Markedet generelt

[Zoonic]

I dag

 

· KPI-JAE: Vi anslår 1,5% i januar

 

Tilbakeblikk

 

· Svensk industri tar av

 

Det er meget friske takter i svensk industri for tiden. Industriproduksjonen steg hele 2,5% fra november til desember etter en oppgang på 1,1% forrige måned. Det var på forhånd ventet en økning på 0,7%. Den underliggende veksten i 2006 har vært usedvanlig sprek. Årsveksten var usannsynlig høye 10% i desember. Ordreinngangen er skyhøy, som optimismen i bedriftene - og inntjeningen.

 

· Svensk BNP-vekst kan bli meget sprek i 4.kv

 

Aktivitetsindikatoren for svensk økonomi steg hele 0,9% i desember, etter frisk oppgang også de foregående månedene. Indeksen signaliserer en oppgang i BNP-veksten i 4.kv på nærmere 7% annualisert. Det er nok for godt til å være sant, men det er likevel ingen tvil om at veksten i økonomien er langt over trend for tiden. Det vil bidra til fortsatt rask bedring i arbeidsmarkedet og en fortsatt normalisering av rentenivået. På kort sikt har Riksbanken meldt at den vil gå gradvis frem med å heve renten. Ser vi lenger ut på kurven taler den sterke veksten for at renten kan komme høyere opp enn markedet priser inn.

 

· ECB planlegger å heve renten i mars og holder døren åpen for mer etter det

 

Som alle ventet besluttet ECB å holde renten uendret på 3,5% i går. Som de fleste ventet signaliserte President Trichet at det kommer en ny renteøkning i mars, til 3,75%, ved å bruke formuleringen "strong vigliance". Han ga ingen direkte hint om veien videre etter det, men tonen i pressemeldingen og på pressekonferansen var nokså tøff og det er åpenbart at ECB holder døren åpen for å heve mer - særlig dersom lønnsveksten tar seg markert opp og pengemengdeveksten holder seg høy.

 

· Handelsoverskuddet i Tyskland har vokst svært raskt, roet seg litt i desember

 

Tyskland, verdens største vareeksportør, har lenge hatt et meget høyt overskudd på utenrikshandelen. Etter tre måneder med en kraftig økning i overskuddet, kom det litt ned i desember: Eksporten falt litt, mens importen steg. Trenden peker opp for begge, men særlig for eksporten er den underliggende veksten sprek. Det skyldes blant annet høy vekst i vareproduksjon og god konkurranseevne. Utenriksøkonomien vi gi et positivt bidrag til veksten i BNP i 4. kv.

 

· UK holdt renten uendret på 5,25%

 

· USA Få nye ledige igjen

 

· USA Mer lagerkutt - nå i engroshandelen

 

· Svak ordreinngang til industrien i Japan

 

· Fortsett høy K3-vekst i Norge

 

 

 

_____________

[Zoonic]

I dag

 

· Årstalen: Betydelig renterisiko, mest på oppsiden

 

Sentralbanksjef Svein Gjedrem holder sin niende årstale på Norges Banks representantskapsmøte. De siste årene har Gjedrem brukt anledning til å komme med pengepolitiske signaler utenom inflasjonsrapportene, og reaksjonene i markedet etter talen har tidvis vært betydelige. Talen tar som regel for seg de store linjene og langsiktige utfordringer, og vi tror sentralbanksjefen mener at det virkelige problemet i norsk økonomi i dag er det rekordhøye presset på realressursene (og ikke nyttårssalget på klær og restauranttjenester). Vi tror derfor at risikoen for renten er skjev mot oppsiden.

 

· Peilegrafer USA Fed- & boligentreprenørbarometre

 

Tilbakeblikk

 

· Bernanke endrer intet (unntatt noen anslag)

 

Fed venter at veksten dempes såpass at inflasjonen - som kan være noe dempet allerede - om et par år kan komme ned under 2%. Det er likevel fortsatt risiko - og det er hovedrisken på kort sikt - for at inflasjonen blir for høy og at renten må heves. Dette er den samme meldingen banken har gitt ved flere anledninger, sist i referatet fra møtet i januar. En nedjustering av vekstanslagene - men uten at inflasjonsanslaget ble nedjustert - bidro trolig til et rentefall etter at Bernanke var i Senatet i går.

 

· USA Fortsatt bra detaljhandel

 

Detaljhandelen steg 0,5% utenom bil og bensin i januar målt i verdi, ventet opp rundt 0,3%. Tar vi ut byggvarer steg omsetningen 0,4%. Vi anslår volumveksten for vår core (eks bil, bensin, bygg) til rundt 0,5%, etter anslagsvis 1% og 0,6% de to forgående månedene (litt lavere enn tidligere rapportert). Veksten i handelsvolumet de fem siste månedene er meget frisk - rundt 8% regnet i volum - godt hjulpet av lavere energipriser, vil vi tro. Vi lurer på hvor høy veksten ville ha vært uten fallet i bensinprisen.

 

· USA Lagrene bremser veksten, litt til

 

Lagrene var uendret fra november til desember, ventet opp 0,1 - 0,3%. Lagerøkningen i november ble jekket ned to tideler til 0,2%. Dermed fortsetter lagerkorreksjonen og skal vi tro ISM-bedriftene blir det noe mer gjennom 1. kv. Den lave - og nedjusterte - lagerveksten vil trolig bidra til at BNP-veksten i 4. kv blir nedjustert, slik utenrikshandelstallene også vil bidra til. Vi er imidlertid ikke særlig urolige for en saftig lagerkorreksjon de neste månedene.

 

· USA Fortsatt moderat etterspørsel etter boliglån

 

· Hopp i boligbyggingen i desember, trend flater ut. Mange næringsbygg, men ikke kontorer i Oslo

 

Det ble igangsatt - i alle fall registrert igangsatt - mange flere boliger enn vi ventet i desember, og flere enn noen gang siden tidlig på 80-tallet. Det ble igangsatt 43' boliger, regnet i årlig rate, vi ventet vel 30'. Den månedlige igangsettingen er meget volatil, og vi er sikre på at desember var en slenger, kanskje delvis påvirket av været, delvis av opprydding i arkivene. Vi tror fortsatt vi ser en utflating av boligbyggingen - på et uvanlig høyt nivå, fordi bransjen ikke klarer å bygge flere hus samtidig. Næringsbygg er på vei opp, og nivået det høyeste siden slutten på 80-tallet, men vi ser ikke tegn på overbygging i kontorsektoren, i alle fall ikke i Oslo.

 

· UK Arbeidsledigheten faller

 

Den registrerte arbeidsledigheten i UK falt fra 3% av arbeidsstyrken i desember til 2,9% i januar. Det er første gang siden 2004 at ledighetsprosenten faller, men målt i antall personer var det fjerde nedgang på rad. ILO/AKU-ledigheten var uendret på 5,5% i november, som ventet. Men veksten i sysselsettingen er ikke imponerende og lønnsveksten tiltar ikke. Det reduserer behovet for flere renteøkninger fra Bank of England.

 

· Bank of England klar til å heve renten en gang til

 

I inflasjonsrapporten anslår Bank og England fortsatt høy økonomisk vekst, høy kapasitetsutnyttelse og at inflasjonen om 2 år vil være høyere enn inflasjonsmålet dersom renten holdes uendret på 5,25% fremover. Det innebærer at ytterligere tilstramminger er sannsynlig fra Bank of England, slik markedet også har priset inn. Med markedsforventningene blir vekst/prisbanen bedre. BoE kommer nok til å heve renten senere i vår. Rentene steg marginalt, etter et større fall på lavere KPI enn ventet tirsdag

 

· Japan Sprek vekst, men bare i 4. kv

 

BNP steg 1,2% fra 3. til 4. kv, ventet 0,9%, et anslag vi syntes var høyt. Vekstraten var 4,8% annualisert i kvartalet, best på nesten tre år. Veksten i 3. kv ble litt nedjustert, og årsveksten er ikke bedre enn 2,1%, opp fra 1,5% i 3. kv. Privat forbruk dro mest i 4. kv, men over det siste året er det bedriftenes investeringer som har gjort jobben. Prisene faller fortsatt, men ikke verre enn at det nå er en vekst i nominelt BNP på 1,7%. Dette er ikke noe kremargument for å heve renten til 0,5%, men heller ikke noe argument mot

 

 

first/15/02/07

 

______

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegraf USA Boligbygging

 

Tilbakeblikk

 

· Gjedrem vil heve renten "gradvis" - på hvert møte?

 

Gjedrem presenterte som vi ventet ikke en ny og brattere rentebane (slikt skjer når inflasjonsrapporten fremlegges), men som vi håpet og ventet kom flere formuleringer som tolkes dit hen at Norges Bank åpner for å avslutte lavrenteperioden noe raskere enn banken så for seg i siste inflasjonsrapport. Vi la selvsagt merke til at Gjedrem som vi ventet byttet ut formuleringen "små, ikke hyppige skritt" med "gradvis" - en formulering som ikke så rent lite minner om Feds "measured pace" (renteøkning på hvert møte).

 

Dette øker sannsynligheten for at Norges Bank hever renten på hvert møte frem til sommeren, som er i øvre del av det usikkerhetsintervallet Gjedrem presenterte i sin tale i går - men altså ikke over. Men dersom kronekursen stiger for mye fremover vil Norges Bank passe på rentedifferansen mot utlandet. Kronen steg litt til i går, og vi venter en liten renteøkning i dag etter at "svenskefallet" legger en demper på troen på en raskere norsk renteøkning. På sikt er det mer på oppsiden for norske renter.

 

· Myk Riksbank sender renten og SEK rett ned

 

Den svenske sentralbanken økte renten til 3,25%, som ventet, men det fremoverskuende budskapet fra Riksbanken var overraskende mykt. Bankens første renteprognose viser at renten bare skal økes en gang til i år, til 3,5%. Deretter skal renten holdes uendret på dette lave nivået gjennom hele 2008 og et langt stykke inn i 2009, før renten skal heves på nytt til 3,75%. Dette tror vi ingenting på - like lite som vi trodde på Norges Bank som kom med en tilsvarende historie for knapt to år siden. Bare en markert avmatting i verdensøkonomien kan "redde" Riksbanken, tror vi. Indikatorene viser at den økonomiske veksten akselererer og arbeidsmarkedet er i rask bedring.

