i industrien. Nivået i januar er kun så vidt under det historiske snittet. Detaljene var gode, særlig takket være en kraftig oppgang i salget. Bedriftenes investeringsplaner svingte rett opp.

 

· USA Svært få nye arbeidsledige

 

Strømmen av nye arbeidsledige falt videre sist uke, til det laveste nivået siden januar. Kun 290’ nye ledige meldte seg på arbeidskontoret forrige uke, ned fra 299’, ventet 310’. Arbeidsmarkedet holder seg stramt.

 

· Norge Høyere eksport, men enda høyere importvolum i 4.kv

 

· Norge Høy prisvekst på importvarene ved havnen

Link to comment
Share on other sites

Denne uke: Norges Bank rentemøte, Boligsalg i USA, Ifo i Tyskland

 

USA

· Boligsalget, brukte + nye, ventes å ha vært om lag uendret i desember, etter kraftig nedgang i store deler av fjoråret. Andre indikatorer har bedret seg litt i det siste. Finner boligmarkedet feste selv om det er svært mange boliger for salg og prisene fortsatt er svært høye? Ganske viktig for rentene..

 

· Ordreinngangen av varige varer ventes opp i desember, også utenom transportvarer, etter slakk utvikling i månedene før

 

EMU

· Ifo-målingen av bedriftenes forventninger til tysk økonomi ventes å stige litt videre i januar, som ZEW gjorde forrige uke. Vurderingen av nåsituasjonen ventes litt ned fra et nær rekordhøyt nivå

 

· M3-veksten ventes svakt ned i desember fra en rate som ikke har vært høyere siden 1990. ECB-president Trichet hevdet den overraskende oppgangen i november var preget av tilfeldigheter

 

· Ordreinngangen ventes å stige friskt

 

Andre land

· Vi får en rekke tall for Kina, inkludert BNP for 4.kv. Markedet venter ikke en brå oppbremsing tross strammere likviditet fra myndighetenes side

 

· BNP i UK ventes å ha steget 0,7% fra 3.kv til 4.kv, uendret fra kvartalet før. Det er tjenesteytende næringer som drar

 

Norge

· Flertallet av norske økonomer venter en uendret styringsrente på 3,5% denne uken. Vi er blant mindretallet som venter renteøkning, og får støtte av flere utenlandske økonomer. Bloombergs konsensus gir 7 av 18 (40-60) Rentemarkedet er delt om lag på midten. Norges Bank holdt døren på gløtt i desember og deretter har vekst/arbeidsmarked og inflasjonen overrasket på oppsiden, rentene ute har steget og NOK falt mye. Så hvorfor i alle verden ikke bruke muligheten? Men det blir mer spennende enn vi liker!

 

· Jarle Bergo holder tale for økonomene på Sanderstølen. Denne talen har høy prioritet i banken, og selv om Bergo neppe vil si noe om nåsituasjonen er denne talen alltid vel verd å lese

 

 

 

first/22/01/07

 

 

_____

Link to comment
Share on other sites

Ukens tall/begivenheter:

Mandag:

Kl. 1500 - Ledende indikator - USA

Tirsdag:

Kl. 1100 - Industriorder - Euroland

Onsdag:

Kl. 1030 - BNP, Referat rentemøte m.m - Storbritt

Kl. 1400 - Rentemøte Norge

Torsdag:

Kl. 0930 - Handelsbalanse, PPI - Sverige

Kl. 1000 - Ifo - Tyskland

Kl. 1430 - Jobless claims - USA

Kl. 1600 - Salg av eksisterende boliger - USA

Fredag:

Kl. 1430 - Varige forbruksgoder. USA

Kl. 1600 - Nyhus salg - USA

Link to comment
Share on other sites

Syns det ser litt småskummelt ut i USA nå. De tre hovedindeksene har steget jevnt og trutt, men viser nå tegn til utflating. Samtidig viser RSI stadig lavere topper fra slutten av oktober.

Den økende divergensen kan ikke fortsette. Enten må RSI snarlig ta seg opp eller så vil markedet falle.

Link to comment
Share on other sites

Svenskarna flyr från aktier

 

2007-01-23: Ola Hellblom - DI

 

Börsen har stigit med över 50 procent de senaste två åren.Trots det har små aktieägare valt bort aktier.

Antalet privatpersoner som direkt äger aktier i börsbolag har minskat med 230.798 på två och ett halvt år, visar ny statistik.

 

Folk går inte heller från direktägande på börsen till fondsparande. Under förra året minskade nettosparandet i aktiefonder med 17,3 miljarder kronor.

 

 

Det totala fondsparandet ökade ändå med 36,5 miljarder, men det var första gången under 2000-talet som nettosparandet hamnade under 40 miljarder kronor.

 

Förutom aktiefonder omfattar fondsparandet blandfonder, räntefonder och övriga fonder.

 

"Vi såg väldigt stora uttag ur aktiefonderna efter det tillfälliga börsraset i maj. Direktägandet i aktier minskar också. Många har valt mindre risk i sitt sparande och 100 miljarder kronor sattes förra året in på individuella sparkonton", säger Pia Nilsson, vd i Fondbolagens förening.

 

Hon tycker att det är tråkigt att särskilt kvinnor skyr aktiesparande. Vid årsskiftet fanns knappt 1,2 miljoner män registrerade hos VPC som aktieägare, mot 839.000 kvinnor.

 

Männen äger dessutom fem gånger fler aktier än kvinnorna.

 

Könens skilda riskbenägenhet visar sig också tydligt när VPC sätter ihop kvinnors respektive mäns favoritaktier.

 

Hos kvinnor dominerar trygga bank- och skogsaktier, medan männens favoriter är högriskaktier, som knappt någon analytiker vågar rekommendera.

 

Privatpersoners ägarandel på börsen fortsätter att falla.

 

Vid årsskiftet motsvarade det 14,4 procent av börsvärdet jämfört med 15,1 procent ett år tidigare – och då steg börsen med 24 procent under året.

 

"Många valde att ta hem de senaste årens kursuppgång i samband med nedgången i maj förra året. Sedan väntar de flesta på en ny rejäl börsnedgång innan de väljer att gå in igen", säger Pia Nilsson.

 

"Att sätta in pengarna på bankkonto är ju ingen bra affär. Den som sparat 500 kronor i månaden på bankkonto senaste fem åren har bara fått 500 kronor i avkastning. En aktiefond hade givit 15 000 kronor i avkastning under samma tid", fortsätter hon.

 

Organisationen Aktiespararna är också konfunderad över att så många personer valt att lämna börsen när den stigit kraftigt. Det minskade privatintresset för börsen märks också i organisationens medlemsregister, där antalet medlemmar rasat sedan 2000.

 

De 25 börsbolag som har flest aktieägare tappade under sista kvartalet förra året 106.000 stycken. Bland de stora bolagen var det bara Sandvik, Atlas Copco och Handelsbanken som fick fler ägare under kvartalet.

 

Det är svenska institutioner som fortsätter att öka sitt börsägande.

