Jump to content

Markedet generelt


Vegard

Recommended Posts

Hei

Jeg blir nesten "skremt" av "mangelen" på forsøk på å tolke tall og se sammenhenger, se kommentarene til ekspertene i artikkelen under. Slik jeg ser det skyldes en betydelig del av prisveksten i USA de høye energiprisene. En forsøker ofte å se bort fra den direkte effekten energiprisene har på inflasjonen, MEN energi inngår i det aller meste av produksjon og konsum. Eksempelvis vil energiprisene trekke opp gjødsel-, maskin- og transportutgifter noe som igjen trekker opp matprisene. Likeledes ser en at høye oljepriser tenderer til å veltes over på flypriser og andre transportpriser.

 

Når mange nå mener at inflasjonen er høy, JA så synes jeg det er forstemmende at de også ikke nevner at oljeprisene per nå er på det laveste siden mai, og dersom de holder seg der eller ytterligere svekkes, ja så trekker det inflasjonen ned.

 

Ser en på arbeidsledigheten, ja så vokser den i USA, og det vil også om kort tid bidra til å trekke ned inflasjonen.

 

En bør også se på hva som nå skjer med bolig- og leiepriser på bolig i USA. Prisfallet på bolig, vil etter litt tid, bl.a. fordi det tar tid å inngå nye avtaler og også fordi noen "håper" på å få de prisene de fikk før, også trekke ned leieprisene. Dette vil på litt sikt trekke inflasjonen ned...

 

FED bør ikke bekymre seg noe særlig over at inflasjonen, i mine øyne først og fremst pga. energipriser, er (rettere sagt var, da observasjoner alltid er tilbakeskuende i seg selv) noen tildels prosent høyere enn målet. Det er langt viktigere at renta ikke settes opp nå slik at den kan forsterke en eventuell kredittkrise.

 

Videre tror jeg som nevnt før at en høy oljepris etter hvert vil dempe etterspørselen og øke tilbudet. Renta i USA er et lite treffsikkert virkemiddel. En høyere rente vil også kunne ramme tilbudet, da tunge langsiktige investeringer rammes svært hardt av økt rente nå, og det vil igjen kunne svekke balansen i markedet.

 

En kort kommentar om Norge: Vi har i langt tid hatt lav inflasjon i Norge. Dette til tross for at det mest kostbare folk eier er bolig har steget "voldsomt i pris". Jeg mener at Norges Bank bør vurdere å se litt mer til utviklingen i boligprisen. Slik det er i dag ser de etter det jeg har skjønt mest på utviklingen i leieprisen. Slik jeg ser det går det ofte tid før endrede boligpriser gir seg utslag i økte leiepriser, bl.a. pga. at mange har lange kontrakter og at det tar tid å justere leieprisen. I de største byene ser vi at leieprisene nå stiger mye mens boligprisene synker... Tar Norges Bank nok hensyn til dette...?

 

Inflasjonspresset tynger Wall Street

Kommentar: Flere makrotall bidrar til å sende USA-børsene i rødt.

 

Bjørn-Egil Mikalsen , TDN Finans

 

 

Amerikanske aksjer falt ved åpningen i dag tynget av høyere økning enn ventet i konsumprisene i juni.

 

Et bratt fall i oljeprisene fikk likevel aksjene til å krype litt nærmere plussiden, selv om de brede indeksene forsatt er i rødt territorium.

 

Les også: Oljeprisen faller kraftig

 

Investorene er fortsatt i høyspenn grunnet kredittkrisen, og venter spent på hva sentralbanksjef Ben Bernanke i Federal Reserve sier på rentemøtet senere i uken.

 

- Mer inflasjonspress

Nominelt forbruk i USA steg med 0,6 prosent i juni, mens prisøkningen var 0,8 prosent i måneden, den høyeste på 27 år, ifølge Marketwatch.

 

- Det er litt mer inflasjonspress enn de fleste ventet. Inflasjonspresset er bredere og det er nødt til å gi noe bekymring for Federal Reserve, sier økonom Kevin Logan i Dresdner Kleinworth til Bloomberg News.

 

Venter rentepause

Federal Reserve ventes å holde renten uendret på to prosent i forbindelse med rentemøtet i morgen. Sendere i uken offentliggjør Den europeiske sentralbanken og Bank of England sine rentebeslutninger.

 

- Vi venter at uttalelsen fra Fed vil være nøytral med større bekymring for vekstutsiktene balansert med fortsatt bekymring rundt oppsiderisikoen i utsiktene for inflasjonen, skrev Deutsche Bank da forbrukstallene ble offentliggjort.