 

· Sverige Lav prisvekst, tilsynelatende

 

Konsumprisene ex. avgifter og renter (UND1X) falt 1% i januar, ventet 0,7%. Sesongjustert gir det et prisfall på 0,5%, som i Norge. Årsveksten ble 1,1%, ventet 1,4%. Prisene falt også eks. energi men mindre enn i januar i fjor og årsveksten steg fra 0,7% til 0,9% (vårt anslag). Riksbanken venter en UND1X på 0,7% som snitt for 2007. Det tror vi jammen er lavt nok, i alle fall eks energi som nå er på vei opp.

 

· Sverige Ledigheten faller, sterk vekst i sysselsettingen

 

AKU-ledigheten i Sverige steg fra 4,6% i desember til 5,3% i januar, ventet 5,0%. Dette anslaget var imidlertid merkelig, det innebar et fall i ledigheten på 1,3% år/år, langt mer enn vi har sett tidligere. Vi ventet derfor en oppgang til minst 5,3% - det ga et fall år/år på hele 1pp, og raskere enn det har ikke ledigheten falt. Sesongjustert var det trolig en videre nedgang i AKU ledigheten. AMS melder også om et kraftig fall i ledigheten og at det blir mange flere ledige stillinger. Hvorfor faller ledigheten så raskt? Fordi sysselsettingen steg 3,7% år/år i januar! Trenden er litt svakere, men den er sprek. Veksten i produktiviteten avtar. Og Riksbanken vil gi full gass, i tre år til!

 

· EMU Bilsalget ned i januar, etter momsløft?

 

Bilsalget i EMU var 1% lavere i januar enn i samme måned i fjor og det var en markert nedgang fra et elevert nivå i desember. Momsøkningen i Tyskland har skylden.

 

· USA Boligmarkedsindeksen fortsetter opp

 

Boligentreprenørenes indeks steg fra 35 i januar til 40 i februar, ventet uendret. Dermed forsetter indeksen opp fra bunnivået i september, og med den siste oppgangen ser det ut som at stemningen nå er i ferd med å snu raskt. Nivået er imidlertid fortsatt svært lavt. Sammensetningen av indeksen var bra: Alle detaljene stiger, inkludert vurderingen av det faktiske salget.

 

· USA Fed-barometre gikk hver sin vei, igjen

 

To regionale industribarometre fra Fed ga sprikende signaler i februar. NY Feds Empire State steg fra 9,1 til 24,4 ventet opp til 11. Detaljene steg også, men ikke så mye som hovedindeksen. Hovedindeksen i Philadelphia Feds måling falt derimot fra 8,3 i januar til 0,6 i februar, og delindeksene falt omtrent like mye. Nivåforskjellene indikerer at situasjonen fortsatt er noe bedre i New York-området enn i Philadelphia, hvor målingen trender klart ned. Til sammen indikerer målingene en liten oppgang i ISM i februar, men fortsatt vekst i amerikansk økonomi under trend.

 

· USA Nytt fall i industriproduksjonen, trend flat, fall i kapasitetsutnyttelsen

 

Industriproduksjonen i falt 0,5% i januar og vareproduksjonen hele 0,7%. Det var mye svakere enn ventet, samlet produksjon var ventet opp 0,1%. Vareproduksjonen var lavere i januar enn i juni i fjor. Kapasitetsutnyttelsen faller. Avmattingen er slik ISM har signalisert. Fallet i boligbyggingen, bilsalget og en markert lagerkorreksjon forklarer det meste.

 

· USA økte importpriser (eks olje)

 

· USA Litt flere ledige, dårlig vær?

 

Antallet nye ledige som dukket opp på arbeidskontorene steg fra 313' til 357'. Det var ikke ventet, men alle fant raskt forklaringen: Det var vinterværet som raser over deler av kontinentet. Det synes vi er en utmerket bortforklaring, og vi regner med at folk kommer seg i jobb når snøen er måket unna.

 

· UK Fall i januarhandelen

 

Detaljomsetningen i UK falt 1,8% i januar, det største fallet på tre år. Det var ventet en oppgang på 0,2%. Det kommer tidvis slengere i britisk handel, og vi tviler på at oppgangstrenden er brutt. Tallene er tidvis volatile rundt årsskiftene. Arbeidsmarkedet i bedring igjen og veksten i inntektene tilfredsstillende. Boligmarkedet er fortsatt friskt. Kjøpmennene er ikke pessimistiske, men husholdningene er ikke like oppesen lenger (men ikke svartsynte). Bank of England blir i alle fall ikke stresset av et svakt tall - men heller ikke til å heve renten i mars.

 

 

first/16/02/07

 

______

[Zoonic]

Miljöhoten på börsen

 

Klimatförändringarna hotar inte bara miljön. När hårdare regler drabbar industrin gäller det för placerarna att se över sina portföljer. Annars kan det bli obehagliga överraskningar

 

 

(Teksten er klikkbar..)

 

________

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First 19/02/07

 

 

· Norsk industri økte ikke ordreinngangen, men den er fryktelig høy

 

Ordreinngangen til industrien falt 3% fra 3. til 4. kv, men etter en rakettoppgang de foregående kvartalene var ordreinngangen over 20% høyere enn for ett år siden. Ordrereservene er 46% høyere enn for ett år siden. Vi vet ikke om andre land i denne verden som klarer mer enn dette; to andre sprekinger som Kina og Sverige er i alle fall parkert.

 

· Skatteinngangen er fortsatt god

 

· 3, 6 - 4,3% lønnsvekst i industrien. Samlet over 4% i fjor - og farten inn i 2007 enda friskere?

 

Lønningene i industrien steg 3,6% fra 2005 til 2006 i gjennomsnitt, men lønnsveksten tiltok gjennom året og den var 4,3% i følge lønnstellingen pr. 1. oktober. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for de sektorene som har rapportert er 4,6% (uveid) og veksten pr. september/oktober er 5,4% i snitt. Norges Banks anslag på 4% lønnsvekst i snitt for 2006 (eks. obligatorisk pensjon) er trolig i laveste laget. TBU for lønnsoppgjøret kommer med sin rapport om to uker, men Nasjonalregnskapet neste uke vil gi like viktig informasjon.

 

· USA Boligbyggingen ned, men ikke så ille farlig?

 

Igangsettingen av boliger falt fra 1.603' i desember til 1.408' i januar, et uvanlig fall, til det laveste nivået på over ni år. Det var ventet en nedgang til 1.600'. Vi er ganske sikre på at været løftet igangsettingen uventet kraftig i desember og at "tapet" ble tatt i januar. Snittet av de to siste månedene er om lag på snittet av de to foregående. Antallet byggetillatelser falt litt, men mindre enn de steg måneden før og kun marginalt mer enn ventet. Legger vi til at boligentreprenørene mener det går mindre ille, er ikke fallet i igangsettingen dramatisk. Men det er fortsatt uvanlig mange boliger for salg, hvorav mange står tomme - og prisnivået kan være euforisk, der også.

 

· USA Produsentprisene stiger for raskt, men trykket letter bakover

 

Produsentprisene falt samlet med 0,6% i januar, som ventet. Eks. mat og energi var det en oppgang på 0,2%, også det som ventet. De volatile prisene på transportmidler falt, og eks. transport - vår nye favorittcore - steg 0,3% etter en oppgang på 0,4% i desember. Det er langt fra lite, men prispresset på tidligere stadier i produksjonskjeden dempes i takt med fallet i kapasitetsutnyttelsen. Fed kan trolig være tilfreds.

 

· USA Univ. of Michigan sentiment litt ned, men nivå fortsatt mer enn greit

 

UMs forbrukerbarometer falt fra 96,9 i januar til 93,3 i første del av februar. Det var ventet en indeks på 96,5 - 97. Nedgangen er ikke stor og indeksen er fortsatt på et greit nivå i forhold til de siste årene. En liten økning i bensinprisen kan kanskje forklare nedgangen.

 

· Tysk KPI-JAE på 0,1%?

 

Detaljene for tysk KPI viser at inflasjonen uten energi og sesongvarer steg fra 1% i desember til 1,6% i januar. Det skyldes selvsagt at momsen ble økt med 3pp fra årsskiftet. Den direkte effekten er rundt 1,5% på KPI, om momsøkningen ble fullt overveltet. Hadde tyskerne beregnet en KPI-JAE, hadde de derfor fått et sjokk uten norsk sidestykke (og det sier en del!): Tar vi ut momseffekten er prisveksten kun 0,1% år/år! Samlet prisvekst steg fra 1,4% til 1,6%, som først rapportert. Et fall i energiprisene dempet KPI-sjokket fire tideler.

 

· Sverige oppjusterer KPI!

 

Ikke det at det betyr all verdens, men vi ble litt overrasket da SCB i går meldte om en revisjon av KPI som ble produsert dagen før. Prisfallet m/m var 0,1pp lavere enn ventet, årsveksten tilsvarende 0,1pp høyere. Vår core (UND1X uten energi) ble også oppjustert, slik at nå årsveksten steg fra 0,7% til 1%. Dermed er prisvesten i Sverige og Norge den samme (målt ved "KPI-JAE").

 

· Kina strammer til strammer til igjen, økte reservekrav

 

 

 

______

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegrafer BNP

 

Tilbakeblikk

 

· USA Prisveksten tiltok igjen i januar

 

Etter tre måneder med moderat vekst i konsumprisene utenom energi og mat, steg prisene 0,3% i januar, ventet opp 0,2%. Inflasjonen målt år/år steg dermed fra 2,6% til 2,7%. Det er åpenbart høyere enn Fed liker, og når lønnsveksten samtidig er meget høy vil Fed neppe forlate sin analyse om oppsiderisiko for inflasjonen - og renten - med det første.