 

 

Vid halvårsskiftet 2004 fanns totalt över 2,5 miljoner aktieägare, inklusive juridiska personer. Sedan dess har den siffran minskat rejält och under den perioden har de privata ägarna blivit 230 798 färre.

 

Fortfarande är Ericsson den mest populära aktien, följd av Telia Sonera och Swedbank.

 

23,7 procent av aktieägarna bor i Stockholm med omnejd. Därefter kommer Skåne med 13 procent och Småland, Halland och Blekinge med tillsammans 11 procent.

 

Stockholm är också det område som har störst andel kvinnliga aktieägare, 42,5 procent. Lägst andel kvinnor har mellersta och norra Norrland.

 

USA är det land som står för den största andelen av de utlandsägda aktierna på börsen i Sverige. Storbritannien, Luxemburg och Norge följer därefter.

 

Trots att antalet personer som direktäger aktier har minskat har värdet på innehaven ökat det senaste året. Värdet på de fysiska personernas totala aktieportfölj uppgick vid årsskiftet till drygt 589 miljarder kronor. Det kan jämföras med juridiska personers totala innehav som var värt 3 511 miljarder kronor.

 

Källa: VPC

 

 

 

___________

Link to comment
Share on other sites

I dag

 

· Før rentemøtet

 

Tilbakeblikk

 

· Frisk ordreinngang til industrien i EMU

 

Ordreinngangen til industrien steg 1,4% fra oktober til november, ventet opp 1,0% etter et lite fall måneden før. Utenom transportordrene, som er notorisk volatile, steg ordreinngangen 0,8%, etter en økning på 1,0% i oktober. Årsveksten ble 6,2% (8,5% utenom transportordre). Det er meget sprekt, og bekrefter de gode barometermålingene. Den spreke utiklingen i industrien tilsier isolert sett flere renteøkninger

 

· Fenomenalt fransk forbruk

 

Varekonsumet i Frankrike steg 1,3% fra november til desember, ventet opp kun 0,2% etter sprek vekst også forrige måned. Årsveksten ble hele 6,8% - det høyeste siden 2000. Det er altså ingen tegn til at de forsiktige renteøkningene biter på forbruksveksten i Frankrike

 

· Litt bedre utsikter for britisk industriproduksjon i følge CBI

 

Produksjonsforventningene i CBIs industribarometer steg fra 11 i desember til 12 i januar. Det er andre måned på rad med bedring, og indikatoren er nesten tilbake på nivået fra i sommer etter en liten nedgang i fjor høst. Nivået signaliserer litt bedre vekst i industriproduksjonen.

 

· USA Ledende indikator opp, men nedjustert

 

Ledende indikatorer steg 0,3% i desember, ventet 0,2%, men ettersom november ble nedjustert med 0,1pp til 0, var nivået som ventet. Trenden er ganske flat de siste månedene og LEI indikerer ikke en sprekere vekst i BNP enn den vi nå ser, heller svakere.

 

· Bank of Japan bekymret for lav vekst i KPI og privat konsum

 

 

first/24/01/07

 

 

____

Link to comment
Share on other sites

Fra dagen DN - papirutgaven

 

GJESTE- KOMMENTAR JON MJØLHUS

Pirate equity

 

Private equity-fondene eser ut og blir en maktfaktor. Tør du - eller bør du - være med?

 

 

Publisert: 24.01.2007

 

De er enorme. De er mektige. De er på jakt etter noe å kjøpe. Private equity-fondene kommer snart til en bedrift nær deg.

 

Seks av de 30 største selskapene i verden som ikke er børsnoterte, er nå såkalte oppkjøpsfond («buy out»). Kohlberg Kravis Roberts (KKR), Carlyle Group og Blackstone Group er ved siden av de nasjonale oljeselskapene blant verdens største selskaper. Blackstone ryktes å ville hente rekordhøye 130 milliarder kroner til neste fond(!).

 

I USA alene ble det ifjor hentet inn nærmere 1,4 billioner kroner (215 milliarder dollar) til private equity-fond, det vil si fond som investerer i egenkapital som ikke er gjenstand for handel på børsene. Det er 30 prosent mer enn året før og solid over rekorden fra 2000.

 

Også her hjemme hentes det rekordhøye summer til nye og eksisterende private equity-fond fra såvel erfarne investorer som småsparere i ukjent terreng. Det naturlige spørsmålet er selvsagt om dette er en ny «æra» eller bare enda en boble, slik mange forhenværende «æraer» har vist seg å være?

 

Begge deler, kanskje. Fondenes finansielle muskler, ikke minst hjulpet av god tilgang på lånekapital, representerer en betydelig maktfaktor i det globale finans- og næringsliv. Ingen bedriftsleder kan lenger føle seg trygg. Mens lederne av børsnoterte bedrifter nå oppfordres til å opptre nøkternt (Telenor, Statoil, etcetera), er det stikk motsatte tilfelle for lederne (partnerne) i private equity-fondene. For dem er det kun avkastning som betyr noe, fordi mandatet fra investorene i fondene nettopp er det. Og klarer de å skape en avkastning over et visst nivå, ja da drysser det pengesummer over partnerne som får konsernsjefenes lønn til fremstå som vekslepenger. Hvem er det som er så «sjenerøs»? Jo, de som investerer i fondene. Og det gjør de gjerne, hvis de selv blir rikelig belønnet.

 

Aksjonærene i børsnoterte selskaper har - til nå - vært mer passive eiere - som regel fordi eierskapet er spredt. Det har gitt et lite antall bedriftsledere muligheten til å berike seg på bekostning av aksjonærene, som igjen har skapt nye lover, spesielt i USA. I tillegg har den sterke børsoppgangen gitt uventet store gevinster for en del bedriftsledere. I etterpåklokskapens lys forsøker man derfor å sette begrensninger på bedriftsledernes økonomiske incentiver. Incentivene blir da i stedet å bli populær i mediene eller å bygge fine kontorer til seg selv og sine ansatte.

 

For eierne er dette ikke godt nytt. Det kan godt hende fine lokaler og intervjuer i mediene er verdiskapende, men ikke nødvendigvis. Dersom kapitalmarkedene ser at en bedrift kan kaste mer av seg med en annen ledelse, kapitalstruktur eller strategi, vil det være incentiver til å kjøpe selskapet, ta det av børs og belønne ledelsen rikelig «i fred» fra offentligheten.

 

Dette kan bety at verdiskapningen blir størst i private equity-selskapene fremover. De vil beskyldes for å tenke kortsiktig ved å bare kutte kostnader eller bytte egenkapital mot gjeld for dermed raskt å returnere pengene til investorene i fondet. Men noe av dette er riktig å gjøre også. Mange private equity fond er flinke til å legge om strategien i de bedriftene de kjøper, og skaper derved verdier gjennom økt effektivitet og ved å sikre arbeidsplasser som ellers før eller siden kunne gått tapt.