 

Oljeprisen faller til laveste nivå på tre måneder på spekulasjoner om at den tropiske stormen Edouard ikke vil ramme oljeinstallasjoner vesentlig i Texas. Stormen, som kan nå orkan styrke i morgen, har ikke ført til nedstenginger av offshoreproduksjon i Mexicogulfen i USA.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 1,1k
  • Created
  • Last Reply

MORGENMAKRO FRA FIRST:

 

_________

 

Denne uke: BNP i EMU og Japan, flere Kina-tall, handel i USA, KPI og rentemøte i Norge

 

USA

• Detaljhandelen har kommet seg litt de siste månedene, bortsett fra bilsalget. Det ventes også at det var vekst i juli. Skattesjekkene har nok bidratt til økt konsum, men de varer ikke evig og forbrukertilliten er svært lav.

 

• Årsveksten i KPI kom opp på 5-tallet i juni og anslås å ha steget videre i juli. Energiprisene forklarer mye, men prisveksten uten mat og energi er også i høyeste laget. Snart vil nok lavere råvarepriser hjelpe litt.

 

• Industriproduksjonen ventes å ha vært stabil i juli, slik ISM-barometeret indikerte. Produksjonen har falt så langt i år, men ikke bratt.

 

• Det første regionale industribarometeret for august kommer denne uken: NY Empire ventes fortsatt under 0.

 

• University of Michigans måling av forbrukertilliten for første del av august ventes svakt opp, fra lavt nivå.

 

EMU

• Etter overraskende sprek vekst i 1.kv, som ganske sikkert var påvirket av midlertidige forhold, ventes en korreksjon ned i 1.kv. Det går likevel mot et svakt 1.halvår sett under ett. Konjunkturbarometrene indikerer stopp i veksten i EMU i sommer.

 

• Endelige KPI-tall vil trolig bekrefte en liten oppgang i prisveksten i juli, hovedsakelig drevet av prisvekst på mat og energivarer. Uten mat og energi var prisvesten under 2% i juni.

 

• Industriproduksjonen anslås å ha vært uendret i juni, etter markert fall i mai og svak utvikling det siste året under ett. PMI-målingen indikerer produksjonsfall fremover.

 

Andre land

• Økonomiske indikatorer fra Kina har vært spreke i det siste. Veksten i detaljhandelen målt i volum har tiltatt tross høy prisvekst, men anslås litt lavere i juli. Veksten i industriproduksjon og investeringer ventes å ha vært nokså stabil fra juni, på høye rater. Konsumprisveksten anslås å ha avtatt i takt med lavere matpriser.

 

• Det ventes et fall i BNP i Japan i 2.kv. Månedsstatistikk for produksjon og etterspørsel har vært svak, og konjunkturbarometrene har falt.

 

• I inflasjonsrapporten for 3.kv vil Bank of England trolig nedjustere anslaget på BNP-veksten, sannsynligvis nok til at renten kan holdes uendret fremover til tross for utsikter til høy KPI-vekst det neste året.

 

• Konsumprisveksten i UK anslås å ha passert 4% i juli, på grunn av høy prisvekst på mat og energi.

 

• Arbeidsmarkedsrapporten fra UK vil trolig vise en videre oppgang i ledigheten i juni.

 

• Vi får en rekke svenske tall denne uken: Industriproduksjon, ordreinngang, aktivitetsindeks og registrert arbeidsledighet. Tallene ventes å bekrefte nedgangskonjunktur i Sverige.

 

Norge

• Vi anslår en saftig sesongjustert prisvekst i juli, hovedsakelig drevet av økte matvarepriser og at årsveksten kommer opp i 2,7%. Samlet KPI vil stige mer enn KPI-JAE på grunn av dyrere strøm og bensin.

 

• KPI-tallene vil ikke påvirke Norges Bank denne uken, som nesten garantert vil holde uendret på 5,75%, i tråd med planen fra siste pengepolitiske rapport. Vi venter ingen nye signaler i pressemeldingen. Banken vil nok si at den ikke ser grunn til å endre på strategien, som innebærer en viss sannsynlighet for renteøkning i oktober. Ny informasjon i løpet av sommeren taler etter vår vurdering for uendret rente ut året.

 

• Ordreinngang til industrien falt kraftig i 1. kv, mer enn tidlig påske kan forklare og mer enn barometre indikerer. Vi venter en korreksjon opp i 2. kv. Kommer den ikke opp, er det et meget klart varsel om omslag.

 

 

_______________

Link to comment
Share on other sites

Tilbakeblikk fra FIRST 18 august 2008

 

• USA Økt industriproduksjon i juli, tegn på utflating

Etter to måneder på rad med stabil vareproduksjon steg den 0,4% i juli. Samlet industriproduksjon (inkludert strøm, olje, gruver) steg 0,2%, ventet uendret, men forrige måned ble revidert marginalt ned. Kapasitetsutnyttelsen steg litt, og er ikke spesielt lav. Et hopp i bilproduksjonen er neppe helt reelt, men rapporten er samlet sett likevel oppmuntrende og den ga litt mer medvind for dollaren – på samme måte som den lave dollaren til nå har gitt en kraftig medvind til eksporten og dermed til industrien.