 

· USA En enstemmig FOMC mener vekst- og inflasjonsutsiktene har blitt bedre

 

I følge referatet fra FOMC-møtet i januar ser komitémedlemmene at den økonomiske veksten har kommet seg litt og at det er tegn til stabilisering på boligmarkedet. Nedsiderisikoen for veksten ble derfor vurdert som litt mindre enn ved forrige rentemøte. Inflasjonsutsiktene ble også vurdert som noe bedre ettersom kjerneinflasjonen hadde moderert seg noe. På den bakgrunn vurderte komiteen om formuleringene angående risikofaktorene i pressemeldingen skulle endres, men sto på at oppsiderisikoen for inflasjonen er større enn nedsiderisikoen for veksten, og at videre tilstramminger derfor er mulig. Komiteen var enstemmig denne gangen.

 

· USA Fall i etterspørselen etter boliglån, til lavt nivå igjen

 

· USA Ledende indikator smådaff, selv etter oppjustering

 

Ledende indikatorer steg 0,1% i januar, ventet 0,2%. Imidlertid ble desember oppjustert fra +0,3% til 0,6%. Ser vi de siste månedene under ett er det en liten økning, men den er ikke stor (vi tror historien før desember er litt nedjustert). Årsveksten er 0 - hvilket signaliserer en klart lavere BNP-vekst enn vi nå observerer. Men LEI treffer ikke alltid!

 

· EU-barometer melder vekst, ikke raskere

 

· UK Industrien løfter blikket. vertikalt??

 

Som lyn fra klar himmel meldte britisk industri til CBI om en kraftig økning i ordreinngangen og en kraftig økning i forventet produksjon - begge raskest på 12 år! Indeksen for forventet produksjon steg fra 12 til 28, tilsvarende 1½ standardavvik. Ordreboken steg fra -9 til +4, ventet -8! Både innenlandske ordre og eksportordre drar. Andre målinger har ikke fanget opp noe slikt skift, så vi er litt forsiktige i tolkningen. Den faktiske produksjonen har så langt ikke vært spesielt sprek.

 

· Lav inflasjon i Frankrike, men kjerneprisene stiger

 

Konsumprisveksten ble 1,4% i Frankrike i januar, ned fra 1,7% i desember, ventet 1,5%. Dette er helt i tråd med ECBs mål for prisveksten i euroområdet samlet. Detaljene viser at energiprisene falt, mens underliggende inflasjon (KPI utenom mat, energi osv.) var uendret på 1,4%. Foreløpig er det ingen grunn for ECB å heve renten mye for å dempe inflasjonspresset.

 

· To medlemmer av Bank of Englands rentekomité ville heve renten

 

Referatet fra Bank of Englands rentemøte i februar viser at syv av ni medlemmer stemte for å holde renten uendret på 5,25%, mens de andre foretrakk å heve renten til 5,5%. Flertallet er bekymret for å overdrive behovet for tilstramminger og ønsker å vurdere effektene av renteøkningene siden i fjor sommer. Men dersom økonomien fortsetter å vokse friskt og inflasjonen tiltar videre ligger det ytterligere tilstramminger i luften.

 

 

first/22/02/07

__________

[RoRu]

Jeg stilte spørsmålet igår på "traders pit", ingen svarte, så jeg stiller spørsmålet på nytt:

 

HVIS Bush øker spenningen mot Iran og markedet igjen begynner å prise inn økt risiko i oljeprisen, hva vil det sansynligvis føre til vedr STL/NHY? Ser at flere og flere viser økt bekymring for at USA har bestemt seg for å gå til militær aksjon, bl.a. amerikanske demokrater og sist idag når myndighetene i Storbritannia ytrer økt bekymring.

 

Krig, eller fare for krig, er aldri bra for børsene, men OSE har vist en tendens til å stige en del når trusselen for krig er mot et større oljeproduserende land.

 

Nå har imidlertid både STL og NHY store engasjement i Iran, pluss at både Russland og Kina har engasjement der (lurer på hva de mener om dette... Putin er ute med pekefingeren igjen mot USA iflg DN-oppslag idag)

 

Hva tror menigheten på AF skjer med STL/NHY hvis trusselnivået for krig øker ytterligere?

[EngaBhoy]

Sjekk aksjekursene i forkant av Irak-invasjonen. Det hjalp lite for oljeaksjer at worst case scenario (Midt-Østen i brann) kunne gi oljepris på $100 når alle andre aksjer kollapset. Nå er riktignok verdensøkonomien adskillig bedre i dag enn i 2002, men jeg tviler på at det er lurt å sitte med aksjer av noe slag dersom det virkelig blir en krig i Iran (noe jeg personlig tviler på).

[Zoonic]

I dag

 

· Peilegrafer tysk Ifo og norsk AKU

 

Tilbakeblikk

 

· Sterk norsk BNP-vekst, oppjustert historie. Høyere lønnsvekst

 

Fastlands-BNP steg 1,2% i 4.kv i følge SSB, høyere enn ventet. Vi anslo 0,8%, markedskonsensus var bedre; 1,1%. Privat konsum og investeringene, både på land og offshore, bidro friskt til veksten. Historien ble oppjustert med til sammen 0,4 prosentpoeng i 2006, og like mye for 2005. Produksjonsnivået er derfor høyere enn tidligere rapportert, og bekrefter/forklarer det raske fallet i arbeidsledigheten. Årsveksten fra 2005 til 2006 ble 4,6% - høyest siden 1997. Utenom den fallende strømproduksjonen steg Fastlands-BNP med 5%! Lønnsveksten tiltar, det gjør også lønnskostnadene per produsert enhet. Veksten i nominelt BNP er dobbelt så høy som renten. Samlet støtter tallene opp om en ny renteøkning i mars, og en høyere renteprognose

 

· Oppturen modnes, produktivitetsveksten avtar

 

· Norsk økonomi strammer seg til sier SSB, som spår høyere rente.

 

Nå erkjenner også SSB at det strammer seg til i norsk økonomi (vi er fristet til å si "velkommen etter"). Så sent som i september i fjor mente SSB at rentetoppen ville bli 3,5% i Norge. Nå venter byrået at foliorenten stiger til 4,75%. En viktig årsak til helomvendingen fra SSB er at anslaget på veksten og renten blant våre handelspartnere er justert opp for 2007 i tråd med anslagene fra OECD og andre internasjonale prognosemakere. Videre anslår SSB en (oppjustert) lønnsvekst på 5,5% i 2007 på grunn av det stramme arbeidsmarkedet. Med en gjennomsnittlig KPI-vekst på 0,3% i år blir reallønnsveksten i så fall historisk.

 

· Tysk BNP drevet opp av sterk eksport, ingen før-moms-forbruksfest

 

BNP i Tyskland steg 0,9% eller 3,5% annualisert i 4. kv, som først rapporter - og så var mye friskere enn ventet. Sammensetningen var svært spesiell: Nettoeksporten steg kraftig, tilsvarende over 8pp bidrag til veksten i kvartalet og lagrene ble "tømt" (sammen med statistiske avvik), samlet negativt bidrag på 6pp! Tulletall! Bidraget fra privat forbruk var mye mindre enn vi antok, men veksten i investeringene er fortsatt ganske bra. Vi har ikke et lageroverheng å slite med, neppe heller et fremskyndet forbruk, før momsøkningen. Godt nytt, altså

 

· EMU Ordreinngangen sprek, men roes litt?

 

Ordreinngangen til europeisk industri steg 2,8% i desember, ventet opp 0,2%. Det var et kraftig løft i transportordre utenom bil. Eks disse volatile ordrene steg ordreinngangen likevel bra, 0,6% - og vel 12% regnet i årlig rate i 4. kv. Det eneste negative vi finner, er at den underliggende veksten nok er i ferd med å dempes noe - hvilket også barometrene rapporterer. Men den altså langt fra svak! Ordreinngangen av kapitalvarer i G3 samlet falt imidlertid i 4. kv

 

· Fransk industri ikke like ille?

 

INSEEs industribarometer falt fra 0 i januar til -1 i februar for forventet produksjon, men den generelle stemningen steg litt og bedriftene meldte om en bra økning i ordreinngangen, både fra eksportmarkedene og samlet - faktisk best siden 2001. Prisene stiger også raskere. Kanskje det er håp for fransk industri likevel? Aktiviteten har så langt vært mye svakere enn i EMU, herunder Tyskland - og PMI-målingen har falt mye de siste månedene

 

· .. og bedre belgisk barometer

 

· USA Fortsatt noen flere nye ledige enn normalt, trolig været

 

Antallet nye arbeidsledige falt fra 359' til 332' sist uke, ventet ned til 323'. "Normalen" ligger nå rundt 315', men vær og vind driver tallene opp og ned. Vi antar med at den siste oppgangen skyldes tøffere vintervær (slik myndighetene skriver), og ikke tegn på en svekket økonomi

 

 

first/23/02/07

 

____

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First 26/02/07

 

· Fortsatt frisk vekst i sysselsettingen, AKU-ledigheten faller raskt

 

Sysselsettingen steg med 7' personer fra november til desember i følge AKU, litt mer enn vi anslo. Siden desember året før har sysselsettingen steget med 77' personer, eller 3,3%, og vi ser ingen tegn til avmatting. Arbeidsledigheten falt med 2' personer og dermed falt ledigheten til 2,8%, vi ventet 1' færre ledige og uendret rate på 2,9%. Ledigheten har ikke vært lavere på nesten 20 år og arbeidsledigheten det siste året har aldri falt raskere, til tross for rekordhøy arbeidsinnvandring. Ledigheten mot slutten av 2006 var lavere enn Norges Banks anslag på gjennomsnittlig ledighetsnivå for 2007, og banken må revidere prognosene nok en gang i mars. Tallene støtter vår forventning om renteøkning for fjerde møte på rad, til 4%, samt et nytt løft i rentebanen, for tredje inflasjonsrapport på rad.