 

Vil så investorer i private equity-selskaper få høyere avkastning enn investorer i børsnoterte aksjer fremover? Tiden vil vise. Hvis det er slik at børsnoterte selskaper kaster mindre av seg enn de har potensial til, vil det være attraktivt for private equity-selskaper å kjøpe dem.

 

Men dette vil skape incentiv til å starte nye og større private equity-fond. Og jo flere slike fond, jo større konkurranse om oppkjøpsobjektene. Prisene vil da stige og tjene gode penger - på bekostning av investorene i private equity-fondene.

 

Mange private equity-fond vil nok gjøre det bra - og levere en avkastning som forsvarer både de høye kostnadene og den høyere risikoen. Enda flere kan imidlertid forventes å slite med å holde følge med ordinære aksjefond, spesielt om investeringen i aksjefondene belånes til samme nivå som private equity-selskapene opererer på.

 

Private equity har tradisjonelt vært en aktivaklasse for dem som både tåler og forstår det å tape penger. Det vil si de rike. Med tanke på hvor vanskelig mange har det med å forstå hvordan et regulert aksjemarked («børsen») fungerer, bør det kanskje fortsatt være slik. Å få tilfredsstillende avkastning i private equity fordrer at man har kapital nok til kontinuerlig å være eksponert mot aktivaklassen og at man har tilgang til den minoritet av private equity-fond som faktisk kan forvente å slå «børsen».

 

Og, rettferdig eller ei; det er det igjen stort sett bare de rike som har.

 

 

_________

Link to comment
Share on other sites

Advarer mot aksjeboble

Prising av aksjer i Kina er dobbelt så høy som i de fleste andre asiatiske land. Nå kommer advarslene.

 

dn.no

 

Nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen steg med 126 prosent i 2006, og oppgangen fortsetter. I forrige uke steg den samme indeksen med over 10 prosent, skriver Dagens Næringslilv. Internasjonale storbanker og kommunistledelsen bruker uttrykk som "aksjeboble" og "blind optimisme".

 

Nye noteringer

Den kinesiske staten solgte seg ned i en rekke banker, forsikringsselskaper og andre storselskaper i løpet av fjoråret. I tillegg står en rekke børsnoteringer av nye statlige selskaper for tur.

 

- Det er en blind optimisme i de lokale verdipapirmarkedene, sa viseformann Cheng Siwei o kommunistpartiets folkekongress til finansavisen China Securities Journal nylig.

 

Fare for korreksjon

- Det har vært en utrolig tilstrøm av kapital til det kinesiske markedet. Jeg vil si det er en 30 prosent sannsynlighet for en betydelig korreksjon i årets første kvartal. Nå begynner det å boble, sier direktør Garry Evans hos den internasjonale banken HSBC til Bloomberg.

 

Verdien av de kinesiske børsnoterte selskapene har nettopp passert 1000 milliarder kroner. Den kinesiske yuaen har steget 6,5 prosent mot dollar de siste 18 månedene.

 

Skaper frykt

Per i dag har de kinesiske myndighetene plassert en betydelig del av sine 7000 milliarder kroner i valutareserver i amerikanske rentepapirer. Kinas statsminister sa i helgen at Kina vil vurdere alternative måter å plassere valutareservene på. Mange økonomer frykter at dollaren vil svekke seg dersom Kina og andre land flytter på valutareservene sine, skriver avisen.

 

 

Publisert: 24.01.2007 - 09:00 Oppdatert: 24.01.2007 - 09:30

Link to comment
Share on other sites

I dag

 

· Peilegraf Tyske Ifo

 

· USA salget av brukte boliger

 

Tilbakeblikk

 

· Norges Bank hevet renten til 3,75%, som vi ventet. Mer kommer

 

Som vi ventet besluttet Norges Banks hovedstyre å heve styringsrenten med 25 basispunkter til 3,75% i går. Konsensus trodde mest på uendret rente, og i følge pressemeldingen ble dette vurdert som et alternativ. Men banken anser ny informasjon siden inflasjonsrapporten som sterkere enn ventet, og risikoen på nedsiden av inflasjonsprognosen har avtatt. Vi venter en ny renteøkning til 4% i mars for fjerde gang på rad, som i følge visesentralbanksjef Jarle Bergo fortsatt er konsistent med formuleringen "ikke hyppige skritt". Etter vårt skjønn er ikke denne språkbruken lenger dekkende for hva banken faktisk gjør nå. Vi venter at banken finner en bedre formulering i mars.

 

· Hva tåler NOK?

 

· Svensk ledighet faller, Riksbanken kan fortsette å heve renten

 

Arbeidsledigheten (AKU) steg fra 4,3% i november til 4,6% i desember, som ventet. Oppgangen skyldes sesongmessige forhold, og korrigert for slike effekter var det trolig en nedgang i ledigheten. Sammenlignet med samme måned året før er ledigheten 0,8 pp lavere. AMS (svensk NAV) indikerer også et markert fall i arbeidsledigheten, samt en økning i ledige jobber. Sysselsettingen stiger raskt. Tallene støtter opp om en videre økning i renten fremover, litt raskere enn Riksbanken tidligere har sett for seg.

 

· UK Et knapt flertall i BoEs rentekomité stemte for renteøkningen til 5,25%

 

· BNP-veksten i UK tar seg opp, støtter BoEs beslutning om høyere rente

 

Britisk BNP steg 0,8% (3,2%) fra 3.kv til 4.kv i følge det første anslaget. Det er en tidel høyere enn markedet ventet på forhånd, og litt høyere enn veksten i forrige kvartal. Veksten tiltok gjennom 2006 og BNP i 4.kv var 3,0% høyere enn på samme tid året før. Det er over trend, og innebærer dermed høyere inflasjonspress.

 

· USA Færre boliglån, men trend opp

 

· Belgia Litt slakkere barometer, fortsatt høyt

 

Nasjonalbankens barometer falt fra 2,5% i desember til 2,1% i januar, ventet uendret. Nivået er fortsatt høyt, men Belgias barometer er ikke lenger blant de sprekeste. Ifo kommer i dag, og "avgjør" saken.

 

· Kina: Høyere BNP-vekst enn ventet

 

BNP steg 10,4% år/år i 4. kv, 0,2pp mer enn ventet og anslaget for veksten i 3. kv ble tilsvarende oppjustert, til 10,6%. Veksten har avtatt fra 11,5% i 2. kv (oppjustert fra 11,3), men ligger fortsatt svært høyt. Vi har ikke beregnet veksten kv/kv, men den har avtatt en god del mer enn årsveksten. Likevel er nok veksten fortsatt noe høyere enn myndighetene liker. Nye innstramminger er godt mulig.

 

· Kina: Industriproduksjon i grei vekst

 

Industriproduksjonen steg 14,7% år/år i desember, ventet 14,9%. Veksten m/m de siste månedene er likevel bra og vi antar at veksten kv/kv i 4. kv var godt høyere enn årsveksten. Selv om årsveksten har kommet ned fra 20% på topp, er altså veksten i aktiviteten igjen høy. Vi vil ikke utelukke ytterligere innstramminger.