 

• NY Fed Empire State opp, men detaljer svakere enn i juli

Den generelle vurderingen av situasjonen i NY Feds Empire state industribarometer steg fra 4,9 i juli til +2,8 i august, ventet -4,4. Snittet av relevante detaljer falt imidlertid litt, fra 0 til 1, selv med et et helt positivt bidrag fra rask lagerbyggig på 2 poeng (bare september 2001 er høyere) og vi er slett ikke sikre på at det er godt tegn. Ordreinngangen, som steg i juni, falt igjen i juli, som det faktiske salget og ordrereservene falt raskere enn i juli. Vi er ikke veldig imponert, og Empire state indikerer en liten nedgang i ISM. Bedriftene vurderer imidlertid fremtidsutsiktene som lysere.

 

• USA University of Michigan litt opp, på fallende bensinpris?

Univ. of Michigans consumer sentiment steg fra 61,2 i juli til 61,7 i første del av august, ventet opp til 62. Vi tipper en liten nedgang i bensinprisen nå bidrar til å løfte stemningen, slik normalt er. Husholdningene er fortsatt potte sure, og det lover ikke bra for forbruket når det ikke kommer flere skatterabattsjekker i posten og inntektsveksten ikke er høy. Vi tror fortsatt bare et stort fall i oljeprisen kan redde ballet, for forbruket og amerikansk økonomi.

 

• Norge Lavere ordreinngang til norsk industri, men reservene er høye

Ordreinngangen til industrien steg 8% fra 1.kv til 2. kv etter et fall på 18% fra 4.kv til 1.kv (vår sesongjustering). Oppgangen i 2. kv var litt svakere enn vi ventet og justerer vi også for antallet arbeidsdager var det ingen økning fra 1. til 2. kv etter et fall på 15% i 1. kv. Ordretallene svinger mye fra kvartal til kvartal, men trenden er nå klart fallende. Ordrereservene har flatet ut på et høyt nivå som tilsier høyt aktivitetsnivå i industrien, men ikke videre vekst, slik også SSBs konjunkturbarometer viser.

 

• Norge Fastlands-eksporten flater ut (i verdi, eks. energi)

Eksporten fra Fastlandet uten ”reeksport” av petroleumsprodukter har ligget om lag flatt de siste seks kvartalene. Juli ga ikke noe løft. Verdien av vareimporten stiger heller ikke nevneverdig, og handelsunderskuddet eks energi er stabilt. En sterk krone forklarer noe av avmattingen målt i NOK, men også svakere konjunkturer ute samt svakere innenlandsk etterspørsel her hjemme bidrar. Med energi er overskuddet selvsagt formidabelt, dog noen milliarder mindre enn vi ventet, på 37 mrd.

 

• Norge Byggekostnadene stiger ikke like raskt, prisene på nye boliger vil nok falle

Byggekostnadsindeksen steg 0,3% i juli, som i juni. Årsveksten ble dermed 5,4%, ned fra 8% på topp. Det er særlig veksten i materialkostnadene som dempes, selv om råvareprisene har føket i været inntil nylig. Lønnsveksten holder seg, selvsagt. Vi venter videre nedgang i materialprisene. For de som kjøper nye boliger er det viktigere at marginene hos entreprenørene nå ganske sikkert faller kraftig, etter en rask oppgang de foregående årene.

 

• Norge Kredittveksten bikker sakte ned

 

• Sverige Aktivitetsindeksen kommer ned, etter BNP

 

 

_____________

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Fra FIRST idag 08.09.2008

 

______

 

 

· USA Skattebetalerne tar over boliglånene

 

Regjeringen har endelig bestemt seg for å ta over de to ekstremt girede boliglånsbankene Fannie Mae og Freddie Mac. Dermed er det klart at staten påtar seg risikoen for vel USD 5000 mrd av boliggjelden på ca 12000 mrd. Det er uklart hva de gamle eierne vil sitte igjen med, det blir uansett minimalt – særlig om skattebetalerne må bidra med risikokapital, hvilket er sannsynlig. Ledelse og styrer har fått sparken. Vi har ikke sett at obligasjonseierne må ta en ”haircut” mot at staten tar over risikoen heretter. Det ville ha vært rimelig ettersom de har tjent renter utover statsrenten, men amerikanske myndigheter tør det neppe. Det kunne bremse den livsnødvendige kapitalinngangen til USA og til amerikanske husholdninger. Kostnadene for staten er det ingen som vet noe om. Rentene fyker derfor i været i USA. For aksjemarkedet er det en stor lettelse at staten tar ansvaret, inntil det blir klart at det ikke løser USAs problemer

 

· .. og de blir ikke betalt av låntakerne. 9% misligholdt eller i tvangsinndrivelse!