 

· Tyske Ifo litt ned, fortsatt supersprek

 

Ifo falt fra 107,9 i januar til 107 i februar, ventet ned til 107,5. Flere andre målinger i Europa overrasket på oppsiden de foregående dagene, og de reelle forventningene var nok over 107,5. Men nivået er fortsatt svært høyt, og mye bedre enn i andre land i EMU. Vurderingen av stillingen i dag falt litt mer enn forventningene - men fra et særdeles høyt nivå. Vi får ikke noe signal om svakere vekst i Tyskland.

 

· Fransk forbruk fryktelig friskt

 

Vareforbruket i Frankrike stiger som en kule, nye 1,2% i januar etter en raskt oppgang også de forrige månedene. Det var ventet en oppgang på 0,2%. Årsveksten - målt i volum - er på 7%, som den underliggende veksten de siste månedene. Selv om industrien ikke går så veldig bra, er mye annet på rett vei i Frankrike. Varige varer drar voldsomt.

 

· UK Bra BNP-vekst bekreftet

 

BNP i UK steg 0,8% i 4. kv og var opp 3% år/år. Det er jo ikke som i Norge, men likevel bra. Veksten har vært svært stabil på dette nivået de siste kvartalene, trolig om lag på vekstpotensialet - ettersom arbeidsledigheten har vært om lag uendret. Bidragene til veksten i 4. kv kom særlig fra økt forbruk, resten fra økte investeringer, som over det siste året. Lager og utenriks trakk ned, og vi har ingen indikasjoner på at lagrene er plagsomt store.

 

· Sverige: Bra stemning i husholdningene

 

Forbrukertilliten steg fra 14 i januar til 18 i februar, sesongjustert. Dermed er trenden flat, på et høyt nivå. Ikke noen signaler om at husholdningene er i ferd med å kaste kortene. Hvorfor skulle de? Arbeidsmarkedet bedres svært raskt, lønnsveksten tiltar og renten skal forbli historisk lav i flere år til, i alle fall om vi skal tro Riksbanken.

 

· . og industrien har det bra, men ikke bedre

 

KIs industribarometer falt litt fra januar til februar, fra 6 til 4, like mye som den steg måneden. Det var ventet en oppgang til 7. Trenden det siste året er helt flat - på et meget høyt nivå. Produksjonen har vært sprekere enn barometrene i det siste - og vi får altså ikke noe signal om løft i veksten herfra, heller en marginal avmatting - fra underliggende 8% ned til rundt 5% vekst i produksjon. Ingen nød, altså.

 

 

________________

[Zoonic]

I dag

• USA: Nedjustering av BNP

• Norge: SSBs lønnsindeks for 4.kv og kredittvekst i januar

 

 

Tilbakeblikk

 

• En liten kinaputt, og andre ulykker

Fallet på 9% på et oppblåst kinesisk aksjemarked er ikke et problem for andre enn lånefinansierte kinesiske spekulanter. Aksjemarkedet falt mer for fire uker siden, uten at noen brydde seg. I går bidro svakere ordreinngang i USA, flere rykter om et amerikansk angrep på Iran, Greenspans resesjonsprat, mer fokus på råtne boliglån i USA til at utslagene ble meget store. Dette kan være starten på en nedtur internasjonalt, men utenom ordreinngangen i USA, har vi ikke reelle, nye argumenter.

 

• Durabelig fall i ordreinngangen av varige varer. Kutter bedriftene investeringene – i tillegg til lagrene?

En ulykke kommer sjelden alene. Ordreinngangen av varige varer i USA falt som en stein i januar. Samlet ordreinngang falt 7,8%, ventet ned 2,5% og et fall i ordreinngangen for sivile fly forklarer godt over halvparten. Men selv om vi holder de volatile fly- og forsvarsordrene utenom, falt ordreinngangen likevel 3,4% - det største fallet på 1½ år, ventet om lag uendret. Selv om denne ”core” steg 2,5% i desember, er trenden de siste månedene svakt ned. Investeringsvarer falt kraftig og signaliserer fall i bedriftenes investeringer også i 1. kv. Det vil i så fall være viktig for vurderingen av sykelen i USA. Ordrereservene stiger imidlertid fortsatt.

 

• USA Consumer confidence steg videre, høyeste nivå på over fem år

Konsumenttilliten fra Conference Board steg fra 110,2 i januar til 112,5 i februar, ventet ned til 108,8. Det er tredje måned på rad med oppgang, og nivået er det høyeste siden 2001 og litt over det historisk snittet. Også andre målinger peker svakt opp og vi får dermed ikke noe signal om svakere konsumvekst. Husholdningene mener det har blitt lettere å få jobb og de er litt mindre skeptiske til å kjøpe bolig.

 

• Salget av brukte boliger opp, men prisene ned. Og fortsatt mange for salg, og mange står nå tomme

Omsetningen av brukte boliger steg fra 6.270’ i desember til 6.460’ i januar, ventet opp fra tidligere rapporterte 6.220 til 6.240. Salget steg dermed nesten slik antallet avtalte handler i desember indikerte – og det er nesten tilbake til nivået i juni i fjor. Det signaliserer stabilisering på boligmarkedet. Prisene falt imidlertid litt i januar og de er 3% lavere enn på samme måned i fjor og det blir ikke færre brukte boliger for salg. Videre blir det stadig flere eierboliger som står ubebodd. Når vi ser at subprime-markedet sliter tungt, er definitivt ikke faren over.

 

• Japan: Industriproduksjonen ned, PMI sklir ned - men ingen bråbrems

Industriproduksjonen i Japan falt 1,5% i januar, litt mindre enn ventet (1,8%) etter svake meldinger fra bedriftene for en måned siden. Årsveksten ble 4,3%, ventet 3,7%. Så venter bedriftene nå en videre nedgang i produksjonen på 1,8% i februar, langt svakere enn bedriftene så for seg for en måned siden. Men deretter ventes produksjonen å stige 2,4% i mars. Går forventningene inn, blir det en nedgang på ca 1% i 1.kv, etter en oppgang på 2,6% i 4. kv. Lagrene falt litt i januar etter å ha steget ganske mye i 4.kv i fjor . PMI for industrien falt fra 53,4 i januar til 53 i februar, og mistet oppgangen fra måneden før. Trenden er sakte ned, nivået er ikke farlig lavt

 

• Japan: Detaljhandelen fortsatt svak

Detaljomsetningen falt 0,8% år/år i januar, ventet opp 0,1%. Omsetningen var ned år/år også de foregående to månedene. Omsetningsnivået i desember og januar har vært høyere enn de foregående månedene, men de fire siste årene har det vært en liten vipp opp rundt årsskiftet – som ikke har blitt sesongjustert bort ennå. Forbruket drar ikke japansk økonomi.

 

• EMU M3-veksten forblir høy, men utlånsveksten dempes

Veksten i pengemengden i EMU var uendret på 9,8% i januar. Det var ventet en nedgang til 9,4%. Dette er høyeste veksten på nesten 17 år med god margin, og ECB er helt klar på at den lave renten har bidratt til dette. Hadde det ikke vært for at veksten i privat kreditt (særlig boliglånene) og veksten i mer likvide pengeaggregater avtar, ville dette være grunn nok for å vente videre renteoppgang etter den som ganske sikkert kommer neste uke.

 

• Tysk prisvekst lavere enn ventet i februar

 

 

first/28/02/07

 

_______

[RoRu]

De siste tallene fra USA levner ingen tvil lenger:

 

Boligkrakket er et faktum, og ifølge Home Depot er det ingenting som tyder på at trenden vil snu i løpet av 2007, snarere tvert imot.

 

Når vil dette slå inn i økonomien?

[Zoonic]

I dag

• Peilegrafer NAV ledighet

• Norsk detaljhandel

• ISM/PMI

 

 

Tilbakeblikk

 

• Kredittveksten lavere enn ventet, ikke lav. Biter renten på husholdningene?

Kredittveksten (K2) falt fra 14,6% i desember til 14,5% i januar. Vi ventet en oppgang til 14,8%, konsensus var 14,7%. Gjelden steg 22 mrd m/m, vi ventet 26 mrd. Det var husholdningene som lånte mindre enn vi ventet. De økte gjelden med 10 mrd, for 2. måned på rad, og årsveksten falt fra 12,4% til 12,1%, vi ventet 12,6%. Ser vi tegn på at renteøkningen virker? Vel, to måneder er ikke lang tid, men det er jo mulig – gjelden har jo steget svært mye de siste årene! Bedriftene økte også gjelden med ca 10 mrd og årsveksten steg marginalt til 21%, om lag som vi ventet. Selv om gjeldsveksten trolig har toppet ut, er den fortsatt svært høy – og gjeldsgraden øker videre.

 

• Kredittilsynet advarer, igjen

• Høyeste pengemengdevekst på 20 år

• Lønnsveksten tiltar, men tar ikke av

Lønningene i tjenestesektoren steg mindre enn i ventet i 4.v kv, de steg 4,9%, vi ventet 5,1%. Veksten i 3. kv ble jekket ned fra 5,7% til 5,0%. Men lønningene i industrien steg mer enn vi antok; årsveksten ble 4,6%, vi ventet 4,2%. Samlet ble veksten noe høyere enn vi ventet på 4,9%, ned fra 5% i 3.kv (nedjustert fra tidligere rapporterte 5,4%). Disse tallene, sammen med nasjonalregnskapet og TBUs vurderinger, viser at lønnsveksten er på vei opp, og lønnsveksten blir over 5% i år, selv om lønnsoppgjøret blir forholdsvis moderat.

 

• Høyere forventninger til pris- og lønnsveksten i Norge

Forventet prisvekst blant økonomiske eksperter, bedriftene og arbeidslivsorganisasjonene om 2 – 5 år steg videre i 1.kv, mens husholdningene venter litt lavere inflasjon, men fortsatt skyhøyt over inflasjonsmålet. Forventet lønnsvekst for i år tar seg videre opp, særlig blant organisasjonene. Bedriftene sier de skal øke prisene raskere enn for ett år siden. Flere bedrifter sier de skal ansette flere folk, noe som umulig kan bli lett. De langsiktige inflasjonsforventingene er i snitt i tråd med inflasjonsmålet. Rapporten indikerer at Norges Bank trygt kan heve renten videre.