 

· Kina: Raskere vekst i detaljhandelen, i verdi

 

Veksten i detaljhandelen tok seg opp fra 14,1% til 14,6%, ventet opp til 14,6%. Veksten i verdien i handelen trekker nå klart oppover, men tar vi ut prisveksten, er det ingen oppgang i veksten, målt i volum.

 

· Kina: Prisveksten rett opp

 

Konsumprisene steg 2,8% år/år i desember, en klar oppgang fra nivået tidligere i fjor (nede på 1%), høyere enn i november (1,9%) og høyere enn ventet. Veksten i produsentprisene var også høyere enn ventet.

 

 

first/25/01/07

 

_____________

Link to comment
Share on other sites

I dag

 

· Peilegraf: USA ordreinngangen må snart komme seg opp, ellers.

 

Tilbakeblikk

 

· Tyske Ifo litt ned, fortsatt svært sprek - forventningene opp

 

Ifoindeksen for tysk næringsliv falt fra 108,7 til 107,9, ventet opp til 109. Fallet er marginalt og nivået fortsatt svært høyt. Det var vurderingen av stillingen i dag som falt litt, forventningene trakk opp, mer enn ventet. Det var industrien som skrubbet litt, varehandelen løfter blikket, akkurat da momsen ble satt opp med 3 prosentpoeng. Dette ser meget bra ut!

 

· Franske INSEEs industribarometer ned, slapt

 

Fransk industri nedjusterer forventet vekst i produksjonen. Delindeksen falt fra 0 til -2, ventet opp fra tidligere rapporterte -1 til 0. Samleindeksen var uendret på 106. Veksten har sviktet i det siste, og barometret indikerer ikke bedring.

 

· USA Bruktboligsalget ned, men prisene stabiliseres og ikke flere boliger for salg

 

Salget av brukte boliger falt marginalt i desember, fra 6.270' til 6.200' ventet ned til 6.250'. Dermed er bruktboligsalget stabilisert siden ettersommeren. Det samme er tilfellet for nye boliger. Prisen på brukte boliger er også stabilisert, på et nivå vi fortsatt er urolige for er svært høyt - i alle fall i forhold til historien. Antallet boliger for salg også flatet ut, men også de på et svært høyt nivå. Mange av disse boligene står nå tomme.

 

· USA Litt flere nye ledige, ikke mange

 

Antallet nye arbeidsledige steg fra 289' til 325' sist uke. Nivået er noe høyere enn snittet det siste året, etter å ha vært nede på et svært lavt nivå de to foregående ukene, rundt årsskiftet. Vi sier at den underliggende trenden er flat på et lavt nivå. Det samme går for de som forblir gående på trygd Arbeidsmarkedet er stramt.

 

· Japan Lav prisvekst

 

Prisveksten i Japan er fortsatt lav - og eks energi faller prisene fortsatt. Samlet prisvekst var uendret på 0,3% i , utenom matvarer falt fra 0,2% til 0,1%, ventet uendret. Og tar vi ut energi - hvilket er rimelig i disse tider - har prisene falt 0,3% det siste året - 0,1% mer enn en måned tidligere. Den fortsatt lave prisveksten reduserer sannsynligheten for at Bank of Japan hever renten - etter at overraskende ikke ble hevet forrige uke

 

 

first/26/01/07

 

______

Link to comment
Share on other sites

Fra DN-papirutgaven

 

Mener USAs økonomi har landet - og tatt av

 

Sjeføkonom Nariman Behravesh i Global Insight er mer bekymret for boligboblen i Storbritannia og Australia enn for boligmarkedet i USA. USAs økonomi har landet - og tatt av igjen, mener han.

 

nariman-behravesh-large.jpg

 

FRODE FRØYLAND

Publisert: 26.01.2007

 

New York

 

- Jeg mener at vi nå har lagt den myke landingen i amerikansk økonomi bak oss. For å holde meg til den noe slitte fly-metaforen så har det vært en «touch and go»-landing, sier Nariman Behravesh.

 

Sjeføkonomen har nettopp spådd hvordan USAs økonomi vil utvikle seg i 2007 høyt oppe i en skyskraper ved Ground Zero. Han har gang på gang havnet helt i toppen idet aviser som The Wall Street Journal og USA Today har kåret de mest treffsikre spåmennene på Wall Street og nå er han slett ikke redd for at nedturen i det amerikanske boligmarkedet vil senke USA.

 

- Boligmarkedet utgjør bare seks prosent av USAs økonomi. Innvirkningen nedturen i boligmarkedet har på resten av økonomien er begrenset, sier Behravesh.

 

Største salgsbrems siden 1982

 

Igår kom det flere boligrapporter som fikk enkelte til å skvette noe. USAs sammenslutning av eiendomsmeglere offentliggjorde tall som viste at boligsalget ifjor falt mer enn det har gjort på 24 år. Samtidig leverte den store boligentreprenøren Beazer Homes dårlige kvartalstall og dets sjef fyrte av en heller trøstesløs replikk i en pressemelding.

 

- Vi har fortsatt til gode å se et skikkelig bevis for en bærekraftig bedring i boligmarkedet, sa Beazer-sjef Ian McCarthy.

 

Likevel, sjeføkonomen i Global Insight er ikke bekymret.

 

- Nedturen i boligmarkedet er ikke helt over, men det er boligbobler i en rekke andre land som Storbritannia, Irland, Spania og Australia. Jeg er mer bekymret for boligmarkedet i disse landene enn det amerikanske, sier Behravesh. Ettersom han på det nærmeste friskmelder boligmarkedet i USA samtidig som han mener boligmarkedets påvirkning på økonomien er noe overvurdert så ser han lyst på veien videre i USA.

 

- Hele nedturen vi merket i amerikansk økonomi ifjor knyttet seg til nedturen i boligmarkedet, sier han.

 

«Litt bekymret»

 

Heller ikke sjefstrateg Liz Ann Sonders i investeringsbanken Charles Schwab lar seg uroe for mye av boligmarkedet i USA. Men det bekymrer henne at så mange av USAs sjeføkonomer tar for gitt at nedturen er over og at alt ser rosenrødt ut i USA.

 

- Sant å si så er jeg litt bekymret for den selvtilfredsheten som har slått inn på vegne av USAs økonomi. Jeg tror ikke vi helt kan si at virkningene av nedturen i boligmarkedet er over, sier Sonders.