 

· USA Arbeidsledigheten rett opp, sysselsetting faller videre

 

Sysselsettingen i USA falt med 84’ personer i august i følge bedriftsundersøkelsen (”non-farm payrolls”), litt mer enn ventet (75’). I tillegg var fallet de forgående to månedene til sammen 60’ større enn tidligere rapportert. Samtidig steg arbeidsledigheten fra 5,7% til 6,1%, ventet uendret. Lønnsveksten var likevel litt høyere enn ventet, men trender sakte ned. Arbeidstiden var uendret, men historien ble litt oppjustert. Rapporten bekrefter at arbeidsmarkedet svekkes raskt, fordi veksten i økonomien er svak. Kanskje Fed kutter renten igjen?

 

· Norge Mot nedtur for byggebransjen, ordre bratt ned, både for bolig og annet

 

Ordreinngangen til byggebransjen falt 21% år/år i 2. kv, selv om påsken i år kom i 1. kv, om lag som vi ventet. Ordreservene har falt nesten 9% over de to siste kvartalene. Justert for prisveksten anslår vi at ordreinngangen for nye boliger har falt nesten 60% fra toppen i 2006, litt mer enn salget av nye boliger. Videre, vi anslår en nedgang i volumet for andre bygg enn boliger på 20% og reservene faller her også – som igangsettingen de to siste kvartalene. Fallhøyden er stor, en nedgang på 30 – 40% kan ikke utelukkes. I så fall er vi tilbake på nivået fra 1998 – 2002, men fortsatt over 2003.

 

· Høye oljeinvesteringer holder liv i (deler av) norsk industri

 

Industriproduksjonen steg 0,1% fra juni til juli, vi ventet -1,0%, konsensus var ‑0,2%. Produksjonen av investeringsvarer steg hele 4,1%, og utlignet et fall i produksjonen av konsum-og innsatsvarer. Høye oljeinvesteringer holder liv i deler av norsk industri, noe som begrenser de negative effektene fra svakere etterspørsel internasjonalt for industrien sett under ett. Men ordreinngang og -reserver fra oljesektoren tilsier ikke videre oppgang. Produksjonen i industrien samlet er også langt høyere enn barometre og ordreinngang tilsier, og vi venter derfor fortsatt en svakere trend de neste månedene og kvartalene

 

· Tyskland Industriproduksjonen rett ned, som ordreinngangen

 

Industriproduksjonen i Tyskland falt 2% (varer, 1,8% samlet) i juli, ventet ned 0,5%. Dermed følger produksjonen etter ordreinngangen, som har falt i åtte måneder. Produksjonen har falt 4% fra toppen og fallet i ordreinngangen de siste åtte siste måneden, den kraftigste siden 1992, tilsier at produksjonen vil falle videre. Tysk industri er inne en kraftig nedtur

 

· OECD Ledende indikatorer faller raskt, svakhet over hele fjøla

 

OECDs ledende indikatorer faller raskt for både rike og fremvoksende økonomier, slik PMI-målingene for industrien allerede har meldt. OECDs indikator for Kina ble igjen (som vi vente) revidert ned og den falt i juli. Dekoblingshistorien blir stadig vanskeligere å tro på. Blir veksten bra med slike indikatorer, må vil lage noen nye.

 

 

___________

Link to comment
Share on other sites

inflajosnen er den suverent viktigste faktoren når norges bank skal sette renta (den europeiske sentralbankens hovedoppgave er f.eks å holde et stabilt prisnivå => lav inflasjon, samme pengepolitikk fører norges bank).

Vi setter styringsrenten for å sikre en lav og stabil prisvekst i Norge
Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Banks gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.

 

på ssb finner vi endring i kpi (inflasjon):

Konsumprisindeksen (KPI) var 123,1 (1998=100) per august 2008 mot 117,8 i same månad i fjor. Dette svarte til ein tolvmånadersvekst på 4,5 prosent i august, mot 4,3 prosent i juli.

 

så til sakens kjerne; skal norges bank heve eller senke renta for å nå sitt mål på 2,5%. først kan vi se diagrammatisk på inflasjonen:

fig-04.png

 

de som er kjent med statistikk (og helt sikkert resten av dere) kan se at over de siste ti åra har inflasjonen i "snitt" ligget rundt 2,5%. altså etter norges banks ønske for fremtidig prisøkning.