 

• USA BNP kraftig nedjustert, men mer på lagertrimming enn vi ventet

BNP i USA steg 2,2% i 4.kv, nedjustert fra først rapporterte 3,5%. Det var opprinnelig ventet en vekst på 3%, nå en nedjustering til 2,3%. Lager bidro til halvparten av nedgangen i veksten. Det er godt nytt, selv om mye tyder på at lagertilpasningen forsetter inn i 1. kv. Et stort vekstbidrag fra utenriks ble barbert, men mye mindre enn vi antok. Nedgangen i veksten vil ganske sikkert kutte produktiviteten og løfte kostnadsveksten i 4. kv – og det presser lønnsomheten i bedriftene. Prisdeflatorene for samlet produksjon i 4. kv ble marginalt oppjustert, men prisveksten på privat forbruk ble nedjustert – og core var under Feds ”tak” på 2% i 4. kv

 

• USA Chicago PMI melder ikke høyere vekst

PMI fra Chicago, en ”lokal ISM”, falt fra 48,8 til 47,9, det laveste nivået siden høsten 2002. Det var ventet en oppgang til 50, men etter at ordreinngangen ”knakk” i januar, var nok de reelle forventningene dempet. CPMI – som ISM – signaliserer nå en nedgang i industrien og en vekst under trend for amerikansk økonomi samlet.

 

• USA Salget av nye boliger rett ned, etter hopp

Salget av nye boliger falt fra 1.123’ i desember til 973’ i januar, ventet ned til 1.085’. Fallet var uvanlig stort og nivået det laveste på over fire år, men salget var høyt i desember og snittet av de to siste månedene er noe høyere enn de foregående. Vi kan derfor fortsatt si at nyboligsalget er stabilisert, som bruktboligsalget. Prisene falt litt i januar og de er 2% lavere enn for ett år siden; bruktprisene er ned 3%. Boligmarkedet kan være gjennom det verste, men vi er ikke sikre. Antallet boliger for salg har falt noe, men er fortsatt uvanlig høyt, som for brukte boliger.

 

• EMU Lavere prisvekst, men core opp (inkl. moms)

Prisstigningen i EMU falt fra 1,9% i desember til 1,8% i januar, først rapportert uendret. Eks. energi og mat tiltok prisveksten fra 1,5% til 1,7%, ventet opp til 1,8% (ikke tidligere rapp). Hoppet skyldes ikke effektene av momsøkningen i Tyskland; det var et prisfall på 0,2% i januar i fjor som løftet årsveksten, core var uendret m/m (sesongjustert) i januar!

 

• Ledigheten i EMU, Tyskland faller videre, fransk stabil

Arbeidsledigheten i EMU falt fra 7,5% i desember til 7,4% i januar, ventet uendret. Dermed har ledigheten falt 1,5 pp fra toppen i 2004 og den har ikke vært lavere siden begynnelsen på 90-tallet! Sysselsettingen stiger friskt og ledigheten faller, selv om andelen som melder seg til innsats (yrkesfrekvensen) også stiger bra! Tyskland melder om videre fall i ledigheten i februar, mens fransk ledighet var uendret i januar. Vi ser ingen tegn på økt lønnsvekst og ECB trenger ikke være aggressiv, synes vi.

 

• EMU Høyere konsumenttillit i februar

Stemningen blant industribedriftene var uendret på 5 i februar, ventet ned til 4. Industritilliten i følge EUs måling er like høy som under høykonjunkturen i 2000. Konsumenttilliten tok et nytt steg opp, fra -7 til -5, ventet opp til -6, og tilliten nærmer seg nivåene fra 2000 med stormskritt. Det indikerer høyere konsumvekst. Servicesektoren ligger kun så vidt over historisk snitt, men holdt stand i februar.

 

• Sverige Detaljhandelen litt ned, men sprek

 

 

first/01/03/07

 

_______

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First 02.03.07

 

· Global PMI for industrien godt opp i februar

 

Etter et jevnt fall i den globale PMI-målingen for industrien det siste halve året, steg målingen i februar, fra . Nivået i februar er litt over snittet og signaliserer ganske bra vekst i den globale industriproduksjonen. ISM i USA trakk mest opp.

 

· USA ISM kom seg igjen i februar, industrien fikk flere ordre

 

ISM (amerikansk PMI) steg fra 49,3 i januar til 52,3 i februar, ventet opp til 50, men de reelle forventingene var ganske sikkert jekket ned etter at Chicago PMI falt ned til 47,9 på onsdag. Alle detaljene utenom leveringstidene steg, og vurderingen av ordresituasjonen og produksjonen som steg mest. Nivået på ISM er det beste siden september i fjor og signaliserer ikke lavere vekst enn vi observerer nå. Barometeret gir heller ikke signal om rentekutt med det første. Løftet kom i grevens tid.

 

· EMU PMI ørlite opp, bra nivå

 

PMI for industrien i EMU steg 0,1 poeng til 55,6 i februar, ventet opp til 55,8. Oppgangen var marginal i forhold til fallet i januar (fra 56,5) og trendet det siste halvåret er ned. Likevel er nivået bra og konsistent med en vekst i industriproduksjonen på rundt 5%, slik vi nå observerer. Tyskerne er ikke like overlegne lenger, men italienere og spanjoler løfter blikket.

 

· Svensk PMI opp, britisk enda mer, endelig

 

· USA Bra vekst i forbruk og inntekter

 

Privat forbruk steg vel 0,3% regnet i volum i januar, om lag som ventet. De siste månedene under ett har forbruket steget med en rate på rundt 5%. Det er selvsagt meget bra. Inntektene (etter skatt og overføringer) steg reelt med 0,5% og spareraten steg marginalt med 0,2% til -1,2%, akkurat der den først var rapportert i desember.

 

· USA Bilsalget holdt seg greit oppe i februar

 

Bilsalget falt helt marginalt fra januar til februar, fra knapt 16,7 mill (årlig rate) til vel 16,6 mill, ventet ned til 16,2 mill. De tre siste månedene har salget dermed ligget på et greit nivå, 0,2 mill over nivået det siste året. Økt bilsalg vil bidra til å holde privat forbruk godt oppe i 1. kv.

 

· USA Fall i byggeaktiviteten i januar

 

Investeringene i bygg og anlegg falt 0,8% i januar, etter en oppgang på 0,6% desember. Det var ventet et fall på 0,5%. Været har nok påvirket svingen mellom de to månedene. Trenden er ned. Bolig faller raskt, men marginalt saktere enn før. Det er nok mer urovekkende bedriftenes investeringer ikke stiger så mange prosentene, selv regnet i verdi. Uansett kan verken bedrifter eller offentlig sektor kompensere for det kraftige fallet i boliginvesteringene.

 

· USA Sprik om boligprisene

 

Det er ikke enkelt å måle prisene på brukte boliger. I USA finnes det flere indekser. De "offisielle" prisindeksen viser at prisene fortsatt stiger, om ikke så raskt som før. Andre viser at prisene faller.

 

· USA Fortsatt noen flere nye ledige enn normalt - og flere blir gående ledige

 

Antallet nye arbeidsledige steg fra 331' til 338' sist uke, ventet opp til 323'. Det er noe høyere enn snittet for 2006. Beholdningen som går på trygd steg også litt. Vi er usikre på at dette reflekterer et litt mindre stramt arbeidsmarked, eller om det bare skyldes et tøffere vintervær.

 

· Norge Meget bra januarsalg i år. Detaljomsetningen stiger fortsatt raskt

 

Den underliggende veksten i detaljhandelen løftet seg kraftig i løpet av fjoråret, og den nye spreke trenden fortsatte i årets første måned. Handelen steg 1,1% i januar, vi anslo 0,2% og konsensus var 0,6%. Samlet vareforbruk steg hele 2,7% i januar, men det skyldes hovedsakelig et løft i bilsalget som er påvirket av avgiftsendringene. Og et løft i strømforbruket da vinterværet ble mer normalt. Uten energi, mat og kjøretøy steg vareforbruket 0,2%. Årsvekstratene er høye og bekrefter god vekst i norsk økonomi.

 

· Virkelighetssjekk: Hvorfor betales det inn så mye moms?

 

· Norge Boligprisene tikker videre opp, ganske raskt

 

Boligprisene steg 0,9% i februar, 0,2pp mer enn vi ventet. Årsveksten falt dermed fra 19,5% til 18,6%, vi ventet 18,4. For en gangs skyld følger prisene Norges Banks anslag. Vi er ganske sikre på at årsveksten vil dempes mye de neste månedene; i fjor på denne tiden steg prisene 1,5 - 2% pr måned i flere måneder - og vi venter fortsatt at prisene flater ut rundt sommeren, etter noen renteøkninger til fra Norges Bank. Årsveksten i år blir likevel tosifret.

 

· Arbeidsledigheten i Norge faller videre, men ikke like raskt. Bunnen snart nådd?

 

Den samlede arbeidsledigheten falt med nye 800 personer i februar (sesongjustert, inkludert tiltakene), omtrent som vi ventet. Ledighetsraten var uendret på 2,5%. Uten tilakene var ledigheten 2,1%, samme om i januar (alt sesongjustert). Ledigheten er den laveste på 19 år. Antallet ledige jobber som er utlyst falt litt i februar, men antallet er fortsatt høyt.

 

· Norge Oljeinvesteringene videre opp, men tar ikke av

 

Oljeselskapene oppjusterte anslaget for investeringene i 2007 fra novemberanslaget på 100,6 mrd til 104,6 i februar, vi ventet 105. Investeringene i 2006 ble litt nedjustert fra novembertellingen, men det er ikke uvanlig. 2007-anslaget innebærer en vekst på 10 - 13% nominelt. Prisveksten var på 3,6% for slike investeringer i fjor, vi antar at den blir klart høyere i år. Leteboringen er antatt å bli nesten fordoblet til 23 mrd (ny rekord selvsagt), og legger vi produksjonsboring på felt i drift og nye felt, er borekostnadene på 57 mrd, godt over halvparten av de samlede oljeinvesteringene.