 

 

________

Link to comment
Share on other sites

I dag

 

· Peilegraf SSBs konjunkturbarometer

 

Tilbakeblikk

 

 

· USA Ordreinngangen kom seg

 

 

Ordreinngangen til industrien steg 3,1% i desember, ørlite mer enn ventet. Men sammensetningen var langt bedre enn ventet: Det var ikke de volatile fly- og forsvarsordene som dro kraftig, "core" var opp 2,5%, trolig forventet rundt 0,5%. November ble marginalt oppjustert. Dermed ble mye av fallet de foregående månedene reversert - men 4. kv var samlet svakt

 

 

· USA Nyboligsalget opp, færre ledige - men press på prisene

 

 

Salget av nye boliger steg fra 1.069 (oppjustert fra 1.047) i november til 1.120 i desember, ventet opp til 1.050. Dermed har salget steget i to måneder på rad og er tilbake til nivået i mars/april. Selv om det er langt under nivået på topp, har også boligbyggingen falt så mye at antallet boliger for salg (under bygging + fredige) faller. Det er et bra signal. Prisene sklir nedover, og prisfallet ble glattere etter at prisene i november ble kraftig nedjustert

 

 

· EMU Hopp i M3, men lavere utlånsvekst

 

 

Veksten i pengemengden i EMU spratt opp fra høye 9,3% i november til 9,7% i desember. Det var ventet en nedgang til 9,1%. Gjennom 2. halvår steg pengemengden 10% annualisert. Hadde det ikke vært for at gjeldsveksten avtar, særlig veksten i boliglånsgjelden, og en merkelig presis melding om at banken vil vente til mars, ville nok ECB klinket til med en ny renteøkningen i februar.

 

 

first/29/01/02

 

__________

Link to comment
Share on other sites

Denne uke: Fed sitter stille. ISM/PMI-er overalt, sysselsetting i USA. Mange norske tall

 

USA

· Fed vil ikke røre renten som står på 5¼%, og vil ikke si at risikoen for prisveksten på oppsiden har forduftet - og heller ikke signalisere at banken har endret vurderingene av veksten fremover. Banken ligger på været

 

· BNP er ventet opp 3% i 4. kv, opp fra 2% i 2. kv. Privat forbruk steg raskt, utenriks bidro endelig på oppsiden. Men bedriftenes investeringer steg ikke mye og boliginvesteringen faller raskt og veksten i lagrene ble heldigvis mye dempet

 

· Ingen tegn til svakhet på arbeidsmarkedet, og det er ventet bra vekst i sysselsettingen også i januar, nær 150'. Bra vintervær forklarer noe, men neppe alt. Vi er like spente på ledigheten og enda mer på lønnsveksten. Det er nok Fed også

 

· ISM er uendret om lag på 51,3 etter en uventet oppgang fra nedsiden av 50-tallet forrige måned

 

EMU

· PMI for industrien er ventet marginalt ned, men vil i så fall forbli på et meget høyt nivå og signalisere fortsatt frisk vekst i industrien, langt over trend. EUs barometre er ventet om lag uendret, også de på gode nivåer

 

· Første sjekk på overveltningen av momsøkningen på 3 pp i Tyskland - og på effektene på samlet prisvekst i EMU. Det er ventet at produsentene tar det meste, og dessuten hjelper et fall i energiprisen til å holde samlet prisvekst nede

 

· Arbeidsledigheten i EMU faller raskt, og raskere enn i USA - fordi sysselsettingen stiger raskt i forhold til veksten i folketallet. Vi får tall fra Frankrike, Tyskland og EMU samlet

 

Andre land

· Global PMI er trolig ventet uendret, men nivået er om lag på snitt og signaliserer OK industrivekst

 

· PMI i Japan sklir sakte ned, men industriproduksjonen har vokst bra. Det er ventet videre oppgang i produksjonen også i desember. Arbeidsledigheten i Japan er ventet uendret på 4%, men trend er ned

 

· Svensk detaljhandel stiger nesten like raskt som norsk. Stemningen er bra blant husholdninger og bedrifter. Det er ventet å forbli slik

 

· Opec har kvotemøte torsdag, det blir et nytt kutt

 

Norge

· Vi venter en videre nedgang i arbeidsledigheten ved NAV i januar, men fallhastigheten må snart avta fordi ledigheten er svært lav. Det blir viktigere å følge etterspørselen etter arbeidskraft. Alle pilene vi ser, peker oppover

 

· Vi venter en nedgang årsveksten for K2, fra 14,9% til 14,2% fordi månedsveksten var spesielt høy i desember i 2005 (litt skattetilpasninger?). Veksten i boligprisene må også en dag dempes, men vi venter en videre prisoppgang i januar.

 

· Detaljhandelen stiger raskere enn noen gang målt år/år. Vi venter ikke en videre vekst m/m i desember, men det er bare fordi nivået er høyere enn vi har ventet. Konsensus om videre vekst kan være like bra

 

· SSBs industribarometer for 4. kv og Fokus' PMI-måling for januar vil trolig bekrefte at går så det griner - og at bedriftene mangler folk

 

 

first/29/01/07

 

 

____________

Link to comment
Share on other sites

I dag

 

· Peilegraf Detaljhandelen er uvanlig sprek

 

Tilbakeblikk

 

· Norsk industri i den syvende himmel, mangler bare folk

 

SSBs konjunkturbarometer for industrien steg videre i 4. kv. Samleindeksen steg fra 16 til 18, ny verdensrekord. Vi ventet en beskjeden nedgang til 15 (men trodde vel egentlig ikke helt på det?). Bedriftene får mer enn nok ordre, vil øke produksjonen raskt og investeringene og mangler kapasitet, særlig folk - samlet ressursknapphet har aldri vært større. Prisveksten på både innenlandske ordre og eksportordene er den høyeste på hhv 20 og 10 år. Er norsk industri kraftig overstimulert for tiden?

 

· Svensk industri venter enda bedre tider

 

KIs konjunkturbarometer for industrien steg fra 4 i november til 6 i desember, akkurat som ventet. Og bedriftene signaliserte en indeks på 7 for 1. kv. Det er et meget høyt nivå. Swedbanks PMI forteller samme historie. Bedriftene melder om bra ordreinngang og økt mangel på folk, men ikke som i Norge. Forventningene er gode også utenom industrien, men noe svakere enn før i varehandelen. Det går likevel bra i svensk næringsliv for tiden

 

· Medel-Svennson ikke like oppesen?

 

Consumer confidence i Sverige falt fra 15,1 i desember til 14,7 i januar, ventet opp til 16. Vår sesongjusterte serie falt fra 17,3 til 14,2, tilsvarende vel ¼ standardavvik. De siste månedene har stemningen falt litt - og trenden siden siste del av 2005 er også svakt ned. Kan det være uro for kutt i de offentlige tjenestene (som ledighetstrygden). Folket er mer urolig for egen enn landets økonomi. Stemningen er likevel fortsatt godt høyere enn normalt, som i både Danmark og Norge. Vi får likevel ikke noe argument for høyere vekst i privat forbruk, heller noe lavere

 

· Japan Detaljhandelen fortsatt svak

 

Detaljhandelen i Japan falt videre i desember og nedgangen i 4. kv ble stor. Salget falt 0,2% fra november og var 0,8% lavere enn ett år tidligere, ventet ned 0,6%. Omsetningen falt 2,8% fra 3. til 4. kv. Det er definitivt ikke her Bank of Japan finner mulige argumenter for å heve renten

 

· Sprek industriproduksjon i Japan

 