 

virkelig eksempel:

norges bank begynte å heve styringsrenta fra 2005 og utover, og med et visst etterslep falt inflasjonen med nesten 3%-poeng til ~3kv 2007. det er selvfølgelig andre faktorer som spilte en rolle, men vi kan med en viss sikkerhet si at renteøkning funker for å få ned inflasjonstakten. norges bank fortsatte å heve styringsrenten etter 3kv 2007 også, med rundt 1%-poeng til dagens nivå på rundt 5,7%. det vi ser fra diagrammet er at inflasjonen eksploderte fra 3kv 2007 og utover. alle her vet i grove trekk hva som skjedde rundt 3kv 2007 og utover; råvareprisene (og dermed også prisen på en rekke konsumvarer) reiste til himmels => høyere importert prisvekst, høyere marginer, høyere lønn => større etterspørsel etter "normale" varer og tjenester => prisøkning! norges bank valg om å fortsatt heve renten utlignet ikke disse faktorene vi fikk dermed en sterk økning i inflasjonen. skulle norges bank ha hevet renten mer? gudene vet.. om dagens rentenivå er høy nok til å stagge inflasjonstakten? blir spennende å se.

 

til sammenligning:

når it-boblen sprakk i 2001 bestemte norges bank seg for å holde renta høy (de holdt den relativt høy fra 1999-2002) noe som selvfølgelig fikk inflasjonen til å falle bratt; nesten 4%poeng. dette blir litt spekulasjon, men jeg regner med norges bank har dette friskt i minne og dermed har samme strategi i dagens situasjon.

 

jeg har såpass selvinnsikt at jeg anser ssb sine prognoser fremover som bedre enn mine, og sakser prognosene derfra:

Rentetoppen nådd

Vi antar at pengemarkedsrenta i Norge vil endres i takt med euroområdet, men med et lite tidsetterslep. Våren 2010 regner vi med at den er nede på 5,25 prosent. Den høye og svakt økende rentemarginen bidrar til en forventet styrking av krona mot euro, til 7,75 som årsgjennomsnitt i 2010.

Vi regner med ytterligere noe økning før reduserte internasjonale råvarepriser samt styrking av krona bidrar til å bremse prisstigningen. Etter hvert vil også lavere innenlandsk lønnskostnadsvekst og økt produktivitet redusere inflasjonen i Norge.

 

hvis vi velger å tro ssb sine prognoser er altså rentetoppen nådd og med hjelp fra eksterne faktorer vil inflasjonstakten dempe seg. dagens rentenivå vil opprettholdes men med en liten nedjustering på rundt 1%poeng på sikt. historien (fra bl.a it-boblen) gjentar seg...

Link to comment
Share on other sites

inflajosnen er den suverent viktigste faktoren når norges bank skal sette renta (den europeiske sentralbankens hovedoppgave er f.eks å holde et stabilt prisnivå => lav inflasjon, samme pengepolitikk fører norges bank).

 

.....

 

Hei

 

T.o. styrer sentralbanken i USA både i teori og praksis også etter et aktivitetsmål. I Norge skal sentralbanken skjelne til aktiviteten. I Euroap stirrer dem seg blind på inflasjonen. Det synes ikke som om de enser at de hadde og har masse ledig kapasitet i form av ledig arbeidskraft...

 

Fin info. Noen raske kommentarer:

 

Ser en på den målte prisstigningen i perioden 2000-2007 så er det en del som skurrer for meg:

 

  • Husprisene har steget mye mer og utgiftene til bolig utgjør en betydelig del av folks "forbruk". I Norge ser en på leieprisene som en indikator på husprisene. I mine øyne bidrar dette til at en ikke måler inflasjonen riktig. For det første eier de aller fleste bolig i Norge. For det andre er det gjerne en viss treghet i leieprisene. Det ser vi i dag. Husprisene faller, mens leieprisene fortsatt stiger.
  • Den nest største utgiftsposten i folks forbruk ville jeg tro er bil. Meg bekjent, har ikke disse prisene falt vesentlig.
  • En faktor som virker inn i stor grad er energipriser. I nevnte periode har oljeprisen gått opp svært mye. Merkelig at ikke dette trekker opp inflasjonen.
  • I hele perioden har det vært begrenset ledighet i Norge. Det medfører at arbeidsmarkedt har vært stramt. Kan ikke skjønne at prisene på tjenester har vært så lave...

 

Mao. det er mye som skurrer her, men har ikke tid til å tenke for mye på dette om dagen.

 

En ting er imidlertid viktig å ta med seg. Mange mener at renta skal opp. Slik jeg ser det vil prisene på eiendom falle. Det utgjør en stor post og vil trekke ned inflasjonen. Videre har oljeprisen falt fra 150 til under 100 US$- fatet. Det bør trekke ned inflasjonen ytterligere. Videre stiger ledigehten, særlig i USA. Det vil også trekke ned inflasjonen.