 

· Svensk BNP bra opp, men ikke mer enn ventet

 

BNP steg 1,2% i 4. kv (4,8% annualisert), som ventet, men ettersom veksten i 3. kv ble nedjustert, ble årsveksten "bare" 4,7%, ventet 5 blank. Basert på en sterk aktivitetsindikator mente vi usikkerheten lå på oppsiden, men en kraftig økning i importen dro ned veksten. Bedriftenes investeringer bidro mest på oppsiden, men også privat forbruk. Lager bidro med 1pp (annualisert).

 

· Japan: Prisveksten stoppe opp, core faller videre, men bare år/år

 

Samlet prisvekst falt til 0 i januar, som ventet, som prisveksten eks. fersk mat. Tar vi bort all mat og energi er prisfallet år/år på 0,2%, litt mindre enn i desember, 0,3%. Prisveksten gir ikke Bank of Japan noe argument for å heve renten raskt.

 

· Japan: Lav ledighet, men litt svakere sysselsetting

 

Arbeidsledigheten var 4% i januar, 0,1 pp lavere enn ventet. Desember ble nedjustert en tidel til 4 blank. Sysselsettingen hakker noe fra måned til måned, den hakket ned i både desember og januar og en liten oppgang i fjor høst ble fullt ut reversert.

 

· Japan Lønnsveksten borte

 

Lønnsveksten var lav i januar, lønningene falt trolig noe m/m. Årsveksten ble -1,4%. Glatter vi årsveksten, har den brukket ned mot 0-streken - på tross av økt sysselsettingsfrekvens og fallende ledighet. Legger vi sammen manglende vekst i lønningene og en svak vekst i sysselsettingen, blir ikke veksten i samlede lønnsinntektene god. Den er negativ - ikke så oppløftende for forbruket

 

 

________

[Zoonic]

I dag

 

· PMI/ISM for tjenestsektoren

 

Tilbakeblikk

 

· USA Bensinprisen opp og stemningen ned?

 

University of Michigans consumer sentiment falt fra 93,3 i første del av februar (og 96,9 i januar) til 91,3 for måneden under ett, ventet opp til 93,5 - 93,8. Vi tror jammen vi ser en effekt av økt bensinpris, som vanlig. Andre målinger, som ikke er så nøye med pumpeprisene, har ikke fanget opp et negativt stemningsskift. Samlet peker målingene mot fortsatt grei forbruksvekst

 

· Norsk industri vil rekordinvestere. Og kraftverkene og .?

 

Industrien jekket opp sine investeringsplaner mye mer enn vi ventet fra november til februar. Vi ventet en oppjustering fra 20 mrd til 22,5 - bedriftene sa 24,5. En sikt økning har vi aldri sett før, regner i mrd, og i % kun en gang i 10-året. Bedriftenes anslag for investeringene i år ligger 36% over tilsvarende anslag for i fjor, vi ventet 12%! Sånn har vi aldri bommet før, og vi må oppjustere vårt vekstanslag for investeringene kraftig, men vi tror det holder med en verdivekst på 20%, volumvekst på 15% når året er omme, men med usikkerheten på oppsiden. Oljeraffinering og kjemisk drar mest sammen med metaller. Kraftforsyning vil også øke investeringene nesten 30% også i år, til nær 14 mrd! Og viktigere: Hvorfor skulle ikke andre sektorer ønske å øke investeringene, de også?

 

· Norsk industri-PMI, opp bra nivå

 

Fokus' PMI for industrien steg fra 55,2 i januar til 59,5 i februar, vi ventet 57,5. Vi gjetter den sesongkorrigerte oppgangen var fra 59 til 60. Dermed ligger norsk PMI helt i toppskiktet, svenskene er blant de få som er over

 

· Tysk detaljhandel forsvant etter momsøkningen? Men som vi burde ha ventet?

 

Vareforbruket falt med 9,7% fra desember til januar og detaljhandelen (eks bil) med 5,1%, den siste ventet ned 1,5%. Så slo momsen skikkelig ut, likevel. Men ikke se helt svart på det: Forbruk og handel steg hhv. 3,8% og 2,6%. Snittet av de to siste månedene er dermed ikke så langt under snittet av de foregående, god innfor de normale sviningene. Det er for tidlig å male fanden på veggen

 

· EMU PPI ingen (stor) trussel

 

Prisveksten på produsentleddet i EMU faller raskt, fra 6% for noen måneder siden til 2,9% i januar, ventet 3,1%. Nå skyldes det fallet i energiprisene, men prisveksten for ferdigvarer er ikke farlig høy.

 

 

first/05/03/07

 

---------------------------------------

[Zoonic]

Denne uke: ECB hever renten, men hva sier den? Sysselsetting i USA. KPI i Norge

 

USA

· Sysselsettingen anslås å ha steget med 100' i februar, omtrent som i januar. Ledigheten ventes uendret på 4,6% - litt høyere enn bunnen på 4,4%, men fortsatt lav.

 

· Nedjusteringen av BNP-veksten i 4.kv vil ganske sikkert kutte produktiviteten og løfte kostnadsveksten. Det presser inflasjonen, og lønnsomheten i bedriftene

 

· Hovedindeksen i ISM-målingen for næringene utenom industrien ventes litt ned fra et ganske høyt nivå. Trenden for gjennomsnittet av delindeksene - en bedre indikator for veksten - er lavere og peker ned

 

· Ny rapport fra Feds regionale nettverk (Beige book) vil trolig bekrefte avmattingen i BNP for 4.kv, uten å finne mange tegn til raskere vekst. Det er likevel ikke nok til å kutte renten om to uker

EMU

· ECB hever ganske sikkert renten denne uken, men hva sier den om renteutsiktene fremover? Er pengepolitikken fortsatt ekspansiv? Vi tror ikke ECB har bestemt seg for at 3,75% blir rentetoppen og vil trolig kommunisere oppsiderisiko for renten. Om det blir heving, og eventuelt når, avhenger av data

 

· Detaljhandelen i EMU samlet ventes å ha falt litt i januar, men de reelle forventningene er nok nedjustert etter at Tyskland meldte om et fall på 5%

 

· Tjeneste-PMI ventes litt ned i februar etter frisk oppgang i januar. Nivået er nokså høyt

 

· Industriproduksjon i Tyskland ventes litt opp i januar etter litt småslakk månedsvekst i det siste. Årsveksten er imidlertid høy etter frisk oppgang mesteparten av fjoråret. Barometrene er på høye nivåer

 

Andre land

· Rentemøte i UK, New Zealand, Canada og Sør Korea - styringsrentene ventes å forbli uendret

 

· Industriproduksjon i Sverige ventes marginalt ned i januar etter et krafthopp forrige måned. Barometrene er på svært høye nivåer

 

Norge

· Vi og markedet venter en uendret inflasjon målt ved KPI-JAE på 1,0% i februar. KPI blir lav pga fall i strømprisene

 

· Vi anslår uendret industriproduksjon i januar etter sprek vekst i 4.kv. Optimismen er høy i bedriftene

 

 

first/05/03/07

 

 

__________-

[RoRu]

http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/artic...l=article_title

[Zoonic]

Fra USA igår:

 

US Paulson: Global Econ "As Strong As I've Ever Seen"

 

TOKYO -(Dow Jones)- U.S. Treasury Secretary Henry Paulson Tuesday said the

world economy is very strong amid substantial growth in Japan, China, the U.S.

and developing countries around the world.

 

"The global economy is more than sound: it's as strong as I've seen in my

business lifetime."

 

Paulson, who is meeting with Japanese officials on the first day of a

four-day visit to Asia, downplayed the long-term impact of the global stock

market decline.

 

"Markets very seldom move in a straight line," Paulson said to reporters

after a meeting at the Tokyo Stock Exchange. "You are always going to have

volatility."

 

Paulson told reporters the U.S. economy is strong, supported by low

inflation, growing employment, and higher wages. He noted that U.S. home sales

and prices have slowed over the past year.

 

"There's been a significant housing correction in the U.S.," he said. "Many

economists in the U.S. believe (the housing market) is close to bottoming -

maybe it has."

 

The softer housing market has led to deteriorating credit conditions for some

mortgage lenders, but Paulson said the U.S. financial system is "very healthy."

Most financial institutions won't see much impact from these credit problems,

he said.

 

"Some of the credit issues are there, but they are largely contained," he

said.

 

Turning to Japan, Paulson said sustaining the country's economic recovery

will depend on consumption. Paulson credited Japan's brighter economic outlook

with previously enacted economic reform that has promoted competition.

 

He said further reforms to financial services in Japan could underpin

consumption. More competition in the financial services industry would provide

savers with more investment options than low-yielding deposits, Paulson said.

This would increase resources for retirement and allow Japanese consumers to

spend more, he said.

 

Paulson said capital market development and financial services reforms would

also benefit China.

 

"Their capital markets are underdeveloped relative to their economy," he

said.

 

Paulson said China's integration into the global economy would benefit China

and its trading partners.

 

"As China moves ahead, there will be less risk for the world economy and

benefits for Japan and the whole world," he said.

 

 

-By Elizabeth Price, Dow Jones Newswires; 81-90-6797-5732;

Elizabeth.Price@dowjones.com

 

-Edited by Shawn Schroter

 

 

(END) Dow Jones Newswires

 

03-06-07 0059ET

 

Copyright © 2007 Dow Jones & Company, Inc.

 

 

 

___________________

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First 07.03.07

 

· USA Lav produktivitetsvekst, høy kostnadsvekst. Virkelig.

 

Som ventet førte nedjusteringen av BNP-veksten til en tilsvarende nedgang i produktivitetsveksten. Den ble jekket ned fra 3% til 1,6% ventet ned til 1,7%. Dermed har veksten i produktiviteten vært lav i tre kvartaler på rad, i snitt 0,8% - regnet i årlig rate! Kostnadsveksten var mye høyere enn ventet i 4. kv, men det skyldes i stor grad en omfordeling av lønnskostnadene fra 3. til 4. kv. Men kostnadsveksten var høy og er nå enda høyere: Lønnskostnad pr. produserte enhet var 3,4% høyere enn for ett år siden, før meldt til 2,9%.