Industriproduksjonen i Japan steg 0,7% fra november til desember, ventet opp 0,4% etter vekst på 0,8% måneden før. Årsveksten ble 4,6%, også det høyere enn ventet. Samlet indikerer tallene at veksten i industrien er sprek, til tross for at ordreinngangen har bremset opp og PMI peker ned. Dette kan få flere av Bank of Japans rentekomité til å stemme for høyere rente i februar

 

· Arbeidsledigheten i Japan har flatet ut

 

Arbeidsledigheten i Japan steg fra 4,0% i november til 4,1% i desember. Dermed er nivået det samme som i oktober, som også er det samme som i mars. Ledigheten er ganske lav etter å ha falt mye siden 2003, men litt mer dempet vekst i økonomien (i første rekke svakere privat forbruk) har nok bidratt til at ledigheten ikke faller mer. Sysselsettingen vokser, selv med lav befolkningsvekst

 

 

first/30/01/07

 

 

_____________

Link to comment
Share on other sites

I dag

 

· Peilegrafer norsk kredittvekst

 

· USA BNP

 

Tilbakeblikk

 

· Vi løp og kjøpte! Fortsatt sprek detaljhandel

 

Detaljhandelen steg 0,4% i desember, marginalt lavere enn konsensus (0,5%), men godt over vårt forsiktige anslag om 0-vekst. Vår gamle vekstbane på 4% er nå forlatt, årsveksten er over 8%, den har aldri vært høyere. Handelsvolumet steg 6,9% fra 3. til 4. kv (annualisert), men steg ikke så raskt gjennom kvartalet. Samlet vareforbruk steg noe mindre, 4% utenom strøm. Privat forbruk vil derfor gi et bra bidrag til veksten i BNP også i 4. kv

 

· Svenskene handler de også, voldsomt

 

Detaljhandelen i Sverige steg 2,5% fra november til desember, ventet 0,7% - et anslag vi syntes var høyt. Årsveksten ble løftet til 11% - elleve prosent! Det er 10pp raskere enn i EMU, og kun 3 pp lavere enn i Kina! Men OK, månedstallene svinger mye, og vi har sett årsvekstrater på over 13% før og det blir sikkert en korreksjon ned i januar. Oppgangen var bred, og vi har ikke sett noen spesielle bortforklaringer. Uansett er det ikke lett å se at svenskene trenger mer stimulans fra en svært lav rente

 

· Tysk prisvekst mye lavere enn ventet, momshopp fordampet?

 

Konsumprisindeksen falt 0,2% fra desember til januar i følge det første anslaget. Korrigert for sesongvariasjoner falt prisene knapt 0,1% (våre beregninger), som er mildt sagt overraskende lavt gitt momsøkningen på 3 pp som omfatter over halvparten av KPI. Inflasjonen år/år steg fra 1,4% til 1,6% i januar, ventet 2,2%! Lavere oljepris forklarer trolig noe av differansen, i tillegg til manglende momsoverveltning. Dette er godt nytt for ECB

 

· USA Consumer confidence stabil, bra

 

Konsumenttilliten fra Conference Board steg fra 110 i desember til 110,3 i januar, ventet marginalt ned. Nivået for CBs måling er det beste siden 2001 og litt over det historisk snittet. Legger vi sammen med de øvrige målingene peker stemningen nå klart opp. Vi får ikke noe signal om svakere konsumvekst. Arbeidsmarkedet vurderes igjen bedre, og husholdningene kutter ikke boligkjøpsplanene videre. Bil vil de imidlertid fortsatt ikke ha

 

· UK Boligprisene stiger videre, men neppe raskere

 

· Japan PMI XXX

 

 

______

Link to comment
Share on other sites

I dag

 

· Peilegrafer IMS/PMI tjenester

 

Tilbakeblikk

 

· USA Bra vekst i sysselsettingen (særlig etter revisjon), men ledigheten steg og lønnsveksten falt

 

Sysselsettingen steg med 111' i januar, rundt 40' mindre enn ventet, og selv om historien ble godt oppjustert viser en oppgang i arbeidsledigheten og litt lavere lønnsvekst at presset på arbeidsmarkedet kan være noe dempet. Veksten i sysselsettingen har avtatt noe gjennom 2006 og bekrefter svakere vekst i amerikansk økonomi. Historien for lønnsveksten ble imidlertid også oppjustert, og lønnsveksten er langt fra lav.

 

· Univ. of Michigan holdt seg på høyden

 

· USA Ordreoppgang i desember, nivå ikke høyt. Lagervekst dempes, men fortsatt for høy?

 

Ordreinngangen til industrien steg 2,4% i desember, med bidrag både fra varige varer (som allerede var rapportert før, men ble litt nedjustert nå) og fra ikke-varige varer. Nivået er fortsatt lavere enn første del av 2006, som salget. Veksten i lagrene dempes, men ISM-rapporten tiliser at lagertrimmingen ikke er overstått. Det er likevel ingen katastrofe.

 

· Spakere norsk PMI. Neppe nedtur

 

· EMU Lavere PPI-prisvekst

 

Produsentprisene i EMU steg 4,1% år/år i desember, som ventet, ned fra 4,3% i november - og over 6% tidligere i fjor. Holder vi energi utenom, er prisveksten 3,4%. Måler vi prisveksten som i USA, på ferdigvarene, er den 1,6% - og ser vi kun på konsumvarene er den på 1,4% - inkludert energivarer. Det er ikke farlig høyt.

 

 

first/05/02/07

 

______

Link to comment
Share on other sites

Denne uke: Inflasjonen i Norge vil trolig stige, ECB og BoE holder renten i ro

 

USA

· Rolig datauke: Tjeneste-ISM ventes litt ned i januar, men fra et akseptabelt nivå. Markedene bør være mest sårbare på nedsiden; markedet tok kanskje for lett på den svake industri-ISM forrige uke

 

· BNP-tallene som kom forrige uke indikerer grei produktivitetsvekst, litt høyere enn snitt det siste året. Lønnskostnaden pr. enhet steg trolig rundt 2%. Det er ikke så mye som de foregående kvartalene

 

EMU

· ECB vil holde renten uendret på 3,5%, men Trichet vil være "svært årvåken" angående inflasjons­utsiktene og varsler dermed ny renteøkning i mars. Vi får neppe noen hint om veien videre etter det

 

· Detaljhandelen i EMU steg trolig bra i desember. Tyskland meldte i alle fall om et kraftig hopp, men det skyldtes nok mest at husholdningene til slutt fikk det travelt før momsøkningen. Trenden er svak

 

· Tjenste-PMI ventes litt ned fra et bra nivå

 

Andre land

· Bank of England holder trolig renten uendret på 5,25% denne uken, selv om inflasjonen er høy og tiltakende. Rentekomiteen var splittet da renten ble økt i januar og signalene fra banken tilsier ikke nytt løft

 

Norge

· Det er ekstra stor spenning foran KPI-tallene for januar. Vi venter en årsvekst i KPI-JAE på 1,5%, opp fra 1,0% i desember. Det er 0,5 pp høyere enn Norges Bank anslo og 0,1 - 0,2 bp over konsensus. Samlet KPI vil falle ganske mye på grunn av lavere energipriser og billigere bensin.