 

Mao. vi går en tid med lav inflasjon og derfor også lavere rente i møte. Det trekker isolert sett i retning av at det er OK å sitti i aksjer...

Link to comment
Share on other sites

Hittil har finanskrisen rammet banker og finanshus hardt. Likviditetsskvisen har hittil blitt relatert til bankene og bankenes funding-problem.

 

Det som det ikke er skrevet noe særlig om, er hvordan selskapene gjør det for tiden, både mht funding, omsetning og likviditetsskvis. For det er en del selskap som trenger funding uti der også, og som er avhengig av et kjøpelystent publikum...

 

Det ligger an til tidenes profit warning høst, så oktober måned vil bli knallrød.

 

Idag ser vi grådighetens sanne ansikt som sender børsene rundt om i verden opp både 5%, 10% og Russland med 20%. Fullstendig galskap.

 

Frykten for å gå glipp av en gevinst på oppgang er like sterk som frykten for å tape på nedgang. Det gjør at markedet går for mye i begge retningene konsekvent.

 

Om noen dager eller uker er det tårer og panikk igjen.

 

En kredittkrise av dette omfanget får enorme konsekvenser, langt ut over det vi har sett hittil. Men, vi får noe suckers rally'er innimellom.

 

Dette er tidenes Dead Cat Bouncing !

Link to comment
Share on other sites

Selvfølgelig finnes det enkelte case som er spennende Pirelli, men jeg er ikke i tvil om det generelle markedet:

 

Bruke rekylen nå til å komme seg ut. Fortere enn svint !

 

Det blir en massakre senere i høst, og i og med at man ikke vet hvilken dato det starter er det like greit å komme seg ut fortest mulig.

Link to comment
Share on other sites

Selvfølgelig finnes det enkelte case som er spennende Pirelli, men jeg er ikke i tvil om det generelle markedet:

 

Bruke rekylen nå til å komme seg ut. Fortere enn svint !

 

Det blir en massakre senere i høst, og i og med at man ikke vet hvilken dato det starter er det like greit å komme seg ut fortest mulig.

 

Fullstendig enig RoRu, spesielt etter de amerikanske grep - de siste par dagene.

Link to comment
Share on other sites

Fullstendig enig RoRu, spesielt etter de amerikanske grep - de siste par dagene.

 

Hei

 

For ettertiden...

 

Fin, fin ukesavslutning :biggrin: .

 

Det ser, NÅ, ut som om Big Ben og Proaktive Paulson og flere andre sentralbanker har gjort en god job. Bra jobba. Mange takk... Det kunne blitt stygt om "sendrektige" folk satt ved roret...

 

Ledelsen i mange (investerings)banker, deres eiere, analytikere av finansaksjer og deres gjeld FÅR ingen takk. De skulle vistnok være eksperter på å håntere, ta og analysere og identifisere risko. Mange har sviktet totalt: Det kunne blitt fatalt...

 

Synes det er rart at ikke flere selskaper har benyttet anledningen til å legge inn lave bud , på overtagelser de har vurdert lenge... Sendrektighet... Synes og det er rart at få selskaper med tilbakekjøpsprogram har kjøpt tilbake aksjer i perioden...

 

Mvh,

Link to comment
Share on other sites

Etter som jeg leser her. så virker du, Ruru, som at de røde dagene kommer.

 

Men det må vell en utløsende årsak til?

 

Oslo børs er jo ganske lav nå og om det får f.eks en/to uke® på seg så kan den klater over 400 igjen og vi kan se en fin oppgang på aksjene vi sitter på?

 

Jeg lurer bare på om jeg selger meg ut og gir f**n  :sad:

Link to comment
Share on other sites

Det er mange forhold nå som må avklares, og det mange investorer nå spør seg er:

 

# Hvorfor skal jeg ta risikoen som ligger i aksjemarkedet når jeg får knallrente på Floatere som legges ut med påslag fra 60 til 200 punkter over Nibor-renten? Det tilsvarer effektiv rente på ca 7,5% til 9,9%. Den potensielle meravkastningen man kan få i aksjemarkedet på noen få prosent gjenspeiler ikke risikoen man tar.

 

# Livselskapene rundt om i verden har sine lands kreditt-tilsyn som stresser porteføljene og de må ta ned risikoen - medfører ytterligere press på aksje-eksponeringen slik vi så det i 2002 og 2003.

 

# En god del småsparere rundt om sitter og trykker på salgsknappen i stadig økende omfang. Fondene må kvitte seg med aksjer for å imøtekomme innløsningskravene, enten de vil eller ikke.