 

· USA Svak ordreinngang til industrien i januar, lagertrimming

 

Den samlede ordreinngangen falt 5,6% i januar, ventet ned 4,3%. Ordreinngangen av varige varer ble nedjustert fra -7,8% til -8,7%. Holder vi fly og forsvar utenom var det et fall på 4,2%, mot 3,4% som først ble rapportert. Ordreinngangen av ikke-varige falt også i januar, tilbake til samme nivå som i 4.kv. Lagrene trimmes.

 

· USA Færre avtalte boligsalg, men ikke få

 

· EMU Bra BNP-miks i 4. kv

 

BNP i EMU steg 0,9% - 3,6% annualisert - i 4. kv, som først rapportert. Både privat forbruk, bedriftenes investeringer og enda mer økt nettoeksport bidro til løftet i produksjonen. Veksten i investeringene er svakt tiltakende, som for forbruksveksten. Utenriks har bidratt til 1pp av veksten over det siste året, som kom opp i 3,3%.

 

· Tysk knekk ga svak EMU-handel

 

Detaljhandelen falt mer enn ventet i januar, som vi antok. Salget falt 1%, ikke 0,4%. Årsveksten var -0,1%, ventet +1,6%. Ikke bra. Men ettersom mye åpenbart skyldes raset i detaljhandelen i Tyskland etter momsøkningen - et fall som slett ikke trenger å være starten på en langvarig handlestreik, avskriver vi ikke privat forbruk i EMU. Stemningen er bra, arbeidsmarkedet kommer seg - og en vakker dag kommer kanskje lønnsveksten opp?

 

· Bank of Canada holdt renten uendret på 4,25%

 

· Reserve Bank of Australia holdt renten uendret på 6,25%

 

 

 

__________________

[Zoonic]

I dag

 

· ECB hever, men hva sier den?

 

Tilbakeblikk

 

· USA Feds Beige book bekrefter avmatting, men ser ingen bråstopp

 

Feds "regionale nettverk", distriktsbankene, bekrefter avmattingen i amerikansk økonomi. De 12 bankene melder om svak til moderat vekst og flertallet om svakere vekst i siste del av februar enn ved forrige rapportering, seks uker tidligere. Bare en bank meldte om litt raskere vekst. Det er denne avmattingen Fed trenger om presset på ressursene over tid skal dempes, men det er ennå ikke tegn på svakere pris- eller lønnspress. Beige book ga - som alle ventet - ikke noe signal om renteendring fra Fed om to uker. Men en noe mykere formuleringer er mulig, men det har jo markedet allerede priset inn - og mer enn det.

 

· USA Etterspørsel etter boliglån uendret, moderat nivå. Entreprenørene usikre

 

· Norsk industriproduksjon litt ned, fortsatt svært sprek

 

Industriproduksjonen falt 0,9% i januar, vi og markedet ventet om lag uendret. Nedgangen er overhodet ikke signifikant og oppovertrenden er definitivt intakt.

 

· Tysk ordreinngang definitivt daffere

 

Ordreinngangen til tysk industri falt 1% i januar, ventet ned 0,2%. Eksportordrene falt 1,9% og bidro mest. Ser vi de siste månedene under ett, har ordreinngangen flatet ut, både fra eksportmarkedet og hjemmefra. Kapitalvarer og nå også innsatsvarer sliter, forbruksvarer klarer seg bedre. Hadde ikke bedriftene fortsatt vært svært positive mht ordreinngangen (til Ifo), ville vi ha vært ganske bekymret. Men litt bekymret, det er vi.

 

· Up down under

 

 

first/08/03/07

 

 

________

[RoRu]

Hvordan mobilisere mer militært personell mot en potensiell fiende nær fiendens grense?

 

Jo, enten ved å ha nabolandet som alliert, eller allerede ha invadert nabolandet. Hva er vel bedre dekke for en fremrykkings-taktikk uten å vekke for stor oppmerksomhet enn å skylde på noe annet, sånn f.eks at man har problemer i landet man allerede har invadert/okkupert og at man trenger flere styrker?

 

USA sender nå 30 000 nye soldater til Irak. De har "bare" 140 000 der fra før... Hva kan 30 000 nye klare som 140 000 ikke klarer fra før?

 

Er disse 30 000 nye en forberedelse/buffer til aksjon mot Iran, for å supplere de 2 hangarskipene med 50-60 kampfly ombord som ligger i bukta rett utenfor?

 

Ikke vet jeg, men jeg liker ikke tanken....

 

 

Det blir kanskje litt "hysterisk tenkning" dette, men jeg er litt urolig for hva Bush kan finne på. Han er rimelig krigs-kåt og går ikke av veien for å klemme til om han finner det "nødvendig"... Enda et oljerikt land som kan inntas under påskudd av noe annet....

[Zoonic]

I dag

• KPI-JAE: Uendret inflasjon i februar?

• USA Arbeidsmarkedet i februar

 

 

Tilbakeblikk

 

• Husholdningene bruker mye mer enn de tjener, nettofinans på -8% av inntekt!

Vi vet ikke helt hva vi skal tro, men opptellingen av husholdningens fordringer og gjeld viser at husholdningene brukte 8% mer enn de tjente i både 2. og 3. kv. i fjor. Deres netto finansinvesteringer har ikke vært lavere siden 1986 – 1987, før sparingen brått brakk opp (fra 12%) og norsk økonomi brakk ned. Nasjonalregnskapet kommer frem til samme resultat. Forresten er mye annen statistikk fra Norge slik den var for 20 år siden. Tilfeldig? Neppe. Lavere utbytte enn normalt fra bedriftene forklarer noe, men ikke alt.

 

• ECB hevet renten til 3,75%, inn i nøytralt territorium. Snart ferdig, men ikke ennå

Den europeiske sentralbanken hevet renten fra 3,5% til 3,75% i går, som ventet. I følge Trichet kan dette rentenivået ansees som ”moderat”, i motsetning til lavt, men pengepolitikken ansees forstsatt å være på den ekspansive siden. Det er derfor sannsynlig med ytterligere tilstramming(er). Bankens oppjustering av vekstanslagene for 2007 og 2008, samt inflasjonsanslaget for 2008, er også et signal om at banken har 4-tallet i sikte for renten.

 

• UK uendret rente på 5,25%

• Tysk industriproduksjon rett opp, beste årsvekst på over 20 år

Vareproduksjonen i tysk industri steg 2,2% i januar. Det var langt mer enn ventet og trolig enda mer enn fryktet etter overraskende svak ordreinngang i januar. Ikke nok med det, produksjonen måneden før ble oppjustert fra et fall på 0,7% til en vekst på 0,2%. Dermed spratt årsveksten opp til 8,9%. Høyere har den ikke vært på over 20 år. Dette stemmer godt overens med meldingene fra industribarometrene.

 

• Svensk industri ned i januar, men ganske sikkert ikke ut!

Industriproduksjonen falt 2,3% fra desember til januar, ventet ned 0,3%. Årsveksten falt til 10% til 4%, ventet ned til 7%. Det er imidlertid ingen svakhet på ordresiden og barometrene for industrien er glimrende. Dessuten har veksten i industrien de siste månedene vært formidabel og den underliggende veksten er fortsatt sprek – rundt 7%. Vi avskriver ikke svensk industri.

 

• Svensk aktivitetsvekst halvert?? Uvanlig revisjon av nøkkelstatistikk

SCBs aktivitetsindeks, som drar sammen korttidsstatistikk for industriproduksjon, detaljhandel, utenrikshandel og arbeidsmarked signaliserer nå en klart svakere vekst enn tidligere rapportert. Indeksen meldte om over 7% vekst med de tallene som ble rapportert for en måned siden – og veksten hadde vært over 5% lenge. Nå sitter vi igjen med under 3,5%.

 

• USA Fortsatt litt flere nye ledige enn før

• Japan: Ordreoppgangen opp, men er fortsatt lav

Ordreinngangen til industrien i Japan (privat, eks volatile elementer) steg 3,9% januar, ventet opp 1,3%. Dermed er igjen ordreinngangen høyere enn for ett år siden, og selv om ordreinngangen har steget tre av de siste fire månedene er nivået fortsatt lavt. Skal vi tegne en passe trend, er det trolig flat.

 

 

first/09/03/07

 

______

[Zoonic]

Tilbakeblikk fra First 12.03.07

 

• USA Arbeidsmarkedet var ikke svakt, det var aksjemarkedet, det! Men ikke alt er bra

Sysselsettingen steg med 97’ i februar, akkurat som ventet, historien ble oppjustert og arbeidsledigheten falt en tidel til 4,5%, ventet uendret – rett nok fordi færre meldte seg til innsats. Lønningene steg nok en gang mer enn ventet. Bare et fall i arbeidstiden var på den svake siden. Rapporten bekrefter barometrene; det går passe bra og bedriftene er ikke engstelige for å ansette. Rentene steg naturlig nok mye, sammen med aksjemarkedet.

 

• USA Handelsbalansen litt mindre ubalansert, særlig uten olje

Underskuddet på handelsbalansen falt fra USD 61,4 mrd i desember til 59,1 mrd i januar, ventet ned til 60,0 – selv om oljeimporten steg. Underskuddet eks. olje har ikke vært mindre siden 2004. Det går ikke raskt, med det går faktisk rett vei. Svakere vekst i innenlandsk etterspørsel bidrar mest, men dollarfallet og sprek vekst i resten av verden hjelper også. Utenriks ga et uvurderlig bidrag til veksten i 4. kv (1,5pp av en vekst på 2,2!) og det kan bli skikkelige bidrag også i 1. kv! Just in time (men mye skyldes en motgående lagerendring).