 

· AKU-rapporten for november vil helt sikkert bekrefte at arbeidsmarkedet er stramt. Vi venter uendret ledighet på 3,1%, men blir ikke overrasket om den falt en tidel. Veksten i sysselsettingen er voldsom

 

 

 

first/05/02/07

 

____

Link to comment
Share on other sites

Toppen nådd?

Metallprisene stupte før helgen, noe som kan være et signal om at veksten i verdensøkonomien har nådd toppen.

 

dn.no

 

Kobberprisen brukes som en indikator når økonomer ønsker å ta pulsen på verdensøkonomien. Årsaken er at metallet benyttes i produksjonen i alt av elektronikk – om det er til næringslivet eller forbrukere, skriver Dagens Næringsliv.

 

De siste ni månedene har kobberprisen falt med nesten 40 prosent – over 12 prosent bare siden nyttår.

 

-Kollapser

Da metallbørsen i London stengte på fredag ettermiddag var det panikk-stemning.

 

– Markedet kollapser, sa en europeisk megler til nyhetsbyrået Reuters.

 

På toppen av dette har indeksen for den globale industriaktiviteten falt, og er nå på det laveste siden 2003.

 

Den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs skriver i en ny rapport at veksten i den globale økonomien er på vei ned.

 

– Mye av denne forventede nedgangen er priset inn i kobberprisene. Dagens kobberpris bekrefter vår oppfatning om at vi står foran en svakere økonomisk vekst i verdensøkonomien, skriver banken.

 

 

Publisert: 05.02.2007 - 08:40 Oppdatert: 05.02.2007 - 11:33

Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk fra First 06.02.07

 

· Irma Rosenberg snakket ned renteforventningene i Sverige

 

Riksbankens visesentralbanksjef signaliserte i en tale i går at de pengepolitiske utsiktene ikke har endret seg siden rentemøtet i desember. Den gang mente komiteen at renteforventningene i markedet var i tråd med bankens syn. Siden da har rentene steget en god del, og Rosenbergs uttalelser var derfor et klart signal om at denne renteoppgangen ikke var berettiget i følge hennes syn

 

· EMU Tjeneste-PMI steg i januar, nivå høyt

 

PMI for tjenestesektoren steg fra 57,2 i desember til 57,9 i januar, ventet ned til 56,7. Indikatoren har dermed klatret opp til samme nivå som i juli, etter et lite fall i løpet av høsten. Alle hovedlandene bidro, og vurderingen av utsiktene ett år frem i tid steg mest. Nivået på hovedindeksen er høy, og sammen med industri-PMI signaliserer indeksen bra økonomisk vekst i eurosonen. ECB kan trygt forsette å normalisere renten gradvis.

 

· USA Tjeneste-ISM opp, men detaljene fortsatt svake

 

Den generelle vurdering av utsiktene for ISM-bedriftene utenom industrien i USA steg fra 56,7 i desember til 59 i januar, ventet om lag uendret. Nivået er bra, litt over det historiske snittet. Detaljene var imidlertid ikke gode, og gjennomsnittet av delindeksene fortsatte trenden ned i januar, til et nivå som er litt under snittet. Samlet med industri-ISM er indikatoren konsisnent med økonomisk vekst under trend i USA, men ingen resesjon. Det er i tråd med Feds analyse

 

· Høy tjeneste-PMI i UK, men litt lavere i januar

 

PMI for tjenestesektoren i UK falt fra 60,6 i desember - det høyeste nivået på 10 år - til 59,2 i januar. Nivået er fortsatt meget høyt, og langt over industri-PMI. Til sammen indikerer indeksene bra vekst i BNP og støtter opp om renteøkningene det siste halve året.

 

 

____________

Link to comment
Share on other sites

Fra DN-papirutgaven

 

GJESTE- KOMMENTAR KRISTOFFER STENSRUD

Hva kan vi vente av avkastning?

 

163459754.jpg

 

Veksten i verdensøkonomien fremover blir bedre enn den var i forrige århundre. Avkastningsprognosene fra Norges Bank er altfor dystre.

 

Publisert: 07.02.2007

 

DN refererte mandag til en svært interessant artikkel fra Norges Bank om at avkastningen på Oljefondet vil falle fremover. Argumentasjonen var basert på at den såkalte risikopremien, som er forskjellen mellom risikofrie statsobligasjoner og aksjer, var ualminnelig høy i forrige århundre. Dette kom av en engangsgevinst fra mer effisiente kapitalmarkeder, større internasjonale diversifiseringsmuligheter og bedre utviklede instrumenter for å avdekke risiko.

 

Det store mysterium i forrige århundre var at aksjeavkastningen ble såvidt høy som den ble. Realavkastningen ble på 6,3 prosent, mot i overkant av én prosent for sikre plasseringer, men dog med store variasjoner fra land til land. Resonnementet er at denne engangsgevinsten er tatt ut, eller er i ferd med å bli det, og dermed vil forventet avkastning i fremtiden bli lavere.

 

Til gjengjeld er forutsetningen at den risikofrie avkastningen blir høyere, nemlig 2 til 2,5 prosent. Inflasjonsmål og lavere samfunnsøkonomisk volatilitet er hovedårsaken til dette.

 

Hvordan rimer dette med de utsiktene vi ser for oss? Selv etter fire gode år er aksjer fortsatt priset moderat etter vårt skjønn. Den kortsiktige risikopremien, regnet som forskjellen mellom risikofri rente og resultatavkastningen på selskapenes markedsverdi, er rekordhøy. Den ligger på mellom tre og fem prosent i de viktigste markedene - og er høyest i Asia (eksklusive Japan), lavest i USA.

 

Dette er et nivå som er vesentlig høyere enn hva vi historisk har sett i de 25 årene som er gått med stort sett gode globale aksjemarkeder. Mange mener dette dels skyldes at rentenivået er unormalt lavt, og dels at inntjeningsnivået i selskapene etter noen år er ualminnelig høyt.

 

I ettertid kan en se at den gode aksjemarkedsutviklingen delvis skyldes gevinstene fra det globale rentefallet, men også at realisert avkastning på risikofrie renter ble vesentlig bedre enn forventet, som følge av lavere inflasjon enn ventet. Samtidig ble den globale fortjenesteutviklingen bedre enn ventet, som følge av uventet mye høyere og mer stabil økonomisk vekst.

 

Internasjonaliseringen av kapitalmarkedene bidro også stort til denne gevinsten. Motvind har det ikke manglet på. Punkteringen av Japan-boblen i 90-årene, samt vekst og teknologiboblen i dette århundret, har gitt investorene større risikoaversjon enn hva godt er. Dette forklarer hvorfor risikopremiene i dag er såvidt høye som de er.

 

Dette burde etter vårt skjønn borge for at realisert avkastning fremover bør bli bedre enn det som er lagt til grunn i de forholdsvis dystre utsikter som ble presentert i artikkelen. Vi ser det også som sannsynlig at global vekst fremover blir høyere enn hva vi så i forrige århundre.