 

# USA's statsgjeld er allerede på drøyt 50 000 milliarder kroner målt i NOK. Hvis de gjennomfører redningsplanen de nå har foreslått, kommer statsgjelda opp i 60 000 milliarder. Hva vil det ha å si for dollaren og USA's muligheter for videre redningsmuligheter? De spiller seg selv sjakk-matt.

 

# Uroen som er i det internasjonale markedet er såpass sterk, at det medfører redusert forbruk blant folk flest og økt sparing. Det medfører kraftig oppbremsing i bedriftenes inntjening, og det vil komme tilsyne i kvartalsrapportene i tiden fremover, og igjen føre til massive kutt i P/E verdiene.

 

# Det sies opp og ned i mente at aksjemarkedene er billige nå. Billige ifht hva? Toppnoteringene som har vært, og som skyldtes en gigaboble? Eller ifht hva vi kan vente oss fremover?

 

Jeg har skrevet svært mange innlegg om dette tidligere, og må nok en gang bare innrømme at jeg var for tidlig ut. Men jeg hevdet hele veien at jo lengre tid det tok før smellen kom, jo verre ville den bli. Så denne korreksjonen er vi på langt nær ferdig med ennå. Det vil komme en bølge av PW'er i kvartalene fremover, og arbeidsledigheten vil skyte i været. Kjøpekraften vil reduseres ytterligere, og boligmarkedet her i Norge har bare såvidt begynt sin korreksjon. Det vil bli stygt.

Link to comment
Share on other sites

Veldig bra innlegg RoRu!! Håper du fortsetter å skrive slike etterhvert som tiden går og børsen går i den ene eller andre retningen :smile: Skal jeg kritisere noe, så må det være at innlegget virker litt for farget av at du er negativ til børsen - det må da være noe som taler for oppgang i dine øyner også...? Eller?? Men dette er kanskje ikke så rart da du tross alt argumenterer for nedgang... Jeg er ikke uenig, bare ikke like 'sikker' som deg.

Link to comment
Share on other sites

Det er absolutt lys i enden av tunnelen, men vi må gjennom en hestekur først. En skikkelig hestekur.

 

Jeg sier ikke at alt kommer til å gå rett vest og at økonomiene aldri vil komme tilbake. Markedet kommer alltid tilbake, og om en stund vil man kunne tjene gode penger i aksjemarkedet igjen.

 

Men i det korte bildet ville jeg ikke gått inn i aksjemarkedet. Risikoen er altfor høy.

 

Eneste argument for å kjøpe nå er hvis man har en tidshorisont på 3-5 år på plasseringen.

Link to comment
Share on other sites

fra briefing.com

 

The government plan to buy mortgage-backed assets from financial institutions is likely to be a win-win. It will be a win for financial institutions because it would finally provide a legitimate buyer for mortgage-backed assets. It will be a win for the government because these assets are trading well below their intrinsic value. The government could make a large profit.

 

The Crux of the Problem

 

The essence of the problems plaguing the U.S. economy (as discussed in the August 18 Big Picture column) is housing.

 

The impact, however, is not as often presumed. There has been only a marginal impact on economic growth and on consumer spending.

 

Real (inflation-adjusted) GDP has risen 2.2% over the past year. If the impact from housing is excluded, real GDP was up 3.2%. In other words, reduced spending on housing took 1% off real GDP growth.

 

The weakness in the housing market has not produced negative GDP growth, nor has it induced a pullback in consumer spending.

 

In the past six quarters, real consumer spending has been up at an annual rate of 3.9% in the first quarter of 2007, followed in subsequent quarters by annual growth of 2.0%, 2.0%, 1.0%, 0.9%, and most recently by 1.7% in the second quarter of this year.

 

Lower home prices have had a dampening effect on consumer spending, but nothing approaching a crisis.

 

The crisis affecting the stock market is directly related to the valuation of mortgage-backed assets held by financial institutions.

 

An Improperly Functioning Market

 

Many, many financial organizations hold mortgage-backed assets. Mortgages made by banks and other financial firms were commonly sold to Fannie Mae and Freddie Mac. These organizations packaged them into debt instruments backed by the mortgage payments of the individual mortgage holders.

 

The value of these securities started to decline in late 2007 as mortgage default rates began to rise.

 

The decline in price of these assets was rational. The reduced price reflected an increased likelihood that some of the income to the debt holders would not materialize.

 

Then the roof caved in.

 

Holders of these mortgage-backed securities were forced to write-down the value of these assets on their balance sheets. That caused large losses and weakened capital positions.

 

These holders of mortgage-backed assets, however, represented the vast majority of the firms buying these debt instruments. As banks and brokers got hit, they became understandably less willing to take on additional mortgage-backed assets.