 

• USA Engroslagrene opp

• KPI litt høyere enn ventet, ikke høy

Prisveksten målt ved KPI-JAE steg fra 1% i januar til 1,1% i februar, ventet uendret eller ned til 0,9%. Prisene steg 0,6% m/m, tilsvarende en sesongjustert vekst på ca 0,3%. Det uventede prisfallet i januar (0,5% sesongjustert) ble dermed kun delvis reversert. Matmomsen ble nok tatt inn gradvis, og det uforståelige fallet i prisene på restauranttjenester i januar ble reversert i februar, enda mer enn vi ventet. Innenlandsk prisvekst steg til 2%. Utfallet påvirker garantert ikke Norges Banks vurderinger, men markedsaktørenes angst for at prisveksten skulle forbli evig lav, ble dempet og renten steg litt, sammen med kronen.

 

• Enda raskere vekst i norske byggekostnader

• Svensk ledighet faller raskt, kan sikkert falle mer

Arbeidsledigheten ved AMS i Sverige falt fra 4,6% i januar til 4,3% i februar, ventet ned til 4,4%. Det innebærer en nedgang i den sesongjusterte ledigheten til 4,2%. Den registerte ledigheten har likevel flatet ut, om vi ser de siste månedene under ett. Men et ras i antallet personer på arbeidsmarkedstiltak viser at arbeidsmarkedet bedres raskt, slik AKU-målingen av ledighet og sysselsetting samt antallet nye ledige stillinger viser.

 

• Britisk industri flater ut selv om barometrene peker opp

Mens barometrene for britisk industri har skutt i været de siste månedene, særlig i februar – er det ennå ikke tegn til liv i den faktiske produksjonen. En forsiktig oppgang frem til ettersommeren 2006 har flatet ut – som i USA. Produksjonen falt 0,1% i januar, ventet opp 0,2% og årsveksten falt under 2% igjen, ventet 2,4%.

 

• Fransk industri kommer ingen vei

Fransk industriproduksjon ligger flat – og den ble ikke bedre i januar. Vareproduksjonen falt 0,5%, ventet uendret. Barometrene gir ikke håp om noen kraftig bedring, men de signaliserer heller ikke noe tilbakeslag. Men det er merkelig hvor svak fransk (og britisk) industri er i forhold til for eksempel tysk eller amerikansk.

 

• Kina storhandlet

 

_________________________________________

[RoRu]

Verre enn Enron

Misligholdte boliglån i USA er på sitt høyeste på syv år.

 

dn.no

 

Økende mislighold kan ramme et allerede svakt boligmarked, fordi tøffere lånebetingelser fører til at folk som tidligere var kvalifisert for å få lån, ikke lenger får boligfinansiering, skriver Dagens Næringsliv.

 

I januar var det rundt 4,1 millioner nye og brukte boliger til salgs i det amerikanske markedet.

 

Ifølge en rapport fra analysefirmaet CreditSights kan ytterligere 533.000 boliger komme ut i markedet fordi eierne ikke lenger kan betjene sine lån.

 

 

-Langt mer alvorlig

- Dette er langt mer alvorlig enn det som førte frem til Sarbanes-Oxley-lovene, både i antall konflikter og absolutt økonomisk konsekvens, sier administrerende direktør og kredittekspert Josh Rosner i analysefirmaet Graham-Fisher & Company i New York til The New York Times.

 

Han refererer til lovgivningen som ble innført som følge av de dramatiske skandalene i amerikansk næringsliv etter at boblen sprakk i 2000, som kollapsen i Enron og Worldcom.

 

Resesjon neste?

Deutsche Bank skriver ifølge Business.dk i en fersk rapport at problemene i det amerikanske boligmarkedet er så store, særlig med de misligholdte lånene, at det kan dra verden ut i en resesjon.

 

Den tyske storbanken skriver også at amerikanske bolig-obligasjoner utgjør 20 prosent av det globale kapitalmarkedet, og at usikkerheten på aksjemarkedene de siste ukene ikke lover godt.

 

 

Publisert: 12.03.2007 - 07:19 Oppdatert: 12.03.2007 - 08:44

[Zoonic]

Fra dagens DN-papirutgaven

 

NORDISK BØRSKOMMENTAR DAVID BENTOW

Store forskjeller mellom Nordens aksjemarkeder

 

 

Danske aksjer prises høyest i Norden, mens norske er billigst. Det avspeiler at børsene preges av ulike typer selskaper.

 

Publisert: 12.03.2007

 

I likhet med verdens øvrige aksjemarkeder er også de nordiske aksjemarkedene blitt rammet av de to siste ukenes usikkerhet og kursfall. Det åpner naturligvis for spørsmål om hvorvidt aksjemarkedene fortsatt er sensitive overfor kursfall, eller om dette bare representerer en mulighet til å få kjøpt gode aksjer til en litt billigere penge.

 

Det finnes argumenter som støtter begge teser. Optimistene henviser først og fremst til at verdsettelsen av aksjer sett i et historisk perspektiv, ikke er spesielt høy for tiden. Dette til forskjell fra da for eksempel dotcom-boblen brast. Da var markedsverdien av teknologiaksjene så høy at de presset verdsettelsen av det totale aksjemarkedet opp til historisk høye nivåer.

 

Slik er det ikke i dag. Det er flere metoder for hvordan man kan fastsette verdien av et selskap og et samlet aksjemarked. Den enkleste er imidlertid å se på aksjekursen i relasjon til inntjeningen per aksje (p/e). Dette kan man gjøre enten med utgangspunkt i historisk inntjening eller sett i forhold til analytikernes anslag om fremtidig inntjening.

 

Historisk sett har p/e-nivået siden begynnelsen av 1990-tallet ligget på mellom 15 og 20. I øyeblikket handles for eksempel den amerikanske Standard & Poor 500-indeksen til 15 ganger den ventede inntjeningen i år - altså et nivå som ikke er spesielt høyt.

 

Farlig historie

 

Men selv hvis man ser på p/e-nivåene som et uttrykk for at aksjemarkedet stadig byr på kjøpsmuligheter, skal man som investor være forsiktig. Først og fremst må man naturligvis huske på at man kjøper seg inn i en virksomhets fremtidige inntjening, ikke den historiske.

 

Dermed er ikke et selskap med en historisk p/e-verdi på 12 nødvendigvis billig dersom overskuddet halveres. Omvendt er ikke et selskap med en historisk p/e-verdi på 20 nødvendigvis dyrt dersom selskapets bunnlinje fordobles det kommende året.

 

Dessuten er nettopp p/e-tallene et godt eksempel på at de nordiske aksjemarkedene ikke ser spesielt like ut, på tross av den nordiske børslisten som ble etablert av OMX for Sverige, Finland, Danmark og Island. Faktisk er det ikke ubetydelige forskjeller i verdisettelsen av de nordiske aksjemarkedene.

 

Når man ser på p/e-tall på indeksnivå, fremstår Danmark som det klart dyreste nordiske aksjemarkedet. En gjennomsnittsaksje på den ledende C20-indeksen handles til en pris på 18,2 ganger siste års inntjening. I motsatt ende ligger de norske OBX-selskapene, som i snitt handles til 14,1 ganger siste års inntjening. Og hvis man måler prisen på selskapene i forhold til antatt inntjening i år, blir forskjellene enda mer markante. De største danske selskapene handler til en ventet p/e-verdi på 16, mens de norske kun koster 9,4 ganger den ventede inntjeningen i år.

 

Ulike type aksjer

 

Disse tallene må imidlertid, i likhet med de fleste tall i finansverdenen, anvendes med forsiktighet. De kan nemlig ikke uten videre forstås som et uttrykk for at selskaper registrert i Danmark, er dyrere enn norske selskaper utelukkende fordi de er danske.

 

En langt mer relevant forklaring er at de nordiske aksjemarkedene tradisjonelt har en over- og underrepresentasjon av visse typer selskaper. For eksempel er energirelaterte aksjer svært viktige i Norge, mens finans- og legemiddelaksjer veier tungt i Danmark, noe som har stor betydning for p/e-nivået. Investorer er nemlig generelt villige til å betale mer for en stabil og forutsigbart voksende overskuddskrone, enn for en overskuddskrone i et selskap der inntjeningen kan variere mye og som for eksempel påvirkes sterkt av råvarepriser eller en svært konjunkturfølsom etterspørsel.

 

En annen måte å verdivurdere aksjemarkeder eller enkeltaksjer på, er å se på den effektive utbytteprosenten. Den måles som utbytte i relasjon til aksjekursen. For eksempel vil den effektive utbytteprosenten for en aksje til 200 kroner med et utbytte på ti kroner være fem prosent. Dette kan være relevant, spesielt hvis det effektive utbyttet nærmer seg hva man kan få i effektiv rente på en obligasjon. Da kan man få samme direkte forrentning og i tillegg ha muligheten til å oppnå en kursgevinst (men også lide et kurstap).

 

Også i dette tilfellet er det danske aksjemarkedet det minst attraktive. Her er den effektive utbytteprosenten på 2,4 prosent, mens den ligger på 2,5 prosent i Norge, 2,8 prosent i Sverige og hele 3,1 prosent i Finland.

 

Igjen snakker vi om tall man må være forsiktig med, fordi de representerer siste års utbytte. I øyeblikket er det imidlertid en velegnet målestokk idet de nordiske virksomhetene selv i overveiende grad forventer å klare seg bra i 2007, og derfor sannsynligvis vil fastholde utbyttebetalingen på omtrent samme nivå som nå.

 

Sett i et internasjonalt perspektiv, utpeker ikke de nordiske aksjene seg som de beste investeringene om man kun ser på p/e-tall eller effektive utbytteprosenter. Da er tyske selskaper langt mer interessante. Men der må man huske på at man kjøper seg inn i en økonomi som ventes å vokse langsommere enn de nordiske.

 

Til slutt: Før man i det hele tatt vurderer å investere i danske, svenske, finske, norske eller også tyske aksjer, må man bestemme seg for om man tror at det som skjer i aksjemarkedet for tiden, kun er en midlertidig korreksjon eller om det er snakk om en mer grunnleggende endring i aksjemarkedet. Men det er en helt annen diskusjon.

 

 

__________