 

Globaliseringsgevinstene er foreløpig bare tatt ut i vareproduksjon. Åpning av globale markeder for tjenesteytelser og intellektuell eiendom vil sannsynligvis i årene som kommer, øke produktiviteten, reallønnen og fortjenestenivået kraftig.

 

Nettopp de globale vekstmarkedene - såkalte emerging markets - har en nøkkelposisjon her. 15 prosent av den globale børsverdien kommer fra 85 prosent av verdens befolkning og halvdelen av kjøpekraftsjustert produksjon. Integreringen av disse landene i de globale kapitalmarkedene er bare på et tidlig stadium. Effektivitetsgevinstene av dette vil de neste 10-15 årene bli formidable og gi svært gode kapitalavkastningsmuligheter.

 

Over tid er det vår erfaring at kursnivåene følger inntjeningsutviklingen i selskapene. Både operasjonell og finansiell «gearing» tenderer til å gi en vesentlig bedre inntjeningsutvikling enn hva økonomisk vekst alene forklarer. Dette bør også gi impulser til et sannsynligvis bedre avkastningsforløp enn forventet i nevnte artikkel.

 

Vi er derfor tilbøyelig til å anse prognosene i DN-artikkelen som et forsvar for økt aksjeandel i oljefondene. I tillegg er det et forsvar for at vi også fremover skal ha et statsmonopol for å forvalte landets finansielle oppsparing.

 

 

____________

Link to comment
Share on other sites

I dag

 

· AKU-ledigheten lav og fallende

 

Tilbakeblikk

 

· Fortsatt svak vekst i detaljhandelen i EMU

 

Detaljhandelen steg 0,3% mellom desember og januar, ventet opp 0,8%. Tyskland rapporterte om en kraftig vekst i desember, i siste liten før momsøkningen, og de reelle forventningene var nok noe høyere foran tallene for EMU samlet. Men markedet ble nok en gang skuffet. Årsveksten på 2,1% er ikke spesielt sprek, selv om det er høyere enn snittet de siste par årene. Vi ser ingen tegn til at veksttakten trender opp, som en normalt skulle vente gitt bedringen i vareproduksjonen i EMU. Er lønnsveksten for lav?

 

· Småslakk tysk ordreinngang

 

Ordreinngangen til tysk industri falt overraskende med 0,2% fra november til desember, ventet opp 0,6% - og for en gangs skyld ble foregående nedjustert fra +1,5% til 0,8%. Trenden de siste månedene er omtrent helt flat, etter en voldsom økning i første halvår i fjor. Årsveksten var derfor hele 6,7% i desember, som riktignok er en god del lavere enn i fjor sommer. Omslaget er klarest for eksportordrene. Ordreinngangen indikerer dermed en noe mer moderat vekst i industriproduksjonen i begynnelsen av 2007. Bedriftsbarometeret Ifo melder imidlertid om sprekere vekst i ordreinngangen enn vi nå observerer. Ordreinngangen svekkes i USA og Japan også.

 

· USA Fortsatt grei stemning, sier ABC

 

· Reserve Bank of Australia holdt renten uendret på 6,25%

 

 

first/07/02/07

___________

Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk fra First 08/02/07

 

· Arbeidsmarkedet i Norge strammes raskt til

 

Sysselsettingen steg med 9' personer i november (gjennomsnittet for oktober - desember) i følge AKU, 5' mer enn vi anslo. Veksten i sysselsettingen det siste året er på 3,5% - høyest siden 1986. Tilbudet av arbeidskraft (arbeidsstyrken) steg også videre, men ikke nok til å hindre et fall i arbeidsledigheten fra 3,1% i oktober til 2,9% i november. Det var bedre enn vi og resten av markedet ventet. Arbeidsledigheten har aldri falt raskere enn over det siste året, til tross for at arbeidsinnvandringen er høy. Norges Bank må nok en gang nedjustere ledighetsprognosen, og isolert sett øker det sannsynligheten for at banken oppjusterer renteprognosen, igjen.

 

· Industriproduksjonen i Norge løftes bratt opp

 

Industriproduksjonen steg 1,4% fra november til desember, vi og konsensus ventet uendret ettersom de forgående to månedene i snitt var spreke. Årsveksten ble 5,7% - som er noe av det beste vi har sett siste 20 årene. Trenden er meget sprek, og vi ser ingen tegn til avmatting eller at kronekursen er et problem. Tvert i mot er optimismen i industrien rekordhøy i følge SSBs konjunkturbarometer, inntjeningen har aldri vært bedre og mangelen på arbeidskraft aldri større. Bedriftene øker topplinjen superraskt. Produksjonen av investeringsvarer forklarer mye av den spreke trenden de siste årene, men det er mer enn bare oljeinvesteringene som vokser.

 

· USA Bedre produktivitet, lavere kostnadsvekst. Men bare i 4. kv.

 

Produktiviteten steg 3% i 4. kv, bedre enn de ventede 1,5% - 1,8%. Selv om vi tar med nedjusteringer av 3. kv med 0,3pp til -0,1% var siste halvår bedre enn ventet - men ikke så veldig bra: Årsveksten er så vidt over 2%, lavere enn normalt de siste årene. Lønnskostnadene pr. enhet steg 1,7% i 4. kv, ventet vel 2%, men kostnadsveksten var høyere enn først rapportert i 3. kv, 3,2% vs. 2,3%. Dermed var kostnadsveksten i 2 halvår høyere enn ventet. Selv om prisene på det bedriftene produserer stiger uvanlig raskt (det kalles også inflasjon), blir det nå tyngre for bedriftene å øke marginene. Feds kostnadsproblem er heller ikke løst.

 

· Tysk industriproduksjon litt ned i desember, sprek trend

 

Vareproduksjonen i tysk industri falt 0,7% i desember etter en oppgang på 1,8% måneden før. Det var på forhånd ventet en oppgang på 0,5%, men en svak ordreinngang bidro trolig til å dempe forventningene i forkant. Ser vi bort fra volatiliteten er oppgangen det siste året meget frisk. Årsveksten i vareproduksjonen var hele 6,1% i desember, og skal vi tro bedriftenes egne vurderinger er utsiktene fremover meget gode. Men momentet i industrien i verden er svakere, og det kan være noe mer enn en lagertilpasning.

 

· Moderat vekst i britisk industri

 

Industriproduksjonen i UK steg 0,2% i desember, en tidel mer enn ventet. Produksjonen steg 2,3% sammenlignet med ett år tidligere - en bra årsvekst til UK å være. Mye av denne oppgangen kom like etter årsskiftet i fjor, mens høsten har vært slakkere, som så mange andre steder. Barometrene gir blandende signaler. Det er neppe aktiviteten i industrien som har fått Bank of England til å sette opp renten over 5%.

 

· Etterspørselen etter boliglån uendret sist uke, trend svakt opp

 

 

 

___________

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


  • Lage deg en bruker i dag for alle funksjoner. Helt gratis!

    Logg inn eller lag deg en bruker

×
×
  • Create New...