 

The demand for mortgage-backed assets collapsed, and prices plummeted further. A vicious cycle developed of write-offs, lower demand, and a further decline in price.

 

The mortgage market is a huge, huge market dealing with hundreds of billions of dollars of assets. Yet, suddenly there were no buyers.

 

As a result, the prices of mortgage-backed assets in the secondary market dropped below their true, intrinsic value.

 

The "true" value of these mortgage-backed assets is the current discounted value of the future income stream produced by the mortgages.

 

By any reasonable calculation, these securities are trading well below this intrinsic value.

 

(An illustration of the math is presented below, but for those wanting an outside opinion, please see this article from The Wall Street Journal in which the Bank for International Settlement (BIS) concludes that the indices used to determine MBS prices were inaccurate because of the illiquidity in the market and risk factors for major buyers).

 

The Math

 

The national foreclosure rate on all mortgages was 2.7% in the second quarter, according to the Mortgage Bankers Association. The percentage of mortgages with one or more late payments was 6.4%.

 

That means that 93.6% of all mortgages (including subprime) were current.

 

If the average mortgage rate on a package of loans is 5%, and even assuming that all delinquencies are going to lead to foreclosure (which simply won't happen), then 94% of that 5% income stream equals a 4.7% return. And that is just on the interest payments. There is an equity portion in the majority of mortgage payments that provides a return of capital.

 

A 5% return in the first year on the full face value of the debt instrument gives the MBS value. Even assuming significant further increases in foreclosures (the above example suggests that foreclosures will triple to 7% almost immediately), the math implies a decent income stream for years to come.

 

The data above are general because each MBS has to be evaluated separately based on the mortgages held.

 

Nevertheless, the ABX index for AAA is at $0.50 on the dollar, and that for subprime at less than $0.10 on the dollar.

 

This is despite the fact that mortgage default rates on AAA debt are less than 1%, and for subprime 12%.

 

It simply doesn't make sense for subprime mortgages, which have a 12% default rate, to trade at $0.07 on the dollar. That means that 88% of the mortgages are not in default. Even if only 70% are current, the return on those mortgages is probably close to 7%.

 

Yet, a basket of mortgage-backed securities was sold by Merrill Lynch to a hedge fund not too long ago for $0.22 on the dollar.

 

Depending on the mortgages in those securities, that hedge fund may well reap the entire $0.22 within the first three or four years. If foreclosure rates don't rise sharply over the very near term, that hedge fund will make a killing.

 

The lack of liquidity in the secondary market for mortgage-backed securities has created huge mispricing conditions that create massive opportunities for able and willing investors.

 

Why should hedge funds be the only ones able to prosper from this? Why not the U.S. government?

 

The "Bailout" Concept

 

The U.S. government has now proposed to buy $700 billion or more of mortgage-backed securities.

 

This should not be termed a bailout, even if it has the effect of helping financial institutions.

 

The government is buying assets that provide a current income stream -- a good income stream. It is in effect an investment.

 

In fact, it is an investment that could prove extremely profitable for the U.S. taxpayer, even if the government never sells a single security back in the open market.

 

If mortgage defaults do not rise appreciably, these securities will reap a huge profit.

 

What it All Means

First, let's start with what the government proposal does not mean -- it does not mean the stock market will go up right away.

 

However, the proposal does go to the crux of the problem in the U.S. economy, and more particularly what ails Wall Street.

 

It will restore liquidity to the secondary market for mortgage-backed securities. This will restore reasonable pricing. That in turn will lead to a stabilization of the vicious cycle that was leading to excessive write-offs at financial firms.

 

This will, quite appropriately, help earnings at financial firms.

 

In addition, despite all the hand-wringing and demagoguery that will accompany this proposal, all the government is doing is buying securities at a deep discount. These securities will provide a steady income stream that will, over time, more than offset the cost.

 

The U.S. government is likely to make a profit from these actions. (As occurred with the Chrysler "bailout" and as may well occur with the government ownership of Fannie Mae in the long term in that more appropriately described bailout).

 

This plan is likely to be a win-win that over time returns stability to bank earnings and thus, provide a boost to financial stocks.

 

This article is intended to explain why the rescue plan is not the horrendous burden to taxpayers and government finances as it is too often described. By itself, this plan is a positive for the stock market.

 

There are still other problems that the market faces, however, and as we have consistently written, it will take more time for the market fears to settle down and for the stresses in the financial system to work out. Nevertheless, real growth continues. Inflation has eased. Nonfinancial corporate earnings growth is reasonable.

 

The patient investor will find opportunity in this mess, just as the government is now in effect doing.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.


  • Lage deg en bruker i dag for alle funksjoner. Helt gratis!

    Logg inn eller lag deg en bruker

×
×
  • Create